Tilsynet er del av landsomfattende tilsyn i 2004 med helsetjenester til bosatte flyktninger og familiegjenforente. I kommuner med statlig asylmottak, slik som i Lom, omfattes helsetjenester til beboerne i disse også av tilsynet.

Denne rapporten beskriver de avvik og de merknader som ble påpekt innen de reviderte områdene. Systemrevisjonen omfattet følgende tema:

1. Forankring av tjenestene i et internkontroll-/styringssystem

2. Smittevernproblematikk, herunder tuberkulosekontroll av bosatte overføringsflyktninger/bosatte fra mottak/familiegjenforente fra land med høy forekomst av tuberkulose

3. Nødvendig helsehjelp og helseundersøkelser ved behov til bosatte overføringsflyktninger og familiegjenforente

4. Kommunens tilsyn med miljørettet helsevern i statlige asylmottak

Administrasjonssjefen i Lom kommune la vekt på at kommunens helsetjenestetilbud til beboere i mottaket og kommunens bosatte flyktninger, er en del av nasjonens internasjonale forpliktelser, og det derfor er viktig å se tjenestene i et slikt perspektiv. Det ble flere ganger under revisjonsprosessen fra Lom kommunens ledelse også lagt vekt på at de ønsket dette tilsynet velkommen og at kommunen er rede til å ta fatt på det nødvendige utviklingsarbeidet for å bringe helsetjenestene til tilsynets målgrupper i takt med kravene.

Revisjonen avdekket ett avvik knyttet til tema 1, ett avvik og en merknad til tema 2, 2 avvik og fire merknader til tema 3 og to avvik til siste tema.

Dato: 15. september 2004

1. Innledning
Rapporten er utarbeidet etter systemrevisjon ved helsetjenesten i Lom kommune i perioden 1.7.2004 – 10.9.2004. Revisjonen inngår som en del av landsomfattende tilsyn med helsetjenester til beboere i statlige asylmottak, bosatte flyktninger og familiegjenforente i 2004, der populasjonen det føres tilsyn med helsetjenestetilbudet til består av spennet mellom friske ressurssterke personer som søker en bedre livssituasjon til ofre for den nedrigste tortur. Samme personkrets har opprinnelsesland i de fleste deler av verden.

I Oppland gjennomføres dette tilsynet i 6 kommuner, herav 4 kommuner som har statlig asylmottak, der tilsynet også omfatter kommunens helsetjenester til beboere i mottak.

Formålet med systemrevisjonen er å vurdere hvorledes virksomheten ivaretar ulike myndighetskrav gjennom sin internkontroll. Revisjonen omfattet undersøkelse om:

• aktiviteter utføres som beskrevet og uttalt
• virksomheten driver sin virksomhet innenfor de rammer som myndighetene har satt.

En systemrevisjon gjennomføres ved granskning av dokumenter, ved intervjuer og ved verifikasjoner. Verifikasjoner innebærer å sjekke om rutiner, prosedyrer og instrukser blir fulgt opp i praksis, og om de fysiske forhold tilfredsstiller myndighetskravene. Rapporten omhandler avvik og merknader som er avdekket under revisjonen.

• Avvik defineres som mangel på oppfyllelse av myndighetenes krav.
• Merknad er forhold som ikke omfattes av definisjonen for avvik, men der tilsynsmyndighetene mener det er et forbedringspotensial.

Helsetilsynet har et system for oppfølging av avvik som har framkommet under revisjonen, ved at det bes om en plan for hvordan disse lukkes. Merknader følges ikke opp på tilsvarende måte.

Lom kommune har om lag 2.500 innbyggere, og ligger som nest siste kommune mot Vestlandet i Otta-dalen. Kommunen har tradisjonell sektororganisering, med sektorleder for helse- og sosial. Alle helsetjenester til asylsøkere og bosatte flyktninger skjer innen de ordinære tjenester, uten at det er avsatt spesielle ressurser eller personell til dette.

Det er vedtatt felles plan for oppfølging av introduksjonsloven for bosatte sammen med en rekke kommuner i Nord- og Midt-Gudbransdal.. Fastlegesituasjonen i Lom har bedret seg i løpet av siste året fra svært liten kapasitet til svært god kapasitet med mulighet for legetime nesten på dagen. Dette betyr også at det er problemløst med fast legetildeling og tilgang til legetime før fastlege er tildelt.

Det har vært noe uro rundt driften av asylmottaket i Lom, idet det ble klagd på at denne type virksomhet ikke lå inne i reguleringsplanen i området mottaket ble etablert.

Konflikten ble aktualisert i forbindelse med innflytting i en brakkerigg som ble bygd etter at de kummerlige boforholdene i campinghytter skulle erstattes, jfr. ovenforstående avisoppslag.

Virksomhetens egen dokumentasjon knyttet til den daglige drift og andre forhold av betydning:

A. Fra Lom kommune:

• Lom kommunes generelle internkontrollsystem
• Internkontroll helsestasjon – skolehelsetjeneste
• Arbeidsplan for Lom helsestasjon og skolehelsetjeneste (obs)
• Bemanningsoversikt aktuelle stillinger
• Delegasjonsreglement
• Organisasjonskart helse- og sosialsektor
• Fra www.lom.kommune.no: diverse tjenestepresentasjoner
• Smittevernplan
• Årsbudsjett 2004 – økonomiplan for 2004 – 2007
• Årsmelding 2003
• Plan for psykisk helsevern 2003 – 2006
• Inspeksjonsrapport 14.06.01 Lom statlege asylmottak
• Rapport fra inspeksjon 5.12.2002 ved Lom statlege asylmottak
• Oversikt over bosatte – 12 personer
• Samarbeidsavtale mellom Lom og Skjåk om felles legetjenester 21.5.2001
• Arbeidsplan for Lom Helsestasjon og skulehelsetenesta
• oppsett etter veileder 2-98 Veileder for helsestasjon og skulehelsetenesta
• Flyktningplan for Midt- og Nord-Gudbrandsdalen – Nord-Fron, Ringebu,Skjåk, Sel, Lesja, Dovre, Lom og Vågå, vedtatt ved politisk behandling høsten 2003

B. Fra Lom statlige asylmottak:

• Referat fra møte med Lom kommune 19.4.2004
• Referat fra møte med Lom kommune – udatert 2003
• Referat fra møte med kommunehelsetjenesten i Lom kommune 14.10.2002
• Beboeroversikt pr. 16.8.2004 – statsborgerskap
• Beboeroversikt pr. 16.8.2004 – 20 siste ankomne
• Beboeroversikt pr. 16.8.2004 – 10 siste flyttede

C. Fra Utlendingsdirektoratet regionkontor Indre Østland (UDI IØ):

• Rapport fra tilsyn Lom statlige mottak for asylsøkere 26.5.2004
• Brev fra UDI IØ til Lom kommune om vertskapstilskuddet - 2003

D. Korrespondanse mellom virksomheter og Helsetilsynet i Oppland:

• Revisjonsvarsel 1.7.2003 til Lom kommune fra Helsetilsynet i Oppland
• Brev fra Helsetilsynet i Oppland til Lom statlige asylmottak 8.7.2004 med anmodning om samtale
  

Systemrevisjonen omfattet følgende aktiviteter:

Revisjonsvarsel ble utsendt 1.7.2004.

Formøte med Lom kommune ble avholdt 16.8.2004

Tilstede: Ola Helstad, administrasjonssjef, Odd R. Solheim, kommunelege 1, Marianne Skjerven, turnuslege, Bjørn Bakke, sektorleder helse/sosial, Tony Heyerdahl, Helsetilsynet i Oppland.

Formøte med Lom Statlige asylmottak ble avholdt 16.8.2004

Tilstede: Livø Lund Aquina, mottaksleder, Hilde Vikan, sykepleier, Tony Heyerdahl, Helsetilsynet i Oppland. Referat fra formøtet er vedlagt.

Åpningsmøte ble avholdt 24.8.2004.

Intervjuer

9 personer ble intervjuet.

Verifikasjoner

Følgende verifikasjoner ble gjennomført.

• Samtale med leder og sykepleier ved Lom statlege asylmottak
• Gjennomgang av pasientjournaler hos leger og helsestasjon/helsesøster på et utvalg beboere ved mottaket samt på bosatte flyktninger
• Samtale med virksomhetsleder oppvekst/kultur i Lom kommune

Sluttmøte ble avholdt 24.8.2004.

Område 1: Forankring av tjenestene i et internkontroll-/styringssystem

Utdrag fra Statens helsetilsyns veileder for det landsomfattende tilsynet:

”Helsetilsynet ønsker at etaten etter disse revisjonene skal ha oversikt over om det er etablert et styringssystem på de områdene som skal revideres og om dette systemet sørger for at tjenesten drives i henhold til gitte krav og fører kontroll med sin egen virksomhet på en slik måte at svikt forebygges.

Internkontrollplikten er hjemlet i lov om statlig tilsyn med helsetjenesten § 3: Enhver som yter helsetjeneste skal etablere et internkontrollsystem for virksomheten og sørge for at virksomhet og tjenester planlegges, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lover og forskrifter.

Helsetilsynet i fylket skal påse at alle som yter helsetjenester har etablert internkontrollsystem og fører kontroll med sin egen virksomhet på en slik måte at det kan forebygge svikt i helsetjenesten.

Denne bestemmelsen bør ses i sammenheng med krav til organisering i helsepersonelloven § 16.: Virksomhet som yter helsehjelp skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter. Dessuten pålegges kommunen i kommunehelsetjenesteloven § 1-3 a å planlegge, organisere og legge til rette for at kommunen, helsetjenesten og helsepersonell kan oppfylle krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift.”

Ved vurdering av om det er avvik eller merknad, skal det legges vekt på hvor sårbar tjenesten blir ved systemmangelen.

Det ble funnet ett avvik på dette området.

Avvik 1
Helsetjenestene til beboere i asylmottaket i Lom kommune er ikke tilstrekkelig tilknyttet et internkontrollsystem.

Avvik fra følgende myndighetskrav:

• Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten, § 3. Lov om helsetjenesten i kommunene § 1-3-A, Lov om helsepersonell § 16, Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten §§ 4 og 5.

Avviket er basert på følgende observasjoner:

• Mottatt og framlagt dokumentasjon inneholder elementer av et internkontrollsystem, men dette dekker ikke kravet til struktur og innhold som er beskrevet i Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten, § 4 Innholdet i internkontrollen
• Samtaler og intervjuer støtter opp under ovenforstående mangler, og kommunens styringssystem framstår preget av en for stor overvekt av at det er det enkelte helsepersonell som setter sin egen standard og lager sine egne systemer
• Et viktig element i internkontrollen er risikovurderinger, der det identifiseres områder der det er fare for at svikt kan medføre uheldige konsekvenser for pasient eller samfunn. Flere observasjoner knyttet til gjennomgangen av pasientjournaler og annen dokumentasjon tilknyttet enkeltpasienter viser at det ikke er foretatt tilstrekkelige risikovurderinger. Som eksempel kan nevnes tuberkulosekontrollen og identifisering av risikopersoner innen smittevernet.
• Tilsynsmyndigheten hadde vansker med identifisering av ansvarslinjer innen den reviderte delen av helsetjenesten. Dette gjaldt både synliggjøring i kommunens organisasjonskart og ved å etterspørre det samme hos intervjuobjektene. Snarere kom det fram ønsker om å nedprioritere tjenestene til beboerne i mottaket begrunnet med påpekte ressursmangler.
• Alvoret i tilsynets ovenstående kommentarer til observasjonene kompenseres noe av at helsehjelp gis når det dukker opp behov, bl. a. er det raskt å få time ved legesentret og andre deltjenester er raskt tilgjengelige innen en viss variasjon.

Område 2: Tuberkulosekontroll av bosatte overføringsflyktninger/bosatte fra mottak/familiegjenforente fra land med høy forekomst av tuberkulose

Tilsynet skal avdekke:

• Om kommunen sikrer at asylsøkere og flyktninger fra land med høy forekomst av tuberkulose får eller har fått tuberkuloseundersøkelse innen 14 dager etter ankomst til landet
• Om kommunen sikrer at familiegjenforente fra land med høy forekomst av tuberkulose får gjennomført tuberkuloseundersøkelse snarest mulig etter bosetting i kommunen
• Om kommunehelsetjenesten har et system som sikrer at funnene ved tuberkuloseundersøkelsen til personer fra land med høy forekomst av tuberkulose vurderes, og at de følges opp med henvisning til spesialisthelsetjenesten der det er mistanke om tuberkulose

Det ble avdekket ett avvik ihht. pkt 1 og gitt en merknad i tilknytning til pkt. 2.

Avvik 1:
Helseopplysninger fra transittmottak til ordinært mottak blir ikke mottatt, arkivert og fulgt opp i kommunehelsetjenesten og kommunehelsetjenesten har ikke som ansvarshavende for tuberkulosekontrollen totaloversikt over tuberkulosestatus for beboerne i mottaket, herunder heller ikke dokumentert et system for oversendelse av tuberkulosestatus til kommune som tilflyttes.

Avvik fra følgende myndighetskrav:

• Forskrift om tuberkulosekontroll § 2-3 første strekpunkt, § 3-2
• Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten § 4 andre ledd bokstav a, f, g
• Forskrift om pasientjournal §§ 5, 7, 8

Avviket er basert på følgende observasjoner:

• Gjennomgang av pasientjournaler på beboere ved Lom statlege asylmottak[1] viser følgende:
  -  av 20 gjennomgåtte pasientjournaler på beboere ved mottaket finnes ingen nedtegnelser om tuberkuloseundersøkelse i noen av journalene, jfr. regler i Forskrift om pasientjournal
  -  det er ikke mulig å vurdere hvorvidt disse 20 personer er tuberkuloseundersøkt i transittmottak ut ifra kommunehelsetjenestens dokumentasjon
  -  for de 10 sist utflyttede fra mottaket til annen kommune: det er ikke i kommunehelsetjenesten dokumentert noen oversendelse av tuberkulosestatus til tilflytterkommunen i pasientens journal
• Det er oppgitt at helsepapirer etter en overenskomst blir oversendt fra transittmottak bare til mottaket, noe som gjør at kommunehelsetjenesten som ansvarshavende for tuberkulosekontrollen ikke har sikret seg tilgang til opplysningene i en slik grad at ansvaret kan etterleves.

Merknad 1
Det råder en viss usikkerhet om undersøkelsesfrister for tuberkuloseundersøkelse av nyankomne bosatte flyktninger overholdes ved at det er en reell fare for at kunnskap om nye bosatte ikke kommer kommunens helsetjeneste i hende på en systematisk og ”vanntett” måte.

Merknaden er basert på følgende observasjoner:

• Gjennomgang av 12 pasientjournaler for bosatte viser at det ikke er komplett dokumentasjon for om tuberkuloseundersøkelser er gjennomført. Det er ingen familiegjenforente i kommunen pr. d.d.
• Intervjuene viste at det ikke er et gjennomgående kjent system for å sikre seg fristoverholdelse, men at dette er basert på uformelle kanaler.
• I forbindelse med iverksettingen av pliktene etter introduksjonsloven [2] er det vedtatt nye prosedyrer for varsling av helsetjenesten ved bosetting av flyktninger, jfr. dokumentet ”Flyktningplan for Midt- og Nord-Gudbrandsdalen”, vedtatt høsten 2003, side 12. Denne trer i kraft 1.9.2004 i Lom. Det ble bare referert til denne i en av samtalene, og implementeringen synes å være en intern utfordring.

Område 3: Nødvendig helsehjelp og helseundersøkelser ved behov til bosatte overføringsflyktninger og familiegjenforente

Tilsynet skal avdekke:

• Om kommunen sørger for at flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente får informasjon om helsetjenesten snarest mulig etter ankomst
• Om kommunen sikrer flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente nødvendige forebyggende tiltak, individuelle undersøkelser og behandling i forhold til smittsom sykdom
• Om kommunen tilbyr nødvendig helsehjelp ved behov i perioden før det er tildelt fastlege til gravide asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente sikres tilbud om svangerskapsomsorg til flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente og til pasienter med psykisk sykdom sikres nødvendig helsetjeneste
• Om kommunen tilbyr individuelle samtaler med asylsøkere og flyktninger kort etter ankomst for å gi informasjon om helsetjenesten og foreta en første vurdering av generell helsetilstand og behov for helsetjenester til flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente til flyktninger snarest mulig etter ankomst.

Det ble avdekket ett avvik på pkt 1, ett avvik på pkt 2 og gitt en merknad til pkt. 2 og pkt. 3 samt 1 merknad til pkt. 4. I tillegg er vurdering av behov for og bruk av tolk revidert og det er 1 merknad knyttet til dette. .

Avvik 1:
Lom kommune sørger ikke for at flyktninger og asylsøkere i mottaket får informasjon om helsetjenesten snarest mulig etter ankomst

Avvik fra følgende myndighetskrav:

• Lov om helsetjenesten i kommunene § 1-1 første ledd, jfr § 1-3 første ledd bokstav d
• Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten § 4, andre ledd

Avviket er basert på følgende observasjoner:

• Grensesonen for ansvar for informasjon om norsk helsetjeneste på gruppenivå mellom den etter kommunehelseloven ansvarlige – kommunens helsetjeneste – og mottaket er ikke avklart. Mottaket har etter sine plikter etter driftsansvaret regulert av avtale mellom driftsoperatør og Utlendingsdirektoratet (UDI) et visst informasjonsansvar om norske samfunnsforhold generelt. [3] Lom statlege asylmottak er i en særstilling i Oppland idet mottaket har ansatt en sykepleier i 50 % stilling.
• Det framkom i flere intervju at det er knyttet visse forventninger til at sykepleier ved mottaket utfører informasjonen på vegne av kommunen, men dette gjenfinnes ikke i noen overenskomst eller konkret avtale. Det framkommer fra mottaket at de ikke ser at de skal erstatte kommunens plikter på dette området.
• Et gjennomgangstema i intervjuene var at det ikke er avsatt noen ressurs til å betjene beboerne ved mottaket og for så vidt heller ikke de bosatte, men at dette er ment absorbert i det ordinære tjenesteapparatet. Flere la vekt på at underkapasitet gjentatte ganger er blitt påpekt i interne prosesser.
• Faglig retningslinje i IS-1022 ”Helsetjenestetilbud til asylsøkere og flyktninger” er delvis kjent hos helsepersonellet, og det framkom at noen bruker den til å nivellere sin deltjeneste, men som overordnet planleggingsverktøy manglet den en plass foreløpig. Mht. gjennomføring av generell informasjon om helsetjenesten til tilsynets målgrupper, følges ikke veilederen.

Avvik 2:
Lom kommune sørger ikke for relevante forebyggende tiltak og undersøkelser til beboere i statlig mottak og bosatte flyktninger med tanke på å avdekke allmennfarlige smittsomme sykdommer ved å invitere til frivillig individuell undersøkelse.

Avvik fra følgende myndighetskrav:

• Lov om smittsomme sykdommer §§ 6-1 / 7-1

Avviket er basert på følgende observasjoner:

• Tilstanden innen tuberkulosekontrollen er omtalt under forrige tema
• Faglig retningslinje i IS-1022 ”Helsetjenestetilbud til asylsøkere og flyktninger” er delvis kjent hos helsepersonellet, og det framkom at noen bruker den til å nivellere sin deltjeneste, men som overordnet planleggingsverktøy manglet den en plass foreløpig. Mht. forebyggende tiltak og undersøkelser til beboere i statlig mottak og bosatte flyktninger med tanke på å avdekke allmennfarlige smittsomme sykdommer ved å invitere til frivillig individuell undersøkelse, følges ikke veilederen.
• Dersom veilederens anbefaling ikke følges forventes et alternativt opplegg på samme faglige nivå for at smittevernet på forebyggings- og undersøkelsesområdet skal være faglig forsvarlig. Et slikt alternativ er ikke dokumentert.
• Ved gjennomgang av 12 personer som er bosatt, har 6 av dem vært tilbudt undersøkelse/behandling for allmennfarlig smittsom sykdom – av 20 beboere i det statlige asylmottaket er 1 av disse tilbudt slik undersøkelse. I 10 av pasientjournalene er det ingen nedtegnelser overhodet.

Merknad 1:
Lom kommune har ikke dokumentert at de sørger for at beboere i statlig asylmottak og bosatte flyktninger med eventuelle allmennfarlige smittsomme sykdommer identifiseres gjennom tilbud om undersøkelse av alle beboere i det statlige asylmottaket eller andre systematiske tiltak, og det er heller ikke rutiner for at de får den nødvendige behandling.

Merknaden er basert på følgende observasjoner:

• Tilstanden innen tuberkulosekontrollen er omtalt under forrige tema
• Faglig retningslinje i IS-1022 ”Helsetjenestetilbud til asylsøkere og flyktninger”, som på dette området bygger på Lov om smittevern §§ 6-1/7-1, er delvis kjent hos helsepersonellet, og det framkom at noen bruker den til å nivellere sin deltjeneste, men som overordnet planleggingsverktøy manglet den en plass foreløpig. Når det ikke dokumenteres anbefalte prosedyrer for å identifisere de som kan være smittet av allmennfarlige smittsomme sykdommer er det fare for at den kan være smittede personer i populasjonen som ikke får tilgang til behandling de har rettskrav på.
• Dersom veilederens anbefaling ikke følges forventes et alternativt opplegg på samme faglige nivå for at evt. identifiserte smittede personer får behandling, skal være faglig forsvarlig. Et slikt alternativ er ikke dokumentert.

Merknad 2:
Lom kommune tilbyr ikke individuell samtale med alle beboere i statlige asylmottak/bosatte flyktninger for å gi informasjon om helsetjenesten samt foreta en første vurdering av generell helsetilstand og behov for helsehjelp utover smittevernhjelp.

Merknaden er basert på følgende observasjoner:

• Faglig retningslinje i IS-1022 ”Helsetjenestetilbud til asylsøkere og flyktninger” er delvis kjent hos helsepersonellet, og det framkom at noen bruker den til å planlegge og gjennomføre aktivitetene innen sin deltjeneste, men som overordnet planleggingsverktøy manglet den en plass foreløpig. En individuell samtale for å gi individrettet informasjon samt foreta en første vurdering av generell helsetilstand og behov for helsehjelp utover smittevernhjelp, er et sentralt verktøy i nevnte veileder og blir i følge intervjuene og pasientjournalene ikke gjennomført gjennomgående (om lag 50 % av journalene for beboere i mottak har notater om helseundersøkelse, 75 % av de bosatte).
• Det ble i enkelte intervjuer gitt uttrykk for vegring mot å gjennomføre slike samtaler med alle pga manglende tilleggsressurser dette krever for at det ikke skal gå utover andre oppgaver, samtidig som andre opplyste at det var god kapasitet bl. a. innen allmennlegetjenesten med mulighet for ”time på dagen”. Helsetjenestens tilgjengelighet framstår uavhengig av om det er tildelt fastlege eller ikke, siden Lom kommune pr. d.d. har god kapasitet innen fastlegeordningen, og dette er derfor en begrensende faktor for tilgjengelighet.
• Det ble problematisert rundt at manglende ressurser til dette tiltaket ble forventet trukket av vertskapstilskuddet, men at argumentasjon om dette ikke hadde nådd fram i bl. a. budsjettprosesser.

Merknad 3:
Lom kommune sørger ikke for nødvendig helsehjelp til alle beboere i asylmottak og bosatte flyktninger med psykisk sykdom. ved at dette begrenser seg til de som på eget initiativ henvender seg til legekontor eller team for psykisk helsearbeid i kommunen.

Merknaden er basert på følgende observasjoner:

• Slik dette framstår er det en fare for å ekskludere om lag halvparten av beboerne ved mottaket, ved at det ikke gis tilbud om en helseundersøkelse til alle. Det er bare de som selv etter eget initiativ oppsøker helsetjenesten eller som ikke vegrer seg mot at andre setter dem i kontakt med helsetjenesten som får et reelt tilbud.

Merknad 4:
Vurdering av behov for bruk av tolk, bestilling av tolk og kvalitetsvurdering ved tolking, er gjennomgående udokumentert i pasientjournaler.

Merknaden er basert på følgende observasjoner:

• Rutinene for vurdering av og bruk av tolk synes faglig forsvarlig ut ifra beskrivelser i intervjuene
• I kommunens budsjett er det satt av midler til tolk og det framgår av regnskapet at det er en omfattende bruk av tolk (telefontolking er mest brukt).
• En åpenbar mangel er at det i pasientenes journal ikke finnes mange spor av vurderinger om kommunikasjonseve/etnisitet/språkbeherskelse samt faktisk bruk av tolk (ingen notater hos de 12 bosatte, 3 journaler av 20 fra mottaksbeboere), noe som er forventet ihht. føringene i Forskrift om journal på pasient.

Område 4: Kommunens tilsyn med miljørettet helsevern i statlige asylmottak

Tilsynet skal avdekke om kommunen ivaretar sitt tilsynsansvar med miljørettet helsevern i asylmottak, herunder spesielt:

• om det er klart hvem som har ansvaret og oppgaven med å føre tilsyn med miljørettet helsevern i asylmottak
• om kommunen har sikret at henvendelser vedrørende miljørettet helsevern ved asylmottak blir formidlet til den/de som har tilsynsansvaret

Det ble funnet ett avvik til hvert punkt. .

Avvik 1:
De personer i Lom kommune som reelt sitter med ansvaret for tilsyn kjenner ikke til det materielle innhold i sitt tilsynsansvar overfor det statlige asylmottaket i kommunen, dvs. sikring av regeletterlevelse av miljø- og helsekrav etter kommunehelselovens kapittel 4A.

Avvik fra følgende myndighetskrav:

• Lov om helsetjenesten i kommunene § 4A – 2
• Forskrift om miljørettet helsevern § 6 første ledd
• Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten § 4

Avviket er basert på følgende observasjoner:

• Det foreligger ikke en beskrivelse av tilsynsoppgavene og prosedyrene for tilsyn som er fastsatt etter at nye føringer trådte i kraft 1.7.2003, bl. a. i faglig veileder Veileder i miljøretta helsevern IS-1104
• Det ble framlagt to tilsyns-/inspeksjonsrapporter fra hhv. 2001 og 2002, noen nyere rapporter finnes ikke.
• Det ble i intervjuene antydet visse tema det vil være naturlig å følge opp i et mottak ut ifra deres personlige risikovurderinger.

Avvik 2:
Ansvar og oppgave med å føre tilsyn med asylmottakets regeletterlevelse av miljø- og helsekrav etter kommunehelselovens kapittel 4A er ikke plassert i et oppdatert delegasjonsreglement.

Avvik fra følgende myndighetskrav:

• Lov om helsetjenesten i kommunene § 4A – 2
• Forskrift om miljørettet helsevern § 6 første ledd
• Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten § 4, andre ledd

Avviket er basert på følgende observasjoner:

• Ansvar for tilsyn er ikke innarbeidet i nåværende delegasjonsreglement vedtatt 18.12.2003 i kommunestyresak 073/03, men ut ifra reglementets generelle innretting er det administrasjonssjefen som har dette ansvaret
• Av intervjuene framgikk det at enkelthelsepersonell hadde forestillinger om delegert myndighet. Tilsynet kan ikke se at dette kan henføres til et delegasjonsreglement eller subdelegasjoner.
• Tilsynet fant ingen ikke refleksjoner om evt. ugyldighet og konsekvenser av dette hvis manglende delegasjon blir satt på juridisk prøve ved potensielle konfliktsituasjoner.

6. Deltakere ved tilsynet
Oversikt over hvilke personer fra virksomheten som var direkte involvert i revisjonen.

I tabellen under er det gitt en oversikt over deltakerne på åpningsmøte og sluttmøte, og over hvilke personer som ble intervjuet.

Fra Helsetilsynet i Oppland deltok:
Underdirektør Tony Heyerdahl, revisjonsleder
Fylkeslege Per Thorolf Røhr
Rådgiver Jørgen Storebakken
Førstekonsulent Henning Pettersen

[1] Helseopplysninger som er gjennomgått ved revisjoner er avgrenset til den dokumentasjon som finnes i kommunens helsetjeneste, ikke ved det statlige asylmottaket, siden det er kommunens helsetjeneste som er revidert ved tilsynet.

[2] LOV-2003-07-04-80 Lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven).

[3] Referanse http://www.udi.no/templates/Page.aspx?id=3049.