Helsetilsynet i Finnmark gjennomførte 17. og 18. august 2004 tilsyn med helsetjenester til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente i Alta kommune. Tilsynet ble utført som systemkontroll og omfattet følgende grupper:

• Asylsøkere i asylmottak
• De som har fått innvilget opphold og bosettes fra mottak til kommune
• Direkte bosatte overføringsflyktninger
• Familiegjenforente til flyktninger
• Familiegjenforente (fra høyendemiske områder) til ikke-flyktninger

Tilsynet ble gjennomført som systemrevisjon, og omfattet følgende områder

• Tuberkulosekontroll
  Ovenfor alle de ovennevnte grupper
• Nødvendig helsehjelp og undersøkelser ved behov før tildeling av fastlege
  Ovenfor alle de ovennevnte grupper

På grunn av at Alta mottak skal legges ned, ble miljørettet helsevern ikke omfattet av dette tilsynet. Det skal imidlertid bemerkes at kommunen har vært på regelmessige tilsynsbesøk for inspeksjon av de hygieniske forhold i de ulike lokalitetene til mottaket. Det har vært betydelige problemer med vedlikehold og renhold, og ved kommunens tilsyn 21. august 2003 ble det konkludert med at det var overhengende fare for helseskade. Forholdene har siden blitt utbedret.

Hovedkonklusjon:

Alta kommune har et tuberkulosekontrollprogram som sikrer at asylsøkere som bor i mottak i kommunen følges opp i forhold til kartlegging som er foretatt før ankomst til kommunen. Det er imidlertid ikke et godt nok system for å fange opp og kartlegge de som kommer direkte til kommunen, som flyktninger eller familiegjenforente fra høyendemiske områder, innen de lovpålagte frister.

Informasjon om tuberkulosestatus sendes til de kommunene som asylsøkere flytter til, men det dokumenteres ikke at slik informasjon er sendt.

Når det gjelder rett til nødvendig helsehjelp, er de aktuelle gruppene nevnt i kommunens smittevernplan, utkast til psykiatriplan og i Handlingsplan for kompetanseutvikling for 2004. Det er imidlertid ingen plan for helhetlig helsetjenestetilbud til disse gruppene. Videre har det vært uklare ansvarsforhold i forhold til helsearbeidet, idet det ikke har vært tilsatt ledende helsesøster i den senere tid, samt at det ikke har vært kommuneoverlege på full tid det siste året. Tjenestetilbudet og samarbeid mellom de involverte er i stor grad basert på enkeltpersoners tilstedeværelse, entusiasme og interesse, noe som gjør det sårbart.

Kommunehelsetjenesten har rutiner for å følge opp psykisk syke, men opplever lang ventetid ved psykiatrisk poliklinikk i Alta.

Gravide som helsevesenet er kjent med får oppfølging, men det er ikke godtgjort at helsevesenet alltid får kontakt med alle gravide flyktninger som bosettes direkte i kommunen eller alle familiegjenforente, slik at disse kan gis et tilbud. Tilsvarende gjelder for smittevern; også på det området får de som helsetjenesten fanger opp et tilbud, men det er ikke godtgjort at de som bosettes fra mottak i andre kommuner, alle flyktninger som bosettes direkte og familiegjenforente får det.

Et forsvarlig helsetjenestetilbud avhenger av at alt relevant personale får tilbud om kompetanseheving. I Alta er får stort sett kun personale som arbeider full tid med disse gruppene slik kompetanseheving.

Ved tilsynet ble det påvist 3 avvik og 2 merknader:

Avvik 1:

Kommunen har ikke rutiner som sikrer at myndighetskravene med hensyn til frister for gjennomføring av tuberkulosekontroll overholdes.

Avviket er hjemlet i følgende myndighetskrav:

• Forskrift om tuberkulosekontroll § 3-2 jf § 3-1 når det gjelder asylsøkere og flyktninger, samt § 3-2 jf 2-3 for familiegjenforente.

Avvik 2:

Kommunen har ikke et system som sikrer at de som bosettes fra mottak i andre kommuner og alle flyktninger og familiegjenforente fra høyendemiske områder får nødvendig helsehjelp og helseundersøkelser ved behov. Herunder:

• at de får informasjon om helsetjenesten snarest mulig
• at det tilbys individuelle undersøkelser ifht allmennfarlige smittsomme sykdommer
• at det tilbys samtale for vurdering av generell helsetilstand og behov for helsetjenester

Avviket er hjemlet i følgende myndighetskrav:

• Informasjon: Khtl § 1-1, jf §1-3, 1 ledd bokstav d, jf internkontrollforskriften § 4, 2. ledd.
• Forebyggende tiltak, undersøkelser: smittevernloven §§ 6-1 og 7-1
• Behandling av flyktninger med smittefarlig sykdom: smittevernloven §§ 6-1 og 7-1.
• Nødvendig helsehjelp til psykisk syke: khtl § 1-1 første ledd
• Svangerskapskontroll: forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 2-3, jf khtl § 1-3

Avvik 3:

Kommunen sørger ikke for at helsepersonell som arbeider i henhold til målgruppen får mulighet til nødvendig kompetanseheving.

Avviket er hjemlet i følgende myndighetskrav:

• Kommunehelsetjenesteloven § 6-2, jf internkontrollforskriften § 4 andre ledd bokstav c). Medfører avviket at ansatt personell ikke har tilstrekkelig kompetanse til å utføre arbeidet forsvarlig, vil det i tillegg være avvik fra kommunehelsetjenesteloven § 1-1, jf § 6-3.

Merknad 1:

Det dokumenteres ikke når og hvor resultater fra tuberkulosekontrollen er oversendt ved flytting.

Merknad 2:

Rapporteringslinjene i kommunens organisasjon i forbindelse med helsetjenester til flyktninger/asylsøkere og familiegjenforente er uklare.

Dato:

1. Innledning
Rapporten er utarbeidet etter systemrevisjon med helsetjenesten til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente i Alta kommune i perioden17 –18. august 2004. Revisjonen er en del av et landsomfattende tilsyn som Statens helsetilsyn gjennomfører i alle fylker i 2004 og inngår i den planlagte tilsynsvirksomhet Helsetilsynet i Finnmark gjennomfører i inneværende år.

Formålet med systemrevisjonen er å vurdere hvorledes virksomheten ivaretar ulike myndighetskrav gjennom sin internkontroll. Revisjonen omfattet undersøkelse om:

• aktiviteter utføres som beskrevet og uttalt
• virksomheten driver sin virksomhet innenfor de rammer som myndighetene har satt.

En systemrevisjon gjennomføres ved granskning av dokumenter, ved intervjuer og ved verifikasjoner. Verifikasjoner innebærer å sjekke om rutiner, prosedyrer og instrukser blir fulgt opp i praksis, og om de fysiske forhold tilfredsstiller myndighetskravene. Rapporten omhandler avvik og merknader som er avdekket under revisjonen.

• Avvik defineres som mangel på oppfyllelse av myndighetenes krav.
• Merknad er forhold som ikke omfattes av definisjonen for avvik, men der tilsynsmyndighetene mener det er et forbedringspotensial.

Alta kommune har ca. 17.000 innbyggere. Det er landets tredje største kommune i utstrekning og er Finnmarks mest folkerike kommune.

Kommunen har vedtatt å bosette 30 flyktninger pr år fram til 2006. Familiegjenforeninger kommer i tillegg. Totalt har kommunen bosatt ca 80-100 flyktninger. I 2003 bosatte kommunen 31 personer, inkludert en familiegjenforening. I 2004 har de bosatt 5 stykker fra mottaket og 15 overføringsflyktninger. Flyktningene bosettes hovedsakelig fra Alta mottak, men også fra mottak i Hammerfest, Vadsø, Banak og Rognan.

Alta har hatt asylmottak siden 1999. Mottaket er i dag privateid og har 3,5 ansatte. Lokalene ligger på Kronstad og i Raipas. Det er vedtatt at mottaket skal legges ned og siste driftsdato er 15.10.04. Pr. i dag er det kun beboere igjen i lokalene i Raipas, ca 8 km fra Alta sentrum. Under tilsynsbesøket var det 71 personer som bodde på mottaket. Opprinnelig hadde de 120 faste plasser og 30 stykkprisplasser.

Helsesektorens administrative sjef er helse- og sosialsjefen. Sektoren har 5 avdelinger, avdeling for samfunns- og allmennmedisin, avdeling for forebyggende tjenester, omsorgsavdeling, avdeling for sosial og barnevern, samt avdeling for rehab/habilitering/syke- og fødestue.

Kommuneoverlegen er medisinskfaglig rådgiver for kommunen. Kommuneoverlege gjennom flere år sluttet i juni 2003. Stillingen har vært utlyst flere ganger, men kommunen har ikke lyktes med å tilsette kommunelege i full stilling. Siden november 2003 har en av kommunens fastleger vært konstituert kommuneoverlege, med smittevernlegefunksjon, med anslått arbeidstid 7 timer ukentlig.

Legetjenesten er organisert under avdeling for samfunns- og allmennmedisin. To av kommunens fastleger er engasjert av kommunen til å ivareta legetjenester til asylsøkere, flyktninger og deres familiegjenforente inntil de får fastlege. Disse to legene skal arbeide til sammen 7 timer pr uke, men dette har ikke fungert i praksis. En av legene skal ut i et års permisjon fra 22.08.04. Det er ikke avklart hvem som skal arbeide med målgruppen i hans fravær.

Avdeling forebyggende tjenester organiserer flyktningtjenesten og helsesøstertjenesten. Flyktningskontoret har ansvar og oppgaver rettet mot flyktninger og deres familiegjenforente som bosettes i kommunen, samt de som bosettes fra asylmottak. Flyktningkontoret har ansvar for flyktningene de 3 første årene etter etablering. Kontoret har to stillinger fordelt på tre personer.

Helsesøstertjenesten organiserer, foruten ordinær helsesøstertjeneste og vaksinasjonskontor, en 75 % stilling som helsesøster for asylsøkere. Stillingen er formelt kun rettet mot asylsøkere i mottak. Hun har i tillegg til kontor på Helsesenteret også kontordager på mottaket. I praksis har helsesøster for asylsøkere også påtatt seg oppgaver i forhold til flyktninger og familiegjenforente som bosettes i kommunen. Det er blitt bestemt av ledelse på forebyggende avdeling at helsesøster for asylsøkere også skal foreta den første samtalen med voksne overføringsflyktninger og familiegjenforente. Dette skal gjøres i samarbeid med helsesøster som er ansvarlig for det distrikt asylsøkeren/flyktninger/den familiegjenforente bor i. Barna derimot skal henvises rett til helsestasjonen. Helsesøster for asylsøkere har imidlertid ingen oppgaver i forhold til familiegjenforente med norske statsborgere og asylsøkere som innvilges opphold og bosettes fra mottak i en annen kommune. Det er usikkert hva som skjer med denne helsesøster stillingen når asylmottaket legges ned.

Når det gjelder organiseringen av avdeling for forebyggende tjenester har det vært problematisk for kommunen å få tilsatt leder for avdelingen og ledende helsesøster i fast stilling. Stillingen som ledende helsesøster har ikke vært besatt siden juni 2003. Kommunen har derfor midlertidig engasjert en pensjonert ledende helsesøster i stillingen tilsvarende 14 timer pr uke.

Kommunen skal omstrukturere sin organisasjon og det er forventet at modellen skal være i full drift 01.01.2005. Helsesøstertjenesten skal etter den nye modellen falle inn under en nyopprettet Barne- og ungdomsavdeling. Det er ansatt ny leder for avdelingen fra september 2004.

Både helsestasjonen og legene har datajournaler, men disse er ikke koblet opp mot hverandre. Helsesøster har ikke datatilgang til legens journaler. Lege får helsesøsters papirjournaler før førstegangssamtale.

Psykiatrisk enhet, organisert under omsorgsavdelingen, gir tilbud til voksne med psykiske lidelser i kommunen og kan ta pasienter relativt raskt inn til samtale. Enheten er bemannet med tre sykepleiere med utdanning i psykisk helsevern, to andre sykepleiere og en psykiatrisk hjelpepleier.

Kommunen har også en Jordmortjeneste på Helsesenteret organisert under avdeling for rehab/habilitering/syke- og fødestue.

Helse- og sosialsjef har møte med avdelingsledere hver 14. dag. Helsesøster for asylsøkere og lege har møte på begynnelsen av den dagen legen er der.

Det er nylig tatt initiativ til formelle samarbeidsgrupper (nettverksgrupper) på ulike områder. Nettverksgruppen for helse skal omfatte helsesøster, BUP, familievernkontoret og psykiatrisk enhet. Det er planlagt at nettverksgruppene skal jobbe i forhold til kompetanseheving.

Virksomhetens egen dokumentasjon knyttet til den daglige drift og andre forhold av betydning:

• Oversikt over personer som arbeider med helsetjenester for flyktninger og asylsøkere av 21.05.04
• Organisasjonskart over helse- og sosialetaten. Det eksisterende, og det nye, som er vedtatt men ikke iverksatt enda, ajourført 27.08.99 og 22.04.04.
• Organisering for forebyggende avdeling av 30.01.04
• Arbeidsbeskrivelse for flyktninghelsesøster av 16.01.01.
• Retningslinjer for asylsøkerbarn av 15.01.01.
• Retningslinjer for første samtale / undersøkelse.(udatert)
• Smittevernplan(udatert)
• Tuberkulosekontrollprogram utarbeidet 12.02.03.
• Handlingsplan for kompetanseutvikling 2004, Helse- og sosialsektoren, Alta kommune Virksomhetsplan 2004.08.11 Plan for miljørettet helsevern.
• Rapport fra kommunens tilsyn, Alta mottak 21. august, vedtak i Hovedutvalget for helse- og sosial datert 02.09.2003 om stenging av mottaket, og fra oppfølgingstilsyn 30.10 og 06.11. 2003

Korrespondanse mellom virksomheten og Helsetilsynet i Finnmark:

• Brev med varsel om tilsyn fra Helsetilsynet i Finnmark til Alta kommune, datert 21.04.2004.
• Brev fra Alta kommune til Helsetilsynet i Finnmark datert 21.05 2004. Navn over ansatte som arbeider med flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente, samt kopier av relevant dokumentasjon.
• Brev fra Helsetilsynet i Finnmark til Alta kommune, program for tilsynet, datert 19.07.2004.

Systemrevisjonen har omfattet følgende aktiviteter:

Revisjonsvarsel

ble utsendt 21.04.2004

Åpningsmøte

ble avholdt 17.08.2004

Intervjuer

7 personer ble intervjuet.

I tillegg hadde revisjonsteamet samtale med daglig leder ved asylmottaket og miljøarbeider ved flyktningkontoret.

Verifikasjoner

Tilsynsmyndigheten sjekket følgende:

Verifikasjoner vedr. asylsøkere:

• 20 journaler for asylsøkere, vedr. tuberkulosekontroll og helseundersøkelse og nødvendig helsehjelp
• 10 siste journaler for personer flyttet fra asylmottaket til annen kommune, om resultater av tuberkulosekontroll er videresendt

Verifikasjoner vedr. de som er bosatt direkte i kommunen:

• 10 journaler for overføringsflyktninger som er bosatt direkte i kommunen, vedr. tuberkulosekontroll samt helseundersøkelse og nødvendig helsehjelp
• 16 journaler for familiegjenforente, vedr. tuberkulosekontroll samt helseundersøkelse og nødvendig helsehjelp

Sluttmøte ble avholdt 18.08.2004

Tilsynet har vurdert helsetjeneste til følgende grupper:

• Asylsøkere i asylmottak
• De som har fått innvilget opphold og bosettes fra mottak til kommune
• Direkte bosatte overføringsflyktninger
• Familiegjenforente til flyktninger
• Familiegjenforente (fra høyendemiske områder) til ikke-flyktninger

5.1 Tuberkulosekontroll

Tilsynet skal avdekke om kommunen:

• sikrer at asylsøkere og flyktninger fra høyendemiske land får tuberkuloseundersøkelse innen 14 dager etter ankomst til landet/snarest mulig for familiegjenforente
• sikrer at funnene ved tuberkuloseundersøkelsen vurderes, og at de følges opp med henvisning til spesialisthelsetjenesten der det er mistanke om tuberkulose
• sikrer at familiegjenforente fra land med høy forekomst av tuberkulose får gjennomført tuberkuloseundersøkelse snarest mulig etter bosetting i kommunen

Det ble gitt ett avvik og en merknad innen dette området.

Avvik 1:

Kommunen har ikke rutiner som sikrer at myndighetskravene med hensyn til frister for gjennomføring av tuberkulosekontroll overholdes.

Avviket er hjemlet i følgende myndighetskrav:

• For asylsøkere og flyktninger; forskrift om tuberkulosekontroll § 3-2 jf § 3-1, samt § 3-2 jf 2-3 for familiegjenforente.

Avviket er basert på følgende observasjoner:

• Tjenesten til flyktninger og deres familiegjenforente er sårbar da arbeidsdelingen mellom helsesøster for asylsøkere og de andre helsesøstrene er uklar. Det er ulik oppfatning mellom dem hvor langt helsesøster for asylsøkere sitt ansvar strekker seg. Hvis helsesøster for asylsøkere ikke har kapasitet prioriteres asylsøkere. Det er da ikke klare rutiner for hvem som tar seg av tuberkuloseundersøkelsen.
• Kommunen har skriftlige rutiner på området, men dette sikrer ikke at kravene overholdes.
• Når det gjelder personer fra høyendemiske land som familiegjenforenes med andre enn flyktninger, så får avdeling for forebyggende tjenester oppholdsmelding fra politiet. Det er ledende helsesøsters oppgave å følge opp disse slik at de får gjennomført lovpålagt tuberkuloseundersøkelse. Avdelingen har for tiden ingen leder eller ledende helsesøster i full stilling. Det er derfor opp til den enkelte helsesøster å sørge for at dette følges opp.
• Det er mangler rutiner for å sjekke tuberkulosestatus hos de som bosettes fra ordinære asylmottak i andre kommuner.

Merknad 1:

Det dokumenteres ikke når og hvor resultater fra tuberkulosekontrollen er oversendt ved flytting.

Dette er basert på følgende observasjoner:

• Det framgikk av verifikasjoner og intervju at det kun var oppført på journalmappe at pasienter hadde flyttet, og det var ikke notert hvor og når resultater fra tuberkulosekontrollen var videresendt.

Øvrige observasjoner:

• Tuberkuloseprogrammet er integrert i kommunens smittevernplan og planen har spesifikasjoner for asylsøkere, flyktninger og utlendinger som kommer til kommunen. Ansvaret for smittevern er plassert hos kommuneoverlegen.
• Avdeling for forebyggende tjenester har utarbeidet skriftlig prosedyre på hvilke grupper ”vaksinasjonskontoret” har ansvar for å innkalle til tuberkulosekontroll.
• Helsesøster for asylsøkere har i sine retningslinjer for førstegangssamtale et punkt vedr. tuberkulosestatus.
• Det fremgår av verifikasjoner og intervju at asylsøkere og de flyktninger og deres familiegjenforente som helsesøster for asylsøkere har kontakt med får utført tuberkuloseundersøkelse innen fristene og at det er rutiner for oppfølging i tilfeller med patologiske funn eller mistanke om tuberkulose.
• De fleste møter opp til tuberkuloseundersøkelse, men en del av gruppen, spesielt de bosatte som ikke har kontakt med flyktningtjenesten må ofte ha flere innkallinger fra vaksinasjonskontoret før de møter. Der det er aktuelt, samarbeider vaksinasjonskontoret med flyktninghelsestasjonen for å få personene til å møte.
• Det er rutiner for å gjennomføre smitteforebyggende tiltak. Smittevernlegen er ansvarlig.

5.2 Nødvendig helsehjelp og helseundersøkelse ved behov før tildeling av fastlege

Tilsynet skal avdekke om kommunen:

• sørger for at flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente får informasjon om helsetjenesten snarest mulig etter ankomst
• sikrer flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente nødvendige forebyggende tiltak, individuelle undersøkelser og behandling i forhold til smittsom sykdom
• tilbyr nødvendig helsehjelp ved behov før det er tildelt fastlege, spesielt i forhold til gravide og de med psykisk sykdom
• tilbyr individuelle samtaler kort tid etter ankomst for å gi informasjon om helsetjenesten og foreta en første vurdering av generell helsetilstand og behov for helsetjenester snarest mulig etter ankomst

Det ble gitt to avvik og en merknad på dette området.

Avvik 2:

Kommunen har ikke et system som sikrer at de som bosettes fra mottak i andre kommuner, alle flyktninger og familiegjenforente fra høyendemiske områder får nødvendig helsehjelp og helseundersøkelser ved behov. Herunder:

• at de får informasjon om helsetjenesten snarest mulig
• at det tilbys individuelle undersøkelser ifht allmennfarlige smittsomme sykdommer
• at det tilbys samtale for vurdering av generell helsetilstand og behov for helsetjenester

Avviket er hjemlet i følgende myndighetskrav:

• Informasjon: Khtl § 1-1, jf § 1-3, 1 ledd bokstav d, jf internkontrollforskriften § 4, 2. ledd.
• Forebyggende tiltak, undersøkelser: smittevernloven §§ 6-1 og 7-1
• Behandling av flyktninger med smittefarlig sykdom; smittevernloven §§ 6-1 og 7-1.
• Nødvendig helsehjelp til psykisk syke: khtl § 1-1 første ledd
• Svangerskapskontroll: forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 2-3, jf khtl § 1-3
  

Avviket er basert på følgende observasjoner:

• Kommunen har skriftlige rutiner også på dette området, men disse sikrer ikke at myndighetskravene oppfylles.
• Helsetjenesten til flyktninger og deres familiegjenforente er sårbar da arbeidsdelingen mellom helsesøster for asylsøkere og de andre helsesøstrene er uklar.
• Flyktninger og deres familiegjenforente får førstegangssamtale/tilbud om legeundersøkelse og følges opp kun i den grad det er kapasitet.
• Helsesøster med mange flyktningfamilier har fått jobben med å følge opp flyktningfamilier. Dette går utover hennes fulle stilling og hun har begrenset kapasitet og kompetanse til å sørge for nødvendig oppfølging.
• Familiegjenforente (fra høyendemiske områder) til andre enn flyktninger og de som bosettes fra mottak i andre kommuner får ikke informasjon om helsetjenesten.
• Familiegjenforente (fra høyendemiske områder) til andre enn flyktninger og de som bosettes fra mottak i andre kommuner får ikke tilbud om førstegangssamtale med kartlegging av fysisk og psykisk helse og behov for helsetjenester, noe som skal bidra til å sikre at de får nødvendig helsehjelp (inkludert å sikre oppfølging av gravide i svangerskapsomsorgen).
• Familiegjenforente (fra høyendemiske områder) til andre enn flyktninger og de som bosettes fra mottak i andre kommuner får ikke tilbud om undersøkelse i forhold til allmennfarlig smittsom sykdom.

Avvik 3:

Kommunen sørger ikke for at helsepersonell som arbeider i henhold til målgruppen får mulighet til nødvendig kompetanseheving.

Avviket er hjemlet i følgende myndighetskrav:

• Kommunehelsetjenesteloven § 6-2, jf internkontrollforskriften § 4 andre ledd bokstav c). Medfører avviket at ansatt personell ikke har tilstrekkelig kompetanse til å utføre arbeidet forsvarlig, vil det i tillegg være avvik fra kommunehelsetjenesteloven § 1-1, jf § 6-3.

Avviket er basert på følgende observasjoner:

• Kun de personer som jobber full tid med flyktninger og asylsøkere får tilbud om og deltar på kurs og annet kompetansebyggende arbeid (gjelder helsesøster for asylsøkere og psykiatriske sykepleiere i Psykiatrisk enhet). For de som har målgruppene som del av ordinært arbeid med den generelle befolkningen, er det flere som ikke har fått tilbud om eller mulighet til å bygge opp nødvendig kompetanse.
• Stillingshjemmelen for leger for asylsøkere/flyktninger uten fastlege oppleves for knapp til å utføre de oppgaver som er lagt til stillingen og dette gjør at det bla ikke er kapasitet til kompetanseheving i form av eksempelvis kurs.

Merknad 2:

Rapporteringslinjene i kommunens organisasjon i forbindelse med helsetjenester til flyktninger/asylsøkere og familiegjenforente er uklare.

Merknaden er basert på følgende observasjoner:

• Det ble referert til flere situasjoner der involvert helsepersonell ikke visste hvem de skulle rapportere til når det oppsto problemer, og at de måtte improvisere.
• Organisasjonskartet er ikke kjent av alle ansatte i helsetjenesten.
• Aktuelle nøkkelstillinger er ikke besatt.

Øvrige observasjoner:

• Kommunen har ingen egen plan for helsearbeid med målgruppen, men målgruppen er nevnt i delplaner og ellers følges de statlige retningslinjer.
• Det foreligger et utkast til en kommunal psykiatriplan som for tiden er ute til høring. I planen slås det fast at asylsøkere og flyktninger skal ha helsetjenester som er likeverdige med andre som er bosatt i kommunen, og at helsepersonell skal sikres nødvendig kompetanse i forhold til arbeid med målgruppen.
• Kommunen har smittevernplan med tiltak ved allmennfarlig smittsom sykdom.
• Kommunen har Handlingsplan for kompetanseutvikling i helse- og sosialsektoren, for 2004.
• Det er rutiner for å bruke tolk/telefontolk ved konsultasjoner med helsesøster og lege der det er behov.
• Det er rutiner for at det sendes ankomstmelding til helsetjenesten ved nyankomne asylsøkere, flyktninger og deres familiegjenforente.
• Det er rutiner for at asylsøkere og de av flyktninger og deres familiegjenforente som helsesøster for asylsøkere har kontakt med får informasjon om helsetjenesten innen 1-2 uker.
• Helsesøster har også holdt regelmessige informasjonsmøter på mottaket om helserelaterte emner.

For de som helsesøster for asylsøkere har kontakt med gjelder:

• Førstegangssamtale settes opp innen 1-2 uker og denne omfatter informasjon, kartlegging av fysisk og psykisk helse, utredning for smittsomme sykdommer, vaksinasjonsstatus, tuberkulosekontroll med sjekking om denne er gjennomført i transittmottak og evt. oppfølging.
• De får tilbud om screeningprøver på blod, urin og avføring mht smittsomme sykdommer.
• Helsesøster tilbyr henvisning til lege utfra behov og setter opp time innen 1-2 uker.
• Prøvesvar fra laboratoriemessig screening kommer direkte til legen som så formidler dette til helsesøster, med beskjed om hvordan pasientene skal følges opp. Det er deretter helsesøsters oppgave å innkalle til oppfølging
• Gravide følges opp av jordmor på helsesenteret.
• Det er rutiner for å henvise de med psykiske problemer til lege og videre henvisning til spesialisthelsetjenesten. Det er imidlertid lang ventetid ved VPP i Alta.
• Kommunens psykiatriske enhet er et lavterskel tilbud til psykisk syke voksne og kan relativt raskt ta folk inn til samtale.
• Det er i Alta nylig etablert nettverksgruppe for helse BUP også er representert.

I tabellen under er det gitt en oversikt over deltakerne på åpningsmøte og sluttmøte, og over hvilke personer som ble intervjuet.

Fra Helsetilsynet i Finnmark deltok:
Barbro Husebye, revisjonsleder (fra Helsetilsynet i Troms)
Berit Austveg, revisor
Siri Ramberg, revisor
Grethe Hansen, observatør