INNHOLD

Sammendrag
1. Innledning
2. Beskrivelse av virksomheten - spesielle forhold
3. Dokumentunderlag
4. Gjennomføring
5. Reviderte områder og funn
6. Deltakere ved tilsynet


Sammendrag
Tilsynet er del av landsomfattende tilsyn i 2004 med helsetjenester til bosatte flyktninger og familiegjenforente. I kommuner med statlig asylmottak, slik som i Vestre Slidre, omfattes helsetjenester til beboerne i disse også av tilsynet.

Denne rapporten beskriver de avvik og de merknader som ble påpekt innen de reviderte områdene. Systemrevisjonen omfattet følgende tema:

1. Forankring av tjenestene i et internkontroll-/styringssystem

2. Smittevernproblematikk, herunder tuberkulosekontroll av bosatte flyktninger/ familiegjenforente og beboere i statlige asylmottak

3. Nødvendig helsehjelp og helseundersøkelser ved behov til bosatte flyktninger/familiegjenforente og beboere i statlige asylmottak

4. Kommunens tilsyn med miljørettet helsevern i statlige asylmottak

Fra Vestre Slidre kommunes representanter ble det flere ganger under revisjonsprosessen lagt vekt på at de ønsket dette tilsynet velkommen og at kommunen er rede til å ta fatt på det nødvendige utviklingsarbeidet for å bringe helsetjenestene til tilsynets målgrupper i takt med kravene.

Revisjonen avdekket 3 avvik – to innen tema 2, ett innen tema 4, samt 5 merknader – ett innen tema 1, to innen tema 2 og to innen tema 3.

Frist for lukking av avvik er gitt i oversendelsesbrevet.

Dato: Lillehammer 22.10.2004.

1. Innledning
Rapporten er utarbeidet etter systemrevisjon ved helsetjenesten i Vestre Slidre kommune i perioden 1.7.2004 – 21.10.2004. Revisjonen inngår som en del av landsomfattende tilsyn med helsetjenester til beboere i statlige asylmottak, bosatte flyktninger og familiegjenforente i 2004, der populasjonen det føres tilsyn med helsetjenestetilbudet til består av spennet mellom friske ressurssterke personer som søker en bedre livssituasjon til ofre for den nedrigste tortur. Samme personkrets har opprinnelsesland i de fleste deler av verden.

I Oppland gjennomføres dette tilsynet i 6 kommuner, herav 4 kommuner som har statlig asylmottak, der tilsynet også omfatter kommunens helsetjenester til beboere i mottak.

Formålet med systemrevisjonen er å vurdere hvorledes virksomheten ivaretar ulike myndighetskrav gjennom sin internkontroll. Revisjonen omfattet undersøkelse om:

• aktiviteter utføres som beskrevet og uttalt
• virksomheten driver sin virksomhet innenfor de rammer som myndighetene har satt.

En systemrevisjon gjennomføres ved granskning av dokumenter, ved intervjuer og ved verifikasjoner. Verifikasjoner innebærer å sjekke om rutiner, prosedyrer og instrukser blir fulgt opp i praksis, og om de fysiske forhold tilfredsstiller myndighetskravene. Rapporten omhandler avvik og merknader som er avdekket under revisjonen.

• Avvik defineres som mangel på oppfyllelse av myndighetenes krav.
• Merknad er forhold som ikke omfattes av definisjonen for avvik, men der tilsynsmyndighetene mener det er et forbedringspotensial.

Helsetilsynet har et system for oppfølging av avvik som har framkommet under revisjonen, ved at det bes om en plan for hvordan disse lukkes. Merknader følges ikke opp på tilsvarende måte.

Vestre Slidre kommune ligger i Valdresregionen i Vest-Oppland og har 2.300 innbyggjarar, fordelt på 464 km2, de fleste bosatt langs hovedvassdraget og E16. (Kilde: www.vestre-slidre.kommune.no) Kommunen har en lang tradisjon som vertskapskommune for asylmottak.

Lundeskogen statlige asylmottak er kommunalt drevet, og de som arbeider der er kommunalt ansatt. Det er sykepleier i 70 % stilling ved mottaket, som pr. 19.8.2004 hadde 80 faste og 20 variable plasser. Dette er det eneste mottaket i Oppland som f.t. har denne drifts- og eiermodell.

Vestre Slidre kommune har i september 2004 45 bosatte flyktninger, definert innenfor 5-årsgrensen fra etablering.

Kommunen har flyktningkonsulent i hel stilling, som er direkte underlagt rådmannen.

Kommunen har 1,5 stilling for psykiatrisk sykepleier, og jordmortjeneste i interkommunalt samarbeid med base ved Fødestogo på Fagernes. Allmennlegetjenesten drives av privatpraktiserende leger innenfor rammen av 4 tilskuddshjemler i felles legesenter ved Slidretun i kommunesenteret. Pr. 26.8.2004 er det innen fastlegeordningen 284 ledige listeplasser [1] og det oppgis at det ved behov kan gis legetime svært raskt, også i tiden før fastlege er tildelt.

Det har vært en del personellutskifting i sentrale stillinger av betydning for tilsynets målgrupper, og kommunelege 1/smittevernansvarlig lege er helt nyansatt. Sykepleier ved mottaket er også nyansatt fra august d.å.

Virksomhetens egen dokumentasjon knyttet til den daglige drift og andre forhold av betydning:

A. Fra Vestre Slidre kommune:

• Smittevernplan 1.7.2003 – 1.7.2007
• 23 vedlegg til smittevernplanen, herunder tuberkulosekontrollprogrammet
• Psykiatriplan 1998 – 2002, udatert
• Samleperm med diverse dokumenter relatert til psykisk helsearbeid
• Samleperm med diverse dokumenter relatert til miljørettet helsevern
• Helseopplysningsskjema brukt ved Lundeskogen asylmottak
• Katastrofeplan for helsetjenesten i Vestre Slidre kommune, 2002
• Håndbok Helse, miljø og sikkerhet, juli 2004-09-15
• Helsekort for flyktninger i Vestre Slidre kommune

B. Fra Utlendingsdirektoratet regionkontor Indre Østland (UDI IØ):

• Rapport fra tilsyn ved Lundeskogen statlige mottak for asylsøkere, juni 2004
• Brev til driftsoperatører/statlige mottak – om kommunehelsetjenesteloven kap. 4 A, miljørettet helsevern og forskrift om miljørettet helsevern

C. Korrespondanse mellom virksomheter og Helsetilsynet i Oppland:

• Varsel om tilsyn – brev fra Helsetilsynet i Oppland til Vestre Slidre kommune, 1.7.2004
• Kvittering fra Vestre Slidre kommune om mottatt varsel 28.7.2004
• Ønske om møte med Lundeskogen statlige asylmottak, brev fra Helsetilsynet i Oppland, datert 12.7.2004.

Systemrevisjonen omfattet følgende aktiviteter:

Revisjonsvarsel ble utsendt 1.7.2004.

Formøte ble avholdt 19.8.2004, med følgende deltagere:

Fra Vestre Slidre kommune: Gerd R. Westerheim flyktningkonsulent, Arne Anmarksrud, mottaksleder, Lundeskogen, Hege Birketvedt Eklund, sykepleier, Marit Stenseng, helse- og sosialsjef. Fra Statens helsetilsyn: Tony Heyerdahl, underdirektør

Formøte med Lundeskogen statlige asylmottak ble avholdt 19.8.2004, med følgende deltagere: Connie E. Høymo, sekretær/aktivitetsleder, Therese Bråtet, lærling i omsorgsfag, Marion T. Sagård, sykepleier, Vibeke Funder, nestleder, Arne Anmarksrud, mottaksleder. Fra Statens helsetilsyn: Tony Heyerdahl, underdirektør

Åpningsmøte ble avholdt 14.9.2004.

Intervjuer

6 personer ble intervjuet.

Verifikasjoner

Følgende verifikasjoner ble gjennomført.

Det ble i formøtet bedt om at det – om mulig - ble framlagt dokumentasjon på:

A. Tuberkulosekontroll: 10 journaler eller annen dokumentasjon på de siste overføringsflyktninger/bosatte fra mottak + 20 siste personer som er kommet gjennom familiegjenforening

B. Tuberkulosekontroll: 20 journaler eller annen dokumentasjon på personer som bor i mottak

C. Tuberkulosekontroll – beboere i mottak som flytter til annen kommune: 10 siste flyttede

D. Nødvendig helsehjelp etc.: samme utvalg som A

E. Nødvendig helsehjelp etc.: samme utvalg som B

Sluttmøte ble avholdt 14.9.2004.

Område 1: Forankring av tjenestene i et internkontroll-/styringssystem

Utdrag fra Statens helsetilsyns veileder for det landsomfattende tilsynet:

”Helsetilsynet ønsker at etaten etter disse revisjonene skal ha oversikt over om det er etablert et styringssystem på de områdene som skal revideres og om dette systemet sørger for at tjenesten drives i henhold til gitte krav og fører kontroll med sin egen virksomhet på en slik måte at svikt forebygges.

Internkontrollplikten er hjemlet i lov om statlig tilsyn med helsetjenesten § 3: Enhver som yter helsetjeneste skal etablere et internkontrollsystem for virksomheten og sørge for at virksomhet og tjenester planlegges, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lover og forskrifter.

Helsetilsynet i fylket skal påse at alle som yter helsetjenester har etablert internkontrollsystem og fører kontroll med sin egen virksomhet på en slik måte at det kan forebygge svikt i helsetjenesten.

Denne bestemmelsen bør ses i sammenheng med krav til organisering i helsepersonelloven § 16.: Virksomhet som yter helsehjelp skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter. Dessuten pålegges kommunen i kommunehelsetjenesteloven § 1-3 a å planlegge, organisere og legge til rette for at kommunen, helsetjenesten og helsepersonell kan oppfylle krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift.”

Ved vurdering av om det er avvik eller merknad, skal det legges vekt på hvor sårbar tjenesten blir ved systemmangelen. Det ble gitt en merknad på område 1.

Merknad 1.1:
Strukturen på internkontrollsystemet som skal dekke de reviderte områder, er noe fragmentert og uferdig, med mangler når det gjelder ansvarsplassering, kontroll med om prosedyrer fungerer og sårbarhet.

Merknaden er basert på følgende observasjoner:

• I tilsendt styringsdokumentasjon og etter hva som framkom under intervjuene, er det brikker på plass som dekker mange av krav til innholdet i internkontrollen slik disse framgår av myndighetskrav [2], men det er flere områder der det er nødvendig med forbedringer for å forebygge svikt.
• Ikke alle etterspurte styringsdokumenter forelå ved tilsynets start. Men etter hvert ble mesteparten av de etterspurte styringsdokumenter framfunnet og med dette ble det også åpenbart ansvarsplassering på viktige etterspurte områder innen smittevern/tuberkulosekontroll. Allikevel viste verifikasjonene på flere områder en stor sårbarhet som ikke alltid var kompensert. Et eksempel er den kunnskap og funksjon flyktningkonsulent besitter som ved denne persons plutselige fravær synes vanskelig raskt å erstatte. Det ble opplyst at det var initiert arbeid for å bøte på dette, i hvert fall for flyktningkonsulentens vedkommende.
• Ansvarsplassering av viktige aktiviteter innen smittevernet/tuberkulosekontrollen ble etterprøvd gjennom intervjuer og kontroll av pasientjournaler, og dette viste at det ikke alltid var samsvar mellom vedtatt ansvar i prosedyrer og operativ gjennomføring av de som var pålagt ansvar. Dette viser en sårbarhet innen implementeringen av ansvarsplasseringen.
• Resultatet av verifikasjonene på forrige punkt, har en nøye sammenheng med manglende kontinuitet i sentrale stillinger, samt manglende optimalisering av dokumentasjonsflyten på visse områder. Dette viser klart viktigheten av vanntette systemer/prosedyrer som er personuavhengige, slik at bl.a. viktige områder som tuberkulosekontrollen med lovpålagte aktiviteter, kan gjennomføres til tross for skifte av stillingsinnehavere.

Område 2: Tuberkulosekontroll av bosatte overføringsflyktninger/bosatte fra mottak/familiegjenforente fra land med høy forekomst av tuberkulose

Tilsynet skal avdekke:

• Om kommunen sikrer at asylsøkere og flyktninger fra land med høy forekomst av tuberkulose får eller har fått tuberkuloseundersøkelse innen 14 dager etter ankomst til landet
• Om kommunen sikrer at familiegjenforente fra land med høy forekomst av tuberkulose får gjennomført tuberkuloseundersøkelse snarest mulig etter bosetting i kommunen
• Om kommunen sørger for at resultat av tuberkuloseundersøkelse blir sendt ny bostedskommune.
• Om kommunehelsetjenesten har et system som sikrer at funnene ved tuberkuloseundersøkelsen til personer fra land med høy forekomst av tuberkulose vurderes, og at de følges opp med henvisning til spesialisthelsetjenesten der det er mistanke om tuberkulose
• Om tuberkulosekontrollprogram er en integrert del av kommunens smittevernplan.

Det ble avdekket 2 avvik og gitt 2 merknader til område 2.

Avvik 2.1:
Tuberkulosekontroll for beboerne i statlig asylmottak som er undersøkt for tuberkulose i transittmottak samt gjennomføring/resultat av tuberkuloseundersøkelser av bosatte flyktninger/familiegjenforente, er ikke komplett dokumentert for alle i pasientenes journal og det kan ikke påvises at frister er overholdt – delvis framgår det at frister ikke er overholdt.

Avvik fra følgende myndighetskrav:

• Forskrift om tuberkulosekontroll 3 – 2
• Forskrift om pasientjournal §§ 5, 7, og 8
• Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten § 4, bokstav a, c, f, g, h

Avviket bygger på følgende observasjoner:

• Tilsynet omfatter kommunehelsetjenestens og helsepersonellets plikter innen smittevernet/tuberkulosekontrollen. På grunn av stillingsskiftene i allmennlegetjenesten/smittevernet og ved det statlige mottaket, var det vanskelig å danne seg et bilde av de operative prosedyrene pr. d.d.
• I vedlegg nr. 23 til Vestre Slidre kommunes smittevernplan ”Tuberkulosekontrollprogram, Vestre Slidre kommune”, udatert og usignert, finnes en utvetydig prosedyre for tidsfrister og ansvarsplassering av tuberkulosekontrollen i pkt. 1: ”Ansvar for at personer nemnt i § 3-1 gjennomgår tuberkuloseundesøkelse: Asylsøkarar og flyktningar skal undersøkast innan 14 dagar etter innreise.” Videre: ”Ansvar:…For asylsøkarar: Sjukepleiar ved Lundeskogen saman med kommunelege 1. For flyktningar: Flyktningkonsulent og kommunelege 1.” Mangelen på internkontroll demonstreres ved at de fastsatte prosedyrene i tuberkulosekontrollprogrammet for fristoverholdelse og oppgaveplassering ikke kan bekreftes oppfylt på hver enkelt person i deres pasientjournal.
• Ad fristoverholdelse: av pasientjournalene framgår det at de 10 sist bosatte i kommunen er blitt undersøkt for tuberkulose ca 2 mnd. etter ankomst, der fristen er 2 uker. For beboere i mottaket ble tuberkulosekontrollen for de 20 sist ankomne undersøkt. Det finnes for disse ingen opplysninger i journal om verken undersøkelse eller evt. resultat. Et framlagt ringpermbasert journalsystem finnes for beboere ved mottaket som et tilleggssystem for dokumentasjonen ved legesentret.
• I dokumentasjonen til hver enkelt bosatt flyktning, finnes et skjema der flyktningkonsulent fører fortløpende kontroll med personer under sitt ansvarsområde, herunder om de er smittevernklarert. Dette gir kommunen en viss kontroll, men er ikke tilstrekkelig dokumentasjon av tuberkulosekontrollen, da flyktningkonsulenten ikke er helsepersonell og heller ikke bidrar i pasientjournalene.
• Det ble forklart at mange av de sist ankomne i asylmottaket er overført fra mottak som i det siste er nedlagt, og at det ikke er kommet helsepapirer fra siste vertskapskommune, og at dette delvis kan være en forklaring.
• Det er derfor en situasjon der ansvar er klart plassert, men det finnes ikke et system for å etterprøve om ansvar og oppgaver er kjente eller om prosedyrer er fulgt, og dette er en vesentlig mangel ved internkontrollen innen tuberkulosekontrollen.

Avvik 2.2:
Det er ikke dokumentert i pasientjournaler at resultat av gjennomført tuberkuloseundersøkelse og eventuelle funn, er formidlet til ny bostedskommune

Avvik fra følgende myndighetskrav:

• Forskrift om tuberkulosekontroll § 4 – 2, pkt. 3, jfr. § 2- 3, jfr. § 2 - 3
• Forskrift om pasientjournal §§ 5, 7, og 8
• Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten § 4, bokstav a, c, f, g, h

Avviket bygger på følgende observasjoner:

• I vedlegg nr. 23 til Vestre Slidre kommunes smittevernplan ”Tuberkulosekontrollprogram, Vestre Slidre kommune”, udatert og usignert, finnes en utvetydig prosedyre for og ansvarsplassering av oversendelse av funn ved flytting i pkt. 6: ” Dersom asylsøkarar flytter, må sjukepleiar ved Lundeskogen sørge for at papira vert sende vidare til rette vedkommande kommunelege. Dersom flyktningar flytter, må flyktningkonsulent varsle legekontoret varsle legekontoret v/kommunelege 1, som deretter må sørge for at tuberkulosepapira og journal vert sende.” Det ble forsøkt funnet dokumentasjon for oversendelse av resultat av tuberkuloseundersøkelse for de 10 siste som er flyttet fra Lundeskogen statlige asylmottak. Det ble ikke funnet noen nedtegnelser i pasientjournalene om at resultat av tuberkulosekontrollen er oversendt ny bostedskommune.
• 2 av de 10 sist overflyttede fra mottaket er bosatt i Vestre Slidre kommune, og det finnes heller ikke i noen pasientjournal med denne status innført. Det kan allikevel hende at disse finnes dokumentert hos flyktningkonsulenten, men det dekker i så fall ikke kommunehelsetjenestens dokumentasjonsplikt.
• Som i forrige avvik er ansvar klart plassert, men det finnes ikke et system for å etterprøve om ansvar og oppgaver er kjente eller om prosedyrer er fulgt, og dette er en annen vesentlig mangel ved internkontrollen innen tuberkulosekontrollen.

Merknad 2.1:
Tuberkulosekontrollprogrammet for Vestre Slidre kommune er ikke en fullintegrert del av kommunens smittevernplan.

Merknaden er basert på følgende observasjoner:

• Smittevernplanen for Vestre Slidre kommune har en hoveddel som er vedtatt for perioden fram til 1.7.2007. I smittevernplanen for Vestre Slidre er tuberkulosekontrollprogrammet lagt ved planen som vedlegg 23.
• Vedleggene til planen er en samling av skjema, rundskriv, artikler og andre dokumenter som opplagt kan ha vedleggsstatus. Det virker imidlertid ulogisk at tuberkulosekontrollprogrammet skal ha en vedleggsstatus all den tid det inneholder instruerende materiale i form av ansvars- og oppgaveplassering som kan bli lite tilgjengelig. Ved en planrullering er det derfor mer i samsvar med forskriftsbestemmelsen hvis tuberkulosekontrollprogrammet integreres som en del av hoveddokumentet.

Merknad 2.2:
Pasientdokumentasjonen tilknyttet beboerne i Lundeskogen statlige asylmottak, herunder om tuberkulosekontroll er gjennomført samt resultater av denne, framstår som fragmentert og er ikke samlet i et felles journalsystem i kommunens helsetjeneste, og dokumentasjonsflyten mht. medisinske opplysninger synes sårbar.

Merknaden er basert på følgende observasjoner:

• Samlet gis det et inntrykk av at pasientopplysninger ikke er tilstrekkelig samlet i et samlet dokumentasjonssystem, slik Forskrift om pasientjournal i § 5 og 6 gir noen hovedregler om mht. journalenorganisering:
• hovedreglen er én samlet journal på hver pasient selv om det er flere som yter helsehjelp til hver enkelt pasient
• det er ikke krav om journalansvarlig person utenfor helseinstitusjon
• dersom deltjenestene som yter helsehjelp til hver enkelt pasient framstår som helt organisatorisk atskilte
• dersom kommunen bestemmer seg for at atskilte journalsystemer er hensiktsmessig, må det gjensidig framgå hva som føres på det respektive sted og hva som føres det andre stedet
• ved blanding av elektronisk og papirbasert journal gjelder tilsvarende
• Verifiseringene i forbindelse med tuberkulosekontrollen viser fare for svikt i både nedtegnelsesomfang og kontroll av informasjonsflyt i den løsning som er valgt i Vestre Slidre og er ikke tilstrekkelig kompensert i internkontrollsystemet, jfr. Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten og krav om sårbarhetsvurderinger (§4 f).

Område 3: Nødvendig helsehjelp og helseundersøkelser ved behov til bosatte overføringsflyktninger og familiegjenforente

Tilsynet skal avdekke:

• Om kommunen sørger for at flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente får informasjon om helsetjenesten snarest mulig etter ankomst
• Om kommunen sikrer flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente nødvendige forebyggende tiltak, individuelle undersøkelser og behandling i forhold til smittsom sykdom
• Om kommunen tilbyr nødvendig helsehjelp ved behov i perioden før det er tildelt fastlege til gravide asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente sikres tilbud om svangerskapsomsorg til flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente og til pasienter med psykisk sykdom sikres nødvendig helsetjeneste
• Om kommunen tilbyr individuelle samtaler med asylsøkere og flyktninger kort etter ankomst for å gi informasjon om helsetjenesten og foreta en første vurdering av generell helsetilstand og behov for helsetjenester til flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente til flyktninger snarest mulig etter ankomst.

Det ble gitt 2 merknader til område 3.

Merknad 3.1:
Det mangler en fullstendig dokumentasjon i form av nedtegnelser i pasientenes journal mht. gjennomføring av relevante forebyggende tiltak og undersøkelser med tanke på allmennfarlig smittsom sykdom.

Merknaden er basert på følgende observasjoner:

• Faglig veileder IS-1022 ”Helsetjenestetilbud til asylsøkere og flyktninger” er kjent og vurdert som grunnlag for faglig forsvarlig virksomhet. Dette er en gjennomgående referanse hos de som har vært i tjeneste en stund. Men det er derimot varierende hvordan undersøkelser er dokumentert på den enkelte pasient. Dette gjelder både medisinsk historikk og laboratorieprøver, der det er variabelt hva som finnes ved journalgjennomgangen. En internkontrollforankring av tjenestene mht. medisinsk dokumentasjon, er en utfordring for den nye kommunelege 1/smittevernlege.

Merknad 3.2:
Det er mangelfull dokumentasjon i pasientjournalene mht. vurdering av språklig og kulturell kommunikasjonsevne.

Merknaden er basert på følgende observasjoner:

• I kommunens budsjett er det satt av midler til tolk og det framgår av regnskapet at det er en omfattende bruk av tolk. Rutinene for vurdering av og bruk av tolk synes faglig forsvarlig ut ifra beskrivelser i intervjuene, selv om det ulike helsepersonells beskrivelser av modellene ikke er helt overlappende.
• En åpenbar mangel er at det i pasientenes journal ikke finnes mange spor av vurderinger om kommunikasjonsevne/etnisitet/språkbeherskelse samt faktisk bruk av tolk (ingen notater hos noen mottaksbeboere, i 3 journaler av 20 fra bosatte), noe som er forventet ihht. føringene i Forskrift om journal på pasient.

Område 4: Kommunens tilsyn med miljørettet helsevern i statlige asylmottak

Tilsynet skal avdekke om kommunen ivaretar sitt tilsynsansvar med miljørettet helsevern i asylmottak, herunder spesielt:

• om det er klart hvem som har ansvaret og oppgaven med å føre tilsyn med miljørettet helsevern i asylmottak
• om kommunen har sikret at henvendelser vedrørende miljørettet helsevern ved asylmottak blir formidlet til den/de som har tilsynsansvaret

Det ble avdekket ett avvik til område 4.

Avvik 4.1:
Kommunens tilsynsansvar overfor asylmottakets regeletterlevelse innen miljørettet helsevern er ikke kjent, og det er ikke dokumentert ansvars- og oppgaveplassering med å føre tilsyn med asylmottakets regeletterlevelse innen miljørettet helsevern.

Avvik fra følgende myndighetskrav:

• Forskrift om miljørettet helsevern § 6, første ledd, jfr. § 2
• Lov om helsetjenesten i kommunene § 4 A-2
• Forskrift om internkontroll § 4, 2. ledd

Avviket bygger på følgende observasjoner:

• Det framkom i noen intervjuer noen synspunkter på hva som blir gjennomført av inspeksjoner i mottaket, men det beskrevne hadde ingen tilknytning til tilsynshjemlen eller innholdet i tilsynet i Lov om helsetjenesten i kommunene § 4 A-2.
• Ingen kunne vise til noen instruksjon eller henvisning der innholdet i kommunens tilsyn med miljørettet helsevern framgår, og lovbestemmelsen var ukjent.
• Det er ikke framlagt noe delegasjonsvedtak som viser at tilsynsansvaret er delegert fra kommunestyret.
• Det er ikke framlagt noen tilsynsrapport eller annet som viser at det har vært noen tilsyn med virksomhetens internkontrollsystem etter kommunehelselovens kap 4A.
  

Oversikt over hvilke personer fra virksomheten som var direkte involvert i revisjonen.

I tabellen under er det gitt en oversikt over deltakerne på åpningsmøte og sluttmøte, og over hvilke personer som ble intervjuet.

Fra Helsetilsynet i Oppland deltok:
Underdirektør Tony Heyerdahl, revisjonsleder
Fylkeslege Per Thorolf Røhr
Rådgiver Jørgen Storebakken
Førstekonsulent Henning Pettersen

[1] Kilde: Fastlegekontoret i Oppland 26.8.2004.

[2] FOR-2002-12-20-1731 Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten