1. Grunnlaget for samarbeidet
Statens helsetilsyn har det overordnede tilsyn med all helsetjeneste i Norge. Helsetilsynet i fylket skal føre tilsyn med alt helsevesen og helsepersonell i fylket. Sammen utgjør Statens helsetilsyn og Helsetilsynet i fylket tilsynsmyndigheten, og skal bidra til å fremme kvalitet og rettssikkerhet i helsetjenesten og pasientbehandlingen.
Rikstrygdeverket har det overordnede ansvar for å forvalte folketrygden, barnebidrag og andre trygdeordninger. Rikstrygdeverket er leder av trygdeetaten. Lederansvaret utøves bl.a. gjennom fylkestrygdekontorene som er ansvarlige for å lede trygdeetaten i det enkelte fylke. En stor andel av folketrygdens stønader utløses av behandlere tilknyttet helsetjenesten. Trygdeetaten gjennomfører egne vurderinger av behandlernes virksomhet, spesielt i forhold til takstbruk og kvalitet i legeerklæringer.
Tilsynsmyndigheten har ansvaret for å påse at bl.a. helsepersonellovens bestemmelser blir fulgt. Trygdeetatens arbeid er på mange områder betinget av dette, særlig ifht. helsepersonelloven § 6 - om ikke å påføre trygden unødvendig tidstap eller utgift, § 15 - om krav til attester og legeerklæringer, og §§ 39 og 40 – om helsepersonells journalføring.
Statens helsetilsyn og Rikstrygdeverket er på denne bakgrunn enige om å samarbeide:
- for å sikre korrekte opplysninger fra godkjent helsepersonell, med sikte på rett tildeling og utmåling av trygdeytelser, og for å bevare tilliten til trygdesystemet
- for å sikre god kvalitet i helsetjenesten og tillit til helsepersonell og helsetjenesten
Det samarbeidet som dekkes av denne avtalen tar særlig sikte på å avdekke og forebygge trygdemisbruk mv. Avtalen skal ikke virke begrensende på annen type samarbeid mellom Statens helsetilsyn og Rikstrygdeverket eller mellom Helsetilsynet i fylket og fylkestrygdekontorene. Både Rikstrygdeverket og Statens helsetilsyn er opptatt av å videreutvikle også andre arenaer/møteplasser.
2. Samarbeid mellom Helsetilsynet i fylket, fylkestrygdekontorene og /eller Rikstrygdeverket v/Trygdemisbruksseksjonen
Helsetilsynet i fylket, fylkestrygdekontorene og/eller Rikstrygdeverket v/Trygdemisbruksseksjonen (heretter kalt TMS) skal innlede et samarbeid med sikte på å utveksle informasjon mellom de to etater etter de rammer som er beskrevet i denne avtale. Informasjonsutvekslingen bør ta sikte på opplysninger som vurderes å ha reell betydning for etatenes arbeid, bl.a. for å forebygge/avdekke trygdemisbruk.
I tillegg til informasjonsutveksling som nevnt i pkt. 3 nedenfor, bør Helsetilsynet i fylket, fylkestrygdekontorene og/eller TMS møtes årlig i løpet av første kvartal/tertial for å oppsummere erfaringene fra foregående år og drøfte konsekvensene av etatenes planlagte satsinger og prioriteringer for kommende år.
3. Utveksling av informasjon - forholdet til taushetsplikten
Etatene kan gjensidig utveksle informasjon innenfor rammene av deres forvaltningsmessige taushetsplikt, jf. forvaltningsloven (fvl.) § 13 og folketrygdloven (ftl.) § 21-9.
Tilsynsmyndighetens taushetsplikt reguleres av fvl. § 13 flg. Taushetsplikten omfatter som hovedregel opplysninger som angår noens personlige forhold, med unntak av mer nøytrale personalia, jfr. fvl. § 13 første og annet ledd. Taushetsplikten må imidlertid sees i sammenheng med regler om opplysningsrett som begrenser taushetsplikten ut fra offentlige interesser, jfr. særlig § 13b nr. 5 og 6, som på visse vilkår gir unntak for opplysninger som gis til andre forvaltningsorganer.
Trygdeetatens taushetsplikt reguleres også av fvl. § 13 - 13e, men det er gitt særbestemmelser for etaten i ftl. § 21-9. Taushetsplikten omfatter bl.a. mer nøytrale personalia, jfr. § 21-9 annet ledd. Det er i tillegg gitt en særregel i ftl. § 21-9 tredje ledd som innebærer at adgangen til å gi opplysninger til andre forvaltningsorganer er noe snevrere enn etter fvl. § 13b nr. 5 og 6.
Taushetsplikten anses regelmessig ikke å være til hinder for at etatene kan utveksle opplysninger om;
- helsepersonell som påfører trygden unødvendig tidstap eller utgift, jfr.
helsepersonelloven § 6. Eksempelvis opplysninger om uriktig takstbruk, mangelfulle legeerklæringer og lignende.
- helsepersonell som ikke utsteder attest, legeerklæring og lignende på en varsom, nøyaktig og objektiv måte, jfr. helsepersonelloven §§ 6 og 15. Eksempelvis at legen ikke foretar en selvstendig vurdering av pasientens sykdomssituasjon og funksjonsnivå, eller at samme lege utsteder lite samstemte eller motstridende erklæringer i samme sak.
Hvorvidt øvrige opplysninger knyttet til helsepersonells virksomhet kan utveksles mellom etatene forutsetter en konkret vurdering i forhold til taushetsplikten i det enkelte tilfelle. Dette gjelder bl.a. opplysninger om helsepersonellets forskrivningspraksis, faglig uforsvarlig virksomhet og adferdsproblematikk (rusmisbruk, psykisk og fysisk svekkelse mm.).
Dersom opplysningene vurderes å være “noens personlige forhold”, blir vurderingstemaet for tilsynsmyndighetene som angitt i fvl. § 13b nr. 5 og 6. Det fremgår her at taushetsplikten ikke er til hinder for:
"5. at forvaltningsorganet gir andre forvaltningsorganer opplysninger om en persons forbindelse med organet og om avgjørelser som er truffet og ellers slike opplysninger som det er nødvendig å gi for å fremme avgiverorganets oppgaver etter lov, instruks eller oppnevningsgrunnlag,
6. at forvaltningsorganet anmelder eller gir opplysninger (jfr. også nr. 5) om lovbrudd til påtalemyndigheten eller vedkommende kontrollmyndighet, når det finnes ønskelig av allmenne omsyn eller forfølging av lovbruddet har naturlig sammenheng med avgiverorganets oppgaver."
For trygdeetaten blir vurderingstemaet som angitt i ftl. § 21-9 tredje ledd første setning, hvor det fremgår:
"Opplysninger til andre forvaltningsorganer, se forvaltningsloven § 13 b nr. 5 og 6, kan gis bare når det er nødvendig for å fremme trygdeetatens oppgaver eller for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade på noens helse".
Rikstrygdeverket er delegert myndighet til å gi dispensasjon fra taushetsplikten mht. å gi opplysninger til andre offentlige myndigheter, jf. ftl. § 21-9 fjerde ledd.
4. Kontaktmøter mellom på Statens helsetilsyn og Rikstrygdeverket
Statens helsetilsyn og Rikstrygdeverket møtes årlig hver vår og høst. I vårmøtet skal en bl.a. oppsummere erfaringene fra foregående år. I høstmøtet skal Statens helsetilsyn og Rikstrygdeverket avstemme etatenes planlagte satsinger og prioriteringer for kommende år. For øvrig holdes kontaktmøter ved behov.
Oppdatert dato:
Oslo, 14. desember 2004
Lars E. Hanssen
helsedirektør |
Arild Sundberg
trygdedirektør |