1. Bakgrunn – målsetting
Helsedirektøren og trygdedirektøren inngikk 13. juni 2001 en samarbeidsavtale som skal gjelde for de to etater. Samarbeidet tar sikte på:

Målet nås ved at begge etater

Dette innebærer at oppgaver ikke overføres mellom etatene, men at potensialet i samarbeidet utnyttes av de to etater med henblikk på å nå de respektive etaters målsettinger.

 

Samarbeidet skal skje gjennom

Utveksling av informasjon sett i relasjon til taushetspliktbestemmelsene er omtalt i avtalens pkt. 3.

 

Disse retningslinjene skal danne grunnlaget for det praktiske samarbeidet mellom Helsetilsynet i fylket og trygdeetaten på landsbasis. Det er et gjensidig ansvar for begge etater å innrette sin virksomhet i henhold til disse retningslinjene.

2. De respektive etaters ansvar
Avtalen inngått mellom helsedirektøren og trygdedirektøren samt disse retningslinjene bygger på ansvarsprinsippet for de to etater knyttet til lovgivning, ansvar- og myndighetsområder.

 

For trygdeetatens vedkommende betyr dette i praksis at trygdeetaten – på alle nivåer – selv har ansvar for all saksbehandling som gjelder forhold knyttet til folketrygdlovens bestemmelser. Det innebærer også at det er den trygdemedisinske rådgivningstjeneste som skal foreta den sakkyndige vurderingen av sykmeldingspraksis, dokumentasjonsstandard i sykdomsbeskrivelser, sammenfall mellom diagnose og behandling, generelle dokumentasjonsrutiner etc. og om legeerklæringene inneholder de nødvendige opplysninger etc. i forhold til folketrygdlovens bestemmelser.  Trygdeetatens leger skal ikke drive tilsyn i tradisjonell forstand. Til støtte i arbeidet med vurdering av forsvarlig takstbruk har Rikstrygdeverket opprettet takstutvalg, der uavhengig ekstern medisinsk kompetanse samarbeider med trygdeetatens jurister og leger. 

 

Dette innebærer at Helsetilsynet i fylket ikke skal opptre som sakkyndig for trygdeetaten.

 

Helsetilsynet i fylket kan imidlertid nyttes som rådgiver overfor trygdeetaten (se pkt. 3) på bl a følgende områder:

På tilsvarende måte har Helsetilsynet i fylket ansvar for all saksbehandling knyttet til individtilsynssaker i relasjon til helselovgivningen.

 

Trygdeetaten kan nyttes som rådgiver overfor Helsetilsynet i fylket på bl a følgende områder:

Det forutsettes at de to etater benytter sine sanksjonsmidler på vanlig måte og i henhold til etablert praksis – uten å avvente den andre etats behandling av saken, herunder ferdigbehandling. Vedrørende gjensidig informasjon om disse forhold vises til pkt. 5.

3. Nivå for kontakt mellom Helsetilsynet i fylket og trygdeetaten
Av hensyn til hvordan Helsetilsynet i fylket resp. trygdeetaten er organisert, forutsettes at all kontakt med Helsetilsynet i fylket skal skje fra fylkestrygdekontorene og/eller TMT og ikke fra de enkelte trygdekontor.

4. Trygdeetatens purrerutiner
Helsetilsynet i fylket skal som hovedregel ikke nyttes til å purre på helsepersonell for å innhente deres uttalelser til trygden, herunder innhenting av legeerklæringer. Dersom trygden til tross for gjentatte purringer ikke mottar forventet dokumentasjon fra helsepersonellet, informeres Helsetilsynet i fylket om dette med tanke på eventuell tilsynssak, se pkt. 5. Dersom det i særskilte tilfeller er ønskelig med bistand fra Helsetilsynet i fylket for å innhente helsepersonellets uttalelser med mer, skal dette skje etter avtale mellom fylkestrygdekontoret og/eller TMS og Helsetilsynet i fylket i det enkelte tilfellet.

5. Når kan det være aktuelt å samarbeide
På bakgrunn av informasjon og dokumentasjon som trygdeetaten har innhentet i forbindelse med sin saksbehandling, kan det reise seg spørsmål om helsepersonellet driver forsvarlig virksomhet, jf helsepersonellovens §§ 4 (om forsvarlighet) og 15 (krav om attester, legeerklæringer og lignende). Dette er saker som det kan være aktuelt at fylkestrygdekontoret, TMT eller TMS tar opp med Helsetilsynet i fylket da det rammes av helselovgivningen. På bakgrunn av de opplysninger som fremkommer og eventuelt etter nærmere dialog med trygdeetaten (f eks gjennom møter), vurderer Helsetilsynet i fylket om det skal etableres tilsynssak, jf lov om statlig tilsyn med helsetjenesten § 2 samt helselovgivningen. Det kan i den anledning nevnes at det ikke sjelden viser seg at Helsetilsynet i fylket har etablert tilsynssak på samme helsepersonell, f eks tilsynssak i forbindelse med en leges forskrivningspraksis.

 

På samme måte kan Helsetilsynet i fylket ha etablert tilsynssak som det er naturlig å ta opp med fylkestrygdekontoret, TMT eller TMS i henhold til avtalen. Dette vil være saker hvor det kan reises spørsmål om helsepersonellet ikke utøver sin virksomhet i henhold til trygdelovgivningen.

 

Aktuelle områder som i praksis har vist seg å være særlig aktuelt for informasjonsutveksling:

De ovennevnte forhold kan være grunnlag for å reise spørsmål om utøvelsen har vært/er forsvarlig – og således være sak både for Helsetilsynet i fylket og for trygdeetaten, jf første avsnitt under dette punkt.

 

Som ramme for informasjonsutveksling og samarbeid vises til taushetspliktbestemmelsene og de skranker som gjelder, jf avtalens pkt. 3. Det er bl a særlig grunn til å merke seg følgende:

”Hvorvidt øvrige opplysninger knyttet til helsepersonells virksomhet kan utveksles mellom etatene forutsetter en konkret vurdering i forhold til taushetsplikten i det enkelte tilfelle. Dette gjelder bl a opplysninger om helsepersonellets forskrivningspraksis, faglig uforsvarlig virksomhet og adferdsproblematikk (rusmisbruk, psykisk og fysisk svekkelse med mer.).”

Fylkestrygdekontoret, TMTeller TMS skal holde Helsetilsynet i fylket løpende orientert om politianmeldelser og administrative sanksjoner mot helsepersonell.

 

Statens helsetilsyn skal informere Rikstrygdeverket om vedtak i forskrivningssaker, advarsler etter en skjønnsmessig vurdering og tap av autorisasjon for de kategorier helsepersonell som har rett til å arbeide for trygdeetatens regning.

6. Samarbeidsformer / spørsmål om lokale avtaler
I avtalens pkt. 2 er det forutsatt at Helsetilsynet i fylket, fylkestrygdekontoret og TMT skal møtes årlig i løpet av første kvartal/tertial for å oppsummere erfaringene fra foregående år samt å drøfte konsekvensene av etatenes planlagte satsinger og prioriteringer for kommende år. Et fast punkt på disse møtene skal være ”tilbakemeldinger til Helsetilsynet i Oslo og Akershus vedrørende erfaringer med og forslag til forbedringer av retningslinjene”.

 

På bakgrunn av den erfaring som Helsetilsynet i fylket/fylkestrygdekontorene/TMT har, synes det i tillegg hensiktsmessig å etablere lokale arbeidsmøter for den informasjonsutveksling som er forutsatt i avtalen, og som er beskrevet ovenfor.

 

Det anses ikke å være hensiktsmessig at det inngås andre avtaler mellom Helsetilsynet i fylket, fylkestrygdekontorene og TMT som omhandler de forhold som er omtalt i avtalen mellom helsedirektøren og trygdedirektøren datert 13. juni 2001, eller som avviker fra disse retningslinjene.

 

7. Dokumentasjon / rapportering  
Aktivitet og vurdering av samarbeidet mellom Helsetilsynet i fylket, fylkestrygdekontorene og TMT skal dokumenteres med henblikk på å formidle erfaringer med og utvikling av samarbeidet. Dette bør foregå internt i begge etater, men også samlet. Helsetilsynet i fylket og fylkestrygdekontorene samordner dette ved å ta det opp i de årlige møtene, jf retningslinjenes pkt. 6 og avtalens pkt. 2.

 

Det skal, som ledd i ordinær årsrapportering, rapporteres på dette området til henholdsvis Rikstrygdeverket og Statens helsetilsyn. Det vil bli utarbeidet retningslinjer for dette for de to etatene.

 

 

Oslo, den 14. desember 2004