Helsetilsynet i Aust-Agder
Oppfølging av tilsynet
Ved dette tilsynet ble det konstatert avvik fra lov eller forskrift. Tilsynsmyndigheten har vurdert de tiltakene som er satt i verk som tilstrekkelige. Tilsynet er derfor avsluttet.
|
Virksomhetens adresse: |
Serviceboks 650, 4809 Arendal |
|
Tidsrom for tilsynet: |
22.og 24.11.05 |
|
Kontaktperson i virksomheten: |
Spesialkonsulent Sigurd Blåka |
INNHOLD
Sammendrag
1. Innledning
2. Beskrivelse av virksomheten - spesielle forhold
3. Gjennomføring
4. Hva tilsynet omfattet
5. Funn
6. Regelverk
7. Dokumentunderlag
8. Deltakere ved tilsynet
Sammendrag
Denne rapporten beskriver de avvik og merknader som ble påpekt innen de reviderte områdene. Systemrevisjonen omfattet følgende områder:
- Organisering
- Kompetanse og opplæring
- Grunnleggende behov
- Medikamenthåndtering
- Journaler
- Saksbehandling ved tildeling av tjenester og disponering av kontantstøtter
- Samtykkekompetanse
Det ble gitt 4 avvik og 4 merknader.
Tilsynet kom i stand på bakgrunn av at 5 av 9 klager på faglig forsvarlighet innen fylkets mange sykehjem siste 1,5 år dreide seg om Plankemyra. Dessuten var de funn som ble gjort under tilsyn med helsemessig og sosial beredskap juni 2005 urovekkende med hensyn på manglende risiko- og sårbarhetsanalyser.
Helsetilsynet i Aust-Agder ønsket å se om og hvordan institusjonen styrer sin virksomhet i henhold til gjeldende regelverk og gjennom internkontroll. Områder av betydning for brukers rettssikkerhet og faglig forsvarlighet ble valgt ut. Avvikene og merknadene gikk i hovedsak ut på følgende:
- Journalene tilfredsstilte ikke lovkravene. Dette er et forhold som kan føre til faglig uforsvarlighet.
- Saksbehandling i forbindelse med tildeling av tjenester var ikke i samsvar med forvaltningslovens regler om enkeltvedtak med den konsekvens at søker ikke kom i posisjon til å klage
- Nesten ingen av de innlagte fikk den rettmessige vurdering med hensyn på om de var i stand til å disponere sine kontantytelser, og prosedyrene for slike vedtak var nesten ikke på noe punkt fulgt slik forskrift krever om varsling, undersøkelse, underskrifter fra pårørende mv..
- Institusjonen hadde et etablert internkontrollsystem, med til dels flittig bruk av avviksmeldinger, men det var vanskelig å gjenfinne hvordan dette ble brukt i læringsprosessene i det kontinuerlige kvalitetsforbedringsarbeidet.
- Ansattes kunnskap om begrepene tvang og samtykke var ikke tilstrekkelig utfyllende. God forståelse av hva disse begrepene innebærer er viktige for å sikre at pasientens autonomi, rettssikkerhet og medvirkning blir ivaretatt.
- Hva gjelder bemanning har vi følgende kommentarer:
- Ansvars- og myndighetsforholdene omkring legetjenesten var uavklart. Det var enighet om at tildelte ressurser (timer / uke) var for lavt, og legene fremsto mer som konsulenter enn som ressurser for fagutvikling i institusjonen.
- Bemanningen om natten er for lav tatt i betraktning at sykepleier som betjener en etasje også skal være ressurs for øvrige etasjer, og samtidig er brannansvarlig.
- Ingen ufaglærte var tilsatt i faste stillinger, men det ble opplyst at det var nødvendig med bruk av assistenter til små stillingsbrøker for helgevakter, som vikarer og ekstravakter.
- Sykepleierne var organisert i en base, og var med unntak av lindrende enhet og korttidsavdeling ikke en del av enhetenes faste bemanning.
- Teamlederne hadde økonomiansvar for alle sengeavdelinger og personalansvar for ca 30 årsverk (40-60 ansatte) hver. I tillegg hadde de ansvar for fagutvikling og kvalitetsarbeid.
Det forhold at teamlederne har så store oppgaver kombinert med bruk av assistenter på tider hvor teamlederne ikke er tilstede, og at sykepleierne i basen ikke har noe ansvar for den daglige driften ved postene, gir etter vår vurdering en sårbar situasjon med hensyn på faglig forsvarlig behandling.
Dato:
|
Anne-Sofie Syvertsen fylkeslege Revisjonsleder |
Ester Hassel, ass. avd. direktør revisor
|
Elizabeth M. Bakke ass. fylkeslege revisor |
|
Egil Nordlie, rådgiver revisor |
Hege Aarli Klem, rådgiver revisor
|
Anne-Ragnhild Vestøl, rådgiver revisor
|
1. Innledning
Rapporten er utarbeidet etter systemrevisjon ved Plankemyra Bo-og omsorgssenter, Arendal kommune i perioden 10.06 til 24.11.05. Revisjonen inngår som en del av den planlagte tilsynsvirksomhet Helsetilsynet i Aust-Agder gjennomfører i inneværende år.
Helsetilsynet i fylket er gitt myndighet til å føre tilsyn med helsetjenesten etter lov om statlig tilsyn med helsetjenesten § 2 1.ledd.
Formålet med systemrevisjonen er å vurdere om virksomheten ivaretar ulike krav i lovgivningen gjennom sin internkontroll. Revisjonen omfattet undersøkelse om:
- hvilke tiltak virksomheten har for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av lovgivningen innenfor de tema tilsynet omfatter
- tiltakene følges opp i praksis og om nødvendig korrigeres
- tiltakene er tilstrekkelige for å sikre at lovgivningen overholdes
En systemrevisjon gjennomføres ved granskning av dokumenter, ved intervjuer og andre undersøkelser.
Rapporten omhandler avvik og merknader som er avdekket under revisjonen og gir derfor ingen fullstendig tilstandsvurdering av virksomhetens arbeid innenfor de områder tilsynet omfattet.
- Avvik er mangel på oppfyllelse av krav gitt i eller i medhold av lov eller forskrift
- Merknad er forhold som ikke er i strid med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift, men der tilsynsmyndigheten finner grunn til å påpeke mulighet for forbedring
2. Beskrivelse av virksomheten - spesielle forhold
Plankemyra Bo-og omsorgssenter eies og drives av Arendal kommune og har sykehjem med 67 plasser og omsorgsboliger med 42 plasser i sitt tjenestetilbud. Senteret ble tatt i bruk i 2004 og består av 4 langtidsenheter (32 plasser), 2 skjerma enheter for demente (12 plasser), forsterket enhet for urolige (6 plasser), lindrende enhet (8 plasser) og korttidsavdeling (9 plasser hvorav 3 er luftsmitteisolater). Virksomheten er et nybygg og har vært i drift i snaut to år. Den har fine fellesarealer med kafeteria/kjøkken, trimrom/fysioterapeut, aktivitetsrom, frisør, fotterapeut og møtelokaler. Institusjonen ligger sentrumsnært og med godt kollektivtilbud som passerer like ved. Det er tilsatt senterleder og det er stor aktivitet knyttet til stedet, også ved hjelp av frivillige.
Inntak i institusjon skjer via Tjenestekontoret etter bestiller-utfører modell.
Institusjonen har 5 leger som deler på tilsynslegeoppgavene. Sykepleietjenesten er organisert med en sykepleierbase, slik at sykepleierne blir tilkalt til de ulike enhetene etter behov av hjelpepleier og omsorgsarbeidere eller ufaglærte. Lindrende enhet har ikke egen sykepleier på vakt om natten. Den felles ambulerende nattsykepleier har sin base på lindrende avdeling og blir tilkalt til de øvrige avdelingene etter behov.
Enhetsleder rapporterer til rådmannen. Senterleder er stedfortredende enhetsleder og får delegert fullmakt fra enhetsleder når behovet oppstår (kun ved langvarig fravær). Daglig oppfølging av driften ved sykeavdelingene ivaretas av 3 teamledere i fellesskap hvorav 2 har alt fag- og personalansvar og den 3. har stabsoppgaver. Drift av kjøkken, vaskeri og senterdel ligger under senterleder.
Institusjonen har opplevd kutt i rammene i de 2 årene virksomheten har eksistert på ca 5 årsverk.
Helsetilsynet i Aust-Agder har siste året behandlet 5 klagesaker i forhold til kvaliteten av tjenestene som ytes ved institusjonen. Det har i korthet dreid seg om feilmedisinering (3 tilfeller), utrygghet, mangelfullt tilsyn, uhøflig opptreden (2 tilfeller), legetilsyn, grunnleggende behov som personlig pleie og aktivisering, og sviktende oppfølging ved sondemating. En klage kan ha omtalt flere forhold. På bakgrunn av institusjonens egne svar på klagene etterlyser Helsetilsynet i Aust-Agder virksomhetens risiko- og sårbarhetsvurdering i forhold til brukerne som har opphold, og internkontrollen. Dette er bakgrunn for tilsynet.
Helsetilsynet i Aust-Agder gjennomførte i juni tilsyn med kommunens planer for helsemessig og sosial beredskap. Det siteres fra noen av de observasjoner som ble gjort ved dette tilsynet:
”På natt er det 4 personer på vakt i sykehjemmet, en i hver etasje. Sykepleier betjener en etasje, og skal i tillegg være faglig ressurs for øvrige etasjer som bemannes av hjelpepleier. Ved krise (eks brann) er denne ansvarlig for å iverksette varsling, i tillegg til å lede aksjon på sykehjemmet.”
Dette tilsynet avdekket 3 avvik og 1 merknad som også omhandler Plankemyra, jf risiko- og sårbarhetsanalyse, øvelser og internkontroll: ”På institusjons / fagnivå var det tilsvarende fravær av hadde ganske klart bilde av hva dette måtte være, men ”godtok og parkerte” dette med begrunnelse i kommuneøkonomien og det var således ikke brakt videre inn i planarbeidet.” Kommunen har frist til 1.12.2005 med å rette avvikene.
3. Gjennomføring
Systemrevisjonen omfattet følgende aktiviteter:
Revisjonsvarsel ble utsendt 10.06.05. Oversikt over dokumenter virksomheten har oversendt i forbindelse med tilsynet er gitt i kapitlet Dokumentunderlag.
Formøter ble avholdt 14.09.05 og 22.11.05.
Åpningsmøte ble avholdt 24.11.05.
Intervjuer
17 personer ble intervjuet.
Det ble gjennomført befaring ved sykehjemmet 22.11.05.
Sluttmøte ble avholdt 24.11.05.
4. Hva tilsynet omfattet
- Organisering
- Kompetanse og opplæring
- Grunnleggende behov
- Gjennomgang avjournaler
- Medikamenthåndtering
- Saksbehandling ved tildeling av tjenester og disponering av kontantytelser
- Samtykkekompetanse
5. Funn
Det er utarbeidet en betydelig mengde dokumentasjon som dekker alle de vesentligste myndighetskravene og undersøkte områdene. Tilsynet er innrettet mot å bekrefte hvorvidt virksomheten etterlever myndighetskravene i praksis.
Område 1: Journaler
På bakgrunn av gjennomgang av 19 pasientjournaler har vi gjort følgende funn:
Avvik 1:
Krav om opprettelse av pasientjournal er ikke oppfylt.
Avvik fra følgende myndighetskrav:
- Forskrift om pasientjournal §§ 5. 1 ledd 1.setning, 8.e – f.
Avviket er basert på følgende observasjoner:
- 2 pasientjournaler mangler innkomstjournal fra lege. Innleggelsesdato henholdsvis 16.08.05 og 16.09.05. Sykepleiejournal er opprettet ved innkomst. Disse 2 legejournalene er heller ikke oppdatert.
Avvik 2:
Virksomheten har ikke en samlet journal.
Avvik fra følgende myndighetskrav:
- Forskrift om pasientjournal § 5 1.ledd
Avviket er basert på følgende observasjoner:
- Dokumentasjon relatert til pasientens helsetilstand og hjelpebehov var arkivert 5 forskjellige steder:
- Gerica (elektronisk pasientadministrativt system) inneholder lege- og sykepleierjournal. Det ble opplyst at legemodulen i gerica var uferdig, men det ble ikke sagt noe om når den forventes ferdigstillet eller hva institusjonen konkret gjør for å kompensere denne mangelen.
- Epikriser mv skrives ikke inn i den elektroniske journalen, men oppbevares i papirform i en mappe. Det ligger ikke til rette for scanning.
- Legemiddelordinasjoner ligger i kardex og signeres av lege og sykepleier. De føres ikke i den elektroniske legejournal.
- Vedtak om kontantytelser står i ringperm på merkantiles kontor.
- Vedtak om opphold med dertil hørende bakgrunnsdokumentasjon (melding fra sykehus, søknad fra lege el.l., vurderinger) ligger i saksmappe på tjenestekontoret.
- Legejournal er lite oversiktlig med dertil hørende fare for faglig uforsvarlig oppfølging og behandling
- Forskjellig praksis i oppbygging av journalene ved forskjellige enheter
- Det ikke kjent for alle hvem som har journalansvar
- Legevaktssentralen har direkte tilgang til Gerica, men denne løsningen gir ikke tilgang til en samlet legejournal, se over. Det er ikke rutiner for hvordan legevaktlege sikres tilgang til legejournal ved sykebesøk.
Merknad 1:
Samtykkekompetanse blir ikke vurdert som rutine ved innkomst, men vurderes dersom behovet oppstår i løpet av oppholdet.
Merknaden er begrunnet i pasientrettighetslovens kapittel 4.
Merknadene er basert på følgende observasjoner:
- Samtykkekompetanse er ikke dokumentert i noen av de gjennomgåtte journalene.
- Det er liten kompetanse i virksomheten omkring hva samtykke som begrep Innebærer.
Område 2: Saksbehandling ved tildeling av tjenester
Ved gjennomgang av 10 vedtak er det gjort følgende funn:
Avvik 3:
Saksbehandlingen ved søknad og vedtak om sykehjemsplass følger ikke forvaltningslovens regler.
Avvik fra følgende myndighetskrav:
- Lov om behandlingsmåter i forvaltningssaker.
Avviket er basert på følgende observasjoner:
- ”Foreløpige meldinger” om ny vurdering når det blir ledig plass fyller ikke forvaltningslovens krav. Foreløpige meldinger skal sendes dersom kommunen ikke rekker å behandle søknaden innen en måned, jf. fvl § 11a , og det skal blant annet ”så vidt mulig” angis når svar kan ventes, jf. fvl § 11a 2.ledd.. Søkere skal få en avgjørelse, som det bl.a. kan klages på.
- Søker fikk i ventetiden andre tjenester fra omsorgstjenesten, men det kunne ta lang tid (år) før søknaden om sykehjemsplass ble realitetsbehandlet.
- Få vedtak er tilstrekkelig opplyst, jf. fvl § 17. Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Det fremkommer ikke om eller hvordan Tjenestekontoret har foretatt en funksjonsvurdering (begrunnelsen var i noen tilfeller ”med bakgrunn i tilgjengelige opplysninger” uten at det fremkommer hva dette faktisk er.).
- Ikke alle korttidsopphold er tidsavgrenset (pasient har krav om varsel før utskrivning)
Merknad 2:
Egne skjemaer til bruk ved registrering (og behandling) av søknader blir ikke tilstrekkelig utfylt, jf. forskrift om internkontroll § 4 bokstav g.
Merknaden er basert på følgende observasjon:
- Flere av skjemaene ”Registrering av nye pasienter” var mangelfulle m.h.t. bl.a. dato og signering.
- Hvem som er part er ikke definert
- Samtykke vurderes ikke der søknad fremsettes av andre enn søker selv
Område 3: Disponering av kontantytelser
Avvik 4:
Saksbehandlingen ved vedtak om disponering av kontantytelsene fyller ikke kravene i regelverket.
Avvik fra følgende myndighetskrav:
- Kommunehelsetjenesteloven § 6-8; Forskrift om disponering av kontantytelser fra folketrygden.
Avviket er basert på følgende observasjoner:
- 2 av 4 vedtak var ikke underskrevet av pårørende eller hjelpeverge, og det fremkommer heller ikke hvordan disse har fått uttale seg om vedtaket, jf, forskriftens § 2-2.
- Vedtakene var ikke lagt i pasientens journal (§ 2-3).
- Det foreligger prosedyrer for vurdering av om pasienten skal ha et vedtak, men disse følges ikke.
- Den foreliggende prosedyre for varsling av pårørende før vedtak fattes følges ikke.
- Ansatte mente at slike vedtak fremkommer i Gerica, noe det ikke gjør.
- 63 av 67 pasienter er ikke vurdert med hensyn på om de kan disponere sine. kontantytelser, på tross av at minst 18 pasienter, (senil demente og pasienter med sterke atferdsavvik) med meget stor sannsynlighet oppfyller vilkårene for vedtak
- Samtykkekompetanse er ikke vurdert i noen tilfeller.
Område 4: Grunnleggende behov
Merknad 3:
Det praktiseres bruk av innelåsing. Selv om beboerne kunne komme ut etter eget ønske, var det ikke i tilstrekkelig grad avklart bruken av dette tiltaket som et tvangsmiddel sett i forhold til beboernes samtykkekompetanse og rett til frihet.
Merknaden er begrunnet i følgende myndighetskrav:
- Pasientrettighetslovens kapittel 4og Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten
Merknaden er basert på følgende observasjoner:
- Alle 3 avdelinger for demente og utagerende pasienter er avlåst.
- Det er ikke vurdert samtykkekompetanse til noen av pasientene ved disse avdelingene
- Det synes ikke å være konsensus omkring begrepet tvang og hva dette innebærer. Det samme gjelder for samtykke.
Andre funn:
Bemanningsfaktoren og kompetansen er avgjørende for ivaretakelse av den enkeltes behov. Grunnbemanningen opplyses å være for lav i langtidsavdelingene, både hva gjelder antall ansatte og kompetanse. Det er også avviksmeldinger der bemanning er årsak til den uønskede hendelsen.
De aller fleste får legge seg og stå opp når de ønsker, noe avhengig av bemanning.
Område 5: Legemiddelhåndtering
Myndighetskrav: Forskrift om legemiddelforsyningen m.v. i den kommunale helsetjenesten.
Det er gode rutiner omkring ordinasjon, oppbevaring, delegasjon og utdeling. Det er imidlertid flere, til dels alvorlige, avviksmeldinger på feil ved legemiddelhåndtering. Virksomheten har et potensial for forbedring når det gjelder å bruke kunnskapen i det kontinuerlige kvalitetsarbeidet.
Område 6: Opplæring og kompetanseheving
Myndighetskrav: Helsepersonellovens § 16; Kommunehelsetjenestelovens § 1-3a Forskrift om internkontroll i helse- og sosialtjenesten
Kommentarer:
Det foreligger opplæringsplaner for institusjonens ansatte, men ikke for legetjenesten. Legene deltar ikke i kompetansehevende tiltak i regi av sykehjemmet, verken for egen eller andres del.
Det er stort behov for opplæring og kompetanseheving over temaene ”tvang” og ”samtykke”.
Flere ansatte melder at kompetansenivået er for lavt, særlig i langtidsenhetene. Jf bruk av assistenter. Dette fremkommer både gjennom avviksmeldinger og intervjuer.
Område 7: Organisering og ledelse.
Merknad 4:
Det er et stort rom for forbedring før virksomheten kan si at den ivaretar sitt kontinuerlige kvalitetsarbeid gjennom internkontroll.
Myndighetskrav: Helsepersonellovens § 16; Kommunehelsetjenestelovens § 1-3a; Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten.
Merknaden er begrunnet i følgende observasjoner.
- Det er skrevet 85 avviksmeldinger siden 15.9.05 hvorav 47 er fra forsterket enhet. 2/3 gjelder pasienter, resten ansatte. Mange av meldingene var ikke nummerert og påført pasientidentifikasjon, og de var ikke alltid signert. Ca 35% av meldingene omhandlet samme pasient og forhold (fall). Det fremgår ikke alltid hva som er iverksatt av tiltak.
- Ansvarsforhold omkring tilsynsleges funksjon var ikke avklart. Det var ikke utarbeidet stillingsinstruks, og kompetansebehov var ikke kartlagt. Legetjenesten oppleves ikke som èn ressurs, den opererte mest på ”konsultasjonsbasis” og det var ikke iverksatt tiltak slik at også denne ble en del av et team omkring pasienter. Dette ble dels begrunnet med uavklarte ansvars- og ledelsesforhold, dels med knappe stillinger. Ingen var fornøyd med tildelt legeressurs i timer / uke.
- Teamledere hadde ca 30 årsverk = 40-60 ansatte som rapporterte til hver av dem. Ansatte pekte på en ”usynlig” ledelse. Teamlederne hadde både personal og økonomiansvar ved siden av fagutviklingsansvar. Teamlederne skulle vurdere avviksmeldingene. Det er etter vår vurdering ikke å forvente at en leder makter å utføre alle oppgavene som tilligger dem når de har ansvar for et så stort antall ansatte.
- De interne beskrivelser av hvordan man fulgte opp kvalitetsforskriftens bestemmelser var vagt og lite forpliktende formulert, og vanskelig å styre etter. Det var ikke fastsatt interne standarder som det kunne rapporteres avvik i forhold til uten at det ble opp til den enkeltes skjønn å melde eller ikke melde.
- Det vises forøvrig til kommentar under område 5 – legemiddelforsyning, og område 6 – opplæring og kompetanseheving.
Kommentar:
Under forberedelsen til tilsynet var institusjonen ved en anledning utsatt for strømbrudd. Helsetilsynets ansatte kom ikke i kontakt med institusjonen, og kommunens sentralbord kunne opplyse at ingen kom verken inn eller ut over fasttelefon fra Plankemyra. Det viste seg at sentralbordet ikke var oppdatert. Det hadde vært en systemfeil ved sentralbordet, men forholdet var rettet forut for dette, hvilket bekreftes i (udatert) test fra El-team. Men beskjed var ikke gitt videre.
Det er skrevet flere avviksmeldinger på sykesignalanlegg som ikke fungerte. Pasienter var blitt ventende over 45 minutter. Dette ble også påpekt under tilsyn med helsemessig og sosial beredskap. Også dette synes i henhold til rapport fra El-team å være rettet, men om eller hvordan informasjon om dette nå er gitt til ansatte er uklart. Det vises til merknad 4 om internkontroll.
6. Regelverk
- Lov av 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helsetjenesten
- Lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunen
- Lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåter i forvaltningssaker
- Lov av 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter
- Lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell
- Forskrift av 14. november 1988 nr. 932 for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie
- Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting etter lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene og etter lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v.
- Forskrift av 21. desember 2000 nr. 1385 om pasientjournal
- Forskrift av 20. desember 2002 nr. 1731 om internkontroll i sosial- og helsetjenesten
- Forskrift om legemiddelforsyningen m.v. i den kommunale helsetjenesten av 1987-11-18 nr.1153
- Forskrift av 11.12.1988 nr. 1018 om disponering av kontantytelser fra folketrygden under opphold i sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie
7. Dokumentunderlag
Virksomhetens egen dokumentasjon knyttet til den daglige drift og andre forhold av betydning som ble oversendt under forberedelsen av revisjonen:
- Organisasjonskart
- Ppt-presentasjon av virksomheten
- Handlingsplan 2005-2008
- Bemanningstall 2004-2006
- Visjon og målsettinger for avdelingene
- Institusjonens internkontrollsystem – innholdsfortegnelse.
- Rutine for avviksbehandling
- Opplæringsplaner
- Dataautorisasjon
- Stillingsbeskrivelser
Pkt. 6.1 til 6.3
- Medikamenthåndtering
- Beskrivelse av journalsystemet
- Beskrivelse av virksomhetens oppfyllelse av grunnleggende behov
- Retningslinjer for disponering av kontantytelser
- Saksbehandling ved tildeling av tjenester
- ”Pasienten inn i institusjon”, sjekklister mv
- Informasjonsmappe til bruker (Standard, på rom)
Dokumentasjon som ble gjennomgått under revisjonsbesøket:
- Pasientjournaler for 10 pasienter som er innlagt med demens diagnose herav 3 på forsterket avd., 6 på skjermet avd. og 1 på langtidsavd.
- Pasientjournaler for 5 pasienter innlagt ved lindrende avdeling.
- Pasientjournaler for 4 pasienter på vanlig avd.
- Gjennomgang av 10 søknader og vedtak om plass i institusjon
- Gjennomgang av 19 journaler / 4 vedtak om disponering av kontantytelser
- Gjennomgang av 6 saksmapper med vedtak om avlastningsopphold
Korrespondanse mellom virksomheten og Helsetilsynet i Aust-Agder:
- Varsel om tilsynet med kommunen ved brev av 10.06.05
- Brev fra kommune angående dokumentasjon mottatt 15.08.05
- Navn på de ansatte som er på vakt aktuell tilsynsdag 10.10.05
- Brev fra Helsetilsynet angående verifikasjoner og program for intervjuene. 17.10.05.
8. Deltakere ved tilsynet
I tabellen under er det gitt en oversikt over deltakerne på åpningsmøte og sluttmøte, og over hvilke personer som ble intervjuet.
|
Navn |
Funksjon / stilling |
Åpningsmøte |
Intervju |
Sluttmøte |
|
Øystein Sangvik |
kommuneleder (Rådmann) |
X |
X |
X |
|
Torill R. Larsen |
ordfører |
|
|
|
|
Per Øyvind Larsen |
enhetsleder |
X |
X |
X |
|
Inger Sørlie |
stedfortredende enhetsleder |
X |
X |
X |
|
Torkil Andersen |
tilsynslege |
X |
X |
X |
|
Anne Prebensen |
onkologisk sykepleier |
X |
X |
X |
|
Teowolde Petros |
teamleder |
X |
X |
X |
|
Anne Gry Bleie |
teamleder |
X |
X |
X |
|
Ingar Kana |
teamleder |
X |
X |
X |
|
Ingrid Bitar |
sykepleier |
X |
X |
X |
|
Harald Reiso |
kommuneoverlege |
|
X |
|
|
Oddrun Wold |
hjelpepleier |
X |
X |
X |
|
Astri Skauen |
sykepleier |
X |
X |
|
|
Karin Pettersen |
tjenestekontoret |
X |
X |
X |
|
Dubrovko Milinkovic |
sekretær |
X |
X |
|
|
Maria Løvlie |
vernepleier |
X |
X |
X |
|
Ragnhild Vignes |
enhetsleder |
X |
|
X |
|
Sigurd Blåka |
spesialkonsulent |
X |
|
X |
Fra tilsynsmyndighetene deltok:
Anne-Sofie Syvertsen, fylkeslege
Ester Hassel, ass. avd. dir.
Elizabeth M. Bakke, ass. fylkeslege
Egil Nordlie, rådgiver
Hege Aarli Klem, rådgiver
Anne-Ragnhild Vestøl, rådgiver