Strid om brukervalg, P4 31.08.07
Eldre som ikke følges opp av pårørende kan bli taperne hvis man innfører brukervalg for denne gruppen, mener kjent helseøkonom.

Reaksjoner på medisinsk feilbehandling, Helserevyen Online 24.08.07
En ny forskningsrapport fra Institutt for helseledelse og helseøkonomi diskuterer betingelsene for at reaksjoner og straffer skal fungere preventivt på en best mulig måte når det gjelder medisinsk feilbehandling, skriver forskning.no.

Medisinsk feilbehandling og reaksjoner, Sykepleien.no 23.08.07
Rapportering av feilbehandling er viktig for å lære av feil og forbedre rutiner slik at pasientenes sikkerhet bedres. Det er også viktig at reaksjonene står står i stil til de eventuelle feilene som gjøres.

Feilbehandling og reaksjonene, Forskning.no 23.08.07
Media rapporterer jevnlig om medisinske feilbehandlinger. En ny rapport diskuterer betingelsene for at reaksjoner og straffer skal fungere preventivt på en best mulig måte når det gjelder medisinsk feilbehandling.

Første mastere i helseledelse og helseøkonomi, Uniforum 02.07.07
Institutt for helseledelse og helseøkonomi har uteksaminert de første internasjonale masterne i Health Economics, Policy and Management ved UiO. Ni av de 25 som startet på masterprogrammet for to år siden avsluttet nå før sommeren. De fremhever det tverrfaglige ved studiet og nytten de har hatt av praksisperioden i arbeidslivet skriver Uniforum i en artikkel den 2. juli.

Kortere ventetid, Aftenposten 23.05.07
Ventetiden for å komme til legen har falt jevnt helt siden fastlegeordningen ble innført viser en ny undersøkelse som forsker Geir Godager fra HERO, Universitetet i Oslo, la frem på helseøkonomi konferansen 2007.

Bytter ut dårlige fastleger, Aftenposten 23.05.07
Misfornøyde pasienter nøler ikke med å bytte fastlege. Pasienter som ønsker å bytte fastlege, bør velge en lege med nesten full liste. Det ser ut til at det er de legene som er mest populære og som pasientene er mest fornøyd med, sier professor Tor Iversen ved Institutt for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo. Tilsammen med forsker Hilde Lurås la han frem en fersk undersøkelse på den store konferansen om helseøkonomi i Bergen

Fjern ordningen med paragraf 10a, Dagens Medisin 12.04.07
Blåreseptordningen, § 10a i skal gi pasienter med spesielle behov mulighet til å få refundert nødvendige legemidler. Dagens Medisin har fokusert på uheldige sider ved ordningen, mellom annet at pasienter på Oslo vest med type 1-diabetes lettere får tilang til dyre insuliner.
- Dersom man kunne brukt reseptregisteret og sett på individnivå hvem som får legemidler på 10a og koblet dette mot sosioøkonomiske forhold, ville man kunne ha sett om utdanningsnivå og inntekt påvirker bruk av 10a-medikamenter, mener Professor Ivar Sønbø Kristiansen.

Takler nye tider, Sykepleien 26.02.07
De ansatte i sykehusene er positive til endringer viser ny rapport. Forskerne Trond Harsvik (Sintef Helse) og Lars Erik Kjekshus (Institutt for helseledelse og helseøkonomi viser at offentlig ansatte ønsker endringer velkommen. De største endringen er:
• Økt ansvarliggjøring av avdelingsnivået.
• Flere sykehus har samlokalisert sykehusets mottakelse med den kommunale legevakten.
• Skjermede enheter for planlagt (elektiv) kirurgi er blitt mer utbredt.

Rapporten er gjengitt i Tidskrift for Den norske lægeforening nr 3/07.

Bosted avgjør medisinvalg, Dagens Medisin 22.02.07
De som bor på Oslos beste vestkant, har større sjanser for å få nye og dyrere medisiner for type-1 diabetes enn dem som bor i øst. - Uheldig, mener både leger og politikere. Professor i helseøkonomi Ivar Sønbø Kristiansen mener at tallene må tolkes med betydelig varsomhet fordi folk ikke alltid kjøper medisinene i sin egen bydel. Likevel vil det ikke være overraskende om det faktisk er en sosial forskjell i forbruket av insulin fordi de som ønsker dyre medisiner kjøper de selv om de ikke får refusjon. - Dernest kan man regne med at pasienter med høy inntekt og utdanning har større mulighet til å få gjennom refusjonssøknader med et positivt resultat, sier Sønbø Kristiansen.

Når sjukehus roper ulv for å forhindre kutt, Aftenposten 17.01.07
Sykehusene kommer med upopulære kuttforslag som en del av forhandlingene om budsjettet, kommentar fra professor i helseøkonomi, Tor Iversen.

Den moralske arbeidsgiver. Dagens Næringsliv 9.sept. 2006.
Innlegg av forsker Nyborg K.

Sykehusene fortsatt ute av balanse, Næringsliv 24 18.05.06
Sykehusene utsetter for femte år på rad kravet om økonomisk balanse på sykehusene. Styringsproblemene er like store som før sykehusreformen, mener professor i helseøkonomi, Terje P. Hagen.

Frykter at eldre får det verre, Aftenposten 22.02.06
Regjeringen skal sørge for 10 000 ekstra par hender i eldreomsorgen i årene som kommer, men fagfolk er redde for at det vil gå på bekostning av kvaliteten i eldreomsorgen.

Kravstore barn sikrer god pleie, Aftenposten 21.02.06
Det kan oppstå et klasseskille på sykehjemmene mellom eldre med pårørende og eldre uten pårørende, dette kommer frem i Kari Eika sin doktorgrad ved Økonomisk institutt ved UiO.

Kravstore barn sikrer eldre god pleie, bt.no - Bergens Tidende
Oppslag den 21.2.2006 på bt.no om Kari Eikas PhD avhandling i helseøkonomi.

Stoppeklokkeomsorg og barnehagekø, Fagbladet nr. 8 - 2006 (Norsk kommuneforbund).
Oppslag om forskning fra Kari Eika.

Fritt brukervalg sikrer kvalitet i tjenesten, Geronius nr 2, 2006.
Artikkel "Informasjon om geriatri og eldreomsorg" som omtaler resultater fra dr.gradsavhandlingen i økonomis til Kari Eika.

Kreftpasienter lever kortest i Sør-Norge, Dagsavisen, 13.01.06.
Folk i Sør- og Øst-Norge stiller mye dårligere om de blir rammet av kreft enn folk fra andre steder i landet. Dårligst stilt er det for innbyggerne i Oslo – sammenlignet med dem som bor i andre storbyer lever kreftsyke kortest i hovedstaden. Dette kommer frem i en rapport av professor Øystein Kravdal ved Økonomisk institutt ved UiO.

Nordnorske kreftpasienter lever et halvt år lenger, Stavanger Aftenblad, 11.01.06.
Kreftpasienter ved Helse Nord lever i gjennomsnitt et halvt år lenger enn pasienter ved Helse Sør, som kommer dårligst ut i undersøkelsen av kreftpasienter gjort av Øystein Kravdal.

Pasientsikkerhet og feilrapporteringer i helsevesenet, www.forskning.no, 13.10.05.
Helsevesenet kan bedre pasientsikkerheten ved å innføre systemer for feilrapportering hvor helsepersonell holdes ansvarlig hvis de unnlater å rapportere inn medisinske feil skriver Gunn Kristin Tjoflot i en artikkel på www.forskning.no.

Misbrukere diskrimineres i finansieringssystemet, Folket. Nr. 20., 2005.
[Substance abusers are discriminated the funding system] Kronikk innlegg av Hans Olav Melberg.

Omstilling gir økt sjukefravær, Klassekampen, 09.09.05
Ved omstillinger og nedbemanninger som omfatter mer enn 20 prosent av årsverkene på en arbeidsplass øker sjukefraværet umiddelbart med 10 prosent (et halvt prosentpoeng) og etter et år er sjukefraværet 20 prosent høyere (ett prosentpoeng), slår forskerne Elisabeth Fevang har Knut Røed fast. De to har analysert nedbemanninger (sjukepleiere og hjelpepleiere) på sjukehus fra 1992 og åtte år framover.

Helsevesenet trenger ikke mer penger, men bedre sjefer, Dagbladet, 24.07.05
Norge er et av landene i Europa som bruker mest ressurser på helsetjenester, og de siste åra har forbruket bare økt. Til sammen er underskuddene i Helse-Norge på over 2 milliarder kroner. - Når sykehusene vet at underskuddene over tid blir ettergitt, er det fristende å gå med underskudd, sier Sverre Grepperud, Institutt for helseledelse og helseøkonomi.

Mot aktivitetsbasert finansiering av eldreomsorgen i kommunene?, Kommunal rapport, 01.06.05
I forbindelse med kommende stortingsmelding om eldreomsorgen og andre deler av pleie- og omsorgstjenestene i kommunene, er det stilt spørsmål om det kan innføres aktivitetsbasert finansiering som alternativ til dagens rammefinansiering skriv Gunn Kristin Tjoflot i et debatt innlegg i Kommunal Rapport.

Aktivitetsbasert finansiering av eldreomsorgen?, www.forskning.no, 31.05.05
I følge en ny rapport fra Universitetet i Oslo er det mulig med en aktivitetsbasert finansiering av eldreomsorgen, men det påpekes likevel at det ikke vil være noen stabil langvarig løsning. forbindelse med kommende stortingsmelding om eldreomsorgen og andre deler av pleie- og omsorgstjenestene i kommunene er det stilt spørsmål om det kan innføres aktivitetsbasert finansiering som alternativ til dagens rammefinansiering. Ifølge en ny forskningsrapport fra Universitetet i Oslo, er en slik løsning mulig, men den vil trolig ikke representere en stabil langvarig løsning fordi den kan skape ansvarsuklarheter mellom stat og kommune.

Fastlegene jobber for lite, VG Nett, 27.05.05
En ny forskningsrapport fra Institutt for helseledelse og helseøkonomi ved Universitet i Oslo viser likevel at fastlegene kun jobber 5,5 timer i gjennomsnitt med slike arbeidsoppgaver per uke. Det går utover pasientsikkerheten ved norske sykehjem, skriver VG nett.

Stor forskjell på legesatsing, Harstad Tidend, 24.05.05
Det offentlige legearbeidet ser ikke ut til å ha kommet styrket ut av innføringen av fastlegeordningen for fire år siden. Etter innføringen av fastlegeordningen står offentlige legestillinger ledige i mindre grad enn før reformen, men det kan synes som om det offentlige legearbeidet ikke har kommet styrket ut etter innføringen av ordningen, viser en ny rapport fra Institutt for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo.

Stor forskjell i kommunenes legesatsing, www.forskning.no, 24.05.05
Etter innføringen av fastlegeordningen (FLO) står offentlige legestillinger ledige i mindre grad enn før reformen. Imidlertid kan det synes som om det offentlige legearbeidet ikke har kommet styrket ut etter innføringen av FLO. Med innføringen av fastlegeordningen (FLO) i 2001 ble det åpnet for at kommunene kunne pålegge fastlegene offentlig legearbeid inntil 7,5 timer per uke. En ny rapport fra Institutt for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo (UiO), viser at det er stor variasjon i hvor mye fastlegene deltar i dette arbeidet etter reformen.

Politikerne kan takke seg selv, Aftenposten, 27.04.05
Underskudd i helseforetakene også i år med unntak av Helse Øst. Professor Terje P Hagen mener politikerne har seg selv å takke. Les kommentar i artikkel.

Kortere fastlegelister, www.forskning.no, 01.03.05
Hva slags endringer har fastlegeordningen medført for fastlegene selv i henhold til listelengder, driftsinntekter og takstbruk? Dette er fokus i en ny rapport av forskerne Geir Godager, Tor Iversen og Hilde Lurås ved Institutt for helseledelse og helseøkonomi, UiO.

Privat helsetilbud skaper forskjeller, Aftenposten 29.01.2005
Private helsetilbud betalt av det offentlige er et ekstratilbud for høyt utdannede personer i byene, viser en fersk forskningsrapport fra Tor Iversen og Gry Stine Kopperud.

Utvekster i helsevesenet, Aftenposten 24.01.2005
Aftenpostens hadde i januar 2005 en artikkelserie som viser prinsippløse holdninger til dobbeltroller og interessekonflikter i helsevesenet og spesielt på sykehusene. Noen offentlige leger henviser pasienter til private klinikker hvor de selv eller deres sykehuskolleger har bijobber og noen ganger også eierinteresser. Kommentar til dette fra Terje P Hagen.

Sykehus-Norge privatiseres: Oslo bruker private mest, Aftenposten 08.01.2005
Innbyggerne i Nord-Norge bruker nesten ikke private sykehus. Oslo-folk bruker dem til gangs. Befolkningen i Oslo og Akershus har et bedre tilbud fra private aktører enn ellers i landet, sier professor Terje P. Hagen.

Pasientene bruker ikke makten sin
Bergens Tidende 14.10.04
Det er pasientene som avgjør hvor mye fastlegene tjener. Derfor har vi makt til å presse legene til å bedre tilgjengeligheten. Denne makten bruker vi ikke, ifølge forsker Hilde Lurås.

Psykiatri-midler brukes til annen behandling
Aftenposten 7.8.2004
Opptrappingsmidler til psykiatrien brukes til å dekke underskudd i andre deler av helsevesenet. Det hevder for Rådet for psykisk helse. Men analyser tyder ikke på at det er en slik effekt, hevder Terje P. Hagen.

Sykehusene kun for ressurssterke
Aftenposten 3.8.04
Det frie sykehusvalget er blitt en ordning for de med minst 12-års skolegang. Forskere Tor Iversen og Geir Godager mener derfor de som trenger det bør få mer hjelp av fastlegene til å benytte systemet

Stor interesse for helseøkonomikonferanse
forskning.no 17.06.04
I løpet av to maidagar vart det diskutert helseøkonomi på den årvisse nasjonale helseøkonomikonferansen. Over 150 deltakarar kom for å høyra forskarane sine analysar av virkningen av siste års helsereformar og av verdsetting og prioriteringar i helsesektoren. No er konferansens innlegg tilgjengeleg for alle som er interessert på Internett. Les kort omtale av konferansen på www.forskning.no.

Store endringer ved norske sykehus
forskning.no 9.06.04
Kartleggingen av den interne organiseringen av norske sykehus fortsetter og har vist at det er store endringer ved sykehusene. Les kort omtale og artikkel om ny rapport på www.forskning.no.

Lønnspålegg ga sykehus-underskudd
NRK Puls, 3.5.2004
Legeoppgjøret kostet sykehusene nesten en halv milliard kroner mer enn beregnet. Dette er en av hovedårsakene til fjorårets underskudd på to milliarder kroner. Lønnsoppgjørene er en av hovedårsakene til de store underskuddene ved sykehusene, sier professor i Helsepolitikk, Terje P. Hagen til NRK Puls.

Sykehusene blir friskere
Aftenposten 14.04.04
En ny rapport fra HERO og SINTEF av forsker Lars Erik Kjekshus viser at sykehusene driver det stadig bedre. Endringer i rutiner og organiseringen fører til mindre venting og uforutsigbarhet for pasientene, bedre økonomistyring og mer moderne og effektiv drift.

Tid for verdsetting og prioriteringar i helsesektoren?
www.forskning.no 16.03.04
Noreg er no det landet med tredje største helseutgifter blant industriland i følgje tal frå OECD. Behovet for helseøkonomiske evalueringar av helsetenestene aukar i takt med investeringane, og det er kanskje no på tide å ta opp debatten om bruk av verdsetting og prioriteringar i helsesektoren? Om helseøkonomikonferansen 2004 av Gunn Kristin Tjoflot.

Lite igjen for pengene
Dagens Næringsliv 23.02.04
Norge bruker tredje mest på helse i hele verden, men får alt for lite igjen for pengene, skriver Dagens Næringsliv i et intervju med professor Terje P. Hagen.

Om krisen i helseforetakene:
Dagsrevyen 16.02.04

Fastlegeordningen gir ryddigere økonomiske forhold:
Kommunal Rapport 16.02.04
Det er vanskelig å si om fastlegeordningen er dyrere eller billigere for det offentlige enn tidligere ordninger, men den er økonomisk langt mer ryddig, mener forsker Hilde Lurås.

Ein av fire utan ordinært arbeid
Dag og tid 08.11.03
- Noreg har ikkje 95.000, men 232.000 arbeidssøkjarar, slår seniorforskar Knut Røed ved Frischsenteret fast. I tillegg er kring 300.000 nordmenn uføretrygda.

Kvinner mest misfornøyd med fastlegen
Aftenposten 07.11.03
- Kvinner som ønsket kvinnelige fastleger, opplever i mindre grad enn andre at legen tar deres problem på alvor, sier Hilde Lurås, forsker ved Senter for Helseadministrasjon ved Universitetet i Oslo.

Stor skjult ledighet
NRK 06.11.03
Den offisielle arbeidledighetsstatistikken gir ikke noe riktig totalbilde av hvor mange som ønsker arbeid, sier seniorforsker Knut Røed ved Frisch-senteret. Så mange som dobbelt av de offisielle tallene rammes av arbeidsledighet i forhold til den vanlige ledighetsstatistikken.

Familie og barn bedrer leveutsiktene ved kreft
Kreftnytt 03.11.2003
Professor Øystein Kravdal ved Økonomisk Institutt ved Universitetet i Oslo og seniorforsker ved Kreftregisteret, har koblet opplysninger fra Folkeregisteret sammen med informasjon fra Kreftregisteret for å finne ut hvordan ekteskaplig status, antall barn og utdannelse påvirker utfallet av kreftsykdommen. Det viser seg at kreftpasienter især menn som er gift og har barn lever lengst.

Effekten av grønn resept
P1 13.10.03
Uttalelse om effekten av grønn resept, Ivar S. Kristiansen i programmet Norgesglasset på radio - P1.

Om innsatsstyrt finansiering
P1 11.10.03
Uttalelse om innsatsstyrt finansiering, Terje P. Hagen i nyhetene på radio - P1.

Bløffen om eldreomsorgen
VG 08.09.03
Kritikk på rapport fra Sykepleierforbundets om for kvalitetsbrudd i eldreomsorgen. Professor Terje P. Hagen ba sykepleierne trekke tilbake rapporten.

Synes ventetida er for lang
Dagbladet 08.07.03
Folk flest er fornøyd med fastlegen sin, men mange er lei av å vente. Dette er et problem som helsemyndighetene må ta på alvor, sier forsker Hilde Lurås ved Senter for Helseadministrasjon ved Universitetet i Oslo.

Sykehusene prioriterer lønnsomme pasienter
Dagsavisen 01.07.03
Riksrevisjonen som har undersøkt 12 norske sykehus, konkluderer med at de prioriterer behandling av de mest lønnsomme pasienter. Inntektssystemet til sykehusene medfører at en del av inntektene er knyttet til hvor mange pasienter de behandler. I dette systemet er noen pasienter mer lønnsomme enn andre, og får slik lettere behandling enn grupper som innbringer mindre inntekter.

Vil ha straff som svir
Aftenposten 16.06.03
Manipulering av koding av sykdommer må slås ned på gjennom undersøkelser og kontroll av sykehusene, og det må kobles opp mot en reell finansiell straff for å ha en preventiv effekt.

Stadig flere uten hvit frakk
Aftenposten 28.05.03
Aftenposten viser til at det i de seneste årene har blitt stadig flere byråkrater på sykehusene. Professor Terje P. Hagen viser til at sykehusene har delegert ansvar for budsjett og personell ned til de enkelte avdelingene på sykehusene, noe som har ført til flere administrativt ansatte på avdelingsnivå. Denne ansvarsdelegeringen har ikke ført til færre byråkrater på høyt nivå i sykehusene.

Kraftig prishopp på legemidler
NRK 09.05.03
Prisene for reseptfrie legemidleri Norge har økt med 27 prosent i perioden 1999 til 2002, viser en rapport fra BI og Frischensenteret som ble lagt fram av Konkurransetilsynet fredag. Undersøkelsene i rapporten anslår den totale legemiddelomsetningen i Norge i fjor er beregnet til 14,5 milliarder kroner.

Vil stoppe prisgalopp på medisiner
Nettavisen 09.05.03 Prisene for reseptfrie legemidler har økt med 27 prosent i perioden 1999 til 2002. Det viser en rapport om legemiddelmarkedet som er utarbeidet av BI og Frischsenteret på oppdrag av Konkurransetilsynet. Nå vil Konkurransetilsynet sette en stopper for prisgaloppen.

Sterk prisøkning på legemidler
Aftenposten 09.05.03

Store sjukehus er ikkje meir effektive
NRK 05.04.03
Det er ikkje mogleg å påvise at store sjukehus er meir effektive i drift enn det dei små er. Og det er lite å spare på sjukehussamanslåingar.

Unødvendig behandling i utlandet
Aftenposten 18.02.03
Stortinget vedtok i november 2000 å bevilge 1 milliard kroner på budsjettet for 2000 til prosjektet "Kjøp av helsetjenester i utlandet". Mesteparten av denne milliarden ble overført til 2001 budsjettet. En ny rapport viser at prisen per behandlede pasient i utlandet ble opp til 60 prosent dyrere enn behandling i Norge. Ser man på ledig behandlingskapasitet ved norske sykehus i Norge i 2001 for de pasientgruppene som ble sendt utenlands, kunne de fleste av pasientene som fikk behandling i utlandet i 2001 finansiert av utenlandsmilliarden vært behandlet her hjemme til en rimeligere pris.

Operasjoner i utlandet var rådyre
Aftenposten 12.02.03
Hver fjerde operasjon i utlandet med Stortingets ekstra helsemilliard var i 2001 knyttet til brystreduksjon og åreknuter. Prisen var 60 prosent høyere enn i Norge. Les mer i Aftenpostenes artikkel eller les rapporten under våre publikasjoner; HERO rapport 1003: 2.

Hele pengestrømmen og mye makt til de regionale helseforetakene
Tidskr. nor. lægeforen. 06.02.03

Fysioterapeutene godt likt
Asker og Bærum Budstikke 15.01.03
Fysioterapeutene i Asker og Bærum gir god veiledning og informasjon. En stor undersøkelse blandt pasienter gir dem topscore. Undersøkelsen er foretatt av forskere ved HERO, og til sammen har 140 privatpraktiserende fysioterapeuter deltatt i undersøkelsen. Og over 3000 av deres pasienter har svart på undersøkelsen om kvalitet på fysioterapitjenestene i Asker og Bærum, som gir fysioterapeutene de beste karakterer.

Frykter at pasienter forskjellsbehandles
Dagsavisen 18.12.02

Friske pasienter skal raskere hjem
Aftenposten 17.12.02
Hagen-utvalget som rett før jul la frem sin rapport om framtidens finansiering av spesialisthelsetjenesten har klare innspill til sykehusene: Bruken av helsemilliardene skal under kontroll. Blant annet kan pasientens hjemkommune bli nødt til å betale hvis ferdigbehandlede pasienter blir liggende på grunn av manglende tilbud i kommunen. Målet er mer effektive sykehus.

Lager prislapper på helseforskning
Aftenposten 16.12.02 (Økponominotis)
Prisen for en medisinsk doktorgrad ved et sykehus er mellom 2 millioner og 6 millioner kroner. Prislappen for en vitenskapelig medisinsk artikkel er mellom 125 000 og 600 000 kroner, avhengig av tidsskriftets kvalitet. Dette er beregnet i et prosjekt Frischsenteret i Oslo og SINTEF Unimed i Trondheim har utført for Helsedepartementet...

Vil sette pristak på helse
Aftenposten 13.11.02
Helsevesenet bruker til dels store beløp på behandling der effekten er lite dokumentert. Særlig innenfor kirurgi og diagnostikk tar sykehusene i bruk mange nye behandlingsmetoder uten at nytten av dette er særlig godtgjort. Samfunnet må trekke en grense for hvor mye det er villig til å betale for helse. Hvert leveår som medisinsk behandling "sparer" bør ikke koste mer enn 350 000 kr., mener forsker Ivar Sønbø Kristiansen.

Leger håver inn penger på telefonkonsultasjoner
Aftenposten 06.11.02
Almenlegene mottar vel 203 millioner kroner i året for å gi råd til sine pasienter over telefon. Fastlegeordningen har fått utbetalinger til å eksplodere, melder Dagsavisen. Almenlegene mottar vel 203 millioner kroner i året for å gi råd til sine pasienter over telefon. Fastlegeordningen har fått utbetalinger til å eksplodere, melder Dagsavisen. For hver henvendelse per telefon eller brev får legene en refusjon på 35 kroner. Utbetalingene for telefonkontakt mellom lege og pasient har økt fra 92 il 203 millioner kroner etter fastlegereformen. Totalt har utbetalingene til legene økt fra 1,3 milliarder til 1,9 milliarder kroner i året, om lag 40 prosent, etter reformen

Fjerner bryst på for mange kreftsyke
Aftenposten 04.11.02
Bare én av fire norske kvinner med brystkreft får beholde brystet etter inngrep. Det er langt færre enn i de fleste andre land, viser ny rapport fra OECD. For mange. Årsaken er at for mange sykehus opererer kvinner. Norge er blant de dårligste i verden på såkalt brystbevarende kirurgi i behandlingen av kvinner med brystkreft. Bare 24 prosent av de rundt 2500 norske kvinner som årlig rammes av brystkreft slipper å fjerne hele brystet.

Vil vite hva sykehusene gjør
Aftenposten 04.11.02
Hvert år brukes 35 milliarder kroner på sykehusene, men ingen vet nøyaktig hva man får igjen. Nå ber et utvalg om at det utarbeides et enhetlig system for å måle produksjonen. Det finnes ikke noe enhetlig system for å holde telling med det som skjer ved norske sykehus og hos private spesialister. Det er derfor ikke mulig å lage statistikk for hvilke helsetjenester som produseres for de rundt 35 milliarder kronene som hvert år brukes på sykehusene utenom psykiatrien. Professor Terje P. Hagen leder et offentlig utvalg som innen utgangen av året skal vurdere fremtidig finansiering av sykehusene. Men allerede før det er ferdig har utvalget sendt brev til helseminister Dagfinn Høybråten der det ber om at departementet rydder opp i de ulike systemene for å registrere produksjonen.

Også fastleger mangler pasienter
Aftenposten 02.11.02
Fastlegene opplever det samme som sykehusene: Tre av fire fastleger mangler pasienter, og mye tyder på at de kompenserer inntektstapet ved å gi mer behandling til hver pasient. Analyser gjort av forsker Hilde Lurås ved Senter for helseadministrasjon ved Universitetet i Oslo tyder på at korte lister medfører at legene "duller" mer med pasientene. Det kan gi seg utslag i flere konsultasjoner, kontroller og laboratorieanalyser for hver av pasientene på listen. Aftenposten skrev i går om St. Olavs Hospital i Trondheim der tallene viser at stadig færre nye pasienter kommer inn til behandling. Men tallene viser også på at hver pasient i gjennomsnitt blir tatt inn til kontroll mye oftere enn før slik at den samlede aktiviteten ved sykehuset likevel øker.

Fastleger mangler pasienter
Nettavisen 02.11.02
Tre av fire fastleger mangler pasienter, og mye tyder på at de kompenserer inntektstapet ved å gi mer behandling til hver pasient.

Lite penger, men høy aktivitet
Aftenposten 19.10.02
Sykehusene klager over for lite penger. Eksperter på sykehus-økonomi understreker at sykehusene har reelle problemer med å få pengene til å strekke til.

Lønnsøkning på over 60 000 kroner
Bergens Tidende 14.10.02
Legene i Bergen økte lønnen sin med over 9 prosent i 2001. Samtidig var lønnsøkning for andre yrkesgrupper på 4,9 prosent. Fastlegeordningen forklarer mye av økningen i legenes inntekt, og gjør at denne yrkesgruppen har fått 60 000 mer i inntekt.

Lange lister et storbyfenomen
Dagbladet 13.09.02
At 10 av 3650 fastleger har lange pasientlister, er ikke fastlegereformens hovedproblem. Det verste er at 2000 fastleger har for få pasienter, sier fastlegeforsker Hilde Lurås. Lurås jobber ved Senter for helseadministrasjon ved Universitetet i Oslo, og er en av flere forskere som nå evaluerer fastlegeordningen. Hun mener det er legitimt å stille spørsmål ved ordningen når fastleger kan tjene fett på lange pasientlister, men avviser at dette er et problem ute i kommunene.

Fastleger jobber som privatleger
Dagbladet 12.09.02
Ikke alle fastleger er tilstede på legekontoret hele uka. En del jobber 40 eller 60 prosent som fastlege og bruker resten av tida til administrative oppgaver på sykehjem, institusjon og i kommunen. Forsker Hilde Lurås ved Senter for helseadministrasjon ved Universitetet i Oslo er en av flere som nå evaluerer fastlegeordningen. Hun mener det er tankevekkende at enkelte leger har 'deltidsjobb' som fastlege. - Jeg håper i så fall at de har en ordning som sikrer pasientene hjelp hos andre leger, sier Lurås. Hun legger til: - Vi valgte jo selv hvem vi ønsket til fastlege, men det stod ingenting om når og hvor ofte legen er til stede på legevalgskjemaet vi fylte ut.

Sammenslåinger av sykehus fører ikke nødvendigvis til bedre kvalitet på helsetjenestene
Aftenposten 16.06.02
I de første årene etter en sammenslåing må sykehuset regne med både økte utgifter og lavere effektivitet. Det viser en ny undersøkelse som stipendiat Lars Erik Kjekshus ved Senter for helseadministrasjon ved Universitetet i Oslo har foretatt blant landets 61 sykehus.

Sunnere livsstil gir sprekere eldre
Dagsavisen 28.07.02
At dagens femti- og førtiåringer er mer helsebevisste og har en høyere levestandard enn sine foreldre, vil føre til at framtidige helseutgifter til eldre blir langt lavere enn fryktet. Som framtidens eldre vil de nemlig ha bedre helse enn dagens eldregenerasjon, og dermed vil de ha et lavere behov for dyre behandlende helsetjenester. Det kommer fram i en ny analyse utført ved helseøkonomisk forskningsprogram ved Universitetet i Oslo.

Svakt grunnlag for sykehusreformen
Aftenposten 12.07.02
Norge forsøker nå å effektivisere helsevesenet ved å sentralisere eierskapet og selvstendiggjøre sykehusene. Men da politikerne fattet vedtaket, hadde de ikke noe teoretisk grunnlag for at dette skulle vil bli spesielt vellykket. For alminnelige nordmenn vil reformen neppe bety noen stor forskjell, sier Kjeld Møller Pedersen, professor i helseøkonomi ved det Syd-Danske universitet. Møller Pedersen har, på oppdrag for Helseøkonomisk forskningsprogram ved Universitetet i Oslo, studert bakgrunnen for tidligere helseminister Tore Tønnes omlegging av helsevesenet. Han konkluderer med at grunnlaget for å reformere var heller utydelig.

Nordmenn er usunne
Vesteralen 11.07.02
Myten om den kjernesunne nordmann med roser i kinnet slår sprekker.

Tar sunnhet med en klype salt
Dagsavisen 10.07.02
Nordmenn er lite opptatt av at en sunn livsstil skal sikre et langt liv. Kun én av fire lever sunt, og selv de trener mer for moro skyld enn for helsa, viser en fersk undersøkelse. - Jeg er veldig overrasket over hvor lite opptatt folk er av framtidig helse. Det man bryr seg mest om er å ha det bra her og nå, sier Hilde Luraas, forsker ved helseøkonomisk forskningsprogram (HERO) ved Universitetet i Oslo.

Nordmenn ikke særlig sunne
dn.no 10.07.02
Bare én av fire nordmenn lever sunt, ifølge en ny undersøkelse fra Universitetet i Oslo. Selv med et vidt sunnhetsbegrep, er det få av oss som lever opp til betegnelsen. I undersøkelsen fra helseøkonomisk forskningsprogram (HERO) ved UiO blir man regnet som sunn dersom man mosjonerer én gang i uken, spiser minst to frukter eller grønnsaker hver dag og er ikke-røyker.

Utenlandsmilliard ikke brukt opp
Aftenposten 15.06.02
En spørreundersøkelse blant sykehusleger, gjennomført av Senter for helseadministrasjon ved Universitetet i Oslo, gir forklaringen på at så mange lar være å sende pasienter til utlandet. 53 prosent oppgir at de ikke har relevante pasienter. "Hvis vi sammenstiller dette med faktiske ventelister og ventetider fra Norsk pasientregister, er det vanskelig å se at dette argumentet har rot i virkeligheten. Igjen er det mest rimelig å tolke dette som skepsis til ordningen og lite vilje til å sende pasienter fra seg," heter det i undersøkelsen.

Leger ønsker flere pasienter
Aftenposten 14.05.02
Av landets drøyt 3600 fastleger har 2700 fått færre pasienter på listen enn de ønsket seg. Ifølge ferske tall har fastlegen i snitt 127 færre pasienter enn vedkommende selv ønsker. Tre av fire fastleger mangler pasienter, ifølge ferske tall om fastlegeordningen. -Dette kan tyde på at vi går fra en situasjon med legeknapphet til en situasjon med pasientknapphet, sier forsker Hilde Lurås.

Bruker 13 mrd. på medisiner
Dagsavisen 13.05.02
Kostnadene på medisiner øker nesten dobbelt så fort som mengden solgte legemidler. Det viser nye tall fra legemiddelindustriens egen bransjeforening, LMI. Fra 1. januar i år begynte nemlig staten å kreve bevis på at effektene av medisinen forsvarer prisen, en såkalt legemiddeløkonomisk analyse. For at et legemiddel skal kunne settes på blå resept, som innebærer at staten refunderer store deler av kostnadene, må det nå gjennom en slik økonomisk analyse. Men professor i helseøkonomi Jan Abel Olsen, ved Universitetet i Tromsø synes de nye reglene ikke er gode nok og mener at legemiddeløkonomiske analysen er for uklare og vide.

Store endringer, før sykehusreformen kom
Dagens Medisin 07.03.02
Sykehusenes organisering har forandret seg mye de siste tre årene, fastslår en rapport fra Senter for helseadministrasjon. På enkelte viktige områder har det likevel skjedd lite utvikling. Rapporten beskriver hvilke endringer som har skjedd i sykehusorganisering fra 1999 til 2001.

Endringer i sykehusene registreres i database
Tidsskriftet 21.02.02
En forskergruppe skal bygge opp en database for sykehusorganisering og endringer som skjer etter sykehusreformen. - Med en slik database får vi bedre oversikt over hvordan sykehusene utvikler seg etter innføringen av sykehusreformen. Vi kan også se på hvilke områder det skjer spesielt store endringer, sier Lars Erik Kjekshus ved Senter for helseadministrasjon ved Universitetet i Oslo.

Langt færre får hjerteinfarkt
Aftenposten 23.04.02
Antallet hjerteinfarkt blant nordmenn under 80 år gikk ned med nesten 30 prosent på 90-tallet, viser ny norsk undersøkelse. Nordmenns stadig økende midjemål og mangel på fysisk aktivitet til tross, meldingen er klar: Gjennom hele 1990-tallet er antallet norske kvinner og menn som rammes av hjerteinfarkt gått ned.

Færre får hjerteinfarkt
Firda 23.04.02
Til tross for at norske kvinner og menn rører seg mindre enn før og stadig blir tyngre, viser en ny norsk undersøkelse nå at antall hjerteinfarkt blant befolkningen under 80 år, gikk ned med 29 prosent på 1990-tallet. Overvekt og lite fysisk aktivitet gir økt risiko for hjerte- og karsykdom. Men det er et paradoks at den uheldige samfunnsutviklingen med mer overvekt og stadig mindre fysisk aktivitet ikke gir seg utslag i antall innleggelser for hjerteinfarkt, sier professor Åsmund Reikvam ved institutt for farmakoterapi, Universitetet i Oslo, til Aftenposten. Sammen med professor Terje P. Hagen ved Senter for helseadministrasjon, Universitetet i Oslo, står han bak den nye undersøkelsen, som er basert på data fra Norsk Pasientregister og alle pasienter innlagt i norske sykehus med diagnosen hjerteinfarkt fra 1991-2000.

Legger press på helseforetakene
Dagsavisen 02.03.02
Mens nærmere 250.000 pasienter står i behandlingskø ved norske sykehus, boikotter sykehuslegene å sende dem til utlandet, mener Rikstrygdeverket. - Altfor mange leger setter egne interesser og sykehusets faglige og økonomiske interesser foran hensynet til pasienten, sier prosjektleder Jan Ove Nesse i Rikstrygdeverket. MANGLER PASIENTER: Halvparten av legene i undersøkelsen sier sykehuset mangler pasienter det er aktuelt å sende utenlands, og at dette er årsaken til at de ikke benytter ...

Leger hinder at pasientene blir behandlet i utlandet
Stavanger avisen 02.03.02
I en rapport avsløres det at sykehusleger har truet med å slutte hvis pasienter mottar legehjelp i utlandet. Det er prosjektleder Jan Ove Nesse i Rikstrygdeverket som opplyser dette. Hittil er bare halvparten av de 750 millionene som er satt av til "Kjøp av helsetjenester i utlandet" brukt opp.

Først i Norden på helseledelse
Dagsavisen 05.02.02
Som første universitet i Norden, tilbyr Universitetet i Oslo (UiO) denne høsten et femårig studium i helseledelse. Studiet er bygd opp rundt de tre fagområdene; helseledelse, økonomi og medisinske fag. I tillegg legges det betydelig vekt på helserett, ledelsespsykologi, filosofi og metodefag som matte og statistikk.

Helseledere må kunne både medisin og økonomi
Aftenposten 04.02.02
Må tenke nytt. - Helsevesenet trenger mer resultatorienterte ledere, men også mer skreddersydde ledere med innsikt og kompetanse i de krefter og den utvikling som driver sektoren fremover. Morgendagens ledere i helsesektoren må ha medisinsk innsikt og forståelse, men også solid kompetanse på moderne ledelse og økonomistyring, sier professor Ole Berg ved Senter for helseadministrasjon, Universitet i Oslo.

Sykehusene knuser budsjettene
Aftenposten 19.11.01
Sykehusenes aktivitet øker i 2001 mer enn dobbelt så mye som ventet. Ekstrabevilgninger på 1 mrd kom på fredag, men fremdeles står det igjen et stort underskudd som må dekkes.

Kvinner går oftere til lege enn menn
Dagsavisen 22.10.01
Nesten dobbelt så mange kvinner som menn oppsøker lege minst én gang i året. Mens kvinnene vanligvis søker legehjelp for psykiske problemer og svangerskap, er det hovedsakelig hjerte- og karlidelser som gjør menn til pasienter.

Hvor syk du er avgjør ikke ventetiden
Aftenposten 21.08.01
Er du først på venteliste for behandling på sykehus, spiller det liten rolle hvor syk du er. Du må uansett vente til det blir din tur, viser ny undersøkelse. -Tidligere undersøkelser har vist at det ikke er noen systematisk oppfølging eller ny vurdering av pasienter som står på venteliste. Vår undersøkelse bekrefter dette. Prinsippet om at pasientene skal taes etter tur står sterkt. Man kan jo sette spørsmålstegn ved om det er det mest hensiktsmessige, sier professor Tor Iversen ved Senter for helseadministrasjon, Universitetet i Oslo.

RiT er blitt mer effektivt
Adresseavisen 19.02.01
Norske sykehus er blitt mer effektive. Blant de beste i klassen er RiT. Innsatsstyrt finansiering har ført til at sykehuset nå gjennomfører 3500 flere behandlinger i året. To prosent høres kanskje ikke så mye ut. Men det er det norske sykehus har klart å effektivisere seg med siden 1997, viser en rapport fra SINTEF Unimed og Universitetet i Oslo som offentliggjøres i dag. For folk flest innebærer det at rundt 15 000 flere får behandling som de ellers ville vært foruten.

Vil endre sykehusenes stykkprisordning
Aftenposten 18.02.01
Med stykkprisfinansiering behandler de største sykehusene flere pasienter for hver ansatt. Men helseminister Tore Tønne vil likevel endre ordningen - den er for dyr. Ved små sykehus har ikke stykkpris-betalingen hatt den samme positive effekten som ved de store, men økningen i kostnader er likevel like stor. Alle sykehus som er mindre enn sentralsykehus, regnes som små sykehus i en analyse som er gjort for å fastslå om stykkpris-ordningen, den innsatsstyrte finansieringen, er vellykket eller ikke. Analysen er gjort på oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet og utført som et samarbeid mellom helseøkonomer ved Senter for helseadministrasjon ved Universitetet i Oslo og SINTEF Unimed. Den er basert på opplysninger om kostnader og aktivitet ved 62 sykehus i hele landet.

Norge kan spare 10 mrd. på spreke eldre
Aftenposten 01.12.00
Sprekere eldre kan spare Norge for milliarder av kroner. En ny studie viser at det ventede utgiftssjokket fra eldrebølgen kan bli borte som følge av bedre helse. Frem til 2030 var utgiftene til eldreomsorg beregnet å stige med 10 milliarder kroner på grunn av eldrebølgen. Men nå slår en ekspertgruppe ved Senter for helseadministrasjon bena under denne prognosen. Kostnadene vil ikke øke i det hele tatt.

Forsker: Penger å spare ved sykehusene
Aftenposten 23.08.00
Førsteamanuensis Terje P. Hagen ved Senter for helseadministrasjon ved Universitetet i Oslo mener staten har en klar gevinst å hente ved sykehusene. - Det er god grunn til å se nærmere på hvordan akuttberedskapen er organisert ved sykehusene. Men gevinsten er nok mindre nå enn for fire-fem år siden, sier Hagen. Han viser til at flere fylker allerede er i gang med tiltak for å effektivisere akuttberedskapen, blant annet Østfold, Vestfold, Vest-Agder og Møre og Romsdal. Hagen peker på at staten også kan innhente en effektiviseringsgevinst ved å øke spesialiseringen ved sykehusene.

Norske sykehus er blitt mer effektive som følge av endret finansiering. Legene er derimot mindre effektive enn før.
Aftenposten 29.02.00
En rapport utarbeidet ved Helseøkonomisk forskningsprogram ved Universitetet i Oslo, viser at innsatsstyrt finansiering (ISF) gir bedre produktivitet ved regionale og sentrale sykehus. For lokalsykehusene har ISF vært uten betydning.