Revidert  02.10.06

<- Til MLE 1 hovedside
 

LÆRINGSMÅL
	ANATOMI, FYSIOLOGI OG HISTOLOGI FYSIKK MED MÅLETEKNIKK HEMATOLOGI MATEMATIKK, STATISTIKK OG DATABEHANDLING, del 1 KVALITETSUTVIKLING og internkontroll GENERELT LABORATORIEARBEID/LABORATORIETEKNIKK
ARBEIDSMÅTER
PRAKSIS, STUDIEKRAV og EKSAMEN
LITTERATUR - se fagplan eller studiehåndbok

LÆRINGSMÅL

ANATOMI, FYSIOLOGI OG HISTOLOGI (AFH)

Du skal kunne beskrive menneskeorganismens oppbygging og funksjon, forklare sammenhengen mellom de ulike celler, vev og organers struktur og funksjon og beskrive de mekanismene som er viktige for regulering av biologiske funksjoner.

Dette innebærer kunnskaper om:

• Cellens oppbygging (cytologi), og vevslære (histologi).
• Fra anatomien: Nervesystemet, sansene, skjelettet, musklene, hjerte/-sirkulasjonorganene, respirasjonsorganer, urinorganene, endokrine organer, fordøyelsessystemet.
• Fra fysiologien: Respirasjonsfysiologi, hjerte/sirkulasjonsfysiologi, blodets sammensetning og egenskaper, blodgassfysiologi, væske/elektrolyttbalanse, nyrefysiologi, intercellulær kommunikasjon, endokrinologi, forplantningsfysiologi

• utføre urinanalyser ved hjelp av urinstix (urinstrimler) korrekt, manuelt og med analysemaskin (Clinitek)
• preparere urin til mikroskopering
• mikroskopere urinsediment og identifisere de vanlige formede bestanddeler som røde og hvite blodlegemer, bakterier, sopp, div. sylindere og de mest vanlige krystaller
• rapportere dine funn korrekt uten mulighet for misforståelser
• beskrive forskjeller mellom normale og patologiske uriner

• kunne beskrive prosedyrene for fremstilling av histologiske snitt til mikroskopering
• mikroskopisk kunne identifisere følgende vevstyper:
• Epitelvev, binde- og støttevev, muskelvev og lymfoid vev
• mikroskopisk kunne identifisere karsystem, hudens lag og kjertelvev
• mikroskopisk kunne identifisere følgende organer:
• Lunge, lever, nyre, hjerte, tynntarm og tykktarm
• vite om andre epiteltyper, endokrine kjertler, respirasjonsveien og fordøyelseskanalen.

Se også fagplan (eller studiehåndboka s 5)
 

Tilbake til innhold
 

FYSIKK MED MÅLETEKNIKK

Etter endt undervisning i den delen av fysikk/måleteknikk som inngår i MLE 1, skal du:

• kunne beskrive hvordan et mikroskop er oppbygget og kunne forklare hvordan bildet dannes
• kunne Køhlerinnstille og bruke mikroskopet til vanlig lysfeltmikroskopering og ved fasekonstrastmikroskopi
• kunne balansere og bruke en sentrifuge og kunne beregne G-verdi i forhold til omdreiningshastighet

• kunne forklare begrepene like- og vekselstrøm/spenning, resistans og elektrisk effekt
• kunne forklare Ohms lov og hvordan den anvendes
• kunne bruke måleinstrument/multimeter i forbindelse med feilsøking og gi eksempler på anvendelse

• Kondensator, diode, transformator, likeretter, sikring, magnetventil, relé, transistor og termistor.

• mikroprosessor, digitale tallsystemer, logiske porter, integrerte kretser, analog/digital omforming av elektriske signaler.

• beskrive oppbyggingen av et fotometer med dets hovedkomponenter og kunne forklare deres funksjoner
• anvende Lambert Beers lov og forklare sammenhengen %T og absorbans, A
• ta opp absorbansspektre på scannende to-stråleinstrument og vurdere målebølgelengde for analysemetoden
• kontrollere fotometerets målebølgelengde
• forklare hvordan fotometerets falsklys og spektralbåndbredde kan innvirke ved målinger

• Spektrofotometri og atomabsorbsjonsfotometri
• Turbidimetri og nefelometri
• Fluorimetri
• Kjemiluminiscens
• Elektrokjemisk måling med ioneselektive elektroder
• Automatisk partikkeltelling

Du skal kunne vise at du

• forstår hvordan man ivaretar sikkerhet og unngår farer i forbindelse med bruk og vedlikehold av laboratorieinstrumenter
• kan bruke (evt forstår bruk av) instrumentmanualer
• kan utføre enkelt vedlikehold og følge feilsøkingsprosedyrer

Se også fagplane (eller studiehåndboka s 6)

Tilbake til innhold
 
 

HEMATOLOGI m/KVALITETSUTVIKLING (Hem)

Etter endt undervisning i den delen av hematologi m/kvalitetsutvikling som inngår i MLE 1, skal du kunne

• utfører en korrekt og forsvarlig prøvetaking og gi en god pasientbehandling
• vise innsikt i prosedyrer for kvalitetssikring av prøvetaking
• vise innsikt i preanalytiske forhold og de faktorer som kan innvirke på analyseresultater

Du skal selvstendig kunne utføre vanlige, manuelle hematologiske analyser ifølge oppskrift:

• lage og farge blodutstryk, identifisere normale celler i blodet og beskrive noen av de viktigste karakteristika i blodutstryk ved ulike anemier, leukemier og enkelte infeksjoner.
• telle retikulocytter i spesialfarget utstryk vha Miller's okular, telle trombocytter i Bürker tellekammer vha fasekontrastmikroskop, beskrive forskjellen på ulike tellekammere og kunne beregne volumene av dem
• telle erytrocytter og leukocytter vha halvautomatisk partikkelteller
• måle hemoglobinkonsentrasjonen i blod fotometrisk og med Hemocue, sette opp senkningsreaksjon, måle hematokritt (Hct), beregne MCV, MCH, MCHC.

Du skal kunne forklare hvordan blindprøve, standard og kontroller brukes og kunne begrunne hvorfor de brukes

Du skal kunne vurdere analysesvar i forhold til gitte kvalitetskriterier og til referanseverdier, reagere på patologiske resultater og vite hva du skal gjøre når du får slike

Du skal vise kjennskap til hematopoiesen, til blodcellers oppbygging, funksjon og nedbrytning og til jernomsetningen.

Du skal kunne forklare endringer som skjer i blod ved hematologiske sykdommer og infeksjoner og forklare hvordan disse endringene kan være til hjelp i diagnostikk og behandling: eksempelvis ved anemier, hemokromatose, leukemier og enkelte andre lymfo- og myeloproliferative sykdommer, bakterielle infeksjoner og virusinfeksjoner.

Se også fagplan (eller studiehåndboka s 6)

Tilbake til innhold
 
 

MATEMATIKK, STATISTIKK OG DATABEHANDLING, del 1 (MSD1)
 

     MATEMATIKK

     STATISTIKK

     DATAFAG
 

Se også fagplan (eller studiehåndboka s 6)

Tilbake til innhold
 

KVALITETSUTVIKLING OG INTERNKONTROLL

Læringsmål og sentrale tema for kvalitetsutvikling og internkontroll er integrert i laboratoriefagene. Sentrale tema, nevnt i fagplan og studiehåndboka s 6 under 1. studieår omfatter temaer fra alle tre studieår.
 

GENERELT LABORATORIEARBEID/LABORATORIETEKNIKK

Du skal kunne følge forskrifter og sikkerhetsrutiner som gjelder for arbeid i sykehuslaboratorier. Dette innebærer:

• kunne arbeide forskriftsmessig og forsvarlig med hensyn til smitte
• kunne arbeide forskriftsmessig og forsvarlig i forhold til helsefarlige kjemikalier
• forklare merking av kjemikalier og bruk av symboler for helsefare
• vise kjennskap til datablad
• vite når det er påkrevd å bruke verneutstyr, vite hvor det befinner seg og kunne bruke det.
• kunne håndtere helsefarlige avfall etter gjeldende rutiner
• kunne forholdsregler for å unngå brann, vite hva du gjør hvis det brenner, hva slags brannslukningsutstyr som skal brukes, hvor det befinner seg og kunne bruke det.

• korrekt bruk av ulike typer pipetter og annet volumetrisk måleutstyr og av filtreringsutstyr
• korrekt bruk og enkelt vedlikehold av mikroskop, vekter, sentrifuger, fotometre og annet utstyr som blir benyttet
• behandling av kjemikalier, reagenslaging, oppbevaring og holdbarhet av reagens
• kunne følge oppskrift for reagensframstilling og for utførelse av spesifikke analyser/metoder
• kunne tilegne deg kunnskap om funksjon og bruk av instrumenter gjennom instrumentmanualer og håndbøker
• kjenne til vaskerutiner for laboratorieutstyr

Du skal ha innøvd nøyaktighet og ærlighet i arbeidet og vise at du forstår viktigheten av dette

Tilbake til innhold
 
 

ARBEIDSMÅTER

Praktisk laboratoriearbeid
Gruppearbeid
Arbeid med oppgaver/innlæringsspørsmål
Forelesninger
Selvstudier
Bruk av IKT

Se også følgende temaer i  fagplan (eller studiehåndboka fra s. 15)

ORGANISERING

PRAKSISTUDIER

ARBEIDSMÅTER

INTERNASJONALISERING
 

Tilbake til innhold
 
 

PRAKSIS, STUDIEKRAV OG EKSAMEN

Generell info, se fagplan (eller studiehåndboka fra s 16)

PRAKSIS (laboratorieundervisning)
    Kriterier for godkjent praksis i anatomi/fysiologi (urinundersøkelser) og i fysikk/måleteknikk er godkjente rapporter (i tillegg
    til fremmøteplikten)

EKSTERN PRAKSIS
    Praksis på poliklinikk forutsetter godkjent intern opplæring i blodprøvetaking og bestått eksamen i Tverrfaglig modul 1.

STUDIEKRAV 1
    i fysikk med måleteknikk, matematikk, statisikk og databehandling:

Skriftlig prøve, innleveringsoppgaver, praktisk test.

EKSAMEN

Eksamen omfatter 20 sp
Læringsmålene i anatomi, fysiologi, histologi, hematologi samt kvalitetsutvikling og internkontroll prøves til eksamen

Se også fagplan eller studiehåndboka s 16
 

Tilbake til innhold
 
 

EVALUERING av undervisningen

Du oppfordres til kontinuerlig evaluering av undervisningen i relativt uformell form, muntlig eller skriftlig. (Bestemmes nærmere i de ulike emnene).

VURDERING av studenter

Du vil kunne få tilbakemelding underveis. Mot slutten av gjennomført undervisning (2. semester) vil lærer ha en vurderingssamtale med hver student. Vurderingen vil skje i forhold til læringsmål og bioingeniørutdanningens generelle vurderingskriterier (skikkethetskriterier).

  LITTERATUR

Se fagplan (eller studiehåndboka s 19)