UTDANNINGSSTRATEGI HF

1. Innledning

2. Generelle problemstillinger

2.1 Forskningsbasert undervisning og forholdet mellom utdannings- og forskningsstrategi

• Prinsippet om forskningsbasert undervisning skal være styrende for fakultetets samlede studietilbud. Undervisningen skal være informert av nyere forskning.
• Undervisningen skal være en viktig del av fakultetets forskningsformidling.
• Utdanningstilbudet skal gjenspeile fakultets forskningsprofil.

2.2 Evaluering og kvalitetsutvikling

• Fakultetet skal ha et målrettet og meningsfullt evalueringssystem med rutiner for oppfølging. Systemet skal være et viktig verktøy for utvikling og ev. avvikling av studietilbud, og for ressursmessige prioriteringer.
• Kvalitative metoder skal utgjøre en viktig del av evalueringsarbeidet, eksempelvis utviklingssamtaler og bruk av programsensor.

2.3 Utdanningsplaner, gjennomføring og progresjon

Fakultetet ser det som viktig å hele tiden ha oversikt hvem som er reelle studenter. Dette sikrer en bedre ressursutnyttelse; undervisningen og veiledningen kan holde et kvalitativt høyere nivå rettet mot færre studenter, og planlegging av undervisning og eksamen blir enklere med hensyn på dimensjonering. Sentrale virkemidler her er:

· Utdanningsplanene og rutiner for oppfølging av studenter med manglende progresjon.

· Obligatoriske elementer i studieplanene på bachelornivå for å identifisere ikke-reelle studenter tidlig i semesteret.

På masternivå vil det arbeides systematisk med tiltak som fremmer gjennomføring på normert tid, samtidig som kvaliteten i programmene opprettholdes – i en videreføring av tidligere hovedfagsprosjekter. Virkemidlene vil være

· en balansert kombinasjon av belønninger og sanksjoner rettet mot både studenter og veileder/institutt.

· Fakultetet vil ha kursing i veilederrollen på både master- og doktorgradsnivå, med vektlegging av felles forståelse og håndheving av utdanningsplanene, samt kontrakter og reglementer knyttet til disse.

2.4 IKT i undervisningen

Fakultetet vil ha en optimal utnytting av nettbaserte løsninger og undervisningsopplegg i tilbudet til ordinære campusstudenter. Dette skal gjøre oss i stand til å rette mer ressurser inn mot individuell oppfølging av studentene i veiledningssituasjoner.

2.5 Yrkesretting og lokal forankring

Som ledd i yrkesrettingen av studieprogrammene vil fakultetet tilby en gruppe støtteemner. Dette bør skje i samarbeid med andre fakulteter, eksempelvis innen økonomi og rettsvitenskap, og enheter som UBBHF og Karrieresenteret. Eksisterende egne tilbud som emner i webdesign vil synliggjøres i en slik kontekst. Fakultetet vil også ha et samarbeid med den lokale og regionale museumssektoren om kunst- og kulturformidling, landskapsvern, kulturminne- og kulturvern.

2.6 Internasjonalisering og undervisningsspråk

· Fakultetet vil tilby gode utvekslingsopphold i alle programmer, inkludert Phd-nivå, og vil arbeide for å nå målsetningen om at 20% av studentene skal reise ut som del av sin utdanning.

· Fakultetet ønsker å utnytte UiBs eksisterende avtaler, samt å stimulere fagmiljøene til å inngå nye avtaler. Fakultetet ønsker å videreføre samarbeidet med de norske studiesentrene og instituttene i utlandet.

· På sikt er det ønskelig å utvikle bachelor- og masterprogrammer i samarbeid med utenlandske universiteter.

• Fakultetet satser på å bygge ut studietilbud på engelsk. For et språkfakultet som HF, er det en viktig del av internasjonaliseringen å sikre et akseptabelt nivå på undervisernes engelskferdigheter. Satsingen på engelsk som akademisk språk bør ledsages av kompetansehevende tiltak for staben.
• Det er et mål å organisere undervisningen slik at utenlandske studenter kan studere i nær kontakt med norske studenter.

3. Studieprogrammene

3.1. Bachelorprogrammene

• Fakultetet skal ha et helhetlig førstesemesterstudium som utgjør en integrert del av bachelorprogrammene.

· Porteføljen av bachelorprogrammer skal omfatte både fler-/tverrfaglige programmer og disiplinbaserte programmer.

· De fler-/tverrfaglige programmene skal gjenspeile viktige sider ved fakultetets forskningsprofil, og gi grunnlag for opptak til masterprogrammer i to eller flere fag.

· De disiplinbaserte programmene fremviser fakultetets faglige bredde og mangfold.

· Fakultetet skal være involvert i en rekke fler-/tverrfakultære programmer både som spesialiseringsfag på bachelornivå og som leverandør av enkeltemner.

3.2 Årsstudier

Studenter som velger årsstudium er en viktig del av fakultetets studenter, og utgjør en klart høyere prosent av den samlede studentgrupper enn på de øvrige allmennfakultetene. Det innebærer at HF har en spesiell, dobbel og ressurskrevende utfordring i forhold til laveregradsstudentene, en utfordring som ikke minst berører rekrutteringsstrategi og fastleggelse av søkeralternativer.

3.3 Masterprogrammene

• Fakultetets masterprogrammer skal være disiplinbaserte og av to års varighet, og skal bygge på både disiplinbaserte og fler-/tverrfaglige bachelorprogrammer.
• Masterprogrammene skal ha en fleksibilitet i kursdelen som gir muligheter for å utvikle profilerte tverrfaglige studieretninger innenfor studieplanene.
• Fakultetet skal ha et sett av fellesemner på masternivå, og samordning av undervisningstilbudene i masterprogrammenes kursdel skal etterstrebes.

3.4 Lærerutdanningen

Fakultetet vil

• ha en økt og gjennomgående satsing på fagdidaktiske tilbud,
• utvide porteføljen av integrerte femårige lærerutdanningsprogram, for studieåret 2004/2005 med historie og religionsvitenskap som masterfag,
• ha språkfagopplæring i utlandet som integrert del av masterprogrammene,
• utvikle årsstudium i KRL-fag.

3.5 Etter- og videreutdanning

• Fakultetet vil ha etter- og videreutdanningstilbud av høy kvalitet som møter samfunnets behov, i en balansert kombinasjon av betalingskurs og studiepoengfinansierte tilbud som gir fakultetet økonomisk rom for kvalitetsutvikling av utdanningstilbudene sett under ett.

3.6 Skriving i bachelor-, master- og phd-programmene

Fakultetet skal ha skriveopplæring som en systematisk og integrert del av undervisningen. Denne bidrar til å styrke fakultetets egenart og profilerer det i rekrutteringssammenheng; HF-kandidatene møter arbeidsmarkedet med kompetanse på skriving, retorikk, og formidling som en del av, og i tillegg til, sine rent faglige kvalifikasjoner. Fakultetets undervisningstilbud i skriving skal fremstå helhetlig, og gi den enkelte student en systematisk utvikling og progresjon gjennom gradsstudiene.

4. Ressurser

• Fakultetet har en fortløpende vurdering av ressursbruk i alle emner og programmer.
• Ekskursjoner er en sentral del av kvaliteten og kvalitetsutviklingen i studieprogrammene. Fakultetet vil ha en budsjettering av ekskursjoner som sikrer et faglig akseptabelt nivå i studiene av materiell kultur, stedspesifikk empiri, monumenter in situ, samt av språk-, kultur- og områdestudier generelt.
• Fagenes art krever ressurser til oppbygging og vedlikehold av arkiver for undervisning og forskning, samt infrastruktur til anvendelse av disse.
• Rapportering fra institutter og programstyrer skal inkludere betraktninger om disponering av midler i forhold til resultater.