Gender and economic
development 1500-1850 (GED)
Masterprosjekt for historieprogramstudentene
Universitetene
i Uppsala,
Tammerfors og Oslo har gått sammen om et
felles masterprosjekt i historie med utgangspunkt i en forskergruppe
som i 2005
ga ut ”The
marital economy in
Scandinavia and Britain 1400–1900 ”
red. Amy Erickson og Maria Ågren.
Norden ble dratt
med i utviklingen av den
tidlige kapitalismen. Til København og Göteborg kom
Ostindiafarerer fullastet
med porselen og te. Sukker, tobakk,
kaffe og fine tøyer ble smuglet ut på landsbygda. Fra Norden gikk skuter med fisk,
tømmer,
tjære, jern og kobber. Vi vet at
produksjonen var husholdsbasert og at kjønnsarbeidsdeling var
det fleksible
elementet som gjorde det mulig for folk i Norden både å
delta i
eksportnæringene og samtidig sikre vekst i den innenlandske
produksjonen. Vi
vil gjerne vite mer og ønsker studenter som vil skrive oppgaver
innen dette prosjektet.
Vi har mange forslag til oppgaver, om forbruk og produksjon, om
tjenestejenter
og om overklassekvinner, om arveoppgjør og om kvinners
søknader om myndighet,
om de fattige og farlige i byene eller om kjønnsarbeidsdeling i
jordbruket.
Studentene i
prosjektet skal lese felles
pensum og arbeide med likeartede kilder og problemstillinger og har
tilbud om å
følge kurs ved alle tre universitetet. Studentene får
veileder ved
hjemmeuniversitetet og norske studenter vil som regel arbeide med
norske arkiv.
Kursene i Uppsala
og Tammerfors kan
godkjennes som ”realhistoriske emner”, kursene holdes
normalt på engelsk og
avsluttes med eksamen som kan skrives på norsk. Kursene går
intensivt ca to-tre
uker. Pensum forutsettes lest på forhånd. På kursene
skal også studentene
presentere sine masterprosjekt. Forøvrig
følger studentene tilbudet i Oslo.
Opptak 2-5
studenter ved hvert av de
samarbeidende universitetene. Du kan søke om opptak til dette
prosjektet når du
søker om veileder. Søknad
leveres instituttet ca. 1.september.
Prosjektet
samarbeider med International
Institute of Social history og University of Cambridge ved Amy Erickson
Forslag til
oppgaver:
Den
kriminelle underklassen
For de mange som
ikke hadde borgerskap i
Christiania var smugling og fusking i håndverksfag en mulig
levevei. Laug og politi prøvde
å hindre at borgerne
fikk denne konkurransen. I politikammerprotokollene kan en lese om dem
som ble
tatt. Hvem var de? Hvor mange var det? Hva hadde de gjort?
Kildene fins
på Statsarkivet i Oslo.
Studenten må lære seg å lese gotisk skrift.
Importen
til Christiania på 1700-tallet
Korn var
den viktigste importvaren til
Norge, men på 1700-tallet var det også et marked for andre
typer varer. Hva
forteller tollbøker, notarialprotokoller og
kjøpmannsbøker om varene som ble
importert til Christiania på 1700-tallet?
Kildene fins på Statsarkivet i Oslo.
Studenten må lære seg å lese gotisk skrift.
Hva forteller skifteprotokollene om
familiestrategier?
De norske
skifteprotokollene forteller både om materiell kultur og om
familierelasjoner.
Hva forteller
fordeling av gjenstander, penger og jord om forholdet mellom
generasjoner? Kilder:
Skifteprotokollene finner du på Statsarkivene.
Kildene fins
på Statsarkivet i Oslo.
Studenten må lære seg å lese gotisk skrift.
Fikk
døtre arven sin?
Omlag 10 % av kvinnene ble aldri gift. Hva skjedde med deres arv? Var
det
normale at arven ble stående i
gården/familiebedriften som verdifull kreditt
til brødrene? Hva skjedde med ugifte
brødres arv?
Protokollene fra “overformynderiet” fra 1700 og
1800-tallet kan gi svar på
slike spørsmål. Det kan også
skifteprotokollene og pantebøker
Hva forteller den
topografiske litteraturen om menn og kvinners arbeid i
Norge?
Topografiske
beskrivelser og reiseskildringer kan fortelle mye interessant
både om observatøren og om de
innfødte. I franske reiseskildringer fra
Nederland kan en f.eks. lese om den bemerkelsesverdige frie stilling
nederlandske jenter hadde på 1600-tallet. De fikk
gå på skøyter til langt på
natt! I en skildring fra Seljord i Norge skriver kapellanen om kvinnene
som
ikke kjente til den kunst å behage, men at de derimot var
glade i å gå på ski
og kunne bryte med mannfolkene. På en reise i
Namdalen så Gerhard
Schønning at menn tok husstellet for at kvinnene skulle
kunne veve. En
samling og drøfting av slike observarsjoner har
et rikt tilfang av trykt
litteratur å ta utgangspunkt i.
|