| |
31. oktober: Språkdagen 2007
Torsdag 15. november inviterer Språkrådet til Språkdagen 2007. Tema for dagen er bruken av engelsk i det norske samfunnet, særlig innenfor universitets- og høgskolesektoren og næringslivet. Arrangementet er gratis og åpent for alle, men det haster med påmelding; fristen er allerede 2. november! Les hele saken på Språkrådets nettsider.
29. oktober: Utlysning av masterstipend
Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo lyser ut stipend til to mastergradsstudenter som vil skrive masteroppgave innenfor rammene av prosjektet "Stillingsannonsen som sakprosa". Størrelsen på hvert stipend er 25.000 kr.
NB: søknadsfristen er allerede 9. november! Les Mer.
29. oktober: Sakprosanominasjoner til Brageprisen
Kategorien som tidligere bar navnet ”faglitteratur” har i årets Brageprisutdeling blitt døpt om til ”Sakprosa”. I tillegg finnes det en ny, åpen klasse med navnet ”Sakprosa for barn”. Se de nominerte bøkene og les utdrag på Brageprisens nettsider. Utdeling av prisene skjer torsdag 15. november.
28.oktober: Seminar om Vitenskap og Retorikk.
22-23. november holder Vitenskapsakademiet jubileumssymposium om vitenskapsretorikk i anledning sitt 150-årsjubileum – se programmet! Arrangementskomiteen lover to svært spennende dager; blant foredragsholderne finner vi storheter som Carolyn Miller, Alan Gross og Erling Sandmo.
Les omtalen av seminaret, og meld deg på! Påmeldingsinformasjon finnes nederst på programmet. Husk å overholde påmeldingsfristen, som er 16. november.
Deltakelse på symposiet er gratis.
28.oktober: Prosjektkatalog: Arbeidslivets sakprosa som strategisk verktøy
Den store oppslutningen om den nasjonale konferansen Det er tekstene vi lever av i vår vitnet om en sterk interesse for betydningen av retorikk, kommunikasjon og sakprosa i det nye arbeidslivet. Prosjektmiljøet Norsk sakprosa har i samarbeid med Norsk Faglitterær Forfatter- og oversetterforening (NFF) og professor Lars Evensen ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) kartlagt den forskningen som er utført i Norge til nå i prosjektkatalogen ”Arbeidslivets tekster”. Katalogen foreligger på papir, og kan bestilles ved å sende e-post til oss.
15. oktober 2007: Arr – temanummer om ”Vitenskapens prosa”.
Årets nummer 1 av Arr – idéhistorisk tidsskrift har temaet ”vitenskapens prosa”, og inneholder mange spennende tekster av kjente navn som Jonas Bakken, Anette Storeide, Kristin Gjerpe, Harald Hornmoen, Dag Solstad, Trygve Riiser Gundersen, Jon W. Iddeng og Kjell Lars Berge. Med dette nummeret ønsker Arr at ”nytt lys kastes over dagens debatter omkring litterære genre, tellekantsystemer og forkningsformidling.” Dette eller tidligere nummer av Arr kan bestilles på www.arrvev.com.
11. oktober 2007: Ta en titt på disse ferske masteroppgavene som alle tar for seg sakprosatekster:
Hvordan framstilles arbeid og arbeidsliv i ni norske leksika – fra Salomonsen 1893-1911 til Store Norske i 2005?
Dette er temaet i Monica Johnsrud Svenningsens masteroppgave, som er mye av et pionerarbeid.
Les mer om avhandlingen her!
Hvordan modifiserer elever sine ytringer når de skriver?
Marit Berge leverte nylig en fremragende masteroppgave hvor hun studerer “modalitet” i elevtekster. En del av hennes konklusjon går ut på at «Modalitet framstår som en ressurs som blant annet bidrar til å nyansere i forhold til sannhetsbegrepet, å oppfordre til/komme med løfter om handling og å skape flerstemmighet.»
Les mer om avhandlingen her!
«Klassekampen» som sakprosahistorie
Kjetil Bull har under overskrifta «Frå løpesetel til dagsavis» studert endringar i sjangerbruken i avisa Klassekampen frå dei første utgåvene til i dag.
Les meir om avhandlinga her!
Bønn som kommunikasjon
Siri Røyrvik Myhrens masteroppgave bygger på opptak gjort av ni gudstjenester i tre kristne trossamfunn i Oslo-området og kvalitative intervju med fem teologistudenter. Lydopptakene er gjort i Den norske kirke, Den Evangelisk Lutherske Frikirke og Pinsebevegelsen. Forfatteren hevder blant annet at «selv om guddommen er den uttalte og primære mottakeren av bønnen, er form og innhold i høy grad farget av at den/de som ber også ser menigheten som mottaker. […] På bakgrunn av den doble mottakerforståelsen i gudstjenestens bønn, blir bønnen sett som en språklig arena som blant annet gir uttrykk for identitet og for hvor en hører hjemme i kirkelandskapet.»
Les mer om avhandlingen her!
11. september 2007: Masterprogram i retorikk
Høstsemesteret har begynt, og for første gang tilbys et mastergradsprogram i retorikk ved Universitetet i Oslo. Oppslutningen har vært god – bare ett av språkprogrammene hadde flere påmeldte i år. Et emne som vi er spesielt spente på er RETKOM 3104, et kurs der studentene arbeider med et prosjekt gitt av næringslivet. Nå i høst har vi vært så heldige å få knyttet til oss NAVs avdeling for Drift og Utvikling; samarbeidet er et resultat av "workshop"-delen av konferansen Det er tekstene vi lever av, som ble holdt i mars. Emnet går som pilotprosjekt nå, med en engasjert og svært kunnskapsrik studentgruppe.
11. september 2007: «Arbeidernes leksikon» – et unikt opplysningsprosjekt
Et nytt, omfattende sakprosaforskningsprosjekt er nå på beddingen som et samarbeid mellom forskergruppen tekst/historie ved UiO, Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek og TIK (Senter for teknologi, innovasjon og kultur, UiO).
Her er en smakebit på prosjektbeskrivelsen som er sendt sammen med en søknad til Norges forskningsråd:
«På tross av verkets enestående karakter er det forsket svært lite på AL. Leksikonet nevnes i brede fremstillinger av arbeiderbevegelsens historie, men det finnes ingen samlede fremstillinger av dets bakgrunn eller dets samfunns- og kunnskapsmessige betydning. Særlig merkelig kan dette synes ettersom mange av leksikonets bidragsytere senere inntok en sentral plass i oppbyggingen av den norske velferdsstaten.»
Les hele prosjektbeskrivelsen her.
28. juni 2007: Vi har fått en ny e-postliste som forhåpentligvis blir en effektiv måte å sende ut informasjon og nyheter på. For å lese mer om lista og legge til din e-postadresse, se den nye lenken i venstre marg.
4. juni 2007: Opp av dvalen!
Etter en tids tornerosesøvn vekkes dette nettstedet til live sommeren 2007.
Den kanskje viktigste nyheten fra forskningsmiljøet Norsk sakprosa det siste halvåret er opprettelsen av et eget masterstudium i Retorikk og språklig kommunikasjon ved Det humanistiske fakultet, HF, UiO, hvor sakprosakunnskap vil stå sentralt. Allerede fra høsten 2007 er det god søkning til studiet, som er nærmere beskrevet på uios emnesider.
Den 22. mars 2007 var forskningsmiljøet sterkt involvert i Det er tekstene vi lever av. En konferanse om retorikk og kommunikasjon i arbeidslivet. Her finner du både program og lysark fra de ulike forelesningenefinnes på partnerforums sider.
En hensikt med konferansen var å få fram ønsker og behov for forskning og utdanning. B.A. Marthe Burgess har i samarbeid med Johan L. Tønnesson laget en oversikt over alle innspillene vi fikk.
Flere av innspillene er allerede i ferd med å bli fulgt opp. Send gjerne en epost til johan.tonnesson@iln.uio.no med dine kommentarer, ønsker eller reaksjoner.
27. april 2005: Ta sakprosabibliografien i bruk!
Forskningsmiljøet Norsk sakprosa har nå gleden av å
lansere en nettbasert bibliografi over norsk sakprosaforskning.
Klikker du deg inn på “Bibliografi” i den grønne
margen til venstre på siden, vil du kunne søke på
både emner, forfattere og tekst i titler. Du vil også
finne en orientering om bibliografien og en egen ”Hjelp”-side.
26. april 2005: Professoratet i sakprosaforskning
Prosjektmiljøet Norsk sakprosa videreføres f.o.m.
2005 som et forskningsmiljø koordinert av professor i sakprosaforskning,
Johan L. Tønnesson, Universitetet i Oslo. I forbindelse med
tiltredelsen presenterte han fagfeltet og det nyopprettede professoratet
gjennom en
kronikk i Dagbladet (4. januar 2005).
Tønnesson underviser og veileder i sakprosa, tekst og kommunikasjon
på bachelor- og masternivå ved UiO, og deltar i forskergruppen teksthistorie samme sted.
I åpningsforedraget på NFFs årsmøte i
april understreket Tønnesson at forskningsmiljøet
skal omfatte mange norske læresteder. Flere større
og mindre forskersamlinger er under planlegging, og våren
2005 har det vært særlig mye kontakt med Høgskolen
i Vestfold, hvor man nå blant annet er i ferd med å
utvikle en mastergrad i faglitterært forfatterskap.
17. desember 2004: Alle bøkene i skriftserien Sakprosa er nå
tilgjengelig for nedlasting:
Nr 1:
Fire
blikk på sakprosaen av Berge, Breivega, Roksvold og
Tønnesson. Mars 2001.
Nr 2:
Vitenskapens
stemmer av Johan L.
Tønnesson. Mars 2001. Bokens Vedlegg 1 med fotokopi av de fire
omtalte tekstene er dessverre ikke tilgjengelig i den elektroniske utgaven.
Nr 3: Om å
ta ordet av Trygve Riiser Gundersen. Oktober 2001.
Nr 4:
Naturfagets tause stemme av
Erik Knain. November 2001.
Vedlegg til
Naturfagets tause stemme.
Nr 5:
Kan Thomas Mathiesen forsvares? av Magne Gjerstad. Desember
2001.
Nr 6:
Kjell Lars Berge (red.)
Teksthistorie. Desember 2002.
Nr 7: Hele folkets
diskurs av Yngve Hågvar. Mars 2003.
Nr 8:
Vitskaplege argumentasjonsstrategiar av Kjersti Breivega.
Juni 2003.
Nr 9:
Andersen
og Berge (red.): Retorikkens relevans. Desember 2003.
Nr 10: Kjell
Lars Berge, Trine Gedde Dahl og Stephen Walton (red.):
Skriftkultur. April 2004.
29. april
2004: Ny utgivelse i skriftserien Sakprosa
Kjell Lars Berge,
Trine Gedde Dahl og Stephen Walton (red.):
Skriftkultur
Skriftkultur er nummer 10 i skriftserien. Dette nummeret i serien
er støttet økonomisk av Norsk språkråd og Ivar
Aasen-instituttet. Denne utgivelsen avslutter skriftserien. Skriftkultur
innholder et utvalg av foredragene som ble holdt på et seminar om
skriftkultur ved Universitetet i Oslo i 2002. Artiklene representerer et bredt
utvalg av perspektiv og tilnærminger til fagfeltet skriftkultur, eller
det som på engelsk kalles literacy-forskning. Denne
forskningsgreina har forankringer til så ulike fag som
språkvitenskap (hva er skriftspråk?), pedagogikk (hvordan
lære å skrive?), tekstforskning (hvordan bygges skriftlige tekster
opp, og hvorfor?), sosiologi og antropologi (hvordan er en skriftkultur bygd
opp? hvordan virker den inn på hvordan samfunnet er organisert, og
hvordan mennesker forholder seg til hverandre?) og psykologi (påvirker
skriften/skriftspråklige tekster tenkemåtene på spesielle
måter? i så fall; hvordan?). Skriftkultur inneholder bidrag fra
Leidulf Melve (Bergen), Karen Gammelgaard (Oslo), Olle Josephson (Stockholm),
Jostein Børtnes (Bergen), Ole M. Høystad (Bø), Stephen
Walton (Volda), Vidar Lynghammar (Oslo) og Per Egil Hegge (Oslo). Boka innledes
med en artikkel av Kjell Lars Berge. Han presenterer ulike typer
skriftkulturforskning slik den er utviklet nasjonalt og internasjonalt.
Skriftkultur
er nummer 10 i skriftserien Sakprosa. Nummeret er støttet
økonomisk av Norsk språkråd og Ivar Aasen-instituttet. Denne
utgivelsen avslutter skriftserien.
5. januar
2004: Ny utgivelse i skriftserien
Sakprosa
Øivind
Andersen og Kjell Lars Berge (red.): Retorikkens relevans.
I 2001 tok
prosjektmiljøet Norsk sakprosa initiativet til å innføre
retorikkstudier på alle nivåer ved Universitetet i Oslo. I 2002 ble
det vedtatt å opprette slike studier for første gang siden
Universitetet i Oslo ble grunnlagt. Prosjektmiljøet Norsk sakprosa har
vært med på å utvikle og finansiere opprettelsen av
retorikkstudiet, framfor alt gjennom å arrangere konferansen "Retorikkens
relevans" i juni 2002. På konferansen ble retorikkens utfordringer i
ulike fagdisipliner tatt opp til drøfting. Dessuten ble mer generelle
tekstvitenskapelige utfordringer presentert.
Boka inneholder bidrag fra Christian Kock
(København), Kurt Johannesson (Uppsala), Britt-Louise Gunnarsson
(Stockholm/Uppsala), Jens Kjeldsen (Bergen), Sverre Blandhol (Oslo), Johan
Tønnesson (Oslo), Fredrik Engelstad (Oslo) og Svein Østerud
(Oslo). Den innledes og avsluttes med artikler forfattet av Øivind
Andersen og Kjell Lars Berge. I sluttartikkelen Retorikken på rullebanen
presenterer forfatterne historien bak etableringen og utviklingen av
retorikkfaget ved Universitetet i Oslo, og kommenterer de problemer og
utfordringer som har oppstått gjennom etableringen av faget.
Retorikkens relevans er nummer 9 i
skriftserien Sakprosa.
5. januar
2004: Deltakere i
prosjektmiljøet Norsk sakprosa har bidratt i boka Academic Discourse.
Multidisciplinary Approaches på Novus Forlag i 2003:
Kjersti Fløttum, François Rastier
(eds.): Academic Discourse Multidisciplinary Approaches
This book represents the outcome of a seminar on
academic discourse, jointly organised by the Norwegian project Cultural
Identity in Academic Prose (KIAP) and Centre de coopération
franco-norvégienne en sciences sociales et humaines, in Paris in
February 2003. The title of the seminar, Academic discourse: multidisciplinary
approaches, reflects the aim of the participants to present and discuss various
ways of dealing with the issue of academic discourse.
The three different research groups that participated
at the seminar, l'Equipe Sémantique des Textes (Paris), the KIAP project
(Bergen) and Prosjektmiljøet Norsk Sakprosa (Oslo), represent three
complementary approaches to academic discourse. Their contributions will
provide readers with valuable insights into a field with long research
traditions, but also one which at present is benefiting from new advances in
computer technology. Different genres are represented in the book, and
different languages (English, French and Norwegian) as well as different
disciplines (philosophy, history, linguistics, economics, medicine and natural
science) are studied.
Contributors: Kjell Lars Berge, Trine Dahl, Karl Henrik
Flyum, Kjersti Fløttum, Erik Knain, Sylvain Loiseau, Céline
Poudat, François Rastier, Johan Laurits Tønnesson, Arild Utaker,
Mathieu Valette.
Boka er kommet til i samarbeid med forskningsprosjektet
Kulturell identitet i akademisk prosa (KIAP). Det prosjektlederen for KIAP,
Kjersti Fløttum, som har redigert boka sammen med med franske
språkforskeren François Rastier.
|
|