Når bevisene ikke holder vann: Biologistudent Marte Holien (22 år) fra Bodø har en atypisk yrkesdrøm: Hun ser seg selv i en framtidsjobb som ekspert på et kriminalteknisk laboratorium, der hun eksempelvis er den som sjekker DNA-profiler og fingeravtrykk for politi og påtalemyndighet.
Av Svein-Arnt Adelsten Eriksen
Svaret ligger i detaljene:
Vi snakker om det som med en samlebetegnelse kalles forensic science.
- Dette vil være drømmen, medgir Marthe, som nå i sommer vil avslutte sin Bachelor i biologi etter først å ha svettet seg gjennom en Bacheloroppgave. En annen, men nært beslektet retning, vil kunne være laboratoriearbeid knyttet til miljøkriminalitet.
HBO studiebeskrivelse:
”Vår framtid og livskvalitet avhenger i at vi forvalter naturen og naturressursene riktig. Biologien hjelper oss å forstå alt levende rundt oss, og er derfor det beste verktøy for å oppnå en bærekraftig utvikling. Biologi spiller også en viktig rolle i sykdomsbekjempelse og i matproduksjon”
Enhver student med økonomisk sans og pågangsmot vil tenke på jobb og yrkeskarriere når de har kommet et stykke ut i studiene. Ut fra en relativt lav søkningen til realfagene de senere årene, kan det godt hende at Marthe har skutt gullfuglen med det studiet hun valgte for snart tre år siden. Både næringslivet og det offentlige Norge opplever allerede mangel på fagfolk med realfagskompetanse innen en rekke yrker og profesjoner.
Valgfrihet
- Med biologi er det mange muligheter. Uansett kommer jeg til å tilbringe mitt yrkesliv på et laboratorium, det er jeg helt sikker på, sier Marte. Før hun kommer så langt, venter det et par år til på lesesalen mens hun fullfører en Master i bilologi, og det innebærer studier i andre byer enn Bodø fra høsten av.
”For realfag er spennende – men realfag er også nødvendig. For vi trenger kompetanse i næringslivet, men ikke bare for å sikre velferd eller verdiskaping. Men også for å få økt kunnskap – ny viten. Se bare på klimaproblemene – her trenger vi ny viten. Se på helseproblemene vi sliter med på verdensbasis, som for eksempel hiv/aids og malaria. Se på fattigdomsproblemene. Ny viten vil gi oss nye svar.” ( Kunnskapsminister Øystein Djupedal)
Måser og tjyvjo
Marte Holien har i sin utdanning også tatt emner innen molekylærbiologi, og dermed har hun skaffet seg grunnleggende kjennskap til molekylærbiologisk metode, noe som blir stadig viktigere innenfor forskningen. Noen av de grunnleggende teknikkene tester hun ut på DNA-prøver og fjær fra måser og tjyvjo. Det er det Marthe holder på med når vi ankommer laben ved Avdeling for fiskeri og naturfag ved Høgskolen i Bodø.
Noen dråper slippes ned i et kar med en oransje veske. Det ser imponerende ut.
- Jeg har alltid vært nysgjerrig på hvordan ting henger sammenn, og da helt ned på det laveste nivået. Jeg er en person som liker å pusle med detaljer, ler Marthe.
Når hun ikke studerer celler og skriver på sin Bachelor- oppgave liker Marthe å spille piano, forteller hun.
Kommer hun tilbake?
At unge mennesker forlater hjembyen for å se seg litt rundt og ta videre utdanning, hører til naturens orden. Det store spørsmålet er om hun vender tilbake, slik at Bodø og Nordland får nytte av den kompetansen hun og samfunnet investerer i?
- Jeg vil gjerne tilbake til Bodø, ikke minst fordi det er her jeg har familie og vennene mine. Unntaket er kjæresten som jobber på plattform. Han bor i Stavanger. Der har de for øvrig Master i biologi, legger hun til.
- Hva trekker ellers til Bodø?
- Bodø er en super by, slår Marthe fast. Bodø har mye natur og vakker natur, og der liker jeg å oppholde meg, så fremt jeg har tid. Familien har dessuten hytte ved Soløyvannet, så naturopplevelsene trenger ikke alltid være milevis unna og langt opp i skauen.
- Det er fint bare å slenge litt rundt, la tankene fly og kose seg ute, sier Marthe.
|
