Handelshøgskolen i Bodø og MGIMO-universitetet i Moskva
Skal utdanne norsk-russiske
energi-økonomer
I mer enn ett tiår har Handelshøgskolen i Bodø satset på Russland.
I dag er Bodø-miljøet blant forsknings- og undervisningsinstitusjonene
i Norden som kan vise til de mest konkrete resultater av sin øst-satsing.
Med oljeselskapene på laget gjør samarbeidet nå enda en knoppskyting,
med etableringen av felles masterprogrammer i energiledelse med
det russiske prestisje-universitetet MGIMO i Moskva.
For 12 år siden ble de første russerne tatt opp som siviløkonomstudenter i Bodø, og til nå har nærmere 100 russere fått sin økonomiutdannelse i Bodø. Noen av disse har også tatt doktorgrad i Norge. Like lenge har Bodø-miljøet bidratt med å bygge opp studier i økonomi og administrasjon ved universiteter i St. Petersburg, Arkhangelsk, Murmansk og Ukraina. Noe av denne undervisningen har gått på omskolering og videreutdanning av russiske militære offiserer til sivile yrker.
I år tar man et betydelig skritt videre i det norsk-russiske samarbeidet og etablerer to felles masterprogrammer innen fagområdet energiledelse, hvor deler av undervisningen skal foregå i Norge og deler i Russland. Det dreier seg om ett deltids executive MBA-program, skreddersydd for ledere og mellomledere som allerede arbeider innen energisektoren, og ett Master of Science in Business-program for heltidsstudenter. Begge programmene går over to år, og allerede til høsten tar man opp 30 russere og 30 nordmenn som studenter.
"EID" AV RUSSISK UD
MGIMO-universitetet (Moscow State University of International Relations) kalles gjerne "Russlands Harvard" og sies å være eid og styrt av det russiske utenriksdepartementet. Utenriksminister Sergej Lavrov sitter da også selv i universitetets Advisory Board. Institusjonen har gjennom mange år hatt en ledende rolle når det gjelder undervisning og forskning innen geopolitiske og makroøkonomiske fagområder, også knyttet til global energiproblematikk.
Handelshøgskolen i Bodø bidrar på sin side i samarbeidet særlig med kompetanse innen innovasjon og entreprenørskap, økonomistyring, transport og etikk/miljø-fag. Utdanningen beskrives som unik i forhold til vektleggingen av situasjonen i Barentshavet og nordområdene.
FOSS STYRKET I TROEN
Finansminister Per-Kristian Foss var den som åpnet Russian-Norwegian Institute of Energy i fjor vinter. Foss uttalte da at etableringen av denne felles forsknings- og undervisningsinstitusjonen i Bodø ikke kunne vært bedre timet.
- Avtalen som er inngått, styrker meg i troen på at Norge og Russland faktisk vil oppnå svært mye i årene fremover – sammen, uttalte Foss den gang. - At nordområdene skal stå i fokus i satsingen er naturlig: Russland og Norge er Europas største og blant verdens fire største eksportører av olje og gass, og for oss begge er nordområdene et svært viktig område for videre utvikling av energisektoren, sa Foss.
OLJESELSKAPER PÅ LAGET
- At flere oljeselskaper vil samarbeide med oss i prosjektet, synes vi også er svært gledelig, sier dekanus Pål Pedersen ved Handelshøgskolen i Bodø. Han påpeker at de nye programmene vil utdanne fagfolk med kunnskaper til å håndtere fremtidige utfordringer innen energisektoren, nasjonalt, internasjonalt og globalt. Internasjonal politikk, miljø og etikk, samt nær kobling til oljeselskaper og regionale kraftselskaper vil være viktige elementer i undervisningen.
AVGJØRENDE BETYDNING
- Stortingets kirke- og utdanningskomité uttrykte i statsbudsjettet for 2004 at høgskoler og universiteter burde utvikle utdanningsprogrammer rettet mot den økende olje- og gassaktiviteten i de nordlige havområder. Og knapt et år etter har Høgskolen utviklet et utdanningstilbud som det ikke finnes maken til innenfor dette området, forteller rektor Frode Mellemvik ved Høgskolen i Bodø.
- For Handelshøgskolen er dette en meget viktig satsing for å bidra til å utvikle kompetanse innen et virksomhetsområde som vi mener i fremtiden vil være av avgjørende betydning for verdiskapningen i hele regionen, sier dekanus Pål Pedersen ved Handelshøgskolen i Bodø. Han påpeker at oljeselskapene har vært meget positive til prosjektet og uttrykt at det nettopp er denne type utdannings- og forskningsprogram sektoren trenger.
|
