Minister of Finance:

- Kunnskap nøkkel til økonomisk samarbeid   - En nøkkel til et vellykket økonomisk samarbeid med andre land ligger i å tilegne seg grundig kunnskap om det enkelte lands politiske og økonomiske system og dets kultur.

Det sier finansminister Per-Kristian Foss ved lanseringen av de to nye masterstudiene i energiledelse ved HHB og MGIMO-universitetet i Moskva.

Foss var også den som åpnet Russian-Norwegian Institute of Energy Cooperation i Bodø i fjor vinter. Da uttalte han at etableringen av denne felles forsknings- og undervisningsinstitusjonen ikke kunne vært bedre timet.

I dette intervjuet med HHBs nettsider sier finansministeren at HHB har gitt svært positive bidrag både gjennom sitt studietilbud for russiske studenter i Bodø og gjennom sine øvrige samarbeidsprosjekter med utdanningsinstitusjoner i Russland.

- De nye masterprogrammene i energiledelse føyer seg godt inn i mønsteret. De interessante perspektivene for utnyttelse av de store energiressursene i nordområdene både på norsk og russisk side gjør slike utdanningstilbud særlig aktuelle, sier han.

VIKTIG SAMARBEID

-  Hvor viktig er etableringen av felles utdanningsprogrammer som det HHB og MGIMO nå har innledet, med tanke på framtidig næringsutvikling i nordområdene?

- Slikt samarbeid er spesielt viktig med  land som skiller seg ut fra vårt eget samfunnssystem. Norske myndigheter har derfor lagt vekt på tiltak som fremmer kunnskapsoverføring og kompetanseutvikling i samarbeidet med Russland, og med særlig vekt på Barentsregionen. Og det er vårt klare inntrykk at dette samarbeidet har fungert etter hensikten.

Etablering av norsk-russiske utdanningsprogrammer er selvsagt svært viktig. Kunnskapsoverføring og kompetanseoppbygging er av stor betydning for å bidra til en positiv utvikling i den russiske økonomien. Stabile og forutsigbare rammebetingelser – både når det gjelder lovgivning og forvaltningsvedtak – er avgjørende for at norsk næringsliv skal ta risiko og etablere seg på nye markeder i Russland. Det gjelder ikke minst for næringsutviklingen i nordområdene. Uten kunnskap - ingen utvikling, fremholder Foss.  

INTERESSANT POTENSIALE

-  Er det utviklingen på det teknologiske, økonomiske eller politiske området som vil bestemme fremtiden når det gjelder energiproduksjon i Barentshavet?

- Norge og Russland kan i dag hver for seg fatte beslutninger om forvaltning av energiressursene på sine respektive ubestridte deler av kontinentalsokkelen i Barentshavet. Her er det altså bare nasjonal politikk som bestemmer forutsetningene.

Situasjonen for det omstridte området i Barentshavet er annerledes. Her er Norge og Russland i drøftelser om en avgrensningslinje, og det er enighet mellom de to landene om ikke å starte petroleumsaktiviteter i dette området før en avtale om grenselinjen er på plass. En avklaring av dette vil derfor kunne utløse et interessant potensiale for utvikling - både med tanke på det som vil bli norsk område og for samarbeid med russerne på russisk side av en fremtidig grense, sier Foss.

IKKE TIDSPRESS

- Tror du at utvikling av felles institusjoner og samarbeid som dette, kan bidra til at Norge og Russland også kommer ut av det politiske dødvannet som lenge har preget gråsonen?

- Grenselinjen i Barentshavet er det viktigste utestående enkeltspørsmålet i forholdet til Russland. Om dette har vi som kjent forhandlet i snart 35 år. I løpet av disse årene er det oppnådd foreløpig enighet om størsteparten av avgrensningslinjens løp. Men i denne type forhandlinger er selvsagt intet avgjort før alt er avgjort. Og de vanskeligste problemene står igjen. I den senere tid har atmosfæren vært positiv, og det gjøres fremgang, selv om det går langsomt. Det ville være bra om en løsning kunne oppnås i nær fremtid. Men det er vesentlig viktigere å få en god løsning – enn en snarlig løsning. Vi må ikke selv sette oss under tidspress.

Mot denne bakgrunn er det interessant å se en stigende interesse for avgrensnings­spørsmålet også i den russiske petroleumsindustrien, påpeker Per-Kristian Foss.

- Vi ser at heller ikke utformingen av russisk nordområdepolitikk i samme grad som tidligere domineres av sikkerhetspolitiske hensyn. Russiske myndigheter har fremhevet at det er et betydelig potensiale for samarbeid om utnyttelse av petroleumsforekomster i Barentshavet. Det er antydet at slikt samarbeid bør kunne innledes før avgrensningsspørsmålet er endelig avklart.

Fra norsk side har vi sagt oss enige i at potensialet for samarbeid er stort. Men vi har understreket at det ikke vil kunne realiseres før en grenselinje er fastsatt, sier Per-Kristian Foss.

Skriv ut