Y-VEI byggfag: tilbakemeldinger fra undersøkelsen

Pr. 28.november er det kommet 40 tilbakemeldinger

Er det behov for en Y-VEI fram til bachelor i ingeniørfag (bygg)?  Se også forslag til studieplan Y-VEI.
Dette er en god praktisk løsning	55.0 %
Dette er ikke en god praktisk løsning	10.3 %
Er usikker om en kandidat med fagbrev innen byggfag vil klare dette løpet	27.5 %
Ikke svart	7.5 %

Begrunnelse av svaret.

Jeg har fagbrev i bygg/anlegg og gikk forkurs i fjor, og går nu 1 bygg. Er litt skeptisk med y-veien i bygg, for arbeidsmengden blir jo enorm. Jeg hadde god bruk for forkurset pga lenge siden jeg hadde vært på skole. Men man vey jo ikke om dette fungerer før man har prøvd, så forslaget er jo ikke så dumt. Passer kanskje mest for dem som er yngre som har fagbrev, for vi som er litt eldre med fagbrev trenger jo litt grundig repetering av diverse undervisning. Kan svare for meg og da kunne ikke jeg kommet gjennom dette uten forkurset. Vil vel si det sånn at jeg tror jeg ville fått problemer med generell studiekompetanse (1 MA og 1FY), men det kan nok være at andre kan klare det. Hadde selv et dårlig utgangspunkt, kan nevne at avgangsklassen fra ungdomskolen hadde 30 års jubileum helgen etter at jeg hadde startet på forkurset. Ut over dette hadde jeg tatt svennebrevet som tømrer på kveldstid over 2 år (85-86). Y-veien er et virkelig godt tiltak for bransjen dersom man realiserer dette i stor grad. Det er et faktum at kvaliteten på utdannede ingeniører vil øke dersom man har et solid faglig fundament i bunnen. I tillegg vil man kunne tilby mulightene for å "gjøre en karriere" innen bransjen basert på erfaring og utdanning. Tiltaket vil også være positivt ift bransjeorganisasjonenes satsning innen kompetanseheving. Jeg har tror en slik utdanningsvei er et godt alternativ for personlig kompetanse- og karriereutvikling, og jeg tror den er verdifull for bransjen. I "game dager" var det bl.a. krav til praksis før du kunne begynne på et høgskolestudium (i mitt eget fag på NTH, maskin, var det krav om ett år praksis før du fikk avlegge diplom, hvorav 6 mnd (hvis jeg husker rett) skulle være opptjent før påbegynt studium). I effektiviseringens navn ble etter hvert praksiskravet desverre tatt bort. Jeg vurderer praksis/yrkesytdanning som meget verdifullt som grunnlag for høyere utdanning, både i forhold til praktiseringen av faget og som leder. Dette er et utmerket initiativ! Jeg går siste året Allmenn Bygg ved Hin, etter å ha gjennomført forkurset. Har agrotekniker bakgrunn fra 80- tallet. Jeg tror det bli vanskelig å gjennomføre studiet uten grunnlaget fra forkurset, (fysikk,kjemi,matte,norsk). Ser at de som fikk dårlig karakterer på forkurset sliter nå. Alle fagene på forkurset er meget viktig, og uten en slik grunnlag blir studiet å mislykkes etter min mening. Har selv gått forkurs før jeg begynte på almenn bygg, går siste året nå. Er i tillegg sterk i realfag, og har karakterene A og B i matte, fysikk, kjemi og mekanikk. Jeg mener forkurs er en absolutt nødvendighet for å klare å komme igjennom ingeniørstudiet forutsatt at man ikke har forholdsvis ferske kunnskaper innen matte, naturfag og kjemi fra videregående skole. Tror at personer med fagbrev, som har vært lenge borte fra skolebenken vil få problemer med å fullføre et slikt studie, samtidig som at det vil være leit for de som evt. ville begynne på et slikt studie for og etter kort tid måtte avslutte pga det ble for tøft. Syns det vil være missvisende overfor aktuelle kandidater å tilby et slikt studietilbud. Blandt mitt kull var det mange som måtte fortsette på 3-semesterordningen for å klare å fullføre fag fra forkurset. Dette viser bare hvor viktig forkurset er. Syns det vil være synd at mennesker skal oppfordres til å søke på et slikt studie, og oppleve etter kort tid at det blir for vanskelig. Hvis man tar i betraktning at flesteparten av disse har yrkesskader og omskolering igjennom Aetet, og får 3 år til disposisjon å få seg en ny utdannelse har man egentlig ødlagt denne muligheten for dem med tanke på den tiden de bruker på utredning hos Aetet og ventetid til semesterstart. Forkurset er svært viktig for de som ikke har realfag fra videregående skole. Dette virker på meg som et desperat forsøk på å rekruttere studeneter etter Aetats nye regler vedr. omskolering ble innført. Hei Eg trur dette kan vera eit aktuelt tilbod for dei av våre elevar som ønsker å utdanne seg vidare etter fagbrev/meisterbrev Dei som event. vel denne vegen vil vera motiverte og ha med seg mykje praktisk innsikt frå faget, eg trur difor ikkje nivået og arbeidsmengda vil vera den største hindringa I dei fleste utdanningsløp er motivasjon den avgjerande faktoren om ein skal lukkast. Trur at dette kan være realistisk for dei rette kandidatane. Dersom studentene klarer å omsette praksisen til teori, tror vi dette er en farbar vei. For oss som anleggsentreprenør er det meget viktig at de ingeniører som kommer ut har en praktisk erfaring i tillegg til en teoretisk. Ingeniører med praktisk erfaring er mye mer anvendelig for oss som entreprenør. vi mener prinsipielt at dette lar seg gjøre og at det er fint at der kommer et tilbud også innen denne studieretningen. Høgskolen i Telemark, Porsgrunn har jo hatt forsøk innen elektro med godt resultat, så vi ser ingen grunn til at dere ikke vil lykkes innen bygg og anlegg. Lykke til!! Beklager Erling, dette ser ikke bra ut, føler at det mangler noe i bunn her. Trur førsteåret blir for tøft og skremmende med all den matematikken og de andre realfagene i tillegg. Det høres heller ikke bra ut at valgfagene forsvinner, det er muligheten til mange å spesialisere seg på andre områder innen vårt fagfelt, f.eks meg som har jobbet som snekker/jernbinner og forskalingssnekker, og går over på veg isteden for konstruksjonsbiten. Det slår meg også at denne ordningen er egentlig en tilpassning til Aetat's innstraming i antal år tiltak godkjennes, er det det som er grunnen, bør det heller gjøres et støt mot dem gjennom de politiske kannaler. La kravene til opptak få være som de er, jeg er ikke sikker på om de har nok balast før kommer inn på høgskolen. Hei igjen Erling Jeg synes dette virker som en fornuftig studiemodell. Hei Min personlige mening er at dette løpet virker for tøft. Jeg har selv gått veien fra svennebrev tømrer via ingeniør til sivilingeniør bygg. Jeg startet på forkurset 3 år etter endt VK1. Fagene som det undervises i på forkurset er i stor grad modingsfag. Det tar ofte litt tid før man skjønner sammenhengene i de tunge realfagene. Matte er økt fra 25 til 45 det vil si med 20 studiepoeng. Ett semester er på 30 studiepoeng. Dette vil si at studenten har 2/3 semester på å skaffe seg kunnskap tilsvarende 3MX, når vi vet at dette er 3 år på videregående, kan dette virke i tøffeste laget. Et annet fag som er viktig å få med seg er norsk. Som ingeniørstudent og som senere ingeniør er det viktig å kunne utrykke seg klart skriftlig. Dette er spesielt viktig til hovedoppgaven. Dette faget ser jeg som vanskelig å kunne ta som selvstudium. Selv om enkelte av fagene som det undervises i på ingeniørutdanningen er repetisjon fra GK og VK er dette gode fag å ha med seg, da man har modnet, og har muligens større utbytte av fagene. Disse betraktningene er gjort i egen erfaring. Jeg vet at det nå har blitt en annen sammensetning av fagene på GK og VK. Det har vel blitt mer teori enn det var da jeg gikk ut i 1994. Dette kan tale for at det er lettere for dagens elever å ta de tunge realfagene som møter de på ingeniørhøgskolen uten at jeg har veldig stor tro på det. Jeg synes det kan være lønt å vente med dette løpet til høgskolen i Telemark kommer med sine erfaringer. Dette da det er relativt høye krav til matte mf. Obs. Subjektiv vurdering. Generelt er jeg positiv til at det åpnes for og finnes muligheter for at personer med yrkesfaglig utdanning kan gå videre innenfor sitt fagfelt og oppgradere seg til ingeniør etc. tror dog at en del vil kunne slite med et slikt studie. Men er motivasjonen rett og praktisk erfaring bred og god så vil de som gjennomfører et slikt studie normalt kunne være meget gode kandidater til jobber i BA bransjen. (For anleggsiden sin del skulle jeg ønske at landmåling/stikking etc. hadde større del av læreplan...) Det stiller krav til kandidatene mht. matematikk og fysikk og kjemi. Ingeniørhøgskolen har forkurs i et år hvor bl. a. disse fagene gis, det burde være en tilsvarende ordning for y- vei`s kandidater. Tror dette er en god løsning, men er usikker på om kunnskapene i matematikk er store nok. Hva med et oppfriskingskurs i matematikk sommeren før de starter studiene? Tok selv et slik kurs før jeg begynte på NTH. Hardt arbeide, men lærerikt. Så fra min studietid at folk med en praktisk bakgrunn hadde få problemer, kanskje heller tverrt i mot. Men noen av dem slet særlig med matematikk. Hei Erling På Y-VEI for elektro er uttak av elektroemner på BSc basert på en nøye gjennomgang av Læreplanene for videregående opplæring, etter reform 94. Dette betyr at ingeniør fra Y-VEI og ingeniør etter ordinært studieprogram skal kunne akkurat det samme innen elektro. I praksis kan nok Y-VEI ingeniøren noe mer. Det er derfor vanskelig å uttale seg om studieplanen uten å gå nøye gjennom læreplan for videregående skole, og samholde denne med de byggfaglige emner dere har tatt ut. Kandidater med fagbrev vil ha større forståelse for de fagene som er viktig på bygg-linjen. Men trenger kanskje mer assistanse på de almenne fagene. Men det må jo være linjefagene som teller mest. Vi tror det blir for hart for våre fagarbeidere å ta såpass tung teori samtidig som de er i fullt arbeid. Skolearbeid er også svært vanskelig å omstille seg til når man er i fullt praktisk arbeid. Denne type skolegang bør kanskje taes på fulltids skolegang. -Får flere elever med teknisk "innsikt" til å søke høyskole - Gir elever fra den yrkesfaglige studieretning mer likeverdige utdanningsløp -- kan få flere motiverte elever til å ta høyere utdanning -- et viktig poeng, vi som er lærerer kan lage en mye mer spennende skoleverdag for elevene. -- kan tilpasse opplæringen til og ilag med elevene på en ny måte -- gir flere muligheter til nye og spennende læringstrategier. Å få en med fagbrev til å ta ingeniørfag er en genial løsning da vi erfarer at en renutdannet ingeniør som ikke har vært i det praktiske arbeidslivet har problemer med å forstå de praktiske løsninger som må gjøres i arbeidslivet. Det er vel også allment kjent at en ingeniør, som ikke har vært i praktisk arbeid innenfor det ingeniørfaget han / hun tar, kan ha en "jeg vet best, jeg har utdanning" holdning overfor det praktiske arbeid. Jeg mener også att før en hvilken som helst person som vil ha godkjent utdanning som ingeniør burde ha dokumentert praksis innenfor faget i minst 3 mnd. for å ha lært hvordan det praktiske arbeidslivet er.  Denne for for arbeid kan være som snekker, jernbinder, jord og steinarbeider etc. Vi som en maskinentreprenør bedrift med ca 20 ansatte ville ikk tatt sjansen på å ansette en ingeniør hvor denne ikke kunne dokumentere praktiskt arbeidsbakgrunn innenfor faget. Hei Erling. Jeg vil hjelpe deg med mine erfaringer. Forkurs er svært viktig, og danner fundamentet for den videre utdanningen. Personer med fagbrev kan bare glømme å starte rett på. Selv de med 2 årig teknisk fagskole sliter og, de fleste har mange stryk på 1 året på ing. Dette er mine erfaringer fra HIST (Høgskolen i sør.trøndelag) og HIN. Rent praktisk kan det være greit, MEN: *Fagene på forkurset el. tilsvarende er for gode og viktige å ha med seg videre til at de kan ofres. Har selv gått forkurs både på NKI og Statlig sammen med mange som var på videre-/ omskolering. De slet nok med å forstå/modnes gjennom forkurset. Mange falt fra. Er redd enda flere faller fra med en illdåp, eller at forståelsen ikke er der. Dette vil være et godt tilbud for elever med ambisjoner om høyere teknisk utdanning. Generelt sett blir det nok et krevende løp mht realfagene. For øvrig er dette en måte å verdsette praktisk/håndtverksmessig kompetanse på - som i seg selv er positivt. Det blir spennende å følge utviklingen av dette... Det er klart behov for ingeniører med fagbrev. For å kunne starte på ingeniørhøgskolen er imidlertid en forutsetning at allmenkunnskapene i matematikk,  fysikk og norsk er gode nok. De bør være på et høyere nivå enn det som kreves for å få fagbrevet. Jeg tror at det trenges et forkurs av en eller annen form. Utover det er ideen god. Det bør i utgangspunktet ikke være mulig for allmennfagelever å gå ingeniørutdanning uten praksis. Se mot tyskland o.l. Ved ny skolereform i 2006, kan elver på bygg søke fordypning og kan da ta matte og fysikk. Tror at matematiken kan bli hard å klare. Ellers er det jo en fin mulighet for de som har hode og er interessert. Dette er etter min vurdering en god løsning, men jeg tror at den enkelte søker fra yrkesfag vil få en tøff hverdag. Men det finnes elever i yrkesfag som godt kan videreføre en teroretisk utdannelse på bakgrunn av denne modellen. Det viser også at regjeringen vil sidestille yrkesfag og teroretiske fag likt noe jeg setter pris på, som det i dag har vært A og B modeller. I min mangeårig yrkeskariere har sett at rene teoretikere (ingeniører)igjen har slitt ute i praksis, de bruker mange år for å oppnå tilsvarende kompetanse som elever fra yrkesfaglige bakgrunn/ utdannelse har. Jeg kan ikke tenke meg å gå Y-VEIEN fram til bachelor i ingeniørfag Jeg kommer til og ta forkurs. Dette kan bli bra hvis mesterbrev og teknisk fagskole vil være naturlige trappetrinn på veien, da vil kompetanse og forkunnskap gjøre en fagarbeider i stand til å nå en Bachelorgrad. Hei. Min konklusjon foreløpig er at dette selvfølgelig er mulig - og at muligheten bør utredes skikkelig før iverksetting av tilbudet. MEN.....det er alltid et men! og i dette tilfellet vil jeg påpeke at kvaliteten på utdanningen ALDRI må senkes - i vårt tilfelle er jeg av den formening at slike kunnskaper generelt må heves. Årsaken til dette er at  teoretisk KUNNSKAP alltid danner basis i utvikling av en bransje eller fag. Rett nok prøves alt ut i praksis - men det er alltid behov for teoretisk testing/begrunnelse. Derfor er jeg skeptisk dersom et nytt tilbud IKKE klarer å gi studentene tilstrekkelig teoretisk kompetanse til å virke som ingeniører. En ingeniør skal tross alt være i stand til å bruke relativt kompleks matematikk/mekanikk for å dimensjonere - og kunne jobbe i miljøer hvor teori er vel så viktig som praksis. Min gamle hovedlærer sa da vi studenter uttrykte frustrasjon over at vi ikke følte oss kompetente som ingeniører rett før avgangseksamen - HUSK - på ingeniørhøgskolen lærer dere å lære! Dette betyr i praksis for meg at man kan godt bli drivende dyktig i byggebransjen med fagbrev/mesterbrev - og være en sterk ressurs for entreprenører/byggmestre - men UTEN tilstrekkelig teoretisk kunnskap vil man være UAKTUELL for konsulentbransjen og forskermiljøene. Derfor konkluderer jeg med følgende: dersom et nytt utdanningstilbud skaper ingeniører som er bra for entreprenørene - men ikke aktuell for konsulent/forskermiljøene - da er det bortkastede penger. Vi har nok av statusskiller i bransjen og trenger ikke skape et nytt. Det er vel fremdeles mulig for mennesker med ekstreme evner til å arbeide hardt å ta dobbeltutdanning som privatister? Gjør det mye enklere for elevene som ikke vil ha så mye teori I løpet av min tid som lærer ved Ole Vig videregående skole seksjon byggfag, har en del elever valgt 2-årig teknisk fagskole med rimelig bra resultat. Noen elever har motivasjon og vilje til høyere utdannelse og de bør ha muligheten. Noen elever vil nokk klare dette etter endt videregående skole og fag/svennebrev utdannelse. I kompetansereformen fra år 2006 kan elever ta studieforberedende fag som mattematikk i videregående skole. Vi må huske at det ikke er uten grunn at vi har påbygningsåret på yrkesfag, mye på grunn av at elever som går videre skal være rustet til å klare de "teoretiske" påkjenningene det er å ta en slik utdanning. Det å overføre dette påbygningsåret til forkurs på høyskolene, har jeg liten tro på. Å bruke et år ekstra på å forstå, og ikke bare pugge, er vel anvendt tid. Det er ikke dermed sagt at de som har anledning eller har motivasjon/kunnskap nok, ikke bør få prøve seg. De som er motiverte og "teoriflinke" kunne vel klart det direkte, så det er vel et spørsmål om motivasjon og evne til å klare seg igjennom. Hvis man etter noen år med praksis i bransjen ønsker å gå videre på skole, er det da mulig å ta mye av lærestoffet på høyskoleutdanning lettere inn på grunn av at man har lært/funnet noen knagger å henge lærdommen på, slik at den blir lettere å akkomodere. Jeg føler kanskje at mange kunne møte veggen ganske fort i en ingeniørutdanning, det er kansje ikke uten grunn at vi har et 3-årig studieforberedende kurs på videregående skole. Dette kurset mener jeg har sin rett ennå, og at den lærdommen man innhenter her er vesentlig. Jeg personlig hadde ikke studieforberedende kurs før jeg startet allmennlærerutdanning med vekt på realfag og følte at jeg til tider slet for å ta til meg det jeg skulle lære, ennå jeg hadde lagt noen flere år bak meg enn de fleste av studentene jeg gikk sammmen med. Jeg har selv fagbrev og endel skolegang utenom, men det krevde motivasjon og disiplin for å oppnå bra karakterer. Svaret mitt blir litt Ole Brum: "Ja takk, begge deler". Med det mener jeg at det bør åpnes for overnevnte mulighet, men jeg tror slett ikke dette er veien å gå for de fleste, da er nok det gamle alternativet best foreløpig. Mvh. Knut HEi... Jeg synes virkelig det er på tide dere lager en slik ordning for personer med fagbrev...jeg har selv fagbrev som tømrer og mener det er fullt mulig å komme seg gjennom en slik ordning. Jeg vil påstå at disse personene vil stille like sterkt om ikke bedre enn de som kommer rett fra almenne fag. Jeg kan ikke tenke meg dette for øyeblikke. Semtidig er jo dette en god tanke, men spørsmålet er om vi kan risikere å senke nivået på ingeniør utdanningen. jeg kunne ha tenkt meg å gå Y-VEIEN for å ha flere ben å stå på når jeg blir eldre. Og jeg skal ikke legge under stolen at jeg tenker en del på lønna å da Men det vil nok være bare en (2) som vil klare dette løpet (pr. årskull) Av de ca. 30 elevene som hittil har gjennomført grunnkurset, er det 16 som er ute i lære (3 år)(etter ett års grunnkurs) de resterende 14 går nå på VK I-tømrer, og har 2 års læretid foran seg. Her er det en kandidat som med hell kan gjennomøre en ingeniørutdanning. Av de som er ute i praksis nu, så er det 1 muligens 2 som også vil kunne gå videre. Men de aller fleste vil jobbe praktisk, og har store vansker med å forholde seg til teorifagene hos oss (desverre)

Ordinære studieplaner for bachelor og masterutdanningen (byggfag) ved Høgskolen i Narvik:

	Bachelor ingeniørfag - Allmenn bygg (Høstsemester 2002)
	Bachelor ingeniørfag - Allmenn bygg (Høstsemester 2003)
	Bachelor ingeniørfag - Allmenn bygg (Høstsemester 2004)
	Bachelor ingeniørfag - Allmenn bygg (Høstsemester 2005)
	Bachelor ingeniørfag - Allmenn bygg (Høstsemester 2006)
	Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi (Høstsemester 2003)
	Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi (Høstsemester 2004)
	Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi (Høstsemester 2005)
	Master i teknologi - Integrert Bygningsteknologi (Høstsemester 2006)

Tips en venn om denne siden:

Skriv ut

Sideoversikt