|
|
 |
|
Eksamensforskrift for Høgskolen i Narvik Vedtatt av Styret 14.12.05 - endret 10.04.06. § 1. Forskriftens virkeområde
|
| Student | Med student menes en person som er tatt opp til et program, emne eller annet studium ved Høgskolen i Narvik i samsvar med lov om universiteter og høgskoler. |
| Privatist | Med privatist menes en person som ikke har studierett ved det aktuelle studium/emnet ved Høgskolen i Narvik, men er gitt adgang til å framstille seg til eksamen etter bestemmelsen i lov om universiteter og høgskoler § 3-10 (4) |
| Emne | Den minste enheten som kan inngå i et studieprogram. Alle emner skal ha et omfang angitt i studiepoeng. |
| Emneavvikling | Gjennomføring av undervisning og eksamen for et emne. |
| Emnebeskrivelse | Beskrivelse av læringsmål, faglige komponenter, oppbygging og gjennomføring av emnet. Alle emner ved Høgskolen i Narvik er beskrevet i en emnebeskrivelse. |
| Studieprogram | Studium av ett års varighet eller mer. Studiet består av emner angitt i en studieplan. |
| Studieplan | En beskrivelse av form og innhold i et studieprogram |
| Vurderingsform | Beskrivelse av eksamener og arbeidskrav som inngår i et emne. |
| Eksamen | Prøving av studentens kunnskaper og ferdigheter i de tilfeller det gis en karakter som angis på vitnemålet eller som inngår i beregningsgrunnlaget for en karakter som angis på vitnemålet. |
| Langsgående vurdering | Vurderingsform der flere elementer inngår undervis i emneavviklingen. Dette kan være ulike former for deleksamener eller mappevurdering. |
| Arbeidskrav | Arbeidskrav er alle former for arbeider og prøving som settes som vilkår for å framstille seg til eksamen, men der resultatet ikke inngår i beregningsgrunnlaget for den karakteren som angis på vitnemålet. |
| Ordinær eksamen | Eksamen som arrangeres som del av normal emneavvikling. |
| Utsatt eksamen |
Eksamen som arrangeres for studenter som har vært syke eller som har hatt annen gyldig grunn til fravær ved siste ordinære eksamen, |
| Ekstraordinær eksamen | Ekstraordinær eksamen er eksamen i emner som avvikles utenom ordinær tidsplan for aktuelt emne. Studenter som ikke har bestått emne kan melde seg til ekstraordinær eksamen (kontinuasjon) |
| Eksamens-kommisjon | Faglærer eller gruppe av faglærere (sensorer) satt til å sensurere eksamen. Eksamenskommisjon kan bestå av en ekstern sensorer |
| Selvstendig arbeid | Skriftlig arbeid av et nærmere angitt omfang som inngår i bachelor eller mastergradseksamen og som skal vise selvstendig forståelse, refleksjon og modning. |
| Studiepoeng | Mål på arbeidsmengde. 60 studiepoeng tilsvarer ett studieårs arbeidsinnsats. |
| Grad | Utdanning av et bestemt omfang og sammensetning som gir rett til å få tildelt et vitnemål fra Høgskolen i Narvik Kvalifikasjon Fordypning innenfor en grad som kvalifiserer for opptak til høgre grads studier. Fordypningen er normalt på minimum 80 studiepoengs omfang. |
| Diploma Supplement | Vitnemålstillegg på engelsk evt. norsk som skal gi informasjon om utdanningssystemet ved norske universiteter og høgskoler, og den enkelte students utdanning. |
§ 3. Bestemmelser om eksamen og sensur i emnebeskrivelsene
1) Følgende bestemmelser vedrørende eksamen og sensur skal være med i alle emnebeskrivelser i studieplanene ved Høgskolen i Narvik:
a. Opplysninger om eventuelle forkunnskapskrav for å få framstille seg til eksamen
b. Opplysninger om eventuelle arbeidskrav, omfanget av disse og hvilke som er obligatoriske, f.eks. metodekurs, øvinger, praksis, feltkurs, ekskursjoner, laboratoriearbeid, gruppeoppgaver, semesteroppgaver og andre skriftlige oppgaver.
c. Varighet på eksamen
d. Opplysninger om eksamensform og vurderingsuttrykk
i. Hvis mappevurdering skal innhold i mappen beskrives. Det skal opplyses om prøver levers underveis eller om disse leveres samlet ved emnets avslutning.
ii. Hvis deleksamen skal gi prosentvis uttelling for hver del skal dette framgå av emnebeskrivelsen.
iii. Hvis gruppeeksamen skal det framgå om karakter gis individuelt eller felles for gruppen.
e. Undervisningssemester og eksamenssemester
f. Opplysninger om tillatte hjelpemidler ved eksamen
g. Vurderingsuttrykk
2) Emnebeskrivelser for emner med langsgående vurdering skal i tillegg ha med følgende momenter:
a. Opplysninger om hvorvidt det gis separate delkarakterer for deleksamenene underveis, eller om det til slutt gis én samlet karakter for alle deleksamenene
b. Vekting av deleksamenene som inngår i en eventuelt samlet karakter/gjennomsnittskarakter
c. Opplysninger om eksamensform og vurderingsuttrykk for de enkelte deleksamener/hele emnet
d. Opplysninger om eventuell kontinuasjonsadgang og hvilke deleksamener som må tas opp igjen dersom kandidaten ikke har bestått emnet
§ 4. Pensumliste
Alle emner skal ha et angitt pensum. Ved oppstart av hver emneavvikling skal det foreligge oppdatert pensumliste for det aktuelle emnet. Dersom den organiserte delen av undervisningen, som for eksempel forelesninger, laboratoriearbeid og seminarer etc., skal forstås som en del av pensum, og eksamensoppgaver skal kunne gis kun med utgangspunkt i dette, skal dette framgå av pensumlisten. Hvis deler av pensum er valgfritt skal dette framgå av emnebeskrivelsen.
§ 5. Adgang til eksamen
1) Person som i henhold til § 3-7 i Lov om universiteter og høgskoler oppfyller de generelle og eventuelt spesielle opptakskrav og andre krav for å gå opp til eksamen i vedkommende emne eller studium, rett til å gå opp til eksamen. Frister kunngjøres på høgskolens nettsider.
2) For å få avlegge eksamen må studenten ha godkjent eventuelle forkunnskapskrav, gjennomgått og fått godkjent de arbeidskrav som kreves i henhold til emnebeskrivelsen. Det enkelte institutt kan dispensere fra kravene i særlige tilfeller, for eksempel der studenten har dokumentert tilsvarende fra annet lærested.
3) Den som ikke er tatt opp som student, har rett til å melde seg til eksamen i et emne i samsvar med lov om universiteter og høgskoler § 3-10 (4) (privatist). Studiesjefen avgjør om vilkårene for oppmelding til eksamen er oppfylt og kan lempe på krav til forutdanning m.m. når det er sannsynliggjort at søkeren har de nødvendige kunnskaper.
4) Der hvor gjeldende emnebeskrivelse fastsetter spesielle krav til forkunnskaper, obligatorisk undervisning, praksis eller andre krav for å gå opp til eksamen, må slike være gjennomført og/eller bestått innenfor de frister som er vedtatt for slike arbeider, for å kunne gå opp til eksamen
a. Studiesjefen avgjør også hvorvidt kunnskaper og ferdigheter skal prøves på en annen måte enn for studenter som er tatt opp til studiet.
b. Studiesjefen kan fastsette særskilt oppmeldingsfrist for slik eksamen, og kan også fastsette at de som ikke er tatt opp som studenter til et emne skal betale en eksamensavgift som skal dekke institusjonens merutgifter.
5) For å få adgang til eksamen må studenter være registrert og oppmeldt til eksamen innenfor de frister som er fastsatt av høgskolen. Videre må studenter som ikke er opptatt til et studium ved institusjonen (privatister) ha betalt den avgift som er fastsatt for å få framstille seg til eksamen.
6) En student kan få framstille seg til samme eksamen inntil 3 ganger, og kan kreve dette når karakter i forutgående forsøk har resultert i «ikke bestått» forutsatt at 1. års regelen ikke er overskredet. Ved ikke bestått praksis kan studenten ta praksis opp igjen en gang. Ved andre gangs ikke bestått på samme praksisperiode vil studenten ikke kunne fortsette studiet. I særskilte tilfeller kan instituttleder etter søknad og med innstilling fra faglærer gjøre unntak fra disse bestemmelsene.
7) Det selvstendige arbeidet på høgre grad, eller andre skriftlige arbeider av lignende omfang, kan kun framlegges til ny sensur i bearbeidet eller supplert form dersom arbeidet bedømmes til ikke bestått.
8) Dersom et emne endres vesentlig med hensyn til omfang, pensum el.skal det være anledning til å avlegge eksamen etter tidligere ordning kun en gang for et tidsrom på ett år etter at ny ordning trer i kraft. Studenten har imidlertid ikke krav på undervisning etter tidligere ordning.
§ 6. Oppmelding til eksamen
1) For ordinære eksamener skal eksamensplan (tidspunkt for eksamen eller innlevering av hjemmeoppgave) være kunngjort senest 2 mnd. før eksamen avholdes eller før hjemmeoppgave utleveres. Øvrige eksamener (utsatt eksamen og ekstraordinær eksamen) skal være kunngjort senest to -2- uker før tidspunkt for eksamen eller innlevering av oppgave.
2) Studenter må selv melde seg opp til hver eksamen som skal avlegges jf. studieplan for det program man er tatt opp til. Oppmelding til eksamen gjøres i ARENA. Studenten er selv pliktig til å kontrollere at de er meldt opp til riktige eksamener. Studenter som ikke er opptatt til et emne, og som har rett til å framstille seg til eksamen, må skriftlig gi melding om oppmelding innen fire - 4 - uker - før eksamensdato. For eksamener som arrangeres utenom ordinær eksamensperiode (utsatt- eller ekstraordinær eksamen) fastsetter studiesjef frist for oppmelding i det enkelte tilfelle. Dispensasjon fra krav om oppmelding innen fastsatte frister kan i særlige tilfeller gis av studiesjef.
3) Student påmeldt til emneavvikling i et emne blir automatisk oppmeldt til eksamen.
4) Dersom en student ønsker å trekke seg fra en eksamen vedkommende er meldt opp til, må dette meldes skriftlig innen to -2- uker før eksamensdato. Den som trekker seg etter fastsatt frist, eventuelt i eksamenslokalet, og som ikke har gyldig grunn til det, regnes for å ha framstilt seg til eksamen. Med gyldig grunn menes grunn som gir rett til utsatt eksamen.
§ 7. Ordinær eksamen
1) Avhengig av hvilken vurderingsform som gjelder for emnet, gjennomføres eksamen underveis eller rett etter at emneavvikling er gjennomført. Studiesjef kan etter innstilling fra instituttleder gjøre unntak fra dette.
2) Innenfor samme eksamensperiode skal det normalt kun arrangeres en ordinær eksamen i samme emne.
§ 8. Utsatt eksamen
1) Utsatt eksamen arrangeres for studenter som har godkjent grunn for fravær ved ordinær eksamen. Det forhold som påberopes må være dokumentert og bekreftet skriftlig. Egen sykdom eller tilsvarende innenfor den nærmeste familie må være bekreftet ved legeerklæring. Underretning om forfall til eksamen må gis høgskolen uten opphold, og skriftlig dokumentasjon på det forhold som påberopes må leveres samtidig eller så snart som slik dokumentasjon er mulig å fremskaffe. Studiesjef avgjør om fravær fra eksamen kan godkjennes som gyldig fravær.
2) Hvis langsgående vurderingsform har faste frister for prøver underveis i emnet, kan forlenget frist gis av ansvarlig faglærer for så lenge sykemeldingen varer - maksimalt en uke.
3) For hjemmeeksamen kan forlenget frist gis av studiesjef for så lenge sykemeldingen varer – maksimalt en uke.
4) For gruppeeksamen arrangeres egen individuell eksamen for student med gyldig forfall. Eksamensform bestemmes av studiesjef i samråd med emneansvarlig.
5) Studenter som har godkjent grunn for fravær under eksamen regnes som ikke å ha framstilt seg til eksamen.
6) Ved utsatt eksamen gjelder det pensum og den eksamensform som ved den ordinære eksamen i emnet. Studiesjef kan i samråd med emneansvarlig gjøre endring i eksamensform i særskilte tilfelle. Endringen skal kunngjøres ved oppmeldingsfrist.
7) Oppmelding til utsatt eksamen gjøres i ARENA.
§ 9. Ekstraordinær eksamen (kontinuasjon)
1) Det tilbys ekstraordinær eksamen for de studenter som ikke har bestått ordinær eksamen i emnet.
2) Tidspunkt for ekstraordinære skoleeksamener kunngjøres på HiN sine nettsider.
3) Det er kun studenter med stryk og/eller gyldig forfall ved ordinær eksamen som kan melde seg til ekstraordinær eksamen.
4) Ved mappevurdering kan studenten innen frist angitt av faglærer ferdigstille de prøvene i mappen som ikke ble gjennomført ved normal emneavvikling pga. gyldig forfall.
5) Det kan arrangeres ekstraordinær eksamen i forbindelse med at et emne opphører eller at det går mer enn ett år mellom to ordinære eksamener. Studiesjef etter innstilling fra instituttleder avgjør om og eventuelt når slik eksamen arrangeres.
6) Dersom det arrangeres ekstraordinær eksamen har også studenter som ønsker å forbedre karakteren adgang til eksamen. Disse betaler en eksamens avgift før fristen for eksamensoppmelding utløper.
7) Ved utsatt ekstraordinær eksamen gjelder det pensum og den eksamensform som ved den ordinære eksamen i emnet. Studiesjef kan i samråd med emneansvarlig gjøre endring i eksamensform i særskilte tilfelle. Endringen skal kunngjøres ved oppmeldingsfrist.
8) Påmelding til ekstraordinær eksamen gjøres i ARENA.
§ 10. Vurderingsformer
Et emne kan prøves gjennom eksamen og arbeidskrav.
1) Arbeidskrav:
Obligatoriske arbeider, obligatorisk tilstedeværelse undervisning, labøvelser, gjennomført praksis eller lignende. Arbeidskrav er ikke en del av eksamen, men vilkår for å framstille seg til eksamen og kan således ikke være del av vurderingen for karakterfastsettingen for emnet. Bedømmes som godkjent/ikke godkjent av faglærer. Faglærer er selv ansvarlig for å melde til studieadministrasjonen om studenter som ikke har godkjent arbeidskrav senest en uke før eksamen avholdes.
2) Eksamen:
a. Eksamen: En prøve som utgjør grunnlag for endelig karakter i emnet.
b. Deleksamen: To eller flere prøver som sensureres underveis i emneavviklingen. Endelig karakter regnes ut i fra prosentvis uttelling for hver deleksamen. Uttelling for hvert av delemnene er definert i emnebeskrivelsen.
c. Mappevurdering: To eller flere prøver hvor sensur gjøres samlet ved emnets avslutning.
d. Veiledet praksis.
3) For a) og b) er følgende prøveformer tillatt alene eller i kombinasjon
• Skriftlig individuell eksamen under tilsyn.
• Muntlig individuell eksamen.
• Skriftlig individuell eksamen uten tilsyn (hjemmeeksamen, prosjektoppgave, case, essay, paper o.l).
• Gruppeeksamen (hjemmeeksamen, prosjektoppgaver, case, essay, paper o.l)
4) I tillegg regnes som eksamen: praktiske prøver og arbeider, framføringer, utført laboratorie-/prosjekt-/praksis-/seminararbeid, dersom det inngår i sluttevalueringen for et emne (ikke arbeidskrav)
5) For c) kan alle elementer ovenfor inngå, med unntak av ”skriftlig individuell skoleeksamen”. Sensur skal gjøres samlet ved emnets avslutning. Det skal i utgangspunktet gis skriftlig tilbakemelding på alle prøver og lignende underveis i emnet (uten å annonsere karakter/foreta sensur). Det er mulig å la studentene forbedre besvarelse fram til endelig frist for innlevering av mappen.
6) Eksamensoppgaver gitt i form av individuell skriftlig eksamen under tilsyn skal være på tre – 3 – timer med mindre annet er beskrevet i emnebeskrivelsen. Kandidaten har rett på inntil 15 minutter i tillegg for å klargjøre/levere eksamensbesvarelsen.
§ 11. Særlig tilrettelegging under eksamen
1) Kandidater som har behov for spesielle ordninger i forbindelse med eksamen, må innen en måned før eksamen avholdes søke om dette. Søknad stiles til høgskolen v/studiesjef.
2) Særordning kan gis til kandidater som har norsk som fremmedspråk eller dokumenterer spesielle lese-/skrivevansker, funksjonshemmede, gravide som har behov for å hvile, mødre som ammer etc.
3) Studenter med dysleksi eller andre lese-/skriveproblemer kan etter eget ønske få vedlagt sine besvarelser en attest som bekrefter dette.
4) Studenter som på bakgrunn av religion/religiøse grunner ikke kan avlegge eksamen på fastsatt eksamensdag må søke om dette senest en mnd. før eksamen avholdes.
5) Kandidaten kan besvare oppgaven på engelsk. I særskilte tilfeller kan en kandidat etter søknad få oppgavetekst på engelsk. Slik søknad avgjøres av studiesjef, og må være fremmet senest én måned etter semesterstart i eksamenssemesteret.
6) Særordninger kan gis i form av spesiell fysiske tilrettelegging, hjelpemidler og/eller utvidet tid til eksamen. Kandidater med skandinavisk som fremmedspråk får automatisk innvilget ekstra tid første studieår etter at norskprøve er avlagt.
7) Kandidater som får godkjent ekstra tid vil få inntil:
a. 30 minutter ekstra tid for skoleeksamen som varer til og med 4 timer.
b. 45 minutter ekstra tid for skoleeksamen som varer til og med 6 timer.
c. 60 minutter ekstra tid for skoleeksamen som varer mer enn 6 timer.
d. Én dag ekstra for hjemmeeksamener.
§ 12. Bruk av hjelpemidler ved eksamen under tilsyn
1) I emnebeskrivelsen skal det være angitt en oversikt over tillatte hjelpemidler. De samme tillatte hjelpemidlene som angis i emnebeskrivelsen, eller en presisering av hvilke hjelpemidler som er tillatt til den enkelte eksamen, skal tydelig framgå av eksamensoppgaven.
2) Nærmere beskrivelse av hva som regnes som tillatte hjelpemidler, og informasjon om hjelpemiddelkontroll mv., framgår av Eksamensreglementet for Høgskolen i Narvik, kapittel III.
§ 13. Sensur og bruk av ekstern sensor
1) Eksamenskommisjon oppnevnes av instituttleder. Klagekommisjon oppnevnes samtidig med ordinær kommisjon.
2) Det skal være ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningene jf § 3-9 i Loven.
a. Ved ekstern evaluering av vurderingsordningen skal følgende inngå
i. Ekstern sensor gjør godkjenning av emnebeskrivelse. Sensor kan be om utfyllende informasjon vedrørende det faglige opplegget.
ii. Godkjenning eksamensoppgaver og sensorveiledninger
b. Når ekstern vurdering av vurderingsordningen er gjort kan faglærer og/eller intern sensor sensurere besvarelsene alene.
c. Ved bedømmelse av muntlig eksamen eller lignende (eks. muntlig presentasjon), som etter sin art ikke lar seg etterprøve, skal det brukes to sensorer. Er vurderingsordningen evaluert av ekstern sensor kan begge sensorer være interne.
d. Når det ikke foreligger en ekstern evaluering av vurderingsordningen kan følgende ordning benyttes.
i. Ekstern sensor deltar i vurderingen av et utvalg av besvarelsene. Utvalget bør representere minst 20 % av besvarelsene eller minimum 5 besvarelser.
ii. Ekstern sensor sensurerer alle besvarelser.
3) Det skal benyttes to sensorer, hvorav minst en ekstern i følgende tilfeller:
a. På mastergradsutdanning ved bedømmelse av kandidatens selvstendige arbeid jf. . Lov om universiteter og § 3-9 (2)
b. Ved ny sensurering etter klage fra student. jf. Loven § 3-9 (2)
4) Ekstern sensor skal ikke være tilknyttet høgskolen, og må ha minst en av følgende kvalifikasjoner:
a. Være ansatt på minimum høgskolelektornivå ved annen utdannings-/forskningsinstitusjon.
b. På annen måte ha dokumentert faglig kompetanse på samme nivå.
c. Ha erfaring som sensor i vedkommende fagområde ved universitet/høgskole.
d. Gjennom yrkespraksis være særlig kvalifisert innen vedkommende fagområde.
5) Den som påtar seg sensoroppdrag, påtar seg samtidig å være sensor til eventuell utsatt og ekstraordinær eksamen i samme emne.
6) Sensor som evaluerer vurderingsformen er normalt klagesensor for samme emne.
7) Ved vurdering av praksisopplæring o.l. skal høgskolens faglærer og veileder på praksisstedet vurdere kandidaten til bestått eller ikke bestått praksis. Studenten har krav på vurdering underveis. Dersom en student får evaluert sin praksisperiode til «ikke bestått», skal studenten i tillegg til avtalt veiledning ha fått en skriftlig vurdering minimum tre uker før avsluttet praksis. Denne skriftlige vurderingen skal klart kommunisere problemene for en eventuell «ikke bestått» og mulighetene for «bestått» praksis ved sluttevaluering.
8) For enkelte studier kan det være bestemt annen vurderingsform for praksisopplæring enn beskrevet i punkt 9. Dette vil framgå av emnebeskrivelse for det studium det gjelder.
9) Sensuren skal foreligge innen tre uker hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid. Studiesjef kan gjøre unntak for enkelteksamener og gi lengre frist når det ikke er mulig å skaffe det antall kvalifiserte sensorer som er nødvendig for å avvikle sensuren på tre uker. (jf § 3-9 (4) i Loven). Sensurfrist for selvstendig arbeid på mastergrad er 3. måneder.
10) Dersom en kandidat har bestått samme eksamen mer enn én gang, vil beste karakter gjelde.
11) Resultatet fra en skriftlig eksamen kunngjøres på ARENA. Studentene er selv ansvarlig for å gjøre seg kjent med sensuren. Høgskolen er ikke ansvarlig for eventuelle feil og misforståelser som oppstår ved telefonisk beskjed om eksamensresultat.
§ 14. Karaktersystem
1) Følgende vurderingsuttrykk for eksamen skal benyttes:
a. bestått/ikke bestått, eller
b. en gradert skala med 5 trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.
2) Bokstavkaraktertrinnene gis følgende betegnelse og generell, kvalitativ beskrivelse:
| Symbol | Betegnelse | Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier |
| A | Fremragende | Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet |
| B | Meget god | Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet Viser evne til selvstendighet. |
| C | God | Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. |
| D | Nokså god | Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler. |
| E | Tilstrekkelig | Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer |
| F | Ikke bestått | Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene |
3) Dersom det er behov for utregning av gjennomsnittskarakter, må det være benyttet bokstavkarakter på alle deleksamenene som inngår beregningen. Alle deleksamener må være bestått for at emnet kan bestås. Følgende omregningsmodell skal legges til grunn:
a. Hver bokstavkarakter erstattes av en tallekvivalent, A=5, B=4, C=3, D=2, E=1.
b. Tallekvivalenten multipliseres med emnets studiepoeng, og de enkelte produktene av studiepoeng og tallekvivalent summeres for de emner som inngår.
c. Produktsummen divideres med totalt antall studiepoeng som inngår i samlingen av aktuelle emner.
d. Kvotienten regnes ut med én desimal.
e. Gjennomsnittskarakteren blir den bokstavkarakter som har heltallet i kvotienten som tall-ekvivalent, etter at vanlig avrundingsregel er brukt.)
§ 15. Fritak for eksamen eller arbeidskrav
1) I henhold til Lovens § 3-5. skal fritak for eksamen eller prøve gis når det godtgjøres at tilsvarende eksamen eller prøve er avlagt ved samme eller annen institusjon. Det kan også gis slikt fritak på grunnlag av annen velegnet eksamen eller prøve. Søknad om fritak fremmes studiesjef som avgjør slik søknad administrativt i samråd med emneansvarlig.
2) Fritak for eksamen eller prøve skal framgå på vitnemål og karakterutskrift, med angivelse av på hvilket grunnlag fritak er gitt.
§ 16. Reduksjon av studiepoeng
Dersom en student avlegger eksamen i forskjellige emner hvis innhold helt eller delvis dekker hverandre, skal dette normalt føre til reduksjon av studiepoeng på vitnemål eller karakterutskrift. Slik faglig overlapping skal være opplyst i aktuell studieplan og/eller emnebeskrivelse. Reduksjon skal komme til uttrykk i det emne som studenten sist har avlagt eksamen i.
§ 17. Annullering av eksamen, fusk, bortvisning
1) Ved forsøk på fusk eller forsettelig eller grovt uaktsomt fusk kan høgskolens Klagenemd annullere sensurvedtaket, jf universitets- og høgskoleloven § 4-7 (1) bokstav b). Studenter som får eksamen annullert nektes adgang til ekstraordinær eksamen.
2) Klagenemda kan utestenge en student som har opptrådt på denne måten i inntil ett år, jf universitets- og høgskolelovens § 4-8 (3). Studenten kan også fratas retten til å gå opp til eksamen ved institusjoner som går inn under loven i inntil ett år.
3) Nærmere beskrivelse av hva som regnes som fusk/forsøk på fusk, og informasjon om behandlingen av denne type forhold, framgår av Eksamensreglement for Høgskolen i Narvik, kapittel IV.
§ 18. Begrunnelse og klage
1) Formell feil
Når det gjelder adgangen til å klage på formelle feil eller karakterfastsettelsen ved eksamen, gjelder bestemmelsene i § 5-2 i Loven. Klage på formelle feil må framsettes innen 3 uker etter at studenten er eller burde vært kjent med det forhold som begrunner klagen. Klage over formelle feil skal behandles i klagenemnda ved høgskolen.
2) Begrunnelse
Studenten har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen av sine prestasjoner. Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må krav om begrunnelse framsettes umiddelbart etter at karakteren er gjort kjent. Ved annen bedømmelse må krav om begrunnelse framsettes innen en -1- uke fra kandidaten fikk kjennskap til karakteren, dog aldri mer enn tre uker fra karakteren ble kunngjort. Begrunnelse skal normalt gis innen to uker etter at kandidaten har bedt om det. Begrunnelsen kan gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg. Sensorene avgjør seg imellom hvem som skal gi begrunnelse. Når en kandidat har strøket til eksamen har vedkommende normalt krav på skriftlig begrunnelse uten forutgående forespørsel.
Skriftlige retningslinjer for bedømmelsen (sensorveiledning), skal disse gjøres tilgjengelig for studentene ved gjennomsyn etter at karakter er fastsatt.
3) Klage
Når det gjelder adgangen til å klage over karakterfastsettingen gjelder bestemmelsen i § 5-3 i Loven. Ved klage skal kandidatens besvarelse forelegges ny eksamenskommisjon som vurderer besvarelsen(e) på nytt. Det er et krav om at kommisjonen skal ha (ny) ekstern sensor jf. § 3-9 (2). Ved klagebehandlingen følges forvaltningslovens prinsipper om saksopplysninger. DVS. studentens klage, karakter og evt. skriftlig sensorbegrunnelse sendes med, sammen med generelle faglige opplysninger (emnebeskrivelse, sensorveiledning og lignende). Endring av karakter kan skje til gunst eller ugunst for klageren.
4) For langsgående vurderingsformer gjelder følgende bestemmelser.
a. Dersom det gis én samlet karakter for alle deleksamenene som eksamenen består av (mappevurdering), skal alle deleksamenene forelegges ny sensur.
b. Dersom det gis separate delkarakterer underveis i studiet for de ulike deleksamenene som inngår i emnet, skal den enkelte deleksamen eller de enkelte deleksamen(ene) som studenten påklager, forelegges ny sensur.
5) Bedømmelse av muntlig prestasjon eller annen bedømmelse som på grunn av prøvens art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages. Forprøver kan bare påklages når eksamen ikke er bestått.
6) Ved klage på karaktersetting på felles eksamensbesvarelse (gruppe-/prosjekteksamen), må alle de som er bedømt samlet, samtykke i og skrive under klagen
§ 19. Vitnemål og karakterutskrift
1) Det skrives ut vitnemål for alle studier som i henhold til godkjenning gir vitnemål fra Høgskolen i Narvik. Det gis ut karakterutskrift på anmodning fra studenten. Vitnemål utstedes enten automatisk eller på forespørsel.
2) For studieenheter med et omfang på mindre enn 60 studiepoeng gis det normalt karakterutskrift.
3) Studenter som har fått fritak etter § 3-5 og som tilfredsstiller kravene til fullført studium, kan få vitnemål dersom minimum 60 studiepoeng av studiet er gjennomført ved høgskolen. Dersom en mindre del av studiet er tatt ved høgskolen, vurderes det i hvert enkelt tilfelle hvilken institusjon som skal utstede vitnemål.
4) Det utstedes normalt kun ett vitnemål pr. kandidat pr. oppnådd grad.
a. Studenter som oppnår mer enn en kvalifikasjon innenfor samme grad får ikke utstedt to vitnemål. Vitnemålet skal dokumentere at to kvalifikasjoner er oppnådd innenfor samme grad.
b. Dersom kandidaten forbedrer karakterer som inngår på vitnemålet, kan kandidaten ikke kreve å få utstedt nytt vitnemål.
5) I særlige tilfeller hvor det kan sannsynliggjøres/dokumenteres at vitnemål er forsvunnet/destruert, kan det utstedes nytt vitnemål mot avgift fastsatt av studiesjef.
6) Vitnemålet skal som et minimum gi opplysninger om:
a. hvilken utdanning som er gjennomført
b. hvilken tittel/grad og spesialisering som er oppnådd.
c. navn, studiepoeng og karakter for emner som er gitt avsluttende vurdering, og som inngår i studiet
d. tidspunkt for avlagt eksamen for de enkelte emne som inngår i studiet
e. tidspunkt for fullført utdanning
f. hvilke emner kandidaten eventuelt har fått fritak/godkjenning for på grunnlag av tidligere utdanning, og hvilken utdanning som er grunnlag for fritaket/godkjenningen
g. tittel på hovedprosjekt/masteroppgave.
h. karaktersystemet som er benyttet
7) Deleksamener som inngår i en større, sammensatt evaluering i et emne, skal normalt ikke spesifiseres på vitnemålet.
8) Karakterutskrifter skal uavkortet konstatere alle eksamener en student har avlagt og bestått ved høgskolen. (Det vil si at den beste, og bare den beste karakter, i alle emner skal med på karakterutskriften). Dette gjelder også deleksamener som skal inngå i en større, sammensatt evaluering på vitnemålet.
9) Ved vitnemål skal det følge med et Diploma Supplement for oppnådd grad som gir en nærmere beskrivelse av kandidatens utdanning og av norsk høgre utdanningssystem. Diploma Supplement er bare gyldig sammen med det originale vitnemålet.
10) Eventuelle overskytende studiepoeng avlagt innenfor det studieprogram som vitnemål utstedes på grunnlag av dokumenteres på vitnemål som ”overskytende emner.”
§ 20. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft fra 01.01.2006.
Direktør kan gi overgangsbestemmelser fram til 01.08.2006.
§ 21. Utfyllende forskrifter
Direktør kan gi utfyllende forskrifter inn under det området som eksamensforskriften omhandler.
|
|
| Oppdatert av Kjetil Kvalsvik 17.04.2006 |
