Filosofi i skole og barnehage
Studieplan 30 studiepoeng

Høgskolen i Nesna
Godkjent 14.03.2007


1 Innledning
Filosofi i skole og barnehage legger vekt på den filosofiske samtalen mellom barn og unge i klasserommet. Et helt grunnleggende trekk ved den filosofiske samtalen er at barna selv kommer med sine egne tanker og refleksjoner i et samspill med andre barn. I den dialogen utvikles evnen til å kritisk etterprøve egne og andres resonnementer, evnen til å være åpen overfor andre og andres tanker, evnen til å formulere selvstendige spørsmål og problemstillinger, og til å begrunne egne svar.
 
Filosofi i skole og barnehage har relevans i et samfunn hvor det ikke lenger er selvsagt å legitimere en bestemt moral eller en bestemt tenkemåte ut fra religion eller andre autoriteter. Det er også et grunnleggende trekk ved det moderne demokratiet, at unge på samme måte som voksne lærer å formulere kritiske spørsmål, og samtidig være åpen og tolerant overfor andre.

2 Mål
Generelle mål
Filosofi i skole og barnehage skal gi læreren kunnskap om filosofi og filosofiske metoder til å arbeide med filosofi i klasserommet. Formålet er å gi lærere kunnskap og kompetanse om hvordan man tar opp og behandler filosofiske spørsmål og dilemmaer, og gjøre dem bedre i stand til å hjelpe barn med filosofiske problemstillinger og spørsmål.

Målgruppe
Studiet er rettet mot lærere, førskolelærere og andre som arbeider i skole og barnehage, eller med barn og ungdom i andre sammenhenger.

Opptakskrav
Generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse.

3  Innhold
Generelt om hvilke temaer faget inneholder
Studiet består av to moduler på til sammen 30 studiepoeng: Modul 1 "Filosofihistorie og etikk, estetikk og vitenskapsfilosofi" (15 studiepoeng), og Modul 2 "Filosofi med barn - teori og praksis" (15 studiepoeng).

Modul 1
A. Filosofihistorie og etikk
Erkjennelse og virkelighetsforståelse hos sentrale filosofer som Sokrates, Platon, Aristoteles, Descartes, Hume og Kant
Menneskesyn hos filosofer som Sokrates, Platon, Aristoteles, Kant, Kierkegaard, Marx og Sartre
Etiske teorier med vekt på dygdsetikk, konsekvensetikk og pliktetikk, og sentrale filosofer som forsvarer disse posisjonene
Øvelser i filosofisk argumentasjon med henblikk på etikk

B. Vitenskapsfilosofi og estetikk
Språk og logisk argumentasjon, og å kunne bruke dette i filosofiske samtaler
Grunnleggende kunnskap om tolkning, presisering og definisjoner av begreper og utsagn
Grunnleggende kunnskap om vitenskapelige metoder, hypotetisk deduktiv metode, forskjellen mellom deduksjon og induksjon
Hermeneutiske tilnærmingsmåter, forståelse og fortolkning
Forholdet mellom filosofi og kunst. Sentrale filosofer som Platon, Aristoteles, Kant

Modul 2
C. Filosofi med barn - teori
Sentrale teorier innen bevegelsen "Filosofi med barn" og begrepet "undersøkende fellesskap”
Praktisk arbeid med filosofiske samtaler og grunnleggende prinsipper for loggbokskriving
Betydningen av en bevisst holdning til filosofiske spørsmål
Hvordan filosofi med barn kan gjennomføres i skoler, barnehager og andre sammenhenger

D. Filosofi med barn - praksis
Aktuelle rammeplaners muligheter for å arbeide med filosofi med barn i praksis
Kunne bruke filosofiske fortellinger eller andre kunstneriske uttrykk, øvelser og leker som utgangspunkt for filosofisk samtale mellom barn
Grunnleggende kunnskap om å føre loggbok fra filosofiske samtaler og hjelpe elevene med det samme
Betydningen av å bruke regler i den filosofiske samtalen, og utvikle holdninger som fremmer et godt samarbeidsklima i arbeidet med barn og mellom barn
Kunne gjøre relevante og holdbare distinksjoner og argumentasjoner i samtale og loggbok

Om fagdidaktikk / profesjonsretting / tilpasset opplæring
Filosofi i skole og barnehage er først og fremst en metode hvor det legges vekt på filosofiske samtaler. Tanken er at hvis vi lærer oss å tenke mer selvstendig og kritisk (analysere, klargjøre, problematisere), så vil vi også lære bedre. Filosofi som metode skal bidra til å øke refleksjonen over hvordan kunnskapstilegnelse og forståelse foregår, og gi et filosofisk perspektiv på samtalen. Stortingsmeldingen Kultur for læring fokuserer eksplisitt på filosofi som et redskap for bedre å kunne tilegne seg kunnskap i alle fag, samt bedre å kunne utvikle seg som et reflekterende og språklig samhandlende menneske. Filosofi med barn og unge bidrar også til større variasjon med tanke på bruk av arbeidsmetoder og læringsstrategier, og egner seg derfor godt til tilpasset opplæring.
        
Om  likestilling / flerkulturelt perspektiv
Kjønn og likestilling og det flerkulturelle perspektiv blir behandlet som en integrert del av filosofi- og vitenskapshistorien. Disse feltene blir også berørt konkret i de filosofiske samtalene

4 Organisering og arbeidsformer
Organisering
Studiet er samlingsbasert og legger opp til selvstudium uten om samlingene. Studentene skal lese pensum og arbeide med øvelser og oppgaver på nettet. Kursdager og samlinger vil i hovedsak være konsentrert om den praktiske metoden: Filosofisk samtale og loggbokskriving.

Under samlingene skal alle studentene delta i filosofiske samtaler, og i løpet av studiet skal de også selv lede filosofiske samtaler. Deltakelse i disse samtalene er obligatorisk. I forbindelse med de filosofiske samtalene skal studentene skrive loggbok fra samtalene de selv deltar i på samlingene, og fra de samtalene de leder i egen klasse/gruppe.

Arbeidsformer
Det legges opp til at undervisningen både innebefatter forelesninger og gruppearbeid. I gruppene vil det bli lagt vekt på å arbeide med filosofiske samtaler og forskjellige øvingsoppgaver.

5  Obligatorisk deltaking og arbeidskrav
Obligatorisk deltaking
Alle samlinger og kurs er obligatoriske i både modul 1 og modul 2. For å gå opp til eksamen forutsettes det også at studentene har gjennomført og fått godkjent følgende arbeidskrav.

Arbeidskrav
Modul 1: Filosofihistorie og etikk – Vitenskapsfilosofi og estetikk:
Semesteroppgave knyttet til pensum i filosofihistorie og etikk, vitenskapsteori og estetikk. Oppgaven skal være på 10 – 15 sider. Se egne retningslinjer for oppgaven. Det gis veiledning inntil innleveringsfristen. Det benyttes karakter godkjent/ikke godkjent på oppgaven.

Modul 2: Filosofi med barn – teori og praksis:
Deltakelse i filosofiske samtaler og føring av loggbok (minst 2 samtaler).
Ledelse av en filosofisk samtale og føring av loggbok.
En faglig oppgave som skal være knyttet til loggbok hvor det legges vekt på filosofiske temaer som har kommet fram i studentenes filosofiske samtaler. Oppgaven skal være på 5 – 8 sider.

6  Vurdering og eksamen
Vurdering
Det gis vurdering underveis i forbindelse med arbeidskravene.

Eksamen
Retten til å gå opp til eksamen forutsetter at alle arbeidskravene er gjennomført og godkjent. Det avlegges eksamen i begge moduler.

Modul 1: Filosofihistorie og etikk, estetikk og vitenskapsfilosofi:
Individuell skriftlig 4 timers eksamen. Ved vurdering av eksamen benyttes bokstavkarakterene A til E for bestått, F for ikke bestått. Eksamen vurderes av intern sensor.

Modul 2: Filosofi med barn – teori og praksis:
Muntlig eksamen. Ved vurdering av eksamen benyttes bokstavkarakterene A til E for bestått, F for ikke bestått. Eksamen vurderes av ekstern sensor.

Karakterene fra første og andre modul slåes sammen til en karakter for studiet Filosofi i skole og barnehage. Beregning av karakter bygger på at de to modulene vektes likeverdig. For øvrig vises til eksamensreglementet ved Høgskolen i Nesna.