|
Kreativt musikkarbeid 1 Studieplan 30 studiepoeng
Høgskolen i Nesna Godkjent 19.06.2007
1 Innledning
Kreativt musikkarbeid er et profesjonsrettet studium som tar sikte på å gi studenten økt kunnskap og erfaring med kreative prosesser og arbeidsformer i musikkfaget. Dette innebærer bl.a. å utfordre egne grenser, se mulighetene i faget og å finne nye verktøy til skapende musikkaktiviteter. Fokus vil være rettet mot læreren som leder, veileder og inspirator.
2 Mål
Studiet har som mål - å utvikle den enkelte students handlingskompetanse gjennom øving i å planlegge, lede og evaluere musikkfaglige undervisningsopplegg - å bevisstgjøre og videreutvikle egne kreative og musikkfaglige evner - å gjøre studenten i stand til å bruke musikk som en del av tema- og prosjektarbeid - å utvikle reflekterte holdninger til fag, førskolebarn / elever og tilrettelegging / undervisning
Målgruppe Studiet retter seg mot ansatte i førskole og grunnskole, studenter ved førskole- og allmennlærerutdanningen. Dette kan også innpasses som valgfrie støttemoduler i bachelorstudiet i musikkvitenskap
Opptakskrav Generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse
3 Innhold
Det legges vekt på praktiske og utøvende musikkaktiviteter som musisering, sang og dans, komponering og arrangering. Enkelte emner - så som samspill, klassekor, innføring i grunnleggende musikkteori, musikkdidaktisk teori og refleksjon - vil være gjennomgående for alle modulene. Da med utgangspunkt i samlingens hovedemne og arbeidsformer. Studiet består av følgende fem moduler / hovedemner: Modul 1: Sang - dans - spill for de yngste (5 studiepoeng)
Modulen har fokus på førskole og småskole og omfatter følgende delemner: - Barns musikalske kompetanse - Improvisasjon og musikalsk lek - Barnesanger, regler, sangleiker og danser - Grunnleggende begrep og notasjon, musikkens grunnelementer - Temaarbeid ; "Instrumentverksted - bli lyd!"
Modul 2: Dans og rytme (5 studiepoeng)
Modulen har fokus på grunnskolens mellomtrinn og omfatter følgende delemner: - Rytmisk musikkpedagogikk og lyttemetodikk - Folkemusikk og - dans fra Norge og fra andre kulturer - Folkemusikk med utgangspunkt i lokale musikktradisjoner - Kreativ dans - Samspill bandinstrumenter - Tradisjonell notasjon - Temaarbeid; "Musikk i bevegelse!"
Modul 3: Musikk etter evne (5 studiepoeng)
Modulen har fokus på barn og unge med spesielle behov og omfatter følgende delemner: - Tilpasset opplæring i musikk - Musikkens virkning og funksjon - Innføring i terapeutisk improvisasjon - Sensomotorisk og motorisk trening, tale, språk- og begrepsutvikling, sosial trening, etablering av samhandling og kontakt gjennom musikalsk aktivitet
Modul 4: Musikkteknologi/musikk og identitet (5 studiepoeng)
Modulen har fokus på ungdomstrinnet og ungdomskultur og omfatter følgende delemner: - Musikk, ungdomskultur og identitet - Lydsnekring på PC - Digitale verktøy i komponering - Musikk- og dansetradisjoner i det 20. århundre
Modul 5: Produksjon (10 studiepoeng)
Modulen har en felles avsluttende produksjon som mål, og studentene skal selv være med i planlegging av innhold, arbeidsformer og gjennomføring. I tillegg omfatter modulen: - Musikk i prosjektarbeid; fra idé til ferdig produkt - Musikkfaget i skolen i samarbeid med andre arenaer - Innføring i bruk av lyd og lys - Komponering, improvisasjon, musikk og tekst - Tverrfaglig arbeid med dans og drama
4 Organisering og arbeidsformer
Organisering Studiet er samlingsbasert og organiseres som fem moduler der hver modul består av et nærmere beskrevet hovedemne (se pkt. 3.1). Det gis anledning til å ta deler av studiet / enkeltmoduler.
Arbeidsformer Studiet er samlingsbasert med seks ukesamlinger (moduler) over ett år der arbeidet foregår svært konsentrert. Mellom samlingene må studentene arbeide selvstendig med faget og egen utvikling enkeltvis og/eller i grupper. Det gis anledning til å ta deler av studiet / enkeltmoduler. Teori vil bli delvis dekket gjennom forelesninger men studentene må dekke viktige deler av pensum gjennom egne studier og i arbeide med diskusjonsgrupper. Det er derfor nødvendig at alle studenter at alle studentene skaffer seg en egen e-postadresse. Undervisningen vil ha følgende former: - forelesning - praktisk undervisningsarbeid - musisering i grupper og ulike ensembler - veiledning - selvstudium - workshops
Praksis Studenter som tar dette studiet som skolefag (minimum 60 studiepoeng skolefag) i valgbar del av allmennlærerutdanningen etter Rammeplan av 2003, skal ha 4 uker overtakelsespraksis med vekt på valgte skolefag og tverrfaglig samarbeid. Praksisgruppene settes sammen slik at gruppa til sammen kan dekke flere fagområder. Den enkelte student skal få mest mulig erfaring med å undervise i sine valgte skolefag, og i tverrfaglig samarbeid. Det vises forøvrig til plan for praksis i samlet plan for allmennlærerutdanningen. Praksis for øvrige videreutdanningsfag (evt. skolerelevante fag i allmennlærerutdanning) kan ha et omfang på maksimum 2 uker hvor studentene skal ha maksimum10 undervisningstimer pr. uke i skole, barnehage eller annen praksisinstitusjon. I praksis skal studenten planlegge, gjennomføre og evaluere et musikkfaglig opplegg. Noe av praksisen kan benyttes til observasjon. Praksis kan gjennomføres i grunnskole, barnehage eller i tilknytning til en musikk- og kulturskole. Eksterne studenter kan gjennomføre praksis på egen arbeidsplass.
5 Obligatorisk deltaking og arbeidskrav
Obligatorisk deltaking Undervisning på samlingene baserer seg på studentenes egen deltaking og utøving og er derfor obligatorisk.
Arbeidskrav Til hver modul er det et skriftlig og et praktisk arbeidskrav. Disse inngår i en arbeidsmappe (se kap. 6 Vurdering). Arbeidskrav må dokumenteres enten ved tekst, noter, lydopptak/lydfil, video eller annet. Det er studentens eget ansvar å sørge for dokumentasjonen.
Fordypningsoppgave I tillegg skal studentene levere en fordypningsoppgave som inneholder en praktisk og en skriftlig del. Utgangspunktet for begge delene er ett selvvalgt område innenfor faget. Oppgaven skal vise både teoretisk og praktisk musikkfaglig kunnskap og evne til didaktisk refleksjon. Den teoretisk og didaktiske delen har et omfang på 8-10 sider tekst. Den praktiske delen kan være en komposisjon, et arrangement, eller lignende. Dette skal ha et omfang på 3-5 minutter. Fordypningsoppgaven blir også en del av vurderingsmappen.
Modul 1: Praktisk: Lage eget instrument / lydskulptur. Skriftlig: Refleksjonsnotat om barns musikalske kompetanse (ca. 2 - 3 sider).
Modul 2: Praktisk: Lage og instruere egen dans. Musikkteori: Arrangeringsoppgave; rytmisk talekor.
Modul 3: Praktisk/musikkteori: Lage, tilrettelegge og lede samspillarrangement for en gruppe med ulikt utviklingsnivå. Skriftlig: Didaktisk opplegg med fokus på tilpasset musikkopplæring, skal inneholde didaktisk teori og eksempler på praktiske aktiviteter (4-6 sider)
Modul 4: Praktisk: Lydpresentasjon med digitale verktøy Skriftlig: Refleksjonsnotat om musikk og identitet (ca. 2 - 3 sider).
Modul 5: Praktisk: Aktiv medvirkning i planlegging, gjennomføring og evaluering av felles produksjon. Skriftlig: Logg fra produksjonsperioden. Loggen skal inneholde beskrivelse av selve prosessen fram til ferdig produkt samt egne refleksjoner. (Stikkord for refleksjon; gruppeprosesser og samarbeid, vurdering av egen rolle, relevans i forhold til egen profesjon, egenutvikling, musikkfaglig og tverrfaglig innhold.)
6 Vurdering og eksamen
Vurdering Studiet har mappevurdering der alle arbeidskrav leveres inn etter hver modul og samles i en arbeidsmappe. Arbeidskravene veiledes fram til innleveringsfrist og må være vurdert til bestått for at studenten skal få fremstille seg til eksamen.
Eksamen Eksamen består av to komponenter:
1) Teoretisk eksamen Til teoretisk eksamen leveres en vurderingsmappe. Denne skal inneholde fordypningsoppgaven i tillegg til at studenten selv velger ut to praktiske og ett skriftlig arbeidskrav fra arbeidsmappen. Intern sensur.
2) Praktisk eksamen Hver student får i oppgave å innstudere et musikkfaglig opplegg med utgangspunkt i et av følgende sentreringsområder: musisere, danse, komponere og lytte (bestemmes ved trekking). Studenten bestemmer selv hvilken målgruppe opplegget er beregnet på. Eksamen utføres gruppevis med individuell karakter. Ekstern sensur.
Eksamenskomponentene vektes 1:2 i èn endelig sammenslått karakter. Begge komponentene må ha godkjent resultat. Ved vurdering av eksamen benyttes bokstavkarakterene A til E for bestått, F for ikke bestått. For øvrig vises til HiNes eksamensreglement.
|