Samlet plan for 4-årig allmennlærerutdanning - Obligatorisk del
2007-2011

Høgskolen i Nesna
Godkjent av dekan 19.06.2007



1 Generell del

1.1 Innledning - lærerutdanningens mål, egenart og profil
Denne fagplanen bygger på Rammeplan for Allmennlærerutdanning (fastsatt 3. april 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet).

Allmennlærerutdanningen skal kvalifisere for arbeid som lærer i grunnskolen og fremme personlig danning hos studentene. Studiet er yrkesrettet og praksisbasert og tar utgangspunkt i lærerens arbeidsfelt, prinsippene i opplæringslova og gjeldende læreplaner for grunnskolen.

Et overordnet mål for allmennlærerutdanningen ved høgskolen i Nesna er å utdanne lærere som er faglig og didaktisk kompetente, som er engasjerte og som blir igangsettere i sine lokalsamfunn.     

Nær og dristig - den aktive, igangsettende læreren
Høgskolen i Nesna er en av landets minste høgskoler. Høgskolen har i alle år vært kjent for det gode studentmiljøet; det er oversiktlig og tett, og det er det lett å bli synlig. Dette er med på å skape trygghet og nærhet, og utfordrer studentene til å bidra med seg selv og sin kompetanse både i formelle og uformelle fora. Studentene får gode erfaringer som entreprenører – igangsettere. Allmennlærerutdanningen ved Høgskolen i Nesna har bl.a et spesielt ansvar for å sette fokus på didaktiske utfordringer i fådelte og udelte skoler.

Praksisnærhet og refleksjon
Allmennlærerutdanningen har som mål å hjelpe studentene til å fylle et vidt spekter av yrkesfunksjoner. Derfor skal fagstudiet, praksisopplæringen og studentens refleksjoner danne en helhet og rettes mot de oppgavene studenten vil møte i sitt daglige arbeid som lærer. Opplæringsboka som didaktisk og tematisk redskap er med på å sikre at studentene møter mangfoldet i læreryrket. Integrering av fag, fagdidaktikk og praksisopplæring i oppgaver og dokumentasjonsformer er med på å skape helhet og sammenheng i studiet. Gjennom flerfaglige/tverrfaglige tema i lærerutdanningen skal praksisfeltet fungere som aktivt utprøvingsområdet og empiribase.

Den kompetente lærer
Disse kompetanseområdene regnes som mål for all undervisning og praksisopplæring i utdanningen og danner grunnlag for spesifiserte mål for hvert studieår. Studentene skal få undervisning i gruppeprosesser/sosial kompetanse og yrkesetiske problemstillinger og være i egen utvikling i forhold til disse kompetanseområdene både i undervisningen og gruppearbeid ved høgskolen og ute i praksisskolen.
Faglig kompetanse: kjenne innhold, teorier og metoder i de enkelte basisfagene, ha kunnskaper om barn, barndom og pedagogisk arbeid og kunnskaper om teorier og arbeidsformer innenfor og på tvers av fag.
Didaktisk kompetanse: kunne analysere læreplaner og reflektere over innhold og arbeidsmåter og legge til rette lærings- og utviklingsprosesser for alle elever
Sosial kompetanse: kunne observere, lytte, forstå og respektere andres handlinger og synspunkter, kunne samarbeide med elever, kollegaer og foresatte og kunne være ledere i et lærende fellesskap.
Endrings- og utviklingskompetanse: kunne vurdere egen og skolens virksomhet, få erfare utviklingsarbeid og styrke egen kompetanse om skoleutvikling
Yrkesetisk kompetanse: ha innsikt i egne holdninger og de etiske utfordringene i yrket og kunne vurdere læringssituasjoner i lys av de grunnleggende verdiene opplæringen bygger på
I tillegg til disse kompetanseområdene som er beskrevet i Rammeplanen (pkt 1.2) vektlegges den digitale kompetansen i tråd med det som er beskrevet i kunnskapsløftet.
Digital kompetanse: kunne se IKT som en del av fagene og i et tverrfaglig perspektiv, reflektere over praksisskolenes anvendelse av IKT, se lærerrollen i sammenheng med barn og unges digitale hverdag, og reflektere over hvordan ulike digitale medier kan ha et læringspotensial i undervisningen.

1.2 Studieorganisering med studiemodell
Studiet i allmennlærerutdanningen er organisert etter følgende modell:

 
1.3  Fagplaner for valgfri del av studiet
Fagplaner for fag som kan tas i valgfri del av utdanninga gis ut særskilt.

1.4  Fag- og timefordelingsplan
Ved begynnelsen av hvert studieår får studentene plan over studieåret, med arbeids- og semesterplaner, eksamensplan og plan for praksis.

Nøyaktig tid for eksamen legges i god tid ut på forhånd på eksamensoversikten på høgskolens nettside.

1.5 Bruk av Internet/fjernundervisning
Studentene er forpliktet til å være tilknyttet Internet, da mye av mye av kommunikasjonen mellom høgskolen, praksisfeltet og studentene vil foregå digitalt.

1.6 Obligatorisk deltaking og arbeidskrav
Det vil i studiet bli benyttet ulike arbeidsformer som i seg selv er en viktig del av forberedelsen til læreryrket, og der kompetansen studenten utvikler ikke kan prøves til eksamen.  I slike sammenhenger gjøres undervisning/studentaktiviteter obligatorisk. Dette gjelder tverrfaglig tema- og prosjektarbeid, tema på tvers av fag og fagområder og praksis for- og etterarbeid. All praksisopplæring er obligatorisk.
Tilstedeværelse registreres ved signering på frammøtelister.

For å kvalifisere seg til læreryrket er det nødvendig at den enkelte student er en aktiv deltaker og bidragsyter i undervisningssituasjonen, der kompetanse blant annet utvikles gjennom drøfting, samhandling og faglig fordypning. Det kreves derfor minimum 80 % deltakelse innenfor hvert av fagene i obligatorisk del av utdanningen for å kunne framstille seg til eksamen.

Videre stilles det en del arbeidskrav til studentene i løpet av studieåret som må være oppfylt før studenten kan gå videre i studiet. Det vises for øvrig til Forskrift for eksamen ved Høgskolen i Nesna (se Håndboka)

De konkrete kravene til obligatorisk deltaking og til arbeidskrav er beskrevet i de enkelte fagplanene. Det vises for øvrig til Retningslinjer i forbindelse med obligatorisk arbeid/undervisning ved lærerutdanningene (se Håndboka).

Kravene til praksis er beskrevet i fagplanen for praksis.

1.7  Fritak og innpassing
Dersom studenten har fullført eksamen eller prøve som ikke er basert på Rammeplan for allmennlærerutdanningen, kan det søkes formelt til høgskolen om fritak både fra obligatorisk og valgfri del av utdanningen. Utdanning som skal gi grunnlag for fritak og som skal innpasses, må i hovedtrekk samsvare med kravene innenfor Rammeplan for allmennlærerutdanningen. Godkjenning av tidligere utdanning som innpassing til det første valgfrie året forutsetter gjennomføring av 4 uker veiledet praksis.
Studieenheter tatt i utlandet skal også kunne omsøkes/ innpasses som del av utdanningen. Minoritetsspråklige studenter kan søke om fritak fra prøve i en av målformene i norsk, jfr. § 7 i Forskrift til Rammeplan for allmennlærerutdanning. Fritaket føres på vitnemålet.

1.8  Konsekvenser når deler av studiet ikke er godkjent
Når oppgaver ikke er levert i samsvar med frist/avtale, må studenten ta initiativ til å få fullført oppgavene i samråd med faglærer.
Når studenten ikke har deltatt ved obligatorisk undervisning eller står igjen med oppgaver/aktiviteter som ikke kan gjennomføres som en individuell hjemmeoppgave, må studenten gjennomføre dette sammen med annen studentgruppe senere. Studenter som ikke har alle arbeidskrav/obligatorisk deltaking godkjent innen tre uker før eksamen vil bli avmeldt eksamen, og må selv melde seg opp til senere ny/utsatt eksamen. Det vises til Retningslinjer i forbindelse med obligaorisk arbeid/undervisning ved lærerutdanningene (se håndboka).

Ved underkjenning av 2. gangs gjennomføring av en praksisperiode vil studenten ikke kunne fortsette i utdanningen. Det vises for øvrig til eksamensforskriftene i studiehåndboka.

1.9  Studentenes medvirkning i og ansvar for utvikling av studiet
Rammeplanen påpeker at vurdering og evaluering av eget studium også er en del av lærerutdanningen. (Rammeplanen, kap. 2.4)

Høgskolen i Nesna har opprettet ulike fora der studentene trekkes inn i evalueringen av studiet, bl.a.:

Fagutvalgsarbeid
Fagutvalgene har som sentral oppgave å drøfte hvordan undervisningen og studentenes arbeid best mulig kan gjennomføres i samsvar med fagplanens innhold og bestemmelser. Det skal skrives referat fra møtene som gjøres tilgjengelig via Moodle.
 
Samarbeidsteam
I samarbeidsteamet tas opp spørsmål som angår gjennomføring og vurdering av studiet som helhet. Samarbeidsteamet består av utdanningsleder, faglærerne/fagansvarlig for det enkelte fag og de tillitsvalgte studentene. Det føres referat fra samarbeidsmøtene.

System for kvalitetssikring/studentevaluering
Høgskolen har utarbeidet et eget kvalitetssikringssystem der studentevaluering er en viktig faktor. I systemet legges det vekt på at saker finner sin løsning på et lavest mulig nivå.
Det skal foretas løpende evaluering av alle tverrfaglige/flerfaglige perioder og praksis i forhold til målene som er satt for disse periodene.
I tillegg gjennomføres det halvårsevaluering i alle fag, og en elektronisk sluttevaluering. Det vises for øvrig til Kvalitetshåndboka for Høgskolen i Nesna..
 
1.10 Prinsipper for arbeids- og vurderingsformer i lærerutdanningen
Lærerutdanninga skal utvikle studentenes faglige, didaktiske, sosiale, yrkesetiske og endrings- og utviklingskompetanse. Studiet skal også utvikle studentens digitale kompetanse gjennom å ta i bruk IKT som verktøy i eget arbeid og å oppøve ferdigheter i pedagogisk bruk av IKT i undervisning. Som lærere i dagens skole er det dessuten viktig å ha kunnskap om IKT for barn og ungdom, og om ulike bruksområder av IKT relatert til denne målgruppa.

Gjennom undervisningen skal studenten bli gjort kjent med relevant forskning innenfor fag og fagområder. Undervisninga i fag og fagområder åpner for at også studentene kan delta aktivt i FOU-virksomhet. Deltagelse på høgskolens FOU-dager inngår som en viktig del av studiet.

Dette krever at studentene får utfordringer som betinger ulike arbeidsformer, som forelesninger, utøvende praktiske og kunstneriske aktiviteter, ekskursjoner og feltstudier, gruppesamarbeid, lederarbeid, prosjektarbeid/utviklingsarbeid. I denne planen er det lagt vekt på at ulike arbeidsformer er en forpliktende del av studiet. Det betyr også at studentens kompetanse når det gjelder å bruke ulike arbeidsformer vil være viktig i vurdering av studentens samlede yrkeskompetanse.

Studiet legger også vekt på ulike vurderingsformer som mappevurdering, vurdering av individuelt arbeid og av gruppearbeid. Studentens vurdering av eget og andres arbeid bl.a. i responsgrupper er viktig for å utvikle bevissthet om eget ståsted og egen utvikling.

Flerfaglig og tverrfaglig temaundervisning
 En viktig del av utdanningen er at studentene får innsikt i hvordan en del sentrale emner i utdanningen er av flerfaglig og tverrfaglig karakter. Det vises også til behovet for erfaring med flerfaglig og tverrfaglig undervisning som kan overføres til lærerarbeid i skolen.
Flerfaglig undervisning vil si at et tema etter tur blir belyst fra flere faglige vinklinger.
I tverrfaglig temaundervisning inngår fagene i en helhetlig sammenheng, og arbeidet gjøres ofte prosjektrettet som grunnlag for senere prosjektarbeid.
Formålet med temaundervisning er at utvalgte temaer blir gjort til gjenstand for flerfaglig eller tverrfaglig belysning. De temaene som er foreslått under hvert studieår betinger at studentene i hovedsak konsentrerer seg om det aktuelle temaet i den avsatte perioden.  I tillegg til de oppsatte periodene med temaundervisning, vil det kunne foregå samarbeid mellom fag om emner det er naturlig å samarbeide om.

Innholdet i de tverrfaglige temaperiodene hentes fra de faglige temaene i semesteret.

Prosjektarbeid
Formålet med prosjektarbeid er å kunne fordype seg innenfor et tverrfaglig temaområde få erfaring med å strukturere og gjennomføre et gruppearbeid innen en fastsatt tidsramme, og bidra til at andre får innsikt i og kunnskap om det temaet gruppen har arbeidet med.
Videre er målet å få erfaring i samarbeid og samspill og kunne vurdere prosjektarbeid som arbeidsform på ulike klassetrinn i skolen

Gjennom studiet vil det bli stilt økende krav til studentenes prosjektarbeider. Dyktighet i prosjektarbeid vil legge grunnlaget for senere selvstendige utviklingsarbeider.

På tvers av fag og fagområder
Rammeplanen beskriver en del tema / fagområder der andre fag enn de obligatoriske fagene i studiet har et hovedansvar. Temaene / fagområdene fordeles gjennom studiet og vil i noen sammenhenger inngå i et tverrfaglig samarbeid med de obligatoriske fag. Disse er med på å ivareta profesjonsretting i studiet og bidrar til helhet og sammenheng i utdanninga. Det kreves obligatorisk deltakelse.

Selvstudium
Den faglige virksomheten i undervisningstimene vil ikke i noe fag dekke hele pensum i faget. Studentene må tilegne seg en del av stoffet på egenhånd.

1.11 Veiledning
Løpende veiledning skal inngå som en integrert del av læringsprosessen i det enkelte fag og skal ha en informerende og utviklende funksjon. Studentene må derfor få tilbud om veiledning i tilknytning til alle undervisnings- og studieaktiviteter. Veiledningstilbudet må omfatte så vel individuell som gruppevis veiledning.

De fleste studentene vil møte nye arbeidsformer i lærerutdanningen. Derfor er det nødvendig spesielt det første studieåret å legge vekt på forpliktende veiledning. Gradvis legges mer av ansvaret for å få veiledning over på den enkelte student.

De veiledningsstrategiene som brukes må bygge på og aktivisere studentenes selvstendighet og ansvar slik at de kan utvikle et reflektert forhold til lærerrollen og egen atferd, og utvikle evne til egenvurdering og til fornyelse.

Det vises til de enkelte fagplaner for tverrfaglige arbeidsformer, fagstudier i enkeltfag og praksis.

Tiltak for minoritetsspråklige studenter
Studenter med minoritetsspråklig bakgrunn må få dekket behov for tiltak og veiledning gjennom studiet (jfr. UH-loven, § 44 pkt. 5)

1.12 Internasjonalisering
Allmennlærerutdanningen ved Høgskolen i Nesna er med i nettverk ( Nordplus og Erasmus/Sokrates) som kan gi studenter mulighet til å ta deler av utdanningen utenfor Norge. Studenter kan søke på eventuelle stipender som utdanningen disponerer. Det gjøres særskilte avtaler med studenter som får innvilget utenlandsopphold med stipend. Det anbefales å legge utenlandsstudier til valgbar del av utdanningen, spesielt er 4. studieår godt egnet til dette.

1.13 Skikkethet
Høgskolen har ansvar for å vurdere om studentene i lærerutdanningene er skikket for læreryrket. Studenter som viser svakheter i forhold til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd om å avslutte utdanningen eller konsentrere seg om enkeltmoduler. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Skikkethetsvurderinga bygger på en helhetsvurdering av studenten som omfatter både faglige,
pedagogiske og personlige forutsetninger. Departementet fastsetter kriterier og prosedyrer for skikkethetsvurdering. Høgskolestyret har vedtatt Retningslinjer for skikkethetsvurderingen ved Høgskolen i Nesna (se Håndboka).

1.14 Revisjon av samlet plan/fagplaner
Revisjon av samlet plan/ fagplaner gjennomføres hvert år. Den til enhver tid gjeldende fagplan ligger på høgskolens hjemmesider på www.hinesna.no


2  Fagdel

1. studieår - oversikt over året
Obligatoriske fag (nærmere beskrevet i den enkelte fagplan):
Pedagogikk 30 studiepoeng      (10 studiepoeng 1. studieår)
Norsk 1 30 studiepoeng            (30 studiepoeng 1. studieår)
KRL 20 studiepoeng                 (20 studiepoeng 1. studieår)

Tema som alle fag har ansvar for:
- Faglig og fagdidaktisk innhold
- Tilpasset opplæring for elever med særskilte behov
- Det flerkulturelle og det internasjonale perspektivet
- Læreren som leder og samarbeidspartner
- Samarbeid mellom teori og praksis og mellom fag
- Samarbeid mellom skolen og lokale arbeidsliv
- Likestilling og kjønnsperspektivet

Praksis (nærmere beskrevet i plan for praksis)
Høst: 1 + 3 uker praksis, 5.-7.årstrinn. Sentreringsfag Pedagogikk og Norsk
Vår: 4 uker praksis, 8.-10.årstrinn. Sentreringsfag KRL

Tverrfaglige tema- og prosjektarbeid i løpet av året
I første studieår vil de obligatoriske fagene i studiet legge til rette for flerfaglige og tverrfaglige undervisningsformer:
- Storyline med fokus på samiske emner. Norsk (sentreringsfag), pedagogikk og KRL i samarbeid med Sameskolen for Midt-Norge
- Barn i sorg og krise, temaarbeid over 3 dager. Norsk (sentreringsfag), KRL og pedagogikk.
- Yrkesetikk, temaarbeid over 2 dager. Pedagogikk (sentreringsfag), norsk og KRL    
- Språklig, sosialt og kulturelt mangfold i skole og samfunn, prosjekt. KRL (sentreringsfag), pedagogikk og norsk
- Studiereise til Oslo / Trondheim, 4-5 dager, med hovedfokus flerkulturell forståelse

Plassering av temaene framkommer i semesterplanen.

Seminardager på tvers av fag og fagområder
Rammeplanen (pkt 2.5) gir en oversikt over tema og emner på tvers av fag og fagområder som skal inngå i studiet:

Innføringskurs; bruk av Internet, Moodle/Klasserom på nett, studieteknikk
Ved studiestart vil studentene få en del grunnleggende innføringskurs som er viktige for det videre studieløpet.

Bibliotek som læringsarena 1. (Ansvarlige: Biblioteket,  i samarbeid med obligatoriske fag)
Målet med dette emnet er å gi studenten kunnskap om skolebiblioteket som informasjons- og dokumentasjonssystem og som arena for opplevelse og læring. De obligatoriske fagene inngår i et samarbeid med biblioteket slik at innhold og fokus for undervisninga trekkes inn aktuelle temaer 1.studieår.
Del 1: Informasjonskompetanse med særlig vekt på bibliografiske databaser
Del 2. Informasjonskompetanse med særlig vekt på informasjonssøking og kildevurdering

Drama som metode 30 timer. (Ansvarlige: Drama, i samarbeid med obl. fag)
Som lærer er det viktig å ha flere læringsstrategier å tilby sine elever. Med drama som metode stimulerer vi til læring gjennom sansing og intellekt. Emneområdet er delt inn i 6 obligatoriske moduler. Gjennomføring av undervisningsopplegg i praksis knyttet til drama som metode, i tillegg til en skriftlig fagdidaktisk oppgave vil utløse 6 studiepoeng (Undervisningsopplegg og skriftlig oppgave er ikke obligatorisk.)
Modul A: Lek, drama, teater (2 timer)
Modul B: Erfaring med spill. (10 timer)
Modul C: Drama i norsk (6 timer)
Modul D: Drama i KRL (5 timer)
Modul E: Drama og matematikk (5 timer)
Modul F: Drama og fagdidaktikk (2 timer)

Digital kompetanse 1 (Ansvarlige: Informatikk, i samarbeid med obligatoriske fag)
Studentene skal utvikle kunnskap om bruk av IKT i opplæringa, både med vekt på IKT i de enkelte fag og i et tverrfaglig perspektiv. Dette innebærer også kunnskap om IT-utstyr (LMS, elevmaskiner, med mer) som blir brukt/er tilgjengelig i den enkelte praksisskolen, og hvordan den enkelte skole arbeider med IKT i undervisningen.

Entreprenørskap 1 (Ekstern foreleser, i samarbeid med obligatoriske fag)
  Studentene skal kunne utvikle læringsstrategier som stimulerer til pedagogisk bruk av entreprenørskap i opplæringen.  Første studieår gis en innføring; Se mulighetene, - med vekt på kreativitet og          idéutvikling.

Trafikkopplæring, 1 dag (Trygg Trafikk, i samarbeid med obligatoriske fag)
  Gjennom et samarbeid med Trygg Trafikk får studentene en gjennomgang av viktige sider ved trafikksikkerhet i barn og unges nærmiljø.

Innenfor disse emnene blir også andre fagmiljøer/seksjoner trukket inn i undervisningen.


2. studieår - oversikt over året
Obligatoriske fag (nærmere beskrevet i den enkelte fagplan):
Pedagogikk 30 studiepoeng    (20 studiepoeng 2. studieår)
Matematikk 30 studiepoeng     (30 studiepoeng 2. studieår)
GLSM 10 studiepoeng    (10 studiepoeng 2. studieår)

Tema som alle fag har ansvar for:
- Faglig og fagdidaktisk innhold
- Tilpasset opplæring for elever med særskilte behov
- Det flerkulturelle og det internasjonale perspektivet
- Læreren som leder og samarbeidspartner
- Samarbeid mellom teori og praksis og mellom fag
- Samarbeid mellom skolen og lokale arbeidsliv
- Likestilling og kjønnsperspektivet

Praksis: (nærmere beskrevet i plan for praksis)
Høst: 4 uker praksis, 5.-7.årstirnn. Sentreringsfag matematikk
Vår: 4 uker praksis, 1.-2.årstrinn. Sentreringsfag GLSM

Tverrfaglige tema- og prosjektarbeid i løpet av året
I andre studieår vil de obligatoriske fagene i studiet legge til rette for flerfaglige og tverrfaglige undervisningsformer. Plassering av temaene framkommer i semesterplanen.
- Uteskole - den aktive elev. Matematikk (sentreringsfag) og pedagogikk
- Skole - heim samarbeid. Pedagogikk (sentreringsfag) og matematikk i samarbeid med praksisfeltet
- Tilpasset opplæring. Matematikk og pedagogikk, (felles mappekrav)
- Metoder i begynneropplæringen. GLSM

Seminardager på tvers av fag og fagområder:
Rammeplanen (pkt 2.5) gir en oversikt over tema og emner på tvers av fag og fagområder som skal inngå i studiet. Innenfor disse noen av emnene blir også andre fagmiljøer/seksjoner trukket inn i undervisningen. Omfang og organisering beskrives nærmere i semesterplanen / årsplanen.
- Biblioteket som læringsarena (Biblioteket i samarbeid med obligatoriske fag)
Målet med dette emnet er å gi studenten kunnskap om skolebiblioteket som informasjons- og dokumentasjonssystem og som arena for opplevelse og læring. De obligatoriske fagene inngår i et samarbeid med biblioteket slik at innhold og fokus for undervisninga trekkes inn aktuelle temaer 2.studieår:
Del 3. Læreplaner og skolebiblioteket i undervisningen
Del 4. Kultur, litteratur, leseopplæring og leselyst
- Digital kompetanse 2. (Informatikk i samarbeid med obligatoriske fag)
Emneområdet skal belyse ulike sider ved barn og unges digitale hverdag, så som barn og unges bruk av IKT og IKT som påvirkningsmedium for barn og ungdom. Problemstillinger knyttet til Internet som møteplass og distribusjonsverktøy for seksuelle overgrep mot barn vil være et viktig fokus. Et annet viktig fokus vil være de ulike digitale mediers læringspotensial i undervisningen.
- Entreprenørskap 2. (Ekstern foreleser, i samarbeid med obl. fag)
Fokus på iscenesettelse av en idé; Gjør noe med det. Studentene skal kunne utvikle læringsstrategier som stimulerer til pedagogisk bruk av entreprenørskap i opplæringen. dette vil også omfatte karriereveiledning med utgangspunkt i grunnskolens fag Programfag til valg. De obligatoriske fagene inngår i samarbeidet.
- Livredning og førstehjelp, 8 timer  (Kroppsøving)
- Rusproblematikk, 1 dag  (I samarbeid med Nesna Lensmannskontor)


Fagplaner for det enkelte fag


Pedagogikk (totalt 30 studiepoeng)

Rammeplan for allmennlærerutdanninga s. 19.

1. studieår 10 studiepoeng 


Innledning
 Pedagogikk er et danningsfag der både studentens egen personlige og profesjonelle
utvikling står i fokus. Danningsperspektivet skal utvikle evnen til kritisk vurdering av egen virksomhet og skolens funksjon i samfunnet.

Emneområde 1: Å være lærer

Mål:
Etter arbeidet med emneområdet skal studentene ha fått
- innsikt i ulike vinklinger til lek og læring
- tenkt igjennom sitt yrkesvalg og fått en første innføring i hva læreryrket innebærer
- en innledende presentasjon av enkelte sentrale pedagogiske begrep, og har fått en begynnende innsikt i hva pedagogikkfaget dreier seg om og målene i læreplanen for grunnskolen
- innsikt i betydningen av observasjon og refleksjon i pedagogisk praksis

Emneområde 2: Læringsmiljø

Mål:
Etter arbeidet med emneområdet skal studentene ha fått
- innsikt i og ferdigheter i kommunikasjon og gruppeprosesser og betydningen av dette i samhandling med elever, foreldre/foresatte, kolleger, ledelse og andre som har ansvar for barns oppvekstmiljø
- innsikt i lærerens rolle som leder, veileder og tilrettelegger og forutsetninger som er nødvendige for å kunne legge til rette for et inkluderende læringsmiljø
- kunnskap om og innsikt i konflikthåndtering og de forutsetninger som er nødvendige for å utvikle gode mellommenneskelige relasjoner, og kunne bruke denne innsikten både i egen samhandling med         medstudenter og lærere og i tilrettelegging for et inkluderende læringsmiljø
- kunnskap om forskjellen mellom gutter og jenter og legge til rette for en opplæring der begge kjønn skal kunne utfolde seg på egne premisser

Emneområde 3: Didaktikk

Mål:
Etter arbeidet med emneområdet skal studentene
- kunne analysere læreplaner,  planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning,
  og organisere skoledagen i tråd med målene i den nasjonale læreplanen
- ha innsikt i hvilke forpliktelser læreren har i forhold til opplæringslov med forskrifter og læreplan
- kunne analysere og diskutere grunnleggende didaktiske spørsmål, didaktisk relasjonstenkning

Emneområde 4: Læring og utvikling 1

Mål:
Etter arbeidet med emneområdet skal studentene ha fått
- ulike perspektiver på læring og utvikling og kunne begrunne og reflektere over egne valg i lys av relevant teori
- innsikt i betydningen motivasjon, selvfølelse og selvoppfatning har for læring
- en bevissthet om eget kunnskaps- og læringssyn og ut fra dette kunne vurdere forholdet mellom undervisning og læring

Samlet arbeidskrav 1. studieår:
For å få gå opp til deleksamen etter 10 studiepoeng i 1. studieår, må alle refleksjonsnotater som har leveringsfrist før eksamensdato være levert innen fastsatt frist og vurdert bestått. Samlet mappe, eventuelt CD, med alle følgende refleksjonsnotater må være levert 4 uker før deleksamen 1. studieår. Refleksjonsnotatene skal skrives med linjeavstand 11/2 i 12 pkt skrift.

- et individuelt refleksjonsnotat om det å være lærer, omfang 5-7 A4-sider
- et refleksjonsnotat knyttet til gruppeprosesser over  3-4 mndr. i egen basisgruppe, omfang 5-7 A4-sider                                                                                                                                                - tankekart om læringsstiler 

Organisering og arbeidsformer
Pedagogikkfaget er nært knyttet til praksisfeltet, og skal i størst mulig grad aktivisere studenten med utgangspunkt i praktiske undervisningseksempler, praksistilfeller og egne praksiserfaringer. Pedagogikkfaget skal på denne måten oppmuntre til studentaktive læringsformer og skape et pedagogisk utviklingsverksted i møtet mellom teori og praksis.

Obligatorisk deltaking
Ettersom pedagogikkfaget er prosessrettet, kreves 80 % deltakelse i undervisningen.
Følgende krever obligatorisk deltakelse og må kompenseres for ved fravær:
- for- og etterarbeid i tilknytning til praksis
- tema- og prosjektarbeid
- studiereise til Oslo/Trondheim

Deleksamen
Det avlegges en skriftlig deleksamen på grunnlag av de første 10 studiepoengene i faget. Deleksamen teller 30 % av endelig karakter.


2. studieår 20 studiepoeng

Emneområde 4: Læring og utvikling 2

Mål:
Etter arbeidet med emneområdet skal studentene ha fått
- repetisjon av stoff fra 1. studieår tilknyttet emneområde 4 (del I)
- innsikt i ulke vinklinger på lek og læring
- innsikt i betydningen tilpasset og differensiert undervisning har for læring
- innsikt i læringsstrategier som ivaretar forskjellige læringsstiler og reflektere over betydningen av sammenkopling mellom teori og praksis

Emneområde 5: Spesialpedagogikk

Mål:
Etter arbeidet med emneområdet skal studentene
- kunne analysere opplæringsbehov ut fra generelle og spesielle lærevansker
- ha kunnskap om hvordan individuelle opplæringsplaner utvikles og hva som vektlegges i slike planer og planleggingssammenhenger
- kunne analysere ulike vurderingsformer og kartlegginger av elevprestasjoner som brukes i skolen
- kunne analysere årsaker til atferdsproblemer, ha innsikt i hvordan atferdsproblemer forebygges og hvilke tiltak som kan settes inn for å endre problematisk atferd og mobbing

Emneområde 6: Læring og sosialisering

Mål:
Etter arbeidet med emneområdet skal studentene
- vise innsikt i hvordan ulike sosialiseringsfaktorer kan få konsekvenser for både barns utvikling og skolekultur
- ha innsikt i språklig, sosialt og kulturelt mangfold og kunne ta hensyn til slike varierte faktorer i planlegging og undervisning
- ha innsikt i læreplanutvikling og læreren som tydelig voksenperson og leder av undervisningen
- ha innsikt i betydningen av kollegialt samarbeidet på forskjellige nivåer i skoleorganisasjonen, samarbeid om overgangen mellom barnehage - grunnskole- videregående skole, tverretatlig samarbeid og     andre samarbeidsrelasjoner i oppvekstmiljøet
- kunne diskutere yrkesetiske dilemmaer i lys av forholdet mellom egen opplæring, elevenes læringsstrategier og den konteksten læringen foregår i

Emneområde 7: Skolen som institusjon og organisasjon

Mål:
Etter arbeidet med emneområdet skal studentene kunne
- analysere og vurdere skolen som organisasjon ut fra ulike perspektiver, og være rustet til å gå inn i et samarbeid om skolens virksomhet
- forstå endringer i lærerrollen og elevrollen ut fra et historisk, filosofisk og samfunnsmessig perspektiv, og kunne analysere hvordan disse rollene endrer seg i takt med samfunnet

Emneområde 8: Pedagogisk utviklingsarbeid

Mål:
Etter arbeidet med emneområdet skal studentene ha fått
- erfaring med analyse av læringsmiljø og planlegging av tiltak for didaktisk utvikling
- innsikt i metoder for datainnsamling. Litt datainnsamling kan brukes i tilknytning til det pedagogiske utviklingsarbeidet, men tiltak for utvikling skal stå i sentrum for arbeidet

Samlet arbeidskrav 2. studieår:
For å få gå opp til avsluttende eksamen i pedagogikk etter 2. studieår, må alle refleksjonsnotater og pedagogisk utviklingsarbeid være levert innen fastsatt frist og vurdert bestått. Samlet mappe, eventuelt CD, med alle følgende refleksjonsnotater og pedagogisk utviklingsarbeid må være levert pedagogikklærer 4 uker før avsluttende eksamen.

- Et tankekart/refleksjonsnotat med beskrivelse og begrunnelse knyttet til læringsteorier (3-4 sider)
- Refleksjonsnotat over selvvalgt tema (individuelt, omfang 5-7 sider)
- Pedagogisk utviklingsarbeid i grupper på 2-4 studenter. Plan for det pedagogiske utviklingsarbeidet inklusive teoridel leveres først. Dette skal ha et omfang på 5-7 A4-sider. Deretter leveres en analyse   av utgangspunkt for utviklingstiltak gjort i samarbeid med praksisfeltet, justert plan, samt analyse av erfaringer med tiltakene. Samlet omfang for det pedagogiske utviklingsarbeidet skal være på 10-18    A4-sider.

Obligatorisk deltaking
Etter som pedagogikkfaget er prosessrettet, kreves minimum 80 % deltakelse i undervisningen.
Følgende krever obligatorisk deltakelse og må kompenseres for ved fravær:
- For- og etterarbeid i tilknytning til praksis
- Tema- og prosjektarbeid

Avsluttende vurdering
Alle oppgaver/målområder i Opplæringsboka knyttet til pedagogikkfaget må være gjennomført og kvittert ut før studenten kan gå opp til eksamen i faget. For å få gå opp til avsluttende eksamen etter 2. studieår, må alle de 2 siste refleksjonsnotatene og pedagogisk utviklingsarbeid være levert innen fastsatt frist og vurdert bestått.

Eksamen
Eksamen består av to komponenter:

1) Vurderingsmappe
Studenten lager korte, stikkordsmessige sammendrag av refleksjonsnotatene og det pedagogiske utviklingsarbeidet. Samlet mappe, eventuelt CD, med 2 refleksjonsnotater, pedagogisk utviklingsarbeid og stikkordsmessige sammendrag må være levert pedagogikklærer 4 uker før avsluttende eksamen.

2) Muntlig eksamen
Studenten blir bedt om å utdype de temaene mappedokumentasjonene berører relatert til fagplanen og sentrale perspektiver på undervisning i grunnskolen.

Muntlig eksamen og vurderingsmappe vektes 70 % av endelig karakter. Deleksamen fra 1. studieår teller 30 % av endelig karakter.


Norsk 1 (30 studiepoeng)

Rammeplan for allmennlærerutdanninga s. 27.

2  Mål
Norsk er eit danningsfag, eit estetisk fag og eit språkfag. Nyare forsking skal leggje grunnlaget for undervisninga i faget. Studiet skal først og fremst kvalifisere studenten til å arbeide som norsklærar i grunnskolen. Samtidig skal faget gje kunnskap og innsikt som utviklar eigen identitet i respekt for kulturen og verdiane i andre kulturar. Studentane skal m. a. tileigne seg kunnskap om tilpassa opplæring og likestilling i skolen.

3  Innhald
Generelt om kva for tema faget inneheld:
- Kunnskap om tekst i ulike sjangrar (skjønnlitteratur og sakprosa)
- Kunnskap om kriterium for vurdering av tekst.
- Kunnskap om barnelitteraturens historie og barnelitteratur i skolen
- Kunnskap om grammatiske omgrep og metodar
- Arbeid med elevteksten: Skrivekompetanse, språksyn, sjanger, og evalueringsproblematikk.
- Arbeid med skrivepedagogiske tilnærmingar som f.eks. prosessorientert skriving.
- Språkstimulering og førebuande lese- og skriveopplæring
- Grunnleggjande lese- og skriveopplæring
- Lese- og skrivevanskar. Oppdage og førebyggje slike vanskar
- Vidaregåande lesing og skriving
- Norsk som andrespråk
- Digital kompetanse i norskfaget
- Bakgrunnen for dei to skriftspråka våre
- Norskfaget i tema- og prosjektarbeid

Eit mål for den nye læreplanen for grunnskolen er å lære elevane å navigere i tekstuniverset og sjølv produsere ulike typar tekstar i det moderne samfunnet. Derfor må studentane også lære å lese og analysere tekstar frå ulike sjangrar og medium og tekstar for ulike mottakargrupper. Studenten må lære at ulike tekstar krev ulik lesestrategi.

Tekstutvalet vil omfatte tekstar frå folkediktinga, forteljingar, noveller, barnebøker, ungdomsbøker og lyrikk for barn og vaksne, triviallitteratur, samansette tekstar, tekstar i aviser, essay og kåseri.
I tekstutvalet skal begge målformene vere representerte. Norsk i omsetjing og tekstar frå samisk og andre minoritetsmiljø skal vere med.
Pensumliste for litteraturstudiet blir sett opp av faglærar i samråd med studentane.

Fagdidaktikk / profesjonsretting / tilpassa opplæring
I sjølve organiseringa av lærestoffet legg denne fagplanen til grunn at norskfaget dreiar seg mykje om å lese ulike typar tekst – som óg er brukte i grunnskolen – og få høve til å praktisere sjangerskriving og gjennom praktisk skriving utvikle sin eigen tekstkompetanse. Det vil bli organisert skrive- og responsgrupper, der studentane sjølve kan produsere og evaluere tekstar. Vurderingsordninga med mappevurdering er ein viktig del av oppøvinga av denne tekstkompetansen. Gjennom aktiv deltaking frå studentane si side vil ein prøve å utvikle refleksjon rundt didaktiske problemstillingar.

Praksis
Praksis inngår som ein integrert del av undervisninga. I plan for praksis og i opplæringsboka kjem dei ulike norskfaglege måla for praksis fram.

Forskningsorientering / FOU
Gjennom dei tilsette si eiga forsking og gjennom gjesteforelesarar skal undervisninga knyttast til praksisretta forsking.

IKT i faget / Kunnskapsløftet
Studentane skal gjennom deltaking i Høgskolens virtuelle læringsmiljø få kunnskap om og dugleik i bruk av IKT i skolen og i norskfaget.

Likestilling / fleirkulturelt perspektiv
Lesing av tekstar for/av barn i ulike sjangrar og tilrettelegging av skrivesituasjonar skal ha eit kjønnsperspektiv og eit fleirkulturelt perspektiv. Det skal gjennomførast eit eige tverrfagleg tema-arbeid om skolen som ein fleirkulturell arena.

Kontaktflater til andre fag
Norskfaget er med i fleire tverrfaglege opplegg:
- Bibliotek som læringsarena     
- Drama som metode
- Språklig-, sosialt-, kulturelt mangfold i skolen     
- Barns digitale hverdag/
- Bruk av IKT i opplæring    
- Entreprenørskap/elevbedrift     
- Barn i sorg og krise    
- Yrkesetikk      
- Trafikkopplæring

Organisering og arbeidsformer

Organisering
Norskfaget inngår med 30 studiepoeng i eit heiltidsstudium

Arbeidsformer
Arbeidsformene i faget er ein kombinasjon av førelesningar, seminar, gruppearbeid og studentframlegg.

Obligatorisk deltaking og arbeidskrav

Kva som er obligatorisk vil gå fram av semesterplanen og timeplanar. Obligatoriske krav må godkjennast før ein kan gå opp til eksamen.

Arbeidskrav:
- Arbeid i responsgrupper
- Praksis, føre- og etterarbeid
- Tverrfagleg temaundervisning og prosjektarbeid
- Godkjent språkprøve i grammatiske omgrep og metodar
- Godkjent munnleg framlegging i klassen eller presentasjon av  munnleg produkt.
- Innlevering av 4 individuelle skriftlege arbeid i ulike sjangrar. Ein av desse tekstane skal vere knytt opp mot praksis. (Sjå Opplæringsboka)
  Det skal leverast inn 2 tekstar kvart semester. Siste semester skal det som del av sluttvurderinga i tillegg leverast ein refleksjonstekst.

Vurdering og eksamen
Det blir i sluttvurderinga gitt ein karakter som byggjer på to komponentar. Den eine komponenten er ei vurdering av 3 av dei 5 obligatoriske skriftlege innleveringane (inkludert refleksjonsteksten). Den andre delen er ein tradisjonell skoleeksamen.

1) Mappevurdering (vekting 50 %)
 Siste semester vel studenten i samråd med faglærar ut 2 av dei innleverte tekstane, og skriv i tillegg ein refleksjonstekst om eiga skriveutvikling,  og legg desse tre tekstane fram til vurdering. Begge          målformer skal vere representerte i vurderingsmappa, anten med to tekstar på nynorsk og ein på bokmål eller omvendt. Både prosessen og sluttproduktet vil bli vurdert. (Intern sensor)

2) Skoleeksamen (vekting 50 %)
  6 timar skriftleg eksamen. (Ekstern sensor)

Målform: Har to av tekstane i mappa nynorsk målform, skal skoleeksamen skrivast på bokmål. Er to av tekstane i mappa på bokmål, skal skoleeksamen skrivast på nynorsk.


Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap
20 studiepoeng

Rammeplan for allmennlærerutdanninga s. 23-24.

Mål
Lærerstudentene skal utvikle kompetanse i å forstå så vel norsk kultur og tradisjon som den flerkulturelle virkeligheten. Som det tilsvarende faget i grunnskolen har Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap i lærerutdanningen en brobyggerfunksjon og skal bidra til å skape økt forståelse, respekt, åpenhet og fredelig sameksistens. Faget skal bygge opp under felles verdier og fremme toleranse og aksept for ulikhet. Vektingen mellom kristendom og andre religioner og livssyn er om lag som i læreplanen for grunnskolen. KRL-faget er tverrfaglig. Det har røtter i ulike akademiske fagtradisjoner, blant annet kristendomskunnskap, religionsvitenskap, teologi og filosofi, men faget står også i nær forbindelse med en rekke samfunns- og kulturfag. Estetikk er også en viktig fagtradisjon for KRL-faget.

Innhold

Kristendom

Bibelen (4 sp)
- Bibelens betydning historisk og kulturelt, og dens plass og funksjon i skolen
- Oversikt over Bibelens innhold, oppbygning og tilblivelse
- Analyse/drøfting av utvalgte tekster fra GT og NT
- Jesus i NT og i nyere historisk forskning

Kristendommens historie (2 sp)
- Kristendommens utbredelse i dag
- Oversikt over kristendommens historie
- Kristendommen i Norge med vekt på nyere tid
- Estetiske uttrykksformer i ulike tidsepoker

Kristen tro og livstolkning (3 sp)
- Troslærens innhold, kilder og vesen, med oversikt over ulike bibelsyn og deres konsekvenser for tro og praksis
- Hovedtrekk i kristen troslære, med vekt på luthersk tradisjon: Læren om Gud, mennesket, Jesus og frelsen, Den Hellige Ånd, kirken og sakramentene
- Kristen tro og livstolkning i forhold til andre tradisjoner (sammenlignende perspektiver)
- Kristne høytider, ritualer og symboler

Jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn

Jødedom, islam, hinduisme og buddhisme (4 sp)
- Grunnleggende religionskunnskap og religionens ulike dimensjoner
- Oversikt over religions- og livssynsmangfoldet i verden og i Norge
- Jødedom, islam, hinduisme og buddhisme i historisk og aktuelt perspektiv
- Tro, praksis, hellige skrifter, høytider, ritualer, symboler og estetiske uttrykk i jødedom, islam, hinduisme og buddhisme

Livssyn (1 sp)
- Forholdet mellom religion og livssyn og betydningen av religion og livssyn for individ og samfunn
- Oversikt over utvalgte livssyn (humanisme, livssynshumanisme og naturalisme)
- Sekularisering

Etikk og filosofi

Etikk (2 sp)
- Innføring i etisk teori og etisk analyse
- Drøfting av ulike etiske modeller, perspektiver og normsystemer knyttet til utvalgte etiske emner og problemstillinger
- Verdiformidling og holdningsskapende arbeid i den flerkulturelle skolen
- Yrkesetikk og profesjonalitet
- Menneskerettigheter, menneskerettskonvensjoner, likestilling og barns rettigheter
- Etisk og moralsk utvikling

Filosofi (1 sp)
- Menneskesyn og etikk hos utvalgte tenkere

Fagdidaktikk (3 sp)
- Skolefagets historie
- KRL-fagets begrunnelse, mål, innhold og vesen
- KRL-faget i den flerkulturelle skolen knyttet til identitetsutvikling og dialog
- Lærerrollen i KRL-faget
- Innføring i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning i faget
- Fritaksordningen og differensiert/tilpasset opplæring
- Arbeidsmåter i KRL-faget

Ved siden av å være et eget målområde, er fagdidaktikk et vesentlig element i alle de øvrige målområdene.

Samhandling og refleksjon
Drøfting av didaktiske, etiske/yrkesetiske, religiøse og eksistensielle spørsmål, samt praksisrettede aktiviteter og samarbeid med andre fag, inngår som en naturlig del av opplæringen i faget. Det vises til egen plan for det tverrfaglige temaarbeidet.

Praksis
Praksis inngår som en integrert del av KRL-faget. Hovedfokuset på KRL-faget i praksis er lagt til praksisperioden i vårsemesteret, som er en 4 uker lang praksisperiode med hovedvekt på KRL. Flere arbeidskrav og punkter i opplæringsboka er knyttet opp imot denne praksisen. (Se eget punkt om arbeidskrav.)

Kontaktflater til andre fag
KRL er involvert i flere tverrfaglige og flerfaglige opplegg:
- Barn i sorg og krise
- Yrkesetikk
- Biblioteket som læringsarena
- Drama som metode
- Digital kompetanse

Organisering og arbeidsformer
KRL-faget er svært sammensatt. Arbeidsformene vil derfor variere, alt etter type fagstoff, tema og formål.  Foruten forelesninger, vil det bli lagt vekt på dialog/samtale i klassen og arbeid i basisgruppene. Regelmessig og aktiv deltakelse i undervisningen er nødvendig. Store deler av fagstoffet må helt eller delvis overlates til eget studium.  Selvstudium er derfor en viktig forutsetning for å lykkes i KRL-faget.

Obligatorisk deltaking og arbeidskrav

Obligatorisk deltaking
- Studiereise/feltarbeid til Oslo/Trondheim
- All undervisning i fagdidaktikk
- Arbeid i basisgruppene
- Alle samlinger med studentfremlegg
- Flerfaglig/tverrfaglig temaundervisning og prosjektarbeid
- Gjesteforelesninger
- Praksis (inklusive praksisforberedelse og praksisetterarbeid)
Andre deler av studiet kan bli gjort obligatoriske etter godkjenning av fagutvalg.

Arbeidskrav
Muntlig studentfremlegg. Fremlegg gjennomføres i grupper med 4-5 studenter og bør ha et omfang på maksimum 20 minutter. De enkelte grupper velger emne i samråd med faglærer. En disposisjon (skriftlig) over fremlegget leveres faglærer i forkant av presentasjonen. Fremlegget skal i utgangspunktet legges til høstsemesteret om ikke annet er avtalt med faglærer.
1 individuell skriftlig innlevering. Oppgaven er knyttet til praksis i KRL-faget og består av en utredning av undervisningsoppleggets tema. Utredningen bør ha sitt utgangspunkt i den vitenskapelige forståelse av emnet og representerer det faglige forarbeid for undervisningen. Tema for opplegget hentes fra et emne innen LK06 (KRLplan) og velges i samråd med øvingslærer. Oppgaven leveres før praksis, på en dato nærmere fastsatt av faglærer. Det henvises til egen veiledning for denne og følgende oppgave. Levering etter fristens utløp regnes som stryk.
Gruppeoppgave (praksisrapportens didaktiske del). Oppgaven er knyttet til praksis på mellomtrinnet i KRL-faget og består av undervisningsopplegg med dertil hørende didaktisk analyse og refleksjon. Arbeidet med oppgaven gjennomføres i gruppe, og det skriftlige produktet (oppgaven) er praksisgruppens samlede ansvar. Oppgaven regnes som et arbeidskrav og vurderes som bestått eller ikke bestått. Oppgaven bør ha et omfang på mellom 15 og 20 sider, og leveres senest 2 uker etter praksis. Levering etter fristens utløp regnes som stryk. Det henvises til oppgaveveiledningen for flere opplysninger.

Det gis veiledning i forbindelse med alle obligatoriske arbeider inntil innleveringsfristen. På oppgaver som ikke gis gradert karakter benyttes karakteren godkjent/ikke godkjent.
Alle arbeidskrav i Opplæringsboka knyttet til KRL, må være utkvittert for å kunne fremstille seg til eksamen i KRL.
Alle arbeidskrav må være gjennomført for å kunne fremstille seg til eksamen i KRL

Eksamen

Individuell skriftlig eksamen på 6 timer . Vekting: 100%

Den individuelle skriftlige eksamen dekker hele pensum. Det kreves karakteren E eller bedre på hver hoveddel for at denne eksamen skal være bestått.

Bibelen og Læreplanverket for den 10-årige grunnskole (LK06) er tillatte hjelpemidler ved individuell skriftlig eksamen, og det forventes at alle studenter er i besittelse av eget eksemplar.  Ingen av hjelpemidlene må inneholde skrevne notater.


Matematikk 1 30 studiepoeng

Rammeplan for allmennlærerutdanningen (2003), s 25-26.

Mål
Å bygge matematisk kunnskap for undervise på alle trinn i grunnskolen. I tillegg til kompetanse i symbolbruk og formalisme, blir det vektlagt å bygge kunnskap i og om kommunikasjon, problemløsning, modellering og bruk av hjelpemidler i matematikkopplæringen.  Matematiske tema er tallære, algebra, funksjoner, geometri, statistikk, kombinatorikk og sannsynlighet. Elevenes språklige og kulturelle bakgrunn, samt kjønnsmessige perspektiver, i forhold til opplæring i faget, vil også stå sentralt.


Organisering og arbeidsformer
Arbeidsformene i studiet skal avspeile de tre læringsarenaene som rammeplanen beskriver i pkt. 1.3: Praksisfeltet, fagstudiet og samhandling samt utforsking og refleksjon. Gjennom varierte arbeidsformer skal studentene settes i stand til å begrunne og utvikle egne didaktiske valg knyttet til de relevante matematiske kunnskapsområdene.

Undervisningen skal organiseres med utgangspunkt i gjeldende læreplan. Foruten forelesninger, temaorganiserte og tverrfaglige prosjekter samt aktiviteter knyttet til praksis, vektlegges studentaktive arbeidsformer. Det innebærer at studenten er kjent med modellering, spill og andre konkretiseringsformer i undervisningen.

De forskjellige matematiske emnene skal knyttes mot fagets historiske utvikling, matematikk i dagliglivet, også utematematikk. I opplæringen skal det benyttes IKT som verktøy og forskjellige former for konkretiseringsmateriell rettet mot alle nivå i grunnskolen.

Mappearbeid er en prosessorganisert arbeidsform som utvikles gjennom faglig arbeid, samarbeid, veiledning og refleksjon. De forskjellige mappeoppgavene varierer i form og innhold.

Faglig innhold

Faglig og fagdidaktisk kunnskap
- Tallære
- Algebra
- Funksjoner
- Geometri
- Statistikk
- Kombinatorikk og sannsynlighet
Problemløsning som metode.
Teorier om hvordan barn lærer matematikk og hvordan lærerens fagsyn får konsekvenser for opplæringen
Utvikling av læringsaktiviteter for elever med ulike forutsetninger, også ut fra prinsippet om tilpasset opplæring.
Observere barns aktiviteter og analysere bruk av matematisk kunnskap i hverdagsaktiviteter.

Obligatorisk deltaking
- Praksis, for- og etterarbeid
- Problemløsning som metode
- Tverr- og flerfaglig temaundervisning og prosjektarbeid (se samlet plan og framdriftsplan for faget)
- Utematematikk
- IKT som læringsverktøy for matematikk

Arbeidskrav
Kravene for mappearbeidet er beskrevet i eget hefte "Mappearbeid matematikk 1". Dette heftet blir gjennomgått tidlig i studiet og beskriver krav til oppgavene i mappen.
Mappeoppgavene er:
- Fagmappe i tallære
- Fagmappe i algebra og funksjonslære
- Fagmappe i statistikk, sannsynlighet og kombinatorikk
- Fagmappe i geometri
- Observasjon av barns bruk av matematisk kunnskap (Denne oppgaven kan være en tverrfaglig oppgave)
- Fagmappe med problemløsning som metode.
- Utvikling av læringsaktiviteter for elever med spesielle behov, også ut fra prinsippet om tilpasset opplæring. Denne oppgaven kan være tverrfaglig.

Øvrige arbeidskrav for det enkelte studieår fastsettes i semesterplanene

Tverrfaglig-/ flerfaglig undervisning
Biblioteket som læringsarena - IKT i opplæringen
Uteskole
Tilpasset opplæring (se mappeoppgave 2), i samarbeid med pedagogikk.

Praksis
Det vises til opplæringsbok og/eller praksisplan
Mappeoppgave 7 "Utvikling og gjennomføring av læringsaktiviteter for elever med spesielle behov, også ut fra prinsippet om tilpasset opplæring." er knyttet til praksis i vårsemesteret. Denne oppgaven er den samme som oppg. 7.4.3 i opplæringsboka. Denne oppgaven er også i samarbeid med pedagogikk.
Mappeoppgave 5 "Observasjon av barns bruk av matematisk kunnskap." er knyttet til praksis i høstsemesteret. Denne oppgaven er den samme som oppg. 7.4.1 i opplæringsboka.
I praksisperiodene skal man gjøre observasjoner og skrive en disposisjon til oppgavene i samråd med øvingslærere på praksisfeltene. Oppgavene skrives normalt etter praksis periodene.

Vurdering og eksamen

Vurdering
Oppgavene i mappene må være godkjent før studentene kan gå opp til eksamen i faget.

Eksamen
Studentenes arbeid med faget vurderes på grunnlag av mappen og en muntlig individuell eksamen.
Det vil bli tatt utgangspunkt i mappene for vurdering ved muntlig eksamen.  Ekstern sensor vil kunne gis tilgang til vurdering av både mapper og kriteriene som intern sensor har lagt til grunn for mappevurdering. En total karakter settes på grunnlag av muntlig eksamen og mappearbeidet.

Ved vurdering av eksamen benyttes bokstavkarakterene A til E for bestått, F for ikke bestått. For øvrig vises til HiNes eksamensreglement.


Grunnleggende lese- skrive, og matematikkopplæring, 10 studiepoeng

Innledning
Fagplanen bygger på Rammeplan for allmennlærerutdanninga s. 21-22. 

Målområder
Studentene skal tilegne seg en teoretisk og praktisk kompetanse slik at de kan gi elevene på småskoletrinnet en best mulig grunnleggende undervisning i lesing, skriving og matematikk.

Innhold
- Stimulering av barns utvikling, språklig og motorisk.
- Leken som læringsarena.
- Formelle og uformelle læringsarenaer.
- Observasjon og kartlegging som utgangspunkt for undervisning.
- Arbeid med lesing, skriving og matematikk i og på tvers av fag.
- Kunne vurdere og analysere læremidler, også IKT-baserte, for å kunne utvikle en variert undervisning.
- Kjennskap til de spesielle utfordringene som er knyttet til skolestart i en flerspråklig elevgruppe.
- Forebygging av matematikkvansker / lese- og skrivevansker.

Organisering og arbeidsformer

Studiet vil knyttes til studentenes småskolepraksis, for å sikre en utviklingsorientert kompetanse på dette feltet. Gjennom faglærernes forskning og gjennom gjesteforelesere vil undervisninga knyttes opp mot praksisrettet forskning. Undervisningen vil foregå som forelesninger, deltakerframlegg og erfaringsutveksling. Undervisningen er delvis basert på bruk av elektroniske medier, og derfor må studentene ha tilgang til disse og kunne bruke dem.  I forkant av praksis skal studentene opprette kontakt med øvingslærer. I forbindelse med praksis vil studenten ha løpende kontakt med faglærer. Denne kontakten skal også foregå ved hjelp av elektroniske medier.
    
Et hovedfelt er fagdidaktisk refleksjon knyttet til praksisfeltet og arbeidet i skolen. I praksis skal studentene observere, og beskrive barns aktivitet. Med utgangspunkt i observasjonene skal studenten(e) utvikle strategier for utvikling av barns kunnskap. Studentene skal planlegge, gjennomføre og vurdere et undervisningsopplegg. I forbindelse med praksisoppsummeringen skal det foregå en erfaringsutveksling. Tema vil kunne være foreldre / heim samarbeid, vurdering av læremiddel og annet.

Studentene skal gjennom studiet føre en individuell refleksjonslogg / journal. Studenten noterer fortløpende ned spørsmål, løsningsforslag, handlinger og opplevelser. Loggen vil være grunnlag for arbeid med det didaktiske opplegget.

Obligatorisk deltakelse og arbeidskrav

Obligatorisk deltaking er det for:     
- Muntlige framlegg fra medstudenter, og erfaringsutveksling
- Praksisforberedende møter og oppsummering
- Kontakt med faglærerne under praksis ved hjelp av elektroniske medier
- Skriftlig arbeid knyttet småskolepraksis må være godkjent for at studentene skal få gå opp til avsluttende muntlig eksamen
- Arbeidskrav for å kunne framstille seg til eksamen:    
- Muntlig framlegging i klassen
- Utarbeiding av didaktisk opplegg
- Observasjon/refleksjon over eget didaktisk opplegg som gjennomføres danner grunnlag for en ukentlig logg fra den enkelte praksisgruppe på gruppeforum

Arbeidskrav
Studentene skal levere ett skriftlig arbeid knyttet til utarbeiding og gjennomføring av et didaktisk opplegg i småskolepraksis. Oppgaven må være bestått for å kunne framstille seg til muntlig eksamen.

Eksamen
En muntlig individuell eksamen med interne sensorer. Denne tar utgangspunkt i innlevert skriftlig arbeid og kunnskapskravene i studiet.

Samlet karakter i kurset gis på bakgrunn av de muntlige individuelle eksamenene og de skriftlige arbeidene. Det skriftlige og muntlige vektlegges 1:1.


Eksamensoversikt

1. studieår:

Pedagogikk:                 Individuell skriftlig deleksamen
                                    Vekting: 30 %. Intern sensor.

Norsk:                         Mappevurdering
                                    Vekting: 50 %. Intern sensor

                                    Individuell skriftlig eksamen, 6 timer
                                    Vekting: 50 %. Ekstern sensor.

KRL:                           Individuell skriftlig eksamen på 6 timer
                                   Vekting: 100 %. Ekstern sensor.

                                

2. studieår:

Pedagogikk:                Vurderingsmappe og
                                   individuell muntlig eksamen
                                   Samlet vekting: 70 %. Intern sensor.


Matematikk:               Mappevurdering med individuell muntlig eksamen
                                  Vekting: 100 %.  Ekstern sensor

GLSM:                      Praksisrapport og individuell muntlig eksamen
                                 Vekting: 100 %. Intern sensor



 
3  Plan for praksis


Innledning

Fagplanen for praksis bygger på Rammeplanen for allmennlærerutdanning, godkjent av UFD I 2003, og Læreplanverket for kunnskapsløftet 2006. Planen som er forpliktende for studenter, praksislærere og fagansvarlige ved Høgskolen i Nesna og andre som har en rolle i gjennomføringen av praksisopplæringen, viser hvordan praksisopplæringen er organisert og progresjonen gjennom studieløpet.

I praksisopplæringa skal studentene møte de kravene og forventningene som blir stilt til læreren. Praksisopplæring og undervisningen ved høgskolen skal sammen gi studentene et utgangspunkt og en beredskap for å handle profesjonelt i forhold til de utfordringer som læreryrket representerer.

Praksis skal være en integrert del av alle fagstudier. Det forutsettes et nært samarbeid mellom studenter, faglærere, praksislærere og ledelsen i grunnskolene om planlegging, gjennomføring og evaluering av praksis. Det er utarbeidet egne retningslinjer for arbeidsfordeling mellom studenten, praksiskolen (ved øvingslærer og rektor), og HiNe (ved faglærer, praksisadministrasjon og utdanningsleder) som beskriver de ulike aktørenes ansvar og rolle.

Samarbeidsmøter om praksis (praksisforberedelser og -oppsummering) er viktige arenaer for erfaringsutveksling og videreutvikling av praksis, der faglærere og studieledelse fra høgskolen, øvingslærere fra praksisfeltet og studentene er deltagere.

Det forutsettes at faglærerne tar utgangspunkt i studentenes erfaringer fra praksis som fokus for didaktisk og fagdidaktisk refleksjon, og at fagdidaktisk refleksjon kan omsettes i praktisk handling. Det forutsettes videre at faglærerne profesjonsretter undervisningen og videreutvikler samarbeidet med praksisskoler.

Praksisopplæringen er en gjennomgående del av allmennlærerstudiet og har et omfang på 20 uker. 16 uker praksis er fordelt på de to første årene og 4 uker på 3. studieår.

Allmennlærerutdanningen skal gi studentene allsidig erfaring fra praksisfeltet. Den skal gi innsikt i grunnskolen som organisasjon, dens pedagogiske virksomhet og dens samarbeid med lokalmiljøet om tiltak for barn og unge. Praksis skal gi erfaring med lærerens arbeidsoppgaver i undervisning og skolens samlede virksomhet. Studentene skal derfor bli kjent med hele "lærerlivet" og hele skolesamfunnet der de har sin praksisopplæring. Opplæringsboka bidrar til å synliggjøre mangfoldet i læreryrket.

Høgskolen i Nesna har samarbeid med praksisskoler som tar imot studentgrupper i praksisperiodene.


Mål for praksisopplæringen

Praksisopplæringa har som mål at studentene skal utvikle sin profesjonskunnskap gjennom å prøve ut og bearbeide egne faglige og didaktiske kunnskaper.  Gjennom praksisopplæringa skal studentene erfare læreryrket og utvikle egen yrkeskompetanse i tråd med de fem kompetanseområdene.

Faglig kompetanse: kjenne innhold, teorier og metoder i de enkelte basisfagene, ha kunnskaper om barn, barndom og pedagogisk arbeid og kunnskaper om teorier og arbeidsformer innenfor og på tvers av fag.
Didaktisk kompetanse: kunne analysere læreplaner og reflektere over innhold og arbeidsmåter og legge til rette lærings- og utviklingsprosesser for alle elever
Sosial kompetanse: kunne observere, lytte, forstå og respektere andres handlinger og synspunkter, kunne samarbeide med elever, kollegaer og foresatte og kunne være ledere i et lærende fellesskap.
Endrings- og utviklingskompetanse: kunne vurdere egen og skolens virksomhet, få erfare utviklingsarbeid og styrke egen kompetanse om skoleutvikling
Yrkesetisk kompetanse: ha innsikt i egne holdninger og de etiske utfordringene i yrket og kunne vurdere læringssituasjoner i lys av de grunnleggende verdiene opplæringen bygger på
Digital kompetanse: kunne se IKT som en del av fagene og i et tverrfaglig perspektiv, reflektere over praksisskolens anvendelse av IKT, se lærerrollen i sammenheng med barn og unges digitale hverdag, og reflektere over hvordan ulike digitale medier kan ha et læringspotensial i undervisningen.

Disse kompetanseområdene regnes som mål for all praksisopplæring og undervisning i utdanningen og danner grunnlag for spesifiserte mål for hvert studieår. Studentene skal få undervisning i gruppeprosesser/sosial kompetanse og yrkesetiske problemstillinger og være i egen utvikling i forhold til disse kompetanseområdene både i undervisningen og gruppearbeid ved høgskolen og ute i praksisskolen.

Opplæringsboka
Formålet med Opplæringsboka er å gi studenten innsyn i, kunnskap om og erfaring med mangfoldet i læreryrket. Opplæringsboka skal bidra til å kvalitetssikre at ønskede mål innen praksisfeltet nås i løpet av studiet. Den følger studenten gjennom det obligatoriske studieløpet og vil bli evaluert og revidert ved avslutning av hvert studieår. Opplæringsboka er først og fremst studentens bok og det er studentens ansvar å sørge kvittering for måloppnåelse fra ansvarlig øvingslærer, rektor/inspektør ev. faglærer, og for forsvarlig oppbevaring. Fullstendig utgave av Opplæringsboka med målnummer, underpunkt og oppgaver vil være tilgjengelig for øvingslærerne og praksisskolene via nett.

Progresjon
Målene i Opplæringsboka er delt inn i ulike målnummer. Til hvert målnummer hører ulike underpunkt som konkretiserer oppgaver innenfor det enkelte målnummer. I innholdsfortegnelsen framkommer det hvilket semester de ulike målnumrene skal gjennomføres.
- Målområder knyttet til det enkelte fag må være gjennomført og kvittert ut for at studenten skal få godkjent avsluttende eksamen i faget.
- Hele Opplæringsboka skal være ferdig kvittert ut i løpet studiets obligatoriske praksisperioder, dvs. i løpet av vårsemesteret 3. studieår.

Omfang, undervisning og veiledning i praksis
Gjennomsnittlig skal studentene være med på 20 timer undervisning i uka.  I dette inngår observasjon, deltakelse i undervisningssituasjonen på ulike måter, medansvar sammen med praksisgruppa og aleneansvar for tilrettelegging og undervisning.  Det skal legges til rette for progresjon i praksis slik at den enkelte student gradvis får større ansvar for planlegging og gjennomføring av undervisning, i den enkelte praksisperiode og gjennom praksisløpet som sådan.

Veiledning har et omfang på 10 timer i uka. I veiledning inngår individuell og gruppeveiledning.


Organisering og innhold


1. studieår:

Fag 1. studieår
Pedagogikk 30 studiepoeng (10 studiepoeng 1. studieår)
Norsk 30 studiepoeng (30 studiepoeng 1.studieår)
KRL 20 studiepoeng (20 studiepoeng 1. studieår)

Praksisorganisering høstsemesteret:
Tema: Elev, lærer, læringsmiljø
1 + 3 uker praksis, 5.-7. årstrinn
Vekt på pedagogikk og norsk

Praksisorganisering vårsemesteret:
Tema: Elev, lærer, læringsmiljø
4 uker praksis, 8.-10.årstrinn
Vekt på KRL (sentreringsfag), pedagogikk og norsk

Mål for praksis 1. studieår:
- utvikle evne til å observere og reflektere over det som observeres
- få innblikk i skolens organisering, arbeidsformer, rutiner og planarbeid m.v.
- observere samspill mellom elever og mellom lærer og elever
- observere læring og reflektere over tilrettelegging for læring
- bevisstgjøring av egen rolleutøvelse som klasse-/gruppeleder og samarbeidspartner
- utvikle ferdigheter i å planlegge, gjennomføre og vurdere ulike undervisningsformer på en selvstendig og pedagogisk gjennomtenkt måte innenfor rammen av læreplanen.
oppøve evnen til yrkesetisk refleksjon

Oppgaver i praksis 1. studieår (jf. Opplæringsboka)

Høstsemesteret:

Pedagogikk (sentreringsfag uke 1):
- Lære om gruppeprosesser og observasjon.
- Observere og reflektere over lærerrollen og mangfoldet i yrkesoppgavene.
- Observere og reflektere over samspillet mellom elever, og mellom elev og lærer

Norsk (sentreringsfag uke 2-4):
- Observere og reflektere over hvordan barn stimuleres til å utvikle sin talespråklige og skriftspråklige kompetanse i ulike sammenhenger i skolen.
- Deltatt i /gjennomført undervisningsopplegg i ulike norskfaglige emner.
- Planlegging, gjennomføring og evaluering av et norskfaglig undervisningsopplegg
På tvers av fag og fagområder:
- Jfr Opplæringsboka

Vårsemesteret:

KRL (sentreringsfag):
- Planlegge, gjennomføre og evaluere egen undervisning i KRL. Praksisrapport (se egen veiledning).
- Refeksjon over rollen som KRL-lærer
- Refleksjon over tilpasset og differensiert opplæring
- Refleksjon over et yrkesetisk problem

Norsk:
- Arbeid med vurdering av elevtekster
- Hatt eget ansvar for klasseromsundervisning i norskfaglige emner

Pedagogikk:
- Observer og reflekter over hvordan ulike læringsstiler gjenspeiler seg i undervisningen

På tvers av fag og fagområder:
- Jfr Opplæringsboka

 
2. studieår

Fag 2. studieår
Pedagogikk 30 studiepoeng (20 studiepoeng 2. studieår)
Matematikk 30 studiepoeng (30 studiepoeng 2.studieår)
GLSM 10 studiepoeng (10 studiepoeng 2. studieår)

Praksisorganisering høstsemesteret:
Tema: Elev, klasse, skole
4 uker praksis, 5.-7.trinn
Vekt på pedagogikk og matematikk (sentreringsfag)

Praksisorganisering vårsemesteret:
4 uker praksis, 1.-2. trinn
Tema: Elev, skole, samfunn
Vekt på GLSM (sentreringsfag), pedagogikk og matematikk

Mål for praksis 2. studieår:
- utvikle ferdigheter i å legge til rette for tilpassa opplæring for alle elever
- utvikle faglig og didaktisk kompetanse
- få trening i samarbeid om pedagogiske utfordringer
- få erfaring i og kunnskap om bruk av nærmiljøet som læringsarena
- utvikle kunnskap om planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning

Oppgaver i praksis 2. studieår (jf. Opplæringsboka).

Høstsemesteret:
Matematikk (sentreringsfag):
- Planlegging, gjennomføring og evaluering av egen undervisning.
- Læringsaktiviteter ut i fra prinsippet om tilpasset opplæring (felles mappekrav pedagogikk og matematikk)

Pedagogikk:
- Observere og reflektere over foreldresamarbeid og personalsamarbeid
- Arbeid med tilpasset opplæring (felles mappekrav matematikk og pedagogikk)

På tvers av fag og fagområder:
- Jfr. Opplæringsboka

Vårsemesteret:

GLSM (sentreringsfag):
- Observasjon av språk og matematikk i barns lek
- Planlegging og gjennomføring av egen undervisning
- Observere metoder i begynneropplæringen
- Utarbeide ukerapporter.

Pedagogikk:
- Pedagogisk forsknings- og utviklingsarbeid (PU-arbeid)

Matematikk
- Observasjon av barns handlinger og bruk av matematisk kunnskap.

Pedagogikk og matematikk:
Utvikling av læringsaktiviteter for elever med spesielle behov, også utfra prinsippet om tilpasset opplæring (felles mappekrav matematikk og pedagogikk)

På tvers av fag og fagområder:
Jfr. Opplæringsboka
 

Tredje studieår, valgbar del av utdanninga:

Fag 3. studieår:
Skolefag, 60 eller 30+30 studiepoeng

Praksisorganisering:
4 uker overtakelsespraksis i vårsemesteret
Vekt på valgte skolefag og tverrfaglig samarbeid. Praksisgruppene settes sammen slik at gruppa til sammen kan dekke flere fagområder. Den enkelte student skal få mest mulig erfaring med å undervise i sine valgte skolefag, og i tverrfaglig samarbeid.

Overtakelsespraksis
Med overtakelsespraksis legges det opp til at studentene skal overta hovedansvaret for planlegging, tilrettelegging og gjennomføring av undervisningen i deler av praksisperioden. Dette innebærer at øvingslærer/øvingslærerteam er sammen med sine studenter i undervisningen i første og siste uke av praksisperioden mens studentene overtar trinnet/gruppa i de to midterste ukene.
Studentene skal ha veiledning og oppfølging i praksisperioden. Hovedtyngden av veiledningen vil ligge i første og siste uke av praksis. Øvingslærer/øvingslærerteam skal sette av veiledningstid også i de to midterste praksisukene, for eksempel 2-3 veiledningsøkter i etterkant av undervisningen pr. uke.
Praksisperioden skal vurderes på vanlig måte til bestått/ikke bestått.

Mål for praksisperioden:
- få erfaring med å ha hovedansvar for uke- og periodeplanlegging på trinn-/ gruppenivå
- få erfaring med skole- hjem samarbeid, for eksempel i form av, foreldrekveld, el.lign.
- utvikle faglig og didaktisk kompetanse innenfor valgte skolefag, og utprøve fagenes muligheter i tverrfaglige sammenhenger
- utvikle forståelse for fagenes og skolens rolle i samfunnet
- utvikle kompetanse i å organisere tilpasset opplæring i fag
- utvikle evne til å begrunne, igangsette og delta i endringsprosesser i skolen

Mål for praksisperioden knyttet til det enkelte skolefag beskrives i de respektive fagplanene


Fjerde studieår, valgbar del av utdanninga:

Fag 4. studieår
Skolefag eller skolerelevante fag, 60 eller 30+30 studiepoeng

Praksisorganisering:
Praksis i fagstudier av 30 studiepoeng skal ha et omfang på maks 2 uker hvor studentene skal ha maks 10 undervisningstimer pr uke i skole eller annen praksisinstitusjon.
Det gjøres unntak for spesialpedagogikk 2 som kan ha et praksisomfang på 3 uker med 10 undervisningstimer pr uke

Mål for praksis:
- utvikle kunnskap om og forståelse for didaktikk i et valgt fagområde
- utvikle forståelse for fagområdets utfordringer i en pedagogisk sammenheng
- utvikle evne til å begrunne faglig-didaktisk praksis i en helhetlig sammenheng innenfor fagområdet. Oppgaver i praksis: Defineres i fagets plan.

Arbeidsfordeling, ansvar og roller

Studentenes ansvar og rolle:
Studentene skal:
- Sette seg inn i Kunnskapsløftet, læreplan for aktuelle fag, rammeplan for utdanningen, plan for praksis og fagplan for de aktuelle studiefagene.
- Delta på praksisforberedende møte med øvingslærere og faglærere i god tid før praksis.
- Planlegge innhold og tema for praksisperioden i samarbeid med øvingslærer/-team og skole, bygd på skolens og trinnets års- og periodeplaner.
- Ta kontakt med praksislærerteam i god tid for å få klarsignal for tema for praksisopplegg
- Delta i praksisgruppens planlegging, gjennomføring og vurdering.
- Delta i løpende veileding fra praksislærer i alle praksisperiodene. Gjennomsnittlig skal studentene være med på 20 timer undervisning og 10 timer veiledning i uka. (FLYTTES)
- Sørge for at målene og problemstillingene i Opplæringsboka realiseres, og blir kvittert for.
- Foreta gruppevis praksisoppsummering i henhold til de arbeidskrav som er knyttet til de enkelte praksisperiodene.
- Evaluere praksis
- Skrive under på taushetserklæring ved studiestart.

Høgskolens ansvar og rolle:
Faglærere skal:
- Sørge for at studenten får faglig innføring i de planverk som er relevant for praksis.
- Forberede studenten til praksis gjennom praksisnær undervisning og veiledning
- Bidra med faglig støtte og veiledning for studenten i praksis
- Være tilgjengelig for praksislærerteam for drøfting/utdyping av studentens oppgaver i praksis og gjennomføring av disse.
- I god tid avtale, og gjennomføre, praksisbesøk til en eller flere praksisgrupper. Praksisbesøk fordeles mellom faglærerne av utdanningsleder.
- Delta på praksisforberedende møte med praksislærerteam og studenter i god tid før praksis.
- Delta på felles oppsummering av praksis i klassen. Faglærer/e som har sentreringsfag leder praksisoppsummering og samler inn evt. praksisrapporter som de gir studentene tilbakemelding på

Utdanningsleder skal:
- Innkalle til praksisforberedende møter i samarbeid med praksisadministrasjonen
- Planlegge, lede og legge til rette for samarbeid mellom praksisskolen, studentene og høgskolen gjennom praksisforberedende møter.
- Fordele praksisbesøkene mellom faglærerne
- Være praksisskolens og praksislærerteamenes faglige kontaktperson

Praksisadministrasjonen skal:
- Fremskaffe praksisplasser i forståelse med utdanningsleder og studenter
- Inngå avtaler med skoleledelsen ved praksisskolene
- Være praksisskolens og praksislærerteamenes administrative kontakt