| |
Høgskolen i Nesna
8700 Nesna
Tel: 75057800
Faks: 75057900
E-post: postmottak@hinesna.no
|
|
|
Allmennlærerutdanning (5-årig deltid) - samlet plan 2007-2012 |
|
|
Allmennlærerutdanning, deltid - Samlet plan 2007-2012
Høgskolen i Nesna
Godkjent av Dekan
19.06.2007
1 Generell del
1.1 Innledning - lærerutdanningens egenart og profil
Denne fagplanen bygger på Rammeplan for Allmennlærerutdanningen (fastsatt 3. april 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet)
Allmennlærerutdanningen skal kvalifisere for arbeid som lærer i grunnskolen og fremme personlig danning hos studentene. Studiet er yrkesrettet og praksisbasert og tar utgangspunkt i lærerens arbeidsfelt, prinsippene i opplæringsloven, og gjeldende læreplaner for grunnskolen.
Allmennlærerutdanningen har som mål å hjelpe studentene til å fylle et vidt spekter av yrkesfunksjoner. Derfor skal fagstudiet, praksisopplæringen og studentens refleksjoner danne en helhet og rettes mot de oppgavene studenten vil møte i sitt daglige arbeid som lærer.
Allmennlærerutdanningen ved Høgskolen i Nesna har et spesielt ansvar for å sette fokus på fådelte og udelte skoler. Gjennom praksisopplæringen vil studentene møte egne eller medstudenters erfaring med denne formen for organisering av skolen.
Overordnet mål for lærerutdanningen ved høgskolen i Nesna
Allmennlærerutdanningen skal utdanne lærere som er faglig, sosialt og didaktisk kompetente. Utdanninga skal bygge opp rundt den engasjerte og aktive student som skal bli igangsettere i sine lokalsamfunn.
Nær og dristig - den aktive, igangsettende læreren
Høgskolen i Nesna er en av landets minste høgskoler. Høgskolen har i alle år vært kjent for det gode studentmiljøet, det er oversiktlig og tett, og det er det lett å bli synlig. Dette er med på å skape trygghet og nærhet, og utfordrer studentene til å bidra med seg selv og sin kompetanse både i formelle og uformelle fora. Studentene får gode erfaringer som entreprenører og igangsettere.
Deltids allmennlærerutdanning
Deltids allmennlærerutdanning er tuftet på tre likeverdige læringsarenaer:
Samlinger
Det gjennomføres to-tre samlinger pr. semester med en-to uker pr. samling, til sammen 8-10 uker pr studieår.
Basisskole
Den enkelte student /studentgruppe blir knyttet opp mot en basisskole, fortrinnsvis i sitt nærmiljø / sin region. Studenten er knyttet til samme basisskole i de to første årene av det obligatoriske studieløpet (se Plan for praksis, pkt.4).
Internett
Internett er en viktig læringsarena som brukes jevnlig gjennom studiet til undervisning, selvstudium, veiledning og informasjon. Det legges også vekt på nettbasert studentsamarbeid i periodene mellom samlingene.
1.2 Studieorganisering med studiemodell
Deltids allmennlærerutdanning er organisert etter følgende modell:
| Obligatorisk del | Studiepoengsfordeling | | Studieår | Semester | Pedagogikk | Norsk | Matematikk | KRL | GLSM | 1 | 1 | 5 | 5 | | 10 | | 1 | 2 | 5 | 5 | | 10 | | 2 | 3 | 5 | 15 |
| | | 2 | 4 | 5 | 5 | 10
| |
| 3 | 5 | 10 | | 10 | | | 3 | 6 | | | 10 | | 10 | | Valgbar del | 4 | 7-8 | Grunnskolens fag - 60 eller 2 x 30 | 5 | 9-10 | Grunnskolens fag/skolerelevante fag - 60 studiepoeng; enheter av ulikt omfang |
1.3 Fagplaner for valgfri del av studiet
Fagplaner for fag som kan tas i valgfri del av utdanninga gis ut særskilt.
1.4 Fag- og timefordelingsplan
Ved begynnelsen av hvert studieår får studentene plan over studieåret, med arbeids- og semesterplaner, eksamensplan, og plan for praksis.
Nøyaktig tid for eksamen legges i god tid på forhånd på eksamensoversikten på høgskolens nettside.
1.5 Bruk av Internett/fjernundervisning
Studentene er forpliktet til å være tilknyttet Internet, da mye av kommunikasjonen mellom høgskolen, praksisfeltet og studentene vil foregå digitalt.
1.6 Obligatorisk deltaking og arbeidskrav
Det vil i studiet bli benyttet ulike arbeidsformer som i seg selv er en viktig del av forberedelsen til læreryrket, og der kompetansen studenten utvikler ikke kan prøves til eksamen. I slike sammenhenger gjøres undervisning/studentaktiviteter obligatorisk. Enkelte kurs med et innhold som ikke blir prøvd til eksamen er også obligatorisk. Praksisopplæring er obligatorisk.
Tilstedeværelse registreres ved signering på frammøtelister.
Videre stilles det en del arbeidskrav til studentene i løpet av studieåret som må være oppfylt før studenten kan bli oppmeldt til eksamen. Det vises for øvrig til Forskrift for eksamen ved Høgskolen i Nesna (se Håndboka).
De konkrete kravene til obligatorisk deltaking og til arbeidskrav er beskrevet i de enkelte fagplanene. Det vises for øvrig til Retningslinjer i forbindelse med obligatorisk arbeid/undervisning ved lærerutdanningene (se Håndboka).
Kravene til praksis er beskrevet i fagplanen for praksis.
1.7 Fritak og innpassing
Dersom studenten har fullført eksamen eller prøve som ikke er basert på rammeplan for allmennlærerutdanning, kan det søkes formelt til høgskolen om fritak både fra obligatorisk og valgfri del av utdanningen. Utdanning som skal gi grunnlag for fritak og som skal innpasses, må i hovedtrekk samsvare med kravene innenfor rammeplan for allmennlærerutdanning. Studenten må kunne dokumentere fagdidaktisk kunnskap i faget det søkes innpassing for.
Studieenheter tatt i utlandet skal også kunne omsøkes/ innpasses som del av utdanningen.
Minoritetsspråklige studenter kan søke om fritak fra prøve i en av målformene i norsk, jfr. § 7 i Forskrift til Rammeplan for allmennlærerutdanning. Fritaket føres på vitnemålet.
1.8 Konsekvenser når deler av studiet ikke er godkjent
Når oppgaver ikke er levert i samsvar med frist/avtale, må studenten ta initiativ til å få fullført oppgavene, og må eventuelt melde seg opp til senere eksamen.
Når studenten ikke har deltatt ved obligatorisk undervisning eller står igjen med oppgaver/aktiviteter som ikke kan gjennomføres som en individuell hjemmeoppgave, må studenten gjennomføre dette sammen med annen studentgruppe senere, og må eventuelt melde seg opp til senere eksamen. Det vises til Retningslinjer i forbindelse med obligatorisk arbeid/undervisning ved lærerutdanningene (se studiehåndboka).
Ved underkjenning av 2. gangs gjennomføring av en praksisperiode vil studenten ikke kunne fortsette i utdanningen.
Det vises for øvrig til eksamensforskriftene i studiehåndboka.
1.9 Studentenes medvirkning i og ansvar for utvikling av studiet
"Arbeidsformene legges opp slik at studentene deltar aktivt i planlegging, gjennomføringen og vurderingen av utdanningen…" (Rammeplanen, kap. 2.4)
Rammeplanen påpeker at vurdering og evaluering av eget studium også er en del av lærerutdanningen. Høgskolen i Nesna har opprettet ulike fora der studentene trekkes inn i evalueringen av studiet, bl.a.:
Fagutvalgsarbeid
Fagutvalgene har som sentral oppgave å drøfte hvordan undervisningen og studentenes arbeid best mulig kan gjennomføres i samsvar med fagplanens innhold og bestemmelser.
Det skal velges fagutvalg for hvert enkelt fag/fagområde. Fagutvalget består av 2-4 studenter og 1-2 lærere. Utvalget dannes innen tre uker etter studiestart.
Faglæreren har ansvar for at fagutvalget opprettes. Fagutvalget er bindeledd mellom faglærer og klasse. Det avholdes møter etter behov. Fagutvalget velger leder og nestleder.
Studentene skal ha mulighet til å ha innflytelse på semesterplaner og emneplaner. Dette gjøres gjennom at målsetninger drøftes og kontinuerlig evalueres for å utvikle felles metabevissthet knyttet til pedagogiske valg og vurderinger.
Fagutvalgets oppgaver:
Fagutvalget har spesielt ansvar for fortløpende og avsluttende evaluering av studieenheten.
Fagutvalget tar opp saker som gjelder innhold, metoder og samarbeidsformer i
undervisningen, fagplaner, semesterplaner.
Fagutvalget fører protokoll/referat fra sine møter. Referatet legges ut på klassens side i Moodle. Protokollen/referatet leveres studentkullet året etter.
Evt. problemer fagutvalget ikke greier å løse meldes til utdanningsleder.
I god tid før avslutning av studieåret skal samtlige fagutvalg for klassen foreta en helhetlig vurdering av studiet det aktuelle året. Studieleder samler resultatene og bearbeider disse med henblikk på videre behandling i utdanningsstyret.
Samarbeidsteam
Samarbeidsteamet består av utdanningsleder, lærerne for den enkelte klasse og de tillitsvalgte studentene. I samarbeidsteamet tas opp spørsmål som angår planlegging, organisering, gjennomføring og vurdering av studiet som helhet. Det føres referat fra samarbeidsteammøtene.
Annet evalueringsarbeid
Det skal foretas evaluering av alle tverrfaglige/flerfaglige perioder og praksis i forhold til målene som er satt for disse periodene.
System for kvalitetssikring/studentevaluering
Høgskolen har utarbeidet et eget kvalitetssikringssystem der studentevaluering er en viktig faktor. I systemet legges det vekt på at saker finner sin løsning på et lavest mulig nivå.
Evaluering av fag og studier
Studentens ansvar: Studentenes fagutvalgsrepresentanter og tillitsvalgte bringer saker fra klassen til henholdsvis fagutvalg og samarbeidsteam. Disse er klassens talspersoner og skal rapportere tilbake til klassen i klassens time eller tilsvarende. Utarbeider rapport/ referat fra halvårs- og sluttevaluering i fagene i samarbeid med faglærer.
Utdanningsleder ansvar: Uløste saker fra fagutvalg og samarbeidsteam bringes til utdanningsleder som vurderer og behandler sakene, og foreslår endringer / tiltak. Utarbeider rapport for evaluering av studiet på bakgrunn av skriftlig evalueringsskjema ved avslutning av studieåret.
Dekans ansvar: Uløste saker fra utdanningsleder bringes til dekan som vurderer og behandler sakene, og foreslår endringer / tiltak.
Høgskolestyrets ansvar: Uløste saker fra dekan bringes til høgskolestyret som vurderer og behandler sakene, og foreslår endringer / tiltak.
1.10 System for kvalitetssikring/studentevaluering
Høgskolen har utarbeidet et eget kvalitetssikringssystem der studentevaluering er en viktig faktor. I systemet legges det vekt på at saker finner sin løsning på et lavest mulig nivå.
Evaluering av fag og studier
Studentens ansvar: Studentenes fagutvalgsrepresentanter og tillitsvalgte bringer saker fra klassen til henholdsvis fagutvalg og samarbeidsteam. Disse er klassens talspersoner og skal rapportere tilbake til klassen i klassens time eller tilsvarende. Det skal skrives referat fra møtene som gjøres tilgjengelig via moodle.
Faglæreres ansvar: Påser at fagutvalg i de enkelte fag kommer i gang med arbeidet ved studiestart. Utarbeider rapport for evaluering på fagnivå på bakgrunn av skriftlig evalueringsskjema ved avslutning av studieåret, ev. når faget avsluttes.
Utdanningsleders ansvar: Innkaller til møter i samarbeidsteam. Det skal skrives referat fra møtene som gjøres tilgjengelig via moodle. Uløste saker fra fagutvalg og samarbeidsteam bringes til utdanningsleder som vurderer og behandler sakene, og foreslår endringer / tiltak. Utarbeider rapport for evaluering på studienivå på bakgrunn av skriftlig evalueringsskjema ved avslutning av studieåret.
Dekans ansvar: Uløste saker fra utdanningsleder bringes til dekan som vurderer og behandler sakene, og foreslår endringer / tiltak.
Høgskolestyrets ansvar: Uløste saker fra dekan bringes til høgskolestyret som vurderer og behandler sakene, og foreslår endringer / tiltak.
1.11 Prinsipper for arbeids- og vurderingsformer i lærerutdanningen
All lærerutdanning skal utvikle studentenes faglige, didaktiske, sosiale, yrkesetiske og endrings- og utviklingskompetanse.
Studiet skal også utvikle studentenes digitale kompetanse gjennom å ta i bruk IKT som verktøy i eget arbeid og å oppøve ferdigheter i pedagogisk bruk av IKT i undervisning.
Som lærere i dagens skole er det dessuten viktig å ha kunnskap IKT som påvirkningsmedium for barn og ungdom, og om ulike bruksområder av IKT relatert til denne målgruppa.
Gjennom undervisning skal studenten bli gjort kjent med relevant forskning innenfor fag og fagområder. Undervisninga i fag og fagområder åpner for at også studentene kan delta aktivt i FOU-virksomhet.
Dette krever at studentene får utfordringer som betinger ulike arbeidsformer, som forelesninger, utøvende praktiske og kunstneriske aktiviteter, ekskursjoner og feltstudier, gruppesamarbeid, lederarbeid, prosjektarbeid/utviklingsarbeid. I denne planen er det lagt vekt på at ulike arbeidsformer er en forpliktende del av studiet. Det betyr at studentens kompetanse når det gjelder å bruke ulike arbeidsformer vil være viktig i vurdering av studentens samlede yrkeskompetanse.
Studiet legger også vekt på ulike vurderingsformer som mappevurdering, vurdering av individuelt arbeid og av gruppearbeid. Studentens vurdering av eget og andres arbeid bl.a. i responsgrupper er viktig for å utvikle bevissthet om eget ståsted og egen utvikling.
Flerfaglig og tverrfaglig temaundervisning
Formålet med temaundervisning er at utvalgte temaer blir gjort til gjenstand for flerfaglig eller tverrfaglig belysning.
Flerfaglig undervisning vil si at et tema etter tur blir belyst fra flere faglige vinklinger.
I tverrfaglig temaundervisning inngår fagene i en helhetlig sammenheng, og arbeidet gjøres ofte prosjektrettet som grunnlag for senere prosjektarbeid.
Det er en viktig del av utdanningen at studentene får innsikt i hvordan en del sentrale emner i utdanningen er av flerfaglig og tverrfaglig karakter. Det vises også til behovet for erfaring med flerfaglig og tverrfaglig undervisning som kan overføres til lærerarbeid i skolen.
De temaene som er foreslått under hvert studieår betinger at studentene i hovedsak konsentrerer seg om det aktuelle temaet i den avsatte perioden. I tillegg til de oppsatte periodene med temaundervisning, vil det kunne foregå samarbeid mellom fag om emner det er naturlig å samarbeide om.
Innholdet i de tverrfaglige temaperiodene hentes fra de faglige temaene i semesteret.
På tvers av fag og fagområder
Rammeplanen beskriver en del tema / fagområder som vil bli ivaretatt av andre fag enn de obligatoriske fagene i studiet. Temaene / fagområdene fordeles gjennom studiet og vil i noen sammenhenger inngå i et tverrfaglig samarbeid med de obligatoriske fag.
- Biblioteket som læringsarena
- Digital kompetanse
- Drama som metode
- Førstehjelp og livredning
- Trafikkopplæring
- Rusproblematikk
- Samiske emner
- Entreprenørskap
Prosjektarbeid
Formålet med prosjektarbeid er å:
- kunne fordype seg innenfor et tverrfaglig temaområde
- få erfaring med å strukturere og gjennomføre et gruppearbeid innen en fastsatt tidsramme, og bidra til at andre får innsikt i og kunnskap om det temaet gruppen har arbeidet med.
- få erfaring i samarbeid og samspill
- kunne vurdere prosjektarbeid som arbeidsform på ulike klassetrinn i skolen
Prosjektarbeid er vanligvis satt inn i en større tematisk sammenheng, og gjennomføres vanligvis som gruppearbeid. Det innebærer at studentene innenfor den større tematiske sammenhengen, avtalte rammer og lærerens kontrollpunkter, planlegger, gjennomfører og vurderer et selvvalgt arbeid.
Det vil gjennom studiet bli stilt økende krav til studentenes prosjektarbeider. Dyktighet i prosjektarbeid vil legge grunnlaget for senere selvstendige utviklingsarbeider. Prosjektene henter sine problemstillinger fra studieårets profileringstema og fagene det aktuelle studieåret. Faglærerne bidrar med erfaringer fra prosjektarbeid og ideer til prosjektoppgaver.
Praksis
Praksisopplæring er helt sentral i lærerutdanningene. Det vises til detaljert informasjon om arbeidsformer i praksis i Plan for praksis, pkt 4.
Selvstudium
Den faglige virksomheten i undervisningstimene vil ikke i noe fag dekke hele pensum i faget. Studentene må tilegne seg en del av stoffet på egenhånd.
1.12 Veiledning
Løpende veiledning skal inngå som en integrert del av læringsprosessen og skal ha en informerende og utviklende funksjon. Studentene må derfor få tilbud om veiledning i tilknytning til alle undervisnings- og studieaktiviteter. Veiledningstilbudet må omfatte så vel individuell som gruppevis veiledning.
De fleste studentene vil møte nye arbeidsformer i lærerutdanningen. Derfor er det nødvendig spesielt det første studieåret å legge vekt på forpliktende veiledning. Gradvis legges mer av ansvaret for å få veiledning mer over på den enkelte student.
De veiledningsstrategiene som brukes må bygge på og aktivisere studentenes selvstendighet og ansvar slik at de kan utvikle et reflektert forhold til lærerrollen og egen atferd, og utvikle evne til egenvurdering og til fornyelse.
Det vises til de enkelte fagplaner for tverrfaglige arbeidsformer, fagstudier i enkeltfag og praksis.
Tiltak for minoritetsspråklige studenter
Studenter med minoritetsspråklig bakgrunn må få dekket behov for tiltak og veiledning gjennom studiet (jfr. UH-loven, § 44 pkt. 5)
1.13 Skikkethet
Høgskolen har ansvar for å vurdere om studentene i lærerutdanningene er skikket for førskole/ faglærer/læreryrket.(her bør det skrives særskilt for den utdanningen det gjelder). Studenter som viser svakheter i forhold til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd om å avslutte utdanningen eller konsentrere seg om enkeltmoduler. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.
Skikkethetsvurderingen bygger på en helhetsvurdering som omfatter både faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger. Departementet fastsetter kriterier og prosedyrer for skikkethetsvurdering. Høgskolestyret har også vedtatt Retningslinjer for skikkethetsvurderingen ved Høgskolen i Nesna. (se studiehåndboka)
1.14 Internasjonalisering
Allmennlærerutdanningen ved Høgskolen i Nesna (AU og DALU) er med i nettverk (Nordplus og Erasmus/Sokrates) som kan gi studenter mulighet til å ta deler av utdanningen utenfor Norge. Studenter kan søke på eventuelle stipender som utdanningen disponerer. Det gjøres særskilte avtaler med studenter som får innvilget utenlandsopphold med stipend. For studenter på Dalu er 5. studieår best egnet til internasjonalt opphold. Dette anbefales derfor.
1.15 Revisjon av samlet plan/fagplaner
Revisjon av samlet plan/ fagplaner gjennomføres hvert år. Den til enhver tid gjeldende fagplan ligger på høgskolens hjemmesider på www.hinesna.no
2 Fagdel
1. studieår - oversikt over året
Pedagogikk, 30 studiepoeng (10 studiepoeng 1. studieår)
Norsk, 30 studiepoeng (10 studiepoeng 1. studieår)
KRL, 20 studiepoeng
Organisering:
Høstsemesteret
4-5 samlingsuker, fordelt på 1 eller 2 uker pr samling
Eget arbeid og arbeid i nettbaserte basisgrupper
2 uker veiledet praksis og egenpraksis (nærmere beskrevet i Plan for praksis pkt. 4.)
Vårsemesteret
4-5- samlingsuker, fordelt på 1 eller 2 uker pr samling
Eget arbeid og arbeid i nettbaserte basisgrupper
3 uker veiledet praksis og egenpraksis (nærmere beskrevet i Plan for praksis pkt. 4.)
Undervisning på tvers av fag og fagområder:
I første studieår vil de obligatoriske fagene i studiet legge til rette for flerfaglige og tverrfaglige undervisningsformer i ulike tema. Rammeplanen (pkt 2.5) gir en oversikt over tema og emner på tvers av fag og fagområder som skal inngå i studiet. Innenfor noen av emnene blir også andre fagmiljøer/seksjoner trukket inn i undervisningen. Omfang og organisering beskrives nærmere i semesterplanen / årsplanen.
- Innføringskurs; (biblioteket som læringsarena 1, bruk av IKT, studieteknikk)
- Drama som metode (grunntrening i samarbeid med pedagogikk, og metoder i KRL-faget)
- Barn i sorg og krise
- Den flerkulturelle skole
- Biblioteket som læringsarena 2 (knyttes til et av semesterets emner/tema)
- Profesjonskunnskap og yrkesetikk
- Fådelte skoler
- Samiske emner
Arbeidskrav:
Arbeidskravene er nærmere spesifisert i fagplanene for det enkelte fag, herunder også hvilke arbeidsformer/emner som krever obligatorisk deltaking.
Praksis:
Gjennomført og bestått veiledet praksis (til sammen 5 uker)
Gjennomført og dokumentert egenpraksis (min 25 timer)
Pedagogikk:
Minimum 2 godkjente refleksjonsnotater (mappedokumentasjoner) og 1 godkjent muntlig framlegg.
KRL:
Praksisgruppen skal levere rapport om praksis i faget (se egen veiledning).
Norsk:
Godkjent språkprøve i fonologi, morfologi, syntaks
Det skal leverast inn 2 tekstar med respons frå mestudentar og rettleiing frå lærar.
Ei munnleg framlegging i klassen
Tverrfaglig: Didaktikkoppgave / praksisrapport (tilsvarer en mappedokumentasjon i pedagogikk og rapport om praksis i KRL)
2. studieår - oversikt over året
Pedagogikk, 30 studiepoeng (10 studiepoeng 2. studieår)
Norsk, 30 studiepoeng (20 studiepoeng 2.studieår)
Matematikk, 30 studiepoeng (10 studiepoeng 2. studieår)
Organisering:
Høstsemesteret
4-5 samlingsuker, fordelt på 1 eller 2 uker pr samling
Arbeid i nettbaserte basisgrupper
2 uker veiledet praksis og egenpraksis (nærmere beskrevet i Plan for praksis pkt. 4.)
Vårsemesteret
4-5 samlingsuker, fordelt på 1 eller 2 uker pr samling
Arbeid i nettbaserte basisgrupper
3 uker veiledet praksis og egenpraksis (nærmere beskrevet i Plan for praksis pkt. 4.)
Undervisning på tvers av fag og fagområder:
I 2. studieår blir det i tillegg til tverrfaglige og flerfaglige undervisningsmetoder lagt opp til prosjektrettede undervisningsformer og et større prosjektarbeid. Rammeplanen (pkt 2.5) gir en oversikt over tema og emner på tvers av fag og fagområder som skal inngå i studiet. Innenfor noen av emnene blir også andre fagmiljøer/seksjoner trukket inn i undervisningen. Omfang og organisering beskrives nærmere i semesterplanen / årsplanen.
- Biblioteket som læringsarena 3 og 4 (knyttes til et av semesterets emner/tema)
- Drama som metode (i norsk og matematikk)
- Uteskole
- Rusproblematikk
- Trafikkopplæring
- Digital kompetanse (Barns digitale hverdag)
Arbeidskrav:
Arbeidskravene er nærmere spesifisert i fagplanene for det enkelte fag, herunder også hvilke arbeidsformer/emner som krever obligatorisk deltaking.
Praksis:
Gjennomført og bestått veiledet praksis (til sammen 5 uker)
Gjennomført og dokumentert egenpraksis (15 timer)
Pedagogikk:
Minimum 3 godkjente refleksjonsnotater.
Matematikk:
Observasjon av barns bruk av matematisk kunnskap (jfr Mappeskriv og Opplæringsboka.7.1.1)
Mappeoppgave: Problemløsing som metode
Norsk:
Det skal leverast inn 2 individuelle tekstar andre studieår med respons frå medstudentar og rettleiing frå lærar
Planlegging og gjennomføring av egen undervisning. Skal være i mappa. (Opplæringsboka 7.3.5. )
Ein refleksjonstekst over eigen skriveutvikling.
3. studieår - oversikt over året
Pedagogikk, 30 studiepoeng (10 studiepoeng 3. studieår)
Matematikk 30 studiepoeng (20 studiepoeng 3. studieår)
GLSM, 10 studiepoeng (10 studiepoeng 3. studieår)
Organisering:
Høstsemesteret
4-5 samlingsuker, fordelt på 1 eller 2 uker pr samling
Arbeid i nettbaserte basisgrupper
3 uker veiledet praksis og egenpraksis (beskrevet i Plan for praksis pkt. 4.)
Vårsemesteret
4-5 samlingsuker, fordelt på 1 eller 2 uker pr samling
Arbeid i nettbaserte basisgrupper
3 uker praksissamling med veiledet praksis og egenpraksis
Undervisning på tvers av fag og fagområder:
I 3. studieår blir det lagt opp til tverrfaglige og flerfaglige undervisningsmetoder innenfor studieårets fag. Dette beskrives nærmere i semesterplanen / årsplanen. Innenfor noen av emnene blir også andre fagmiljøer/seksjoner trukket inn i undervisningen. Omfang og organisering beskrives nærmere i semesterplanen / årsplanen.
- Tilpasset opplæring (tverrfaglig opplegg innenfor pedagogikk og matematikk)
- Biblioteket som læringsarena 5 (knyttes til et av semesterets emner/tema)
- Entreprenørskap
- Livredning og førstehjelp
Arbeidskrav:
Arbeidskravene er nærmere spesifisert i fagplanene for det enkelte fag, herunder også hvilke arbeidsformer/emner som krever obligatorisk deltaking.
Praksis:
Gjennomført og bestått veiledet praksis (til sammen 6 uker)
Gjennomført og dokumentert egenpraksis (20 timer)
Pedagogikk:
Minimum 1 godkjent mappedokumentasjon = det pedagogiske utviklingsarbeidet. 1 godkjent muntlig framlegg.
Matematikk:
Alle matematikkfaglige emner
Tilpassa opplæring (Mappeoppgaver, jfr. mappeskriv)
GLSM:
Muntlig framlegging i klassen
Utarbeiding av didaktisk opplegg
Ukentlig rapport fra den enkelte praksisgruppe til faglærerne
Fagplaner for det enkelte fag
Pedagogikk 30 studiepoeng
Rammeplan for allmennlærerutdanningen, s. 19-20.
1. studieår 10 studiepoeng
Innledning
Pedagogikkfaget er et danningsfag der både studentens egen personlige og profesjonelle utvikling står i fokus. Danningsperspektivet skal utvikle evnen til kritisk vurdering av egen virksomhet og skolens funksjon i samfunnet.
Rekkefølgen på emnene kan bli annerledes i semesterplanen enn oppstilt her. Opptil to av de skriftlige arbeidskravene utenom pedagogisk utviklingsarbeid kan av faglærer bli omgjort til muntlige arbeidskrav (muntlige framlegg).
Arbeidskrav tilhørende et studieår må være oppfylt for å få anledning til å starte på neste studieår.
For hvert emneområde er det angitt mål. Tekst i kursiv angir hva som er det sentrale innholdet i undervisningen for hvert emneområde.
Emneområde 1: Å være lærer
Mål:
Etter arbeidet med emneområdet skal studentene
- ha fått tenkt igjennom sitt yrkesvalg og fått en første innføring i hva læreryrket innebærer
- ha fått en innledende presentasjon av enkelte sentrale pedagogiske begrep, og har fått en begynnende innsikt i hva pedagogikkfaget dreier seg om og målene i læreplanen for grunnskolen
- ha fått innsikt i betydningen av observasjon og refleksjon i pedagogisk praksis
Emneområde 2: Læringsmiljø
Mål:
Etter arbeidet med emneområdet skal studentene
- ha innsikt i og ferdigheter i kommunikasjon og gruppeprosesser og betydningen av dette i samhandling med elever, foreldre/foresatte, kolleger, ledelse og andre som har ansvar for barns oppvekstmiljø
- ha innsikt i lærerens rolle som leder og tilrettelegger og forutsetninger som er nødvendige for å kunne legge til rette for et inkluderende læringsmiljø
- ha kunnskap om og innsikt i konflikthåndtering og de forutsetninger som er nødvendige for å utvikle gode mellommenneskelige relasjoner, og kunne bruke denne innsikten både i egen samhandling med medstudenter og lærere og i tilrettelegging for et inkluderende læringsmiljø
Emneområde 3: Didaktikk
Mål:
Etter arbeidet med emneområdet skal studentene
- kunne analysere læreplaner
- kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning og organisere skoledagen i tråd med målene i den nasjonale læreplanen
- ha innsikt i hvilke forpliktelser læreren har i forhold til opplæringslov med forskrifter og læreplan
- kunne analysere og diskutere grunnleggende didaktiske spørsmål, didaktisk relasjonstenkning
Emneområde 4: Læring og utvikling 1
Mål:
Etter arbeidet med emneområdet skal studentene
- ha ulike perspektiver på læring og utvikling og kunne begrunne og reflektere over egne valg i lys av relevant teori
- ha innsikt i betydningen motivasjon, selvfølelse og selvoppfatning har for læring
- ha en bevissthet om eget kunnskaps- og læringssyn og ut fra dette kunne vurdere forholdet mellom undervisning og læring
Samlede arbeidskrav 1. studieår:
- et individuelt refleksjonsnotat om det å være lærer, omfang 3-5 A4-sider
- et refleksjonsnotat knyttet til gruppeprosesser over 3-4 mndr. i egen basisgruppe, omfang 5-7 A4-sider (individuelt eller gruppearbeid)
- eksempel på tverrfaglig undervisning/temaundervisning, med beskrivelse av arbeidsform(er) som er tenkt brukt (gruppearbeid)
Refleksjonsnotatene skal ha linjeavstand 1 ½ og 12 pkt skrift.
For å få gå opp til deleksamen etter 10 studiepoeng i 1. studieår, må de ovennevnte refleksjonsnotatene være levert innen fastsatt frist og vurdert bestått. Samlet mappe, eventuelt CD, med 3 godkjente refleksjonsnotater må være levert 4 uker før deleksamen 1. studieår.
Deleksamen:
Det avlegges en skriftlig deleksamen på grunnlag av de første 10 studiepoengene i faget. Denne deleksamenen teller 30 % av endelig karakter.
2. studieår, 10 studiepoeng
Emneområde 4: Læring og utvikling 2
Mål:
Etter arbeidet med emneområdet skal studentene
- ha repetert stoff fra 1. studieår tilknyttet emneområde 4 (del I)
- ha innsikt i betydningen tilpasset og differensiert undervisning har for læring
- ha innsikt i læringsstrategier som ivaretar forskjellige læringsstiler og reflektere over betydningen av sammenkopling mellom teori og praksis
Emneområde 5: Spesialpedagogikk
Mål:
Etter arbeidet med emneområdet skal studentene
- kunne analysere opplæringsbehov ut fra generelle og spesielle lærevansker
- ha kunnskap om hvordan individuelle opplæringsplaner utvikles og hva som vektlegges i slike planer og planleggingssammenhenger
- kunne analysere ulike vurderingsformer og kartlegginger av elevprestasjoner som brukes i skolen
- kunne analysere årsaker til atferdsproblemer, ha innsikt i hvordan atferdsproblemer forebygges og hvilke tiltak som kan settes inn for å endre problematisk atferd og mobbing
- ha innsikt i håndtering av krisesituasjoner
Emneområde 6: Læring og undervisning i kontekst
Mål:
Etter arbeidet med emneområdet skal studentene
- vise innsikt i hvordan ulike sosialiseringsfaktorer kan få konsekvenser for både barns utvikling og skolekultur
- ha innsikt i språklig, sosialt og kulturelt mangfold og kunne ta hensyn til slike varierte faktorer i planlegging og undervisning
- ha innsikt i læreplanutvikling og læreren som tydelig voksenperson og leder av undervisningen
- ha innsikt i betydningen av kollegialt samarbeid på forskjellige nivåer i skoleorganisasjonen, skole-hjem-samarbeid, samarbeid om overgangen mellom barnehage - grunnskole- videregående skole, - tverretatlig samarbeid og andre samarbeidsrelasjoner i oppvekstmiljøet
- kunne diskutere yrkesetiske dilemmaer i lys av forholdet mellom egen opplæring, elevenes læringsstrategier og den konteksten læringen foregår i
Samlede arbeidskrav 2. studieår:
- et tankekart knyttet til læringsteorier (individuelt)
- beskrivelse av et elevkasus med skisse til individuell opplæringsplan, omfang 3-5 A4--sider (individuelt)
- refleksjonsdokumentasjon knyttet til emneområdet læring og undervisning i kontekst, omfang 5-7 A4-sider (gruppearbeid)
Refleksjonsnotatene skrives med linjeavstand 1 ½ og 12 pkt skrift.
3. studieår, 10 studiepoeng
Emneområde 7: Skolen som institusjon og organisasjon
Mål:
Etter arbeidet med emneområdet skal studentene
kunne analyse og vurdere skolen som organisasjon ut fra ulike perspektiver, og være rustet til å gå inn i et samarbeid om skolens virksomhet
kunne forstå endringer i lærerrollen og elevrollen ut fra et historisk, filosofisk og samfunnsmessig perspektiv, og kunne analysere hvordan disse rollene endrer seg i takt med samfunnet
Emneområde 8: Pedagogisk utviklingsarbeid
Mål:
Etter arbeidet med emneområdet skal studentene
ha erfaring med analyse av læringsmiljø og planlegging av tiltak for didaktisk utvikling
ha innsikt i metoder for datainnsamling. Litt datainnsamling kan brukes i tilknytning til det pedagogiske utviklingsarbeidet, men tiltak for utvikling skal stå i sentrum for arbeidet
Samlede arbeidskrav 3. studieår:
- et refleksjonsnotat gjennomført i gruppe der en skolekultur analyseres slik gruppemedlemmene ut fra sitt ståsted og forutsetninger mener å kunne vurdere den aktuelle skolekulturen, omfang 5-7 A-4 sider
- et pedagogisk utviklingsarbeid i grupper på 2-4 studenter. Plan for det pedagogiske utviklingsarbeidet inklusive teoridel leveres først. Dette skal ha et omfang på 5-7 A4-sider. Deretter leveres en analyse av utgangspunkt for utviklingstiltak gjort i samarbeid med praksisfeltet, justert plan, samt analyse av erfaringer med tiltakene. Samlet omfang for det pedagogiske utviklingsarbeidet skal være på 10-18 A4-sider.
De skriftlige arbeidene skal ha linjeavstand 1 ½ og 12 pkt skrift.
Organisering og arbeidsformer
Pedagogikkfaget er nært knyttet til praksisfeltet, og skal i størst mulig grad aktivisere studenten med utgangspunkt i praktiske undervisningseksempler, praksistilfeller og egne
praksiserfaringer. Arbeidsformer som fremmer selvstendig refleksjon og arbeid med problembaserte utfordringer vektlegges.
Obligatorisk deltaking
Etter som pedagogikkfaget er veldig prosessrettet, kreves 80% deltakelse i undervisningen.
Følgende krever obligatorisk deltakelse og må kompenseres for ved fravær:
- for- og etterarbeid i tilknytning til praksis
- tema- og prosjektarbeid
Avsluttende eksamen
For å få gå opp til avsluttende eksamen i pedagogikk etter 3. studieår, må arbeidskravene for 2. og 3. studieår være levert innen fastsatte frister og vurdert bestått. Avvik fra innleveringsfrister kan godkjennes etter søknad og begrunnelse om ekstraordinære hindringer. Studenten lager korte, stikkordsmessige sammendrag av det pedagogiske utviklingsarbeidet og av to refleksjonsnotater som studenten selv velger ut. Samlet mappe, eventuelt CD, med pedagogisk utviklingsarbeid, de 4 refleksjonsnotatene og stikkordsmessige sammendrag må være levert pedagogikklærer 4 uker før avsluttende eksamen:
På bakgrunn av mappearbeidene og det totale pensumet gjennom alle tre studieår avlegges en muntlig avsluttende eksamen. Under eksaminasjonen blir det tatt utgangspunkt i de stikkordsmessige sammendragene, men studenten kan bli prøvd i hele pensumet. Karakteren vektes 70% av endelig karakter.
Norsk 1
30 studiepoeng
Rammeplan for allmennlærerutdanninga s. 27
Innleiing
Norsk 1 er ein obligatorisk del av allmennlærarutdanninga og utgjer 30 studiepoeng. Ved Høgskolen i Nesna er norskfaget lagt til første året.
Mål
Norsk er eit danningsfag, eit estetisk fag og eit språkfag. Nyare forsking skal leggje grunnlaget for undervisninga i faget. Studiet skal først og fremst kvalifisere studenten til å arbeide som norsklærar i grunnskolen. Samtidig skal faget gje kunnskap og innsikt som utviklar eigen identitet i respekt for kulturen og verdiane i andre kulturar. Studentane skal m. a. tileigne seg kunnskap om tilpassa opplæring og likestilling i skolen.
Innhald
Generelt om kva for tema faget inneheld:
- Kunnskap om tekst i ulike sjangrar (skjønnlitteratur og sakprosa)
- Kunnskap om kriterium for vurdering av tekst.
- Kunnskap om barnelitteraturens historie og barnelitteratur i skolen
- Kunnskap om grammatiske omgrep og metodar
- Arbeid med elevteksten: Skrivekompetanse, språksyn, sjanger, og evalueringsproblematikk.
- Arbeid med skrivepedagogiske tilnærmingar som f.eks. prosessorientert skriving.
- Språkstimulering og førebuande lese- og skriveopplæring
- Grunnleggjande lese- og skriveopplæring
- Lese- og skrivevanskar. Oppdage og førebyggje slike vanskar
- Vidaregåande lesing og skriving
- Norsk som andrespråk
- Digital kompetanse i norskfaget
- Bakgrunnen for dei to skriftspråka våre
- Norskfaget i tema- og prosjektarbeid
Eit mål for den nye læreplanen for grunnskolen er å lære elevane å navigere i tekstuniverset og sjølv produsere ulike typar tekstar i det moderne samfunnet. Derfor må studentane også lære å lese og analysere tekstar frå ulike sjangrar og medium og tekstar for ulike mottakargrupper. Studenten må lære at ulike tekstar krev ulik lesestrategi.
Tekstutvalet vil omfatte tekstar frå folkediktinga, forteljingar, noveller, barnebøker, ungdomsbøker og lyrikk for barn og vaksne, triviallitteratur, samansette tekstar, tekstar i aviser, essay og kåseri.
I tekstutvalet skal begge målformene vere representerte. Norsk i omsetjing og tekstar frå samisk og andre minoritetsmiljø skal vere med.
Pensumliste for litteraturstudiet blir sett opp av faglærar i samråd med studentane.
Fagdidaktikk / profesjonsretting / tilpassa opplæring
I sjølve organiseringa av lærestoffet legg denne fagplanen til grunn at norskfaget dreiar seg mykje om å lese ulike typar tekst – som óg er brukte i grunnskolen – og få høve til å praktisere sjangerskriving og gjennom praktisk skriving utvikle sin eigen tekstkompetanse. Det vil bli organisert skrive- og responsgrupper, der studentane sjølve kan produsere og evaluere tekstar. Vurderingsordninga med mappevurdering er ein viktig del av oppøvinga av denne tekstkompetansen. Gjennom aktiv deltaking frå studentane si side vil ein prøve å utvikle refleksjon rundt didaktiske problemstillingar.
Praksis
Praksis inngår som ein integrert del av undervisninga. I plan for praksis og i opplæringsboka kjem dei ulike norskfaglege måla for praksis fram.
Forskningsorientering / FOU
Gjennom dei tilsette si eiga forsking og gjennom gjesteforelesarar skal undervisninga knyttast til praksisretta forsking.
IKT i faget / Kunnskapsløftet
Studentane skal gjennom deltaking i Høgskolens virtuelle læringsmiljø få kunnskap om og dugleik i bruk av IKT i skolen.
Likestilling / fleirkulturelt perspektiv
Lesing av tekstar for/av barn i ulike sjangrar og tilrettelegging av skrivesituasjonar skal ha eit kjønnsperspektiv og eit fleirkulturelt perspektiv. Det skal gjennomførast eit eige tverrfagleg tema-arbeid om skolen som ein fleirkulturell arena.
Kontaktflater til andre fag
Norskfaget er med i fleire tverrfaglege opplegg:
- Bibliotek som læringsarena
- Drama som metode
- Språklig-, sosialt-, kulturelt mangfold i skolen
- Barns digitale hverdag/
- Bruk av IKT i opplæring
Entreprenørskap/elevbedrift
- Barn i sorg og krise
- Yrkesetikk
- Trafikkopplæring
Organisering og arbeidsformer
Organisering
Norskfaget inngår med 30 studiepoeng i eit heiltidsstudium
Arbeidsformer
Arbeidsformene i faget er ein kombinasjon av førelesningar, seminar, gruppearbeid og studentframlegg.
Obligatorisk deltaking og arbeidskrav
Kva som er obligatorisk vil gå fram av semesterplanen og timeplanar. Obligatoriske krav må godkjennast før ein kan gå opp til eksamen.
Arbeidskrav
Obligatoriske arbeidskrav:
- Arbeid i responsgrupper
- Praksis, føre- og etterarbeid
- Tverrfagleg temaundervisning og prosjektarbeid
- Godkjent språkprøve i grammatiske omgrep og metodar
- Godkjent munnleg framlegging i klassen eller presentasjon av munnleg produkt.
- Innlevering av 4 individuelle skriftlege arbeid i ulike sjangrar. Ein av desse tekstane skal vere knytt opp mot praksis. (Sjå Opplæringsboka) Siste semester skal det som del av sluttvurderinga i tillegg leverast ein refleksjonstekst.
Vurdering og eksamen
Det blir i sluttvurderinga gitt ein karakter som byggjer på to komponentar. Den eine komponenten er ei vurdering av 3 av dei 5 obligatoriske skriftlege innleveringane (inkludert refleksjonsteksten). Den andre delen er ein tradisjonell skoleeksamen.
Mappevurdering (vekting 50 %)
Siste semester vel studenten i samråd med faglærar ut 2 av dei innleverte tekstane, og skriv i tillegg ein refleksjonstekst om eiga skriveutvikling, og legg desse tre tekstane fram til vurdering. Begge målformer skal vere representerte i vurderingsmappa, anten med to tekstar på nynorsk og ein på bokmål eller omvendt. Både prosessen og sluttproduktet vil bli vurdert. (Intern sensor)
Skoleeksamen (vekting 50 %)
6 timar skriftleg eksamen. (Ekstern sensor)
Målform: Har to av tekstane i mappa nynorsk målform, skal skoleeksamen skrivast på bokmål. Er to av tekstane i mappa på bokmål, skal skoleeksamen skrivast på nynorsk.
Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap
20 studiepoeng
Innledning
Fagplanen bygger på Rammeplan for allmennlærerutdanning s. 23-24. KRL er en obligatorisk del av allmennlærerutdanninga.
Mål
Lærerstudentene skal utvikle kompetanse i å forstå så vel norsk kultur og tradisjon som den flerkulturelle virkeligheten. Som det tilsvarende faget i grunnskolen har Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap i lærerutdanningen en brobyggerfunksjon og skal bidra til å skape økt forståelse, respekt, åpenhet og fredelig sameksistens. Faget skal bygge opp under felles verdier og fremme toleranse og aksept for ulikhet. Vektingen mellom kristendom og andre religioner og livssyn er om lag som i læreplanen for grunnskolen.
Innhold
Temaer:
Kristendom
Bibelen (4 sp)
- Bibelens betydning historisk og kulturelt, og dens plass og funksjon i skolen
- Oversikt over Bibelens innhold, oppbygning og tilblivelse
- Analyse/drøfting av utvalgte tekster fra GT og NT
- Jesus i NT og i nyere historisk forskning
Kristendommens historie (2 sp)
- Kristendommens utbredelse i dag
- Oversikt over kristendommens historie
- Kristendommen i Norge med vekt på nyere tid
- Estetiske uttrykksformer i ulike tidsepoker
Kristen tro og livstolkning (3 sp)
- Troslærens innhold, kilder og vesen, med oversikt over ulike bibelsyn og deres konsekvenser for tro og praksis
- Hovedtrekk i kristen troslære, med vekt på luthersk tradisjon: Læren om Gud, mennesket, Jesus og frelsen, Den Hellige Ånd, kirken og sakramentene
- Kristen tro og livstolkning i forhold til andre tradisjoner (sammenlignende perspektiver)
- Kristne høytider, ritualer og symboler
Jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn
Jødedom, islam, hinduisme og buddhisme (4 sp)
- Grunnleggende religionskunnskap og religionens ulike dimensjoner
- Oversikt over religions- og livssynsmangfoldet i verden og i Norge
- Jødedom, islam, hinduisme og buddhisme i historisk og aktuelt perspektiv
- Tro, praksis, hellige skrifter, høytider, ritualer, symboler og estetiske uttrykk i jødedom, islam, hinduisme og buddhisme
Livssyn (1 sp)
- Forholdet mellom religion og livssyn og betydningen av religion og livssyn for individ og samfunn
- Oversikt over utvalgte livssyn (humanisme, livssynshumanisme og naturalisme)
- Sekularisering
Etikk og filosofi
Etikk (2 sp)
- Innføring i etisk teori og etisk analyse
- Drøfting av ulike etiske modeller, perspektiver og normsystemer knyttet til utvalgte etiske emner og problemstillinger
- Verdiformidling og holdningsskapende arbeid i den flerkulturelle skolen
- Yrkesetikk og profesjonalitet
- Menneskerettigheter, menneskerettskonvensjoner, likestilling og barns rettigheter
- Etisk og moralsk utvikling
Filosofi (1 sp)
- Menneskesyn og etikk hos utvalgte tenkere
Fagdidaktikk (3 sp)
- Skolefagets historie
- KRL-fagets begrunnelse, mål, innhold og vesen
- KRL-faget i den flerkulturelle skolen knyttet til identitetsutvikling og dialog
- Lærerrollen i KRL-faget
- Innføring i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning i faget
- Identitetsutvikling og dialog
- Fritaksordningen og differensiert/tilpasset opplæring
- Arbeidsmåter i KRL-faget
Ved siden av å være et eget målområde, er fagdidaktikk et vesentlig element i alle de øvrige målområdene.
Samhandling og refleksjon
Drøfting av didaktiske, etiske/yrkesetiske, religiøse og eksistensielle spørsmål, samt praksisrettede aktiviteter og samarbeid med andre fag, inngår som en naturlig del av opplæringen i faget. Det vises til egen plan for det tverrfaglige temaarbeidet.
Praksis
Praksis inngår som en integrert del av KRL-faget. Hovedfokuset på KRL-faget i praksis er lagt til praksisperioden i vårsemesteret, som er en 3 uker lang praksisperiode med hovedvekt på KRL. Flere arbeidskrav og punkter i opplæringsboka er knyttet opp imot denne praksisen. (Se eget punkt om arbeidskrav.)
Kontaktflater til andre fag
KRL er involvert i flere tverrfaglige og flerfaglige opplegg:
- Barn i sorg og krise
- Yrkesetikk
- Biblioteket som læringsarena
- Drama som metode
- Digital kompetanse
Organisering og arbeidsformer
KRL-faget er svært sammensatt. Arbeidsformene vil derfor variere, alt etter type fagstoff, tema og formål. Foruten forelesninger, vil det bli lagt vekt på dialog/samtale i klassen og arbeid i basisgruppene. Regelmessig og aktiv deltakelse i undervisningen er nødvendig. Store deler av fagstoffet må helt eller delvis overlates til eget studium. Selvstudium er derfor en viktig forutsetning for å lykkes i KRL-faget.
Obligatorisk deltaking og arbeidskrav
Obligatorisk deltaking
- All undervisning i fagdidaktikk
- Arbeid i basisgruppene
- Alle samlinger med studentfremlegg
- Flerfaglig/tverrfaglig temaundervisning og prosjektarbeid
- Gjesteforelesninger
- Praksis (inklusive praksisforberedelse og praksisetterarbeid)
Andre deler av studiet kan bli gjort obligatoriske etter godkjenning av fagutvalg.
Arbeidskrav
- Muntlig studentfremlegg. Fremlegg gjennomføres i grupper med 3-4 studenter og bør ha et omfang på maksimum 20 minutter. De enkelte grupper velger emne i samråd med faglærer. En disposisjon (skriftlig) over fremlegget leveres faglærer i forkant av presentasjonen. Fremlegget skal i utgangspunktet legges til høstsemesteret om ikke annet er avtalt med faglærer.
Individuell skriftlig innlevering. Oppgaven er knyttet til praksis i KRL-faget og består av en utredning av undervisningsoppleggets tema. Utredningen bør ha sitt utgangspunkt i den vitenskapelige forståelse av emnet og representerer det faglige forarbeid for undervisningen. Tema for opplegget hentes fra et emne innen LK06 (KRLplan) og velges i samråd med øvingslærer. Oppgaven leveres før praksis, på en dato nærmere fastsatt av faglærer. Det henvises til egen veiledning for denne og følgende oppgave. Levering etter fristens utløp regnes som stryk.
Praksisoppgave(praksisrapportens didaktiske del). Oppgaven er knyttet til praksis på mellomtrinnet i KRL-faget og består av undervisningsopplegg med dertil hørende didaktisk analyse og refleksjon. Arbeidet med oppgaven gjennomføres i gruppe, og det skriftlige produktet (oppgaven) er praksisgruppens samlede ansvar. Oppgaven regnes som et arbeidskrav, og vurderes som bestått eller ikke bestått. Oppgaven bør ha et omfang på mellom 15-20 sider, og leveres senest 2 uker etter praksis, men senest 1. april. Levering etter fristens utløp regnes som stryk. Det henvises til oppgaveveiledningen for flere opplysninger.
Alle arbeidskrav i Opplæringsboka i KRL må være kvittert ut for å kunne fremstille seg til eksamen i KRL.
Alle arbeidskrav må være gjennomført for å kunne fremstille seg til eksamen i KRL
Det gis veiledning i forbindelse med alle obligatoriske arbeider inntil innleveringsfristen.
På oppgaver som ikke gis gradert karakter benyttes karakteren godkjent/ikke godkjent.
Eksamen
Individuell skriftlig eksamen på 6 timer. Vekting: 100 %
Den individuelle skriftlige eksamen dekker hele pensum. Det kreves karakteren E eller bedre på hver hoveddel for at denne eksamen skal være bestått.
Bibelen og Læreplanverket for den 10-årige grunnskole (LK06) er tillatte hjelpemidler ved individuell skriftlig eksamen, og det forventes at alle studenter er i besittelse av eget eksemplar. Ingen av hjelpemidlene må inneholde skrevne notater.
Matematikk 1
30 studiepoeng (10 stp 2. studieår, 20 stp 3. studieår)
Rammeplan for lærerutdanningen (2003), s 25-26.
Mål
Å bygge matematisk kunnskap for undervise på alle trinn i grunnskolen. Innenfor matematisk kunnskap defineres åtte kompetanser. De åtte kompetansene er: tankegang-, resonnement-, kommunikasjon-, problembehandling-, modellering-, representasjon-, symbol og formalisme- og hjelpemiddelkompetanse. Kurset vektlegger matematiske tema i gjeldende læreplan i grunnskolen. Temaene er tallære, algebra, funksjoner, geometri, statistikk, kombinatorikk og sannsynlighet. Elevenes språklige og kulturelle bakgrunn, samt kjønnsmessige perspektiver, i forhold til opplæring i faget, vil også stå sentralt.
Organisering og arbeidsformer
Arbeidsformene i studiet skal avspeile de tre læringsarenaene som rammeplanen beskriver i pkt. 1.3: Praksisfeltet, fagstudiet og samhandling samt utforsking og refleksjon. Gjennom varierte arbeidsformer skal studentene settes i stand til å begrunne og utvikle egne didaktiske valg knyttet til de relevante matematiske kunnskapsområdene.
Undervisningen skal organiseres med utgangspunkt i gjeldende læreplan. Foruten forelesninger, temaorganiserte og tverrfaglige prosjekter samt aktiviteter knyttet til praksis, vektlegges studentaktive arbeidsformer. Det innebærer at studenten er kjent med modellering, spill og andre konkretiseringsformer i undervisningen.
De forskjellige matematiske emnene skal knyttes mot fagets historiske utvikling, matematikk i dagliglivet, også utematematikk. I opplæringen skal det benyttes IKT som verktøy og forskjellige former for konkretiseringsmateriell rettet mot alle nivå i grunnskolen.
Mappearbeid er en prosessorganisert arbeidsform som utvikles gjennom faglig arbeid, samarbeid, veiledning og refleksjon. De forskjellige mappeoppgavene varierer i form og innhold.
Modul 1 - 15 studiepoeng
Faglig innhold
- Faglig og fagdidaktisk kunnskap
- Tallære
- Algebra
- Funksjoner
- Problemløsning som metode
- Observere barns aktiviteter og analysere bruk av matematisk kunnskap i hverdagsaktiviteter.
Obligatorisk deltaking og arbeidskrav
Obligatorisk deltaking:
- Praksis, for- og etterarbeid
- Tverr- og flerfaglig temaundervisning og prosjektarbeid (se samlet plan og framdriftsplan for faget)
- Problemløsning som metode
- IKT som læringsverktøy for matematikk
Arbeidskrav
Kravene for mappearbeidet er beskrevet i eget hefte "Mappearbeid matematikk 1". Dette heftet blir gjennomgått tidlig i studiet og beskriver krav til oppgavene i mappen.
Mappeoppgavene i Modul 1 er:
1. Utlevert oppgavesett med problemløsning som metode.
2. Observasjon av barns bruk av matematisk kunnskap. Denne oppgaven kan være en tverrfaglig oppgave.
Begge oppgavene må være godkjent før studentene kan gå opp til deleksamen i faget.
Øvrige arbeidskrav for det enkelte studieår fastsettes i semesterplanene
Tverrfaglig-/ flerfaglig undervisning
Biblioteket som læringsarena - IKT i opplæringen
Uteskole
Praksis
Det vises til opplæringsbok og/eller praksisplan
Vurdering og eksamen
Vurdering
Oppgavene i mappen må være godkjent før studentene kan gå opp til eksamen i faget.
Eksamen
Studentenes arbeid med faget i Modul 1 vurderes på grunnlag av mappen og en skriftlig individuell deleksamen. Den skriftlige individuelle eksamen bygger på temaene tall, algebra og funksjonslære og utgjør 70 % av delkarakteren. Problemløsnings- og observasjonsoppgaven i mappa utgjør 30 % av delkarakteren. Både mappen og individuell skriftlig eksamen må være bestått før kandidaten skal kunne få karakter i modulen. Karakteren fra denne eksamen utgjør 50 % av fagets totale karakter. Ved vurdering av eksamen benyttes bokstavkarakterene A til E for bestått, F for ikke bestått. For øvrig vises til HiNes eksamensreglement.
Modul 2 - 15 studiepoeng
Faglig innhold
- Faglig og fagdidaktisk kunnskap
- Geometri
- Statistikk
- Kombinatorikk og sannsynlighet
- Teorier om hvordan barn lærer matematikk og hvordan lærerens fagsyn får konsekvenser for opplæringen
- Utvikling av læringsaktiviteter for elever med ulike forutsetninger, også ut fra prinsippet om tilpasset opplæring
Obligatorisk deltakelse og arbeidskrav
Obligatorisk deltakelse:
- Praksis, for- og etterarbeid
- Tverr- og flerfaglig temaundervisning og prosjektarbeid (se samlet plan og framdriftsplan for faget)
- Utematematikk
- IKT som læringsverktøy for matematikk
Arbeidskrav
Kravene for mappearbeidet er beskrevet i eget hefte "Mappearbeid matematikk 1". Dette heftet blir gjennomgått tidlig i studiet og beskriver krav til oppgavene i mappen.
Mappeoppgavene i Modul 2 er:
1. Alle matematikkfaglige emner: Geometri, statistikk, kombinatorikk og sannsynlighet.
2. Utvikling av læringsaktiviteter for elever med spesielle behov, også ut fra prinsippet om tilpasset opplæring. Denne oppgaven kan være tverrfaglig.
Begge oppgavene må være godkjent før studentene kan gå opp til deleksamen i faget. Øvrige arbeidskrav for det enkelte studieår fastsettes i semesterplanene
Tverrfaglig-/ flerfaglig undervisning
Tilpasset opplæring (se mappeoppgave 2), i samarbeid med pedagogikk.
Praksis
Mappeoppgave 2 "Utvikling og gjennomføring av læringsaktiviteter for elever med spesielle behov, også ut fra prinsippet om tilpasset opplæring." er knyttet mot praksis.
Det vises til opplæringsbok og/eller praksisplan.
Vurdering og eksamen
Vurdering
Oppgavene i mappen må være godkjent før studentene kan gå opp til eksamen i faget.
Eksamen
Studentenes arbeid med faget i Modul 2 vurderes på grunnlag av mappen og en muntlig individuell deleksamen. Den muntlige individuelle eksamen utgjør 60 % av delkarakteren. Mappen utgjør 40 % av delkarakteren. Både mappe og individuell muntlig eksamen må være bestått før kandidaten skal kunne få karakter i modulen. Karakteren fra denne eksamen utgjør 50 % av fagets totale karakter. Ved vurdering av eksamen benyttes bokstavkarakterene A til E for bestått, F for ikke bestått. For øvrig vises til HiNes eksamensreglement.
Grunnleggende lese- skrive, og matematikkopplæring, (GLSM)
10 studiepoeng
Rammeplan for allmennlærerutdanning s. 21-22.
Innledning
Studieenheten «Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring» (GLSM) er et obligatorisk fag i allmennlærerutdanningen, som bygger på studiene i de obligatoriske fagene matematikk, norsk og pedagogikk i allmennlærerutdanningen.
Målområder
Studentene skal tilegne seg en teoretisk og praktisk kompetanse slik at de kan gi elevene på småskoletrinnet en best mulig grunnleggende undervisning i lesing, skriving og matematikk.
De skal tilegne seg kunnskap om likestilling og flerkulturelt mangfold i skolen.
Innhold
- Stimulering av barns utvikling, språklig og motorisk
- Leken som læringsarena.
- Formelle og uformelle læringsarenaer.
- Observasjon og kartlegging som utgangspunkt for undervisning.
- Arbeid med lesing, skriving og matematikk i og på tvers av fag.
- Kunne vurdere og analysere læremidler, også IKT-baserte, for å kunne utvikle en variert undervisning.
- Kjennskap til de spesielle utfordringene som er knyttet til skolestart i en flerspråklig elevgruppe.
- Forebygging av matematikkvansker / lese- og skrivevansker.
Organisering og arbeidsformer
Undervisningen vil foregå som forelesninger, deltakerframlegg og erfaringsutveksling. Undervisningen er delvis basert på bruk av elektroniske medier, og derfor må studentene ha tilgang til disse og kunne bruke dem. Studiet vil knyttes til studentenes småskolepraksis, for å sikre en utviklingsorientert kompetanse på dette feltet. Gjennom faglærernes forskning og gjennom gjesteforelesere vil undervisninga knyttes opp mot praksisrettet forskning.
I forkant av praksis skal studentene opprette kontakt med øvingslærer. I forbindelse med praksis vil studenten ha løpende kontakt med faglærer. Denne kontakten skal også foregå ved hjelp av elektroniske medier.
Et hovedfelt er fagdidaktisk refleksjon knyttet til praksisfeltet og arbeidet i skolen. I praksis skal studentene observere, og beskrive barns aktivitet. Med utgangspunkt i observasjonene skal studenten(e) utvikle strategier for utvikling av barns kunnskap. Studentene skal planlegge, gjennomføre og vurdere et undervisningsopplegg. I forbindelse med praksisoppsummeringen skal det foregå en erfaringsutveksling. Tema vil kunne være foreldre / heim samarbeid, vurdering av læremiddel og annet.
Studentene skal gjennom studiet føre en individuell refleksjonslogg / journal. Studenten noterer fortløpende ned spørsmål, løsningsforslag, handlinger og opplevelser. Loggen vil være grunnlag for arbeid med det didaktiske opplegget.
Obligatorisk deltaking og arbeidskrav
Obligatorisk deltaking er det for:
- Muntlige framlegg fra medstudenter, og erfaringsutveksling
- Praksisforberedende møter og oppsummering
- Kontakt med faglærerne under praksis ved hjelp av elektroniske medier
- Arbeidskrav for å kunne framstille seg til eksamen:
- Muntlig framlegging i klassen
- Utarbeiding av didaktisk opplegg
- Observasjon/refleksjon over eget didaktisk opplegg som gjennomføres danner grunnlag for en ukentlig logg fra den enkelte praksisgruppe på gruppeforum
Skriftlig arbeid knyttet småskolepraksis må være godkjent for at studentene skal få gå opp til avsluttende muntlig eksamen
Vurdering og eksamen
Studentene skal levere ett skriftlig arbeid knyttet til utarbeiding og gjennomføring av et didaktisk opplegg i småskolepraksis.
Eksamen
En muntlig individuell eksamen med interne sensorer. Denne tar utgangspunkt i innlevert skriftlig arbeid og kunnskapskravene i studiet.
Samlet karakter i kurset gis på bakgrunn av de muntlige individuelle eksamenene og de skriftlige arbeidene. Det skriftlige og muntlige vektlegges 1:1.
3 Eksamensoversikt
1. studieår
KRL
Individuell skriftlig eksamen på 6 timer. Ekstern sensor.
Vekting: 100 %
Pedagogikk
Individuell skriftlig deleksamen (10stp). Intern sensor.
Vekting: 30 % av endelig karakter
2. studieår
Norsk
Mappevurdering. Intern sensor
Vekting: 50 %
Individuell skriftlig eksamen 6 timer. Ekstern sensor.
Vekting: 50 %
3. studieår
Pedagogikk
Mappevurdering.
Individuell muntlig eksamen. Ekstern sensor.
Vekting: 70 % av endelig karakter
Matematikk
Eksamen modul 1
Mappeinnlevering (30 %)
Individuell skriftlig eksamen 4t (70 %)
Vekting: 50 %
Eksamen modul 2
Mappeinnlevering (40 %)
Individuell muntlig eksamen 4t (60 %)
Vekting: 50 %
GLSM
Mappevurdering og individuell muntlig eksamen. Intern sensur
Vekting: 100 %
4 Plan for praksis
Innledning
Fagplanen er forpliktende for studenter, øvingslærere og fagpersonale ved Høgskolen i Nesna og andre som har en rolle i gjennomføringen av praksisopplæringen.
Mål, innhold og organisering
1. studieår
| Semester | Høst | Vår | | Institusjon/trinn | Basisskole/Mellomtrinn | Basisskole/Mellomtrinn | | Veiledet praksis | 2 uker (2-4 studenter) | 3 uker (2-4 studenter) | | Egenpraksis | 25 timer (fordelt på hele året) | | | Samarbeidsarenaer | Øvingslærermøter evt. telefon/nettmøter | Basisskolebesøk, evt. telefon/nettmøter | | Mål for praksis | - få innføring i skolens organisering, arbeidsformer, rutiner, planer, m.v.
- lære å ta i bruk observasjon som metode og utvikle egen evne til refleksjon over det som observeres
- bli bevisst sin egen rolleutøvelse som klasse/gruppeleder og samarbeidspartner
- oppøve ferdigheter i å planlegge, gjennomføre og vurdere ulike undervisningsformer på en selvstendig og faglig gjennomtenkt måte innen for rammen av læreplanen.
- oppøve evnen til yrkesetisk refleksjon | Oppgaver i praksis
(henvisning til målnummer i Opplæringsboka) | Pedagogikk (10stp): Observere og reflektere over mangfoldet i yrkesoppgavene (målnr.7.2.1)
Observere og reflektere over samspillet mellom elever, og mellom elev og lærer (målnr.7.2.4)
Norsk (10stp): Deltatt i /gjennomført undervisningsopplegg i ulike norskfaglige emner; tekstproduksjon (målnr.7.3.1), litterære emner (målnr.7.3.2).
KRL (20stp): Planlegge, gjennomføre og evaluere undervisningsopplegg i KRL (målnr.7.5.1.-4).
Praksisrapport (gruppearbeid, se egen veiledning).
Tverrfaglig: Observert/deltatt i undervisning med flerspråklige elevgrupper (målnr.8)
Studenter og øvingslærere finner i fellesskap fram til andre relevante oppgaver i Opplæringsboka der mål for praksis, emner/fagområder det undervises i, oppgavens egenart/studentenes nivå og basisskolens egne planer er styrende. |
2. Studieår
| Semester | Høst | Vår | | Institusjon/trinn | Basisskole/Valgfritt | Basisskole/Valgfritt | | Veiledet praksis | 2 uker (2-4 studenter) | 3 uker (2-4 studenter) | | Egenpraksis | 15 timer (fordelt på hele året) |
| | Samarbeidsarenaer | Øvingslærermøter evt. telefon/nettmøter | Basisskolebesøk, evt. telefon/nettmøter | | Mål for praksis | - utvikle ferdigheter i å legge til rette for tilpassa opplæring for alle elever innen klassegruppas ramme
- utvikle faglig og didaktisk kompetanse innenfor studieårets fagområder
- få trening i ulike samarbeidsformer og utvikle evne til å gi og motta konstruktiv kritikk
- få erfaring i og kunnskap om bruk av nærmiljøet og uteområdet som læringsarena | Oppgaver i praksis
(henvisning til målnummer i Opplæringsboka) | Pedagogikk (10stp): Observere og reflektere over læringsmiljø og klassemiljø (målnr.7.2.2)
Observere og reflektere over foreldresamarbeid og personalsamarbeid (målnr.7.2.3)
Norsk (20stp): Deltatt i /gjennomført undervisningsopplegg i ulike norskfaglige emner; grammatiske emner (målnr.7.3.3), norskfaget i tverrfaglig undervisning (pkt.7.3.4.) og planlegging og gjennomføring av egen undervisning (målnr.7.3.5.).
Matematikk (10stp): Observasjon av barns bruk av matematisk kunnskap (målnr.7.1.1)
Tverrfaglig: Studenter og øvingslærere finner i fellesskap fram til relevante oppgaver i Opplæringsboka der mål for praksis, emner/fagområder det undervises i, oppgavens egenart/studentenes nivå og basisskolens egne planer er styrende. |
3. Studieår
| Semester | Høst | Vår | | Institusjon/trinn | Annen skole enn basisskole/ungdomsskoletrinnet | Annen skole enn basisskole/småskoletrinnet | | Veiledet praksis | 3 uker (2-4 studenter) | 3 uker (2-3 studenter) /praksissamling | | Egenpraksis | 20 timer (fordelt på hele året) |
| | Samarbeidsarenaer | Øvingslærermøter evt. telefon/nettmøter | Basisskolebesøk, evt. telefon/nettmøter | | Mål for praksis | - få kunnskap om og erfaring med forholdet mellom leik og læring, spesielt innefor fagene matematikk og norsk
- utvikle faglig og didaktisk kompetanse innenfor studieårets fagområder
- utvikle forståelse for skolens rolle i samfunnet
- utvikle evne til å begrunne, igangsette og delta i endringsprosesser i skolen | Oppgaver i praksis
(henvisning til målnummer i Opplæringsboka) | GLSM (10stp): Utarbeiding av didaktisk opplegg, Observasjon/refleksjon over eget didaktisk opplegg som gjennomføres danner grunnlag for en ukentlig logg fra den enkelte praksisgruppe på gruppeforum(målnr.7.4.1.-7)
Matematikk (20stp): Tilpasset opplæring (målnr.7.1.2)
Pedagogikk (10stp): Ingen
Tverrfaglig: Studenter og øvingslærere finner i fellesskap fram til relevante oppgaver i Opplæringsboka der mål for praksis, emner/fagområder det undervises i, oppgavens egenart/studentenes nivå og basisskolens egne planer er styrende. |
4. Studieår - Valgbar del av utdanningen
| Fag 4. studieår: Skolefag 60 eller 30 + 30 studiepoeng | | Praksisorganisering: 4 ukers gruppepraksis (4 studenter) (2+2 uker) | | Institusjon: | Mål for praksis (se også fagplan for det enkelte fag):
- få større ansvar for uke- og periodeplanlegging på klasse- og trinn nivå
- utvikle faglig og didaktisk kompetanse innenfor valgte skolefag
- utvikle forståelse for fagets/fagenes og skolens rolle i samfunnet
- utvikle kompetanse til i å organisere tilpasset opplæring i fag
- utvikle evner til å begrunne, igangsette og delta i endringsprosesser i skolen | | Oppgaver i praksis: Defineres i fagets/fagenes planer |
5. studieår - Valgbar del av utdanningen
| Fag 5. studieår: Skolefag eller skolerelevante fag 60 eller 30 + 30 studiepoeng | | Praksisorganisering: Det gjennomføres praksis i tråd med det som er fagplanfestet i det enkelte skolefag eller skolerelevante fag | | Institusjon: | Mål for praksis (se også fagplan for det enkelte fag):
- utvikle kunnskap om og forståelse for didaktikk i et valgt fagområde
- utvikle forståelse for fagområdets utfordringer i en pedagogisk sammenheng
- utvikle evne til å begrunne faglig-didaktisk praksis i en helhetlig sammenheng innenfor fagområdet
| | Oppgaver i praksis: Defineres i fagets/fagenes planer |
Opplæringsboka
I deltids allmennlærerutdanning legges det vekt på at studenten har kontakt med og utfører oppgaver i sin basisskole regelmessig gjennom hele året. Oppgavene knyttet til praksis er nærmere beskrevet i en egen opplæringsbok. Formålet er å gi studenten innsyn i, kunnskap om og erfaring med mangfoldet i læreryrket. Opplæringsboka skal bidra til å kvalitetssikre at ønskede mål innen praksisfeltet nås i løpet av studiets tre obligatoriske år. Den følger studenten gjennom hele studieløpet og vil bli evaluert og revidert ved avslutning av hvert studieår. Opplæringsboka er først og fremst studentens bok og det er studentens ansvar å sørge for kvittering for måloppnåelse fra ansvarlig faglærer eller overordnet, og for forsvarlig oppbevaring.
Målene i opplæringsboka er delt inn i 11 målnummer. Til hvert målnummer hører ulike underpunkt som konkretiserer oppgaver innenfor det enkelte målnummer. Fullstendig utgave av opplæringsboka med målnummer, underpunkt og oppgaver vil være tilgjengelig for basisskolene og øvingslærerne via nett.
Målnr. 1 Utstyr, lokaler, redskap
Målnr. 2 Kollegialt samspill, fellesskap og individuelt ansvar
Målnr. 3 Veiledning og vurdering
Målnr. 4 Planarbeid
Målnr. 5 Elevdemokrati og -støtte
Målnr. 6 Forholdet skole - hjem
Målnr. 7 Fagplanfestede praksisoppgaver knyttet til fagene:
7.1 Matematikk
7.2 Pedagogikk
7.3 Norsk
7.4 GLSM
7.5 KRL
Målnr. 8 Tverrfaglig arbeid. Flerkulturelle/flerspråklige elevgrupper
Målnr. 9 Elektronisk klasserom - Internet som læringsarena
Målnr. 10 Samspill mellom høgskolens undervisning og studentens arbeid
Målnr. 11 Basisskolen/studentens mål
Veiledet praksis og egenpraksis
Veiledet praksis fordeles på vår og høstsemesteret i hvert studieår. Når studentene har sin praksisperiode, forutsettes det at øvingsundervisningen har et omfang på til vanlig 20 timer pr uke i gjennomsnitt (tid "i klasserommet"). I tillegg kommer tid til veiledning i tilknytning til øvingsundervisningen. Veiledningstiden brukes i hovedsak til planlegging, etterarbeid og drøftinger knyttet til undervisningen, men deltakelse i ulike møter etc kan inngå i veiledningstiden.
Utvidet studentnærvær i basisskolen imøtekommes ved at studenten gjennomfører egenpraksis i tillegg til veiledet praksis.
Egenpraksis er ikke-veiledet og skal i hovedsak være knyttet til egen basisskole. Det skal gjennomføres egenpraksis hvert studieår. Egenpraksisen kan ha form av et assistentforhold, støttefunksjon innen et trinn, ansvar for egen undervisning og/eller deltagelse på ulike møter i skolens regi. Vikartimer og eget arbeid i skolen regnes også som egenpraksis. Studenten inngår selv avtale om gjennomføring av egenpraksis med sin basisskole. Dokumentasjon på gjennomført egenpraksis må sendes praksisadministrasjonen hvert studieår innen fastsatt frist (bekjentgjøres nærmere).
Omfang av veiledet praksis og egenpraksis framkommer i oversikten ovenfor, pkt. 4.2
Progresjon og oppgaver i praksis
Målene i Opplæringsboka dekker både veiledet praksis og egenpraksis og skal bidra til å synliggjøre studentens arbeid og progresjon i en basisskole. Målnummer 7 Praksisoppgaver i fagene knyttes i hovedsak til veiledet praksis.
I tabellen ovenfor framkommer det hvilke mål i Opplæringsboka som skal imøtekommes innefor rammen av det enkelte studieår. Ut over dette skal student og basisskole/øvingslærer i samarbeid finne fram til når det er hensiktsmessig å gjennomføre aktiviteter/oppgaver som bidrar til måloppnåelse i Opplæringsboka. For å ivareta studentens progresjon i praksis vil det være viktig å la følgende faktorer være styrende for når de ulike oppgavene/aktivitetene gjennomføres:
Fagområder og tema det undervises i det enkelte studieår
Mål for praksis det enkelte studieår
Oppgavenes egenart. Opplæringsboka skiller mellom "kjennskap til", "deltatt i" og "ansvar for". Det er naturlig at praksis i begynnelsen av studiet først og fremst knyttes til observasjon og mål som krever at studenten skal ha "deltatt i" eller "kjennskap til" ulike oppgaver. Etter hvert vil praksis også kunne omfatte mål der studenten skal "ha ansvar for" den enkelte oppgave
Ansvarsfordeling
Studentens ansvar og rolle
Studenten skal
- Sette seg inn i L97, rammeplan for allmennlærerutdanningen, plan for praksis og fagplan for de aktuelle studiefagene.
- Delta i obligatoriske praksisforberedelser og praksisoppsummeringer.
- Ta kontakt med sin basisskole ved begynnelsen av studieåret, og sette seg inn i basisskolens årsplaner og andre relevante planer.
- Sørge for at målene og problemstillingene i opplæringsboka realiseres, og blir kvittert for.
- Delta aktivt i planlegging, gjennomføring og vurdering av praksis i samarbeid med praksisgruppen og øvingslærer / øvingslærerteam og i samsvar med de enkelte fagenes krav til gjennomføring av praksis.
- Skrive under på taushetserklæring ved studiestart
Høgskolens ansvar og rolle
Faglærere skal:
- Sørge for at studenten får faglig innføring i de planverk som er relevant for praksis
- Forberede studenten til praksis gjennom praksisnær undervisning og veiledning
- Bidra med faglig støtte og veiledning for studenten i praksis
- Være tilgjengelig for øvingslærer/øvingslærerteam for drøfting/utdyping av studentens oppgaver i praksis og gjennomføring av disse
- Delta i de samarbeidsfora som er knyttet til de ulike årstrinn i utdanninga sammen med basisskolen/øvingslærere, studenter og utdanningsleder.
Utdanningsleder skal:
- Være basisskolens, øvingslærers og studentens faglige kontaktperson
- Legge til rette for et best mulig samarbeid med basisskolen
- Planlegge, lede og legge til rette for ulike arenaer for samarbeid mellom basisskolen, studenten og høgskolen
Praksisadministrasjonen skal:
- Være basisskolens, øvingslærers og studentens administrative kontakt
- Inngå avtaler med den enkelte basisskole og informere om økonomiske rammebetingelser nedfelt i øvingslæreravtalen
- Se til at studenten tar igjen evt. fravær i samarbeid med utdanningsleder.
Basiskolens ansvar og rolle
Rektor skal:
- Sørge for at studenten får basisskolens årsplaner og andre relevante planer
- Legge til rette for et best mulig samarbeid med høgskolen
- Lede prosessen med å fordele øvingslæreroppgaver til aktuelle lærere/lærerteam på sin skole og gjennom dette sikre et best mulig læringsmiljø for studenten
- Legge til rette for at studentene får gjennomførtegenpraksis
Øvingslærer / øvingslærerteam skal:
- Sette seg inn i de planverk studentene skal forholde seg til i praksis
- Delta i aktuelle samarbeidsfora sammen med studenter og repr. fra Høgskolen
- Bidra med veiledning, vurdering og faglig støtte for studentene i praksis
- Vurdere studentene etter skalaen bestått/ikke bestått etter endt praksisperiode
- Gjennomføre midtveisvurdering
- Vurdere studentens skikkethet
- Gi en skriftlig vurdering av studenten etter gitte kriterier og med utgangspunkt i målene for det aktuelle studieåret. Vurderingen oversendes høgskolen, senest en uke etter endt praksis
- Informere høgskolen om evt. fravær
Obligatorisk deltaking
Det er obligatorisk frammøte for praksis. Høgskolen skal informeres om fravær, og se til at studentene tar igjen evt. fravær.
Vurdering
Studentene skal vurderes hvert studieår etter skalaen bestått/ikke bestått. Øvingslærer har ansvar for å fastsette karakter. Der øvingslærer er i tvil om studenten skal ha bestått karakter tar han/hun kontakt med utdanningsleder for nærmere drøfting og endelig fastsetting av karakter.
Studenten må ha bestått praksis i studieåret for å kunne gå videre i praksisopplæringen. Hver praksisperiode kan gjennomføres inntil to ganger. Endelig praksiskarakter, etter bestått/ikke bestått skalaen, gis etter tredje studieår.
Studentens utvikling og kompetanse sikres gjennom:
Vurderingsskjema
Denne vurderingen knyttes til veiledet praksis. Øvingslærer / øvingslærerteam har ansvar for å beskrive og konkretisere den enkelte students ståsted i forhold til faglig, didaktisk, sosial, yrkesetisk og endrings- og utviklingskompetanse. HiNe har utarbeidet en veiledning for vurdering av praktisk lærerarbeid med støttepunkter for hver av de fem kompetanseområdene.
Kvittering i opplæringsboka
Ansvarlig lærer eller overordnet har ansvar for å vurdere om de enkelte mål som er beskrevet i opplæringsboka er oppfylt gjennom å kvittere for dette. Målene kan knyttes til veiledet praksis og / eller egenpraksis. Det kreves ikke av basisskolen at den skal forestå kvittering av alle målene i opplæringsboka.
Skikkethet
HiNe's reglement for skikkethet gjelder for praksisopplæringa. Reglementet skal deles ut til studenter, faglærere og øvingslærere. Alle involverte i praksisopplæringa plikter å gjøre seg kjent med regelverket.
Alle studenter skal undertegne en taushetserklæring i begynnelsen av studiet.
|
|
Tekst: Yvonne Langfors
|
|
Publisert tirsdag 03. juli 2007 |
|
Sist oppdatert fredag 24. august 2007 |
|
|
Hjem 
Fagplaner 2007-2008 
