| |
Høgskolen i Nesna
8700 Nesna
Tel: 75057800
Faks: 75057900
E-post: postmottak@hinesna.no
|
|
|
Førskolelærerutdanning bachelor (4-årig deltid) - samlet plan 2007-2011 |
|
|
Førskolelærerutdanning, bachelor deltid
Samlet plan obligatorisk del 2007-2011
Høgskolen i Nesna
Godkjent av Dekan
19.06.2007
1 Generell del
1.1 Innledning
Denne fagplanen bygger på Rammeplan for førskolelærerutdanning fastsatt 3. april 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet
Førskolelærerutdanningen kvalifiserer for pedagogisk arbeid i barnehage og første klassetrinn i grunnskolen. Med ett års relevant videreutdanning kan førskolelærere tilsettes for arbeid på første til fjerde klassetrinn.
1.2 Mål for utdanningen
Studiet har som målsetting å utdanne førskolelærere som kjennetegnes av faglig innsikt, gode lederegenskaper og evne til å se sammenhenger mellom teori og praksis.
Førskolelærerutdanning skal utvikle studentenes faglige kompetanse, didaktiske kompetanse, sosiale kompetanse, yrkesetiske kompetanse og endrings- og utviklingskompetanse.
Gjennom studiet skal studentene bli gjort kjent med relevant forskning innenfor fag og fagområder. Undervisninga i fag og fagområder åpner for at også studentene kan delta aktivt i FOU-prosjekter.
Fagdidaktikk og profesjonsretting
Fagdidaktikk og profesjonsretting skal være viktig del av alle fag. Det skal skissere hvordan fagdidaktiske spørsmål inngår og blir behandlet i hvert av fagene alle studieårene. Hver enkelt fagdel skal også beskrive hvordan arbeidet med profesjonsinnretting foregår i faget.
For å sikre kontaktflater med andre fag i utdanningen, skal det hvert år gjennomføres tverrfaglig prosjekt.
1.3 Deltids førskolelærerutdanning
Deltids førskolelærerutdanning er tuftet på tre læringsarenaer:
Samlinger
Det er lagt opp til ca 5 uker med samlinger i hvert semester
Kontaktbarnehage
Den enkelte student blir knyttet opp mot en kontaktbarnehage, fortrinnsvis i sitt nærmiljø / sin region. Studenten er knyttet til samme kontaktbarnehage gjennom et studieår. Kontaktbarnehagen vil og være praksisbarnehage med unntak for de studenter som har egen arbeidsplass(barnehage) som kontaktbarnehage.
Internett
Internett er en viktig læringsarena som brukes jevnlig gjennom studiet til undervisning, selvstudium, veiledning og informasjon. Det legges og vekt på nettbasert studentsamarbeid i periodene mellom samlingene.
1.4 Studieorganisering med studiemodell
Studiet i førskolelærerutdanningen er temaorganisert. Fagenes plassering på år, er avgjørende for hvilke temaer som ligger i det enkelte år.
| Studieår | Fag/Studiepoengsfordeling | | Pedagogikk | Norsk | Naturfag m/
miljølære og fysisk fostring | Matematikk | Drama-forming-
musikk | Samfunnsfag | Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) | Fordypning
| | 1 | 10 | 10 | 25 | | | | | | | 2 | 10 | 5 | | 10 | 20 | | | | | 3 | 10 | | | | 10 | 14 | 11 | | | 4 | 15 | | | | | | | 30 |
1.5 Fagplaner for valgfri del av studiet
Fagplaner for valgfrie fag gis ut særskilt.
1.6 Fag- og timefordelingsplan
Ved begynnelsen av hvert studieår får studentene plan over studieåret, med tema- og semesterplaner, eksamensoversikt, plan for praksis og oversikt over samlingene med timefordeling.
Nøyaktig tid for eksamen legges i god tid på forhånd på eksamensoversikten på høgskolens nettside.
1.7 Bruk av internett/fjernundervisning
Studentene må ha tilgang til internett, da mye av arbeidet mellom høgskolen og studentene vil foregå digitalt. Dette gir også store muligheter for studentene til å holde kontakt med hverandre over nettet.
1.8 Obligatorisk deltaking og arbeidskrav
Det vil i studiet bli benyttet ulike arbeidsformer som i seg selv er en viktig del av forberedelsen til læreryrket, og der kompetansen studenten utvikler ikke kan prøves til eksamen. I slike sammenhenger gjøres undervisning/studentaktiviteter obligatorisk. Enkelte kurs med et innhold som ikke blir prøvd til eksamen er også obligatorisk. Praksisopplæring er obligatorisk. Tilstedeværelse registreres ved signering på frammøtelister.
Videre stilles det en del arbeidskrav til studentene i løpet av studieåret som må være oppfylt før studenten kan bli oppmeldt til eksamen. Det vises for øvrig til Forskrift for eksamen ved Høgskolen i Nesna (se Håndboka).
De konkrete kravene til obligatorisk deltaking og til arbeidskrav er beskrevet i de enkelte tema - og fagplanene. Det vises for øvrig til Retningslinjer i forbindelse med obligatorisk arbeid/undervisning ved lærerutdanningene (se Håndboka).
Kravene til praksis er beskrevet i fagplanen for praksis.
En oversikt over alle arbeidskrav hvert studieår er samlet i opplæringsboka. Opplæringsboka deles ut til studentene ved studiestart hver høst. Den er ment som en hjelp til å holde oversikt over arbeidskravene hvert studieår og som en dokumentasjon på at arbeidskravene er gjennomført. Studentene plikter selv å ta vare på opplæringsboka samt skaffe seg underskrift fra rette vedkommende når arbeidskrav er gjennomført.
1.9 Fritak og innpassing
Dersom studenten har fullført eksamen eller prøve som ikke er basert på rammeplan for førskolelærerutdanning, kan det søkes formelt til høgskolen om fritak fra deler av utdanningen. Utdanning som skal gi grunnlag for fritak og som skal innpasses, må i hovedtrekk samsvare med kravene innenfor rammeplan for førskolelærerutdanningen. Studenten må kunne dokumentere fagdidaktisk kunnskap i faget det søkes innpassing for.
Studieenheter tatt i utlandet skal også kunne omsøkes/ innpasses som del av utdanningen.
Minoritetsspråklige studenter kan søke om fritak fra prøve i en av målformene i norsk, jfr. § 7 i Forskrift til Rammeplan for førskolelærerutdanningen. Fritaket føres på vitnemålet.
1.10 Konsekvenser når deler av studiet ikke er godkjent
Når oppgaver ikke er levert i samsvar med frist/avtale, må studenten ta initiativ til å få fullført oppgavene, og må eventuelt melde seg opp til senere eksamen.
Når studenten ikke har deltatt ved obligatorisk undervisning eller står igjen med oppgaver/aktiviteter som ikke kan gjennomføres som en individuell hjemmeoppgave, må studenten gjennomføre dette sammen med annen studentgruppe senere, og må eventuelt melde seg opp til senere eksamen. Det vises til Retningslinjer i forbindelse med obligatorisk arbeid/undervisning ved lærerutdanningene (se håndboka).
I fag som går over flere år, kan det settes krav om at arbeidskrav for det første året må være godkjent for å kunne fortsette i faget det neste året.
Ved underkjenning av 2. gangs gjennomføring av en praksisperiode vil studenten ikke kunne fortsette i utdanningen.
Det vises for øvrig til eksamensforskriftene i håndboka.
1.11 Studentenes medvirkning i utvikling av studiet
Rammeplanen viser til at "arbeidsformene legges opp slik at studentene deltar aktivt i planlegging, gjennomføringen og vurderingen av utdanningen”. Vurdering av eget studium vil således også være en del av lærerutdanningen.
Prinsipper for vurdering og arbeidsformer i lærerutdanningene
All lærerutdanning skal utvikle studentenes faglige kompetanse, didaktiske kompetanse, sosiale kompetanse, yrkesetiske kompetanse og endrings- og utviklingskompetanse.
Studenten skal også utvikle kompetanse i bruk av IKT i undervisningen.
Dette krever at studentene får utfordringer som betinger ulike arbeidsformer, som forelesninger, utøvende praktiske og kunstneriske aktiviteter, ekskursjoner og feltstudier, gruppesamarbeid, lederarbeid, prosjektarbeid/utviklingsarbeid. I denne planen er det lagt vekt på at ulike arbeidsformer er en forpliktende del av studiet. Det betyr også at studentens kompetanse når det gjelder å bruke ulike arbeidsformer blir vurdert.
Studiet legger også vekt på ulike vurderingsformer som mappevurdering, vurdering av individuelt arbeid og av gruppearbeid. Studentens vurdering av eget og andres arbeid bl.a. i responsgrupper er viktig for å utvikle bevissthet om eget ståsted og egen utvikling.
Temaorganisert undervisning
Formålet med temaundervisning er at temaer blir gjort til gjenstand for flerfaglig belysning. Det er en viktig del av utdanningen at studentene får innsikt i hvordan en del sentrale emner i utdanningen er av flerfaglig og tverrfaglig karakter. Ved å temaorganisere utdanningen, vil helheten og yrkesrettingen komme tydeligere fram.
De temaene som er foreslått under hvert studieår betinger at studentene i hovedsak konsentrerer seg om det aktuelle temaet i den avsatte perioden.
Prosjektarbeid
Formålet med prosjektarbeid er å
- kunne fordype seg innenfor et tverrfaglig temaområde
- få erfaring med å strukturere og gjennomføre et gruppearbeid innen en fastsatt tidsramme, og bidra til at andre får innsikt i og kunnskap om det temaet gruppen har arbeidet med.
- få erfaring i samarbeid og samspill
- kunne vurdere prosjektarbeid som arbeidsform
Det vil gjennom studiet bli stilt økende krav til studentenes prosjektarbeider. Dyktighet i prosjektarbeid vil legge grunnlaget for senere selvstendige utviklingsarbeider.
Prosjektene henter sine problemstillinger fra studieårets sentreringsområde og fagene det aktuelle studieåret. Faglærerne bidrar med erfaringer fra prosjektarbeid og ideer.
Praksis
Praksisopplæring er helt sentral i lærerutdanningene. Det vises til detaljert informasjon om arbeidsformer i praksis i egen plan for praksis.
Selvstudium
Den faglige virksomheten i undervisningstimene vil ikke i noe fag dekke hele pensum i faget. Studentene må tilegne seg en del av stoffet på egenhånd.
Høgskolen i Nesna har opprettet ulike fora der studentene trekkes inn i vurderingen av studiet bl.a.:
Fagutvalgsarbeid
Fagutvalgene har som sentral oppgave å drøfte hvordan undervisningen og studentenes arbeid best mulig kan gjennomføres i samsvar med fagplanens innhold og bestemmelser. Det skal skrives referat fra møtene som gjøres tilgjengelig via Moodle.
Samarbeidsteam
Samarbeidsteamet består av lærerne for den enkelte klassen + de studenttillitsvalgte. I samarbeidsteamet tas blant annet opp spørsmål som angår planlegging, organisering, gjennomføring og vurdering av studiet som helhet.
Annet evalueringsarbeid
Det skal foretas vurdering av alle tverrfaglige/flerfaglige perioder og praksis i forhold til målene som er satt for disse periodene. Høgskolen har utarbeidet et eget kvalitetssikringssystem der studentevaluering er en viktig faktor. I systemet legges det vekt på at saker finner sin løsning på et lavest mulig nivå.
Evaluering av fag og studier:
Studentens ansvar:
Studentenes fagutvalgsrepresentanter og tillitsvalgte bringer saker fra klassen til henholdsvis fagutvalg og samarbeidsteam. Disse er klassens talspersoner og skal rapportere tilbake til klassen i klassens time eller tilsvarende. Utarbeide rapport / referat fra halvårs- og sluttevaluering i fagene i samarbeid med faglærer.
Utdanningsleders ansvar:
Uløste saker fra fagutvalg og samarbeidsteam bringes til studieleder som vurderer og behandler sakene, og foreslår endringer / tiltak. Utarbeider rapport for evaluering av studiet på bakgrunn av skriftlig evalueringsskjema ved avslutning av studieåret.
Dekanens ansvar:
Uløste saker fra utdanningsleder bringes til dekan som vurderer og behandler sakene, og foreslår endringer / tiltak.
Høgskolestyrets ansvar:
Uløste saker fra dekan bringes til høgskolestyret som vurderer og behandler sakene, og foreslår endringer / tiltak.
1.12 Veiledning
Løpende veiledning skal derfor inngå som en integrert del av læringsprosessen og skal ha en informerende og utviklende funksjon. Studentene må derfor få tilbud om veiledning i tilknytning til alle undervisnings- og studieaktiviteter. Veiledningstilbudet må omfatte så vel individuell som gruppevis veiledning.
De fleste studentene vil møte nye arbeidsformer i lærerutdanningen. Derfor er det nødvendig spesielt det første studieåret å legge vekt på forpliktende veiledning. Gradvis legges mer av ansvaret for å få veiledning over på den enkelte student.
De veiledningsstrategiene som brukes må bygge på og aktivisere studentenes selvstendighet og ansvar slik at de kan utvikle et reflektert forhold til lærerrollen og egen atferd, og utvikle evne til egenvurdering og til fornyelse.
Det vises til de enkelte fagplaner for tverrfaglige arbeidsformer, fagstudier i enkeltfag og praksis.
Studenter med minoritetsspråklig bakgrunn må få dekket behov for tiltak og veiledning gjennom studiet (jfr. UH-loven, § 4-3 pkt. 5)
1.13 Skikkethet
Høgskolen har ansvar for å vurdere om studentene i førskolelærerutdanningen er skikket for førskolelæreryrket. Studenter som viser svakheter i forhold til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.
Departementet fastsetter kriterier og prosedyrer for skikkethetsvurdering. Høgskolestyret har også vedtatt Retningslinjer for skikkethetsvurderingen ved Høgskolen i Nesna.
1.14 Internasjonalisering
Førskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Nesna er med i nettverk (Nordplus og Erasmus/Sokrates) som kan gi studenter mulighet til å ta deler av utdanningen utenfor Norge. Studenter kan søke på eventuelle stipender som utdanningen disponerer. Det gjøres særskilte avtaler med studenter som får innvilget utenlandsopphold med stipend.
1.15 Revisjon av samlet plan / fagplaner
Revisjon av samlet plan / fagplaner gjennomføres hvert år. Den til enhver tid gjeldende fagplan ligger på høgskolens hjemmeside på www.hinesna.no
2 Fagdel
1. studieår - oversikt over året
Fag 1 Pedagogikk 45 studiepoeng (10 studiepoeng 1.studieår)
Fag 2 Norsk 15 studiepoeng (10 studiepoeng, 1. studieår.)
Fag 3 Naturfag med miljølære og fysisk fostring 25 studiepoeng
Sentreringsområde: Barn i vekst og utvikling
1. studieår organiseres slik:
Høstsemesteret
- 5 uker undervisningssamlinger
Vårsemesteret
- 5 uker undervisningssamlinger
- 4 uker praksis
- Eksamen i naturfag med miljølære og fysisk fostring
Temaperioder 1. studieår:
- Introduksjon til studiet / å være student
- Barn og utvikling
- Barnehagen som læringsarena
- Det utforskende barnet
- Det lekende barnet
- Prosjekt (utgangspunkt: sentreringsområde )
Emner på tvers av fag/fagområder/tema er:
- Trygg trafikk
- Samiske emner i samsvar med gjeldende planer og mangfoldet i de samiske områdene
- Barn med behov for særskilt hjelp og støtte
- IKT som hjelpemiddel for organisering, kommunikasjon, lek og læring
Fagplaner for det enkelte fag:
Pedagogikk 45 studiepoeng
Rammeplan for førskolelærerutdanningen, s. 21-23.
Mål
Målsetting i pedagogikkfaget er sammenfallende med rammeplanens kapittel 2.1. Studentene skal få en faglig, didaktisk og sosial kompetanse som trenges for å forberede dem til førskolelæreryrket. Faget skal også være med på å gi studentene den kunnskap og erfaringer som er nødvendige for å arbeide i forhold til styringsdokumenter, ulike teorier, rammefaktorer og forventninger fra foreldrene .
1. studieår, 10 studiepoeng
Innledning
I fagplanen for pedagogikk er innholdet organisert i hovedemner og delemner som dekker de fem sentrale elementer i førskolelærerens yrkeskompetanse slik de er uttrykt i Rammeplan for førskolelærerutdanning. Hovedemnene og delemnene er valgt med tanke på progresjon i studiet. De fleste hovedemner vil avsluttes innen ett studieår, mens noen emner vil være gjennomgående i hele eller deler av studiet. Eksempelvis vil didaktikk være et gjennomgående tema alle fire årene for å binde sammen elementer fra de øvrige hoved-/ og delemnene slik at studiet oppleves helhetlig og yrkesrettet.
Innhold
Sentreringsområde: Barn i vekst og utvikling
Intro til studiet 1 stp
- Ulike arbeidsformer og studieteknikk
- Førskolelæreren og barnehagen
- Barnehagen som institusjon
- Lov- og styringsverk
- Møte med førskolelæreryrket
- Førskolelærerkompetanse
- Barnehagens historie
Barn og utvikling 2 stp
- Syn på barn
- Utvikling og utviklingsområder
- Teorier om læring
- Teorier om utvikling
- Pedagogisk- psykologiske tradisjoner om barns utvikling og læring
- Dokumentasjon av barns utvikling
Barnehagen som læringsarena 2 stp
- Pedagogisk arbeid
- Didaktikk - innføring i didaktiske grunnbegreper og tenkemåte
- Rammeplanen som arbeidsredskap i pedagogisk arbeid
- Planlegging, gjennomføring og vurdering av pedagogisk arbeid
- Dokumentasjon av pedagogisk arbeid i barnehagen
Det utforskende barnet 1 stp
- Observasjon i barnehagen
- Barns medvirkning og medbestemmelse
- Entreprenørskap hos førskolebarn
Det lekende barnet 2 stp
- Lek som fenomen - filosofisk tilnærming til lekens vesen
- Teorier om lek - lekens betydning og funksjon for barns utvikling
- Lekens plass i barnehagens virksomhet
Prosjekt 2stp
Prosjekt med utgangspunkt i praksis
Organisering og arbeidsformer
Pedagogikkfaget er nært knyttet til praksisfeltet. Måten faget organiseres på og de arbeidsmåter som brukes bør gjøre den enkelte i stand til å bli selvstendig, ta ansvar, samarbeide og utvikle evne til refleksjon. Arbeidsformer innenfor faget vil i stor grad ta utgangspunkt i praktiske undervisningseksempler, praksis og praksiserfaringer der studentene gjennom refleksjoner og problembaserte utfordringer utvikler evnen til å begrunne egne pedagogiske valg på en nyansert og velbegrunnet måte.
Det forutsettes at studentene tar aktivt del i den pedagogiske virksomheten, og at de i løpet av studiet gradvis tar mer og mer ansvar for egen læring. Det er også en forutsetning at studentene kan tilegne seg store deler av faginnholdet og pensum gjennom selvstendig arbeid.
Veiledning inngår som en viktig del av hele den pedagogiske virksomheten i studiet.
Studentene skal få erfaring med varierte arbeids- og undervisningsformer som veksler mellom teoretisk opplæring og praktisk pedagogisk arbeid.
Obligatorisk deltaking og arbeidskrav
Obligatorisk deltaking
Førskolelærerutdanningen er en profesjonsutdanning der kvalifisering forutsetter full studiedeltakelse i samtlige disipliner. Store deler av studiet kan ikke tilegnes gjennom selvstudium, men fordrer at studenten deltar i den organiserte undervisningen og de tilrettelagte studieaktivitetene.
Dette gjelder studieområder i alle de 4 studieårene som:
- Pedagogisk praksis inkludert for- og etterarbeid
- Tverrfaglig temaarbeid
- Tverrfaglig prosjekt
Arbeidskrav
For at studenten skal kunne fortsette 2. studieår, skal følgende være gjennomført med godkjent resultat eller godkjent deltakelse innenfor fastsatte frister:
- Innlevering av et mindre, individuelt skriftlig arbeid: Godkjent
- Praksis i barnehage ( for- og etterarbeid): Bestått
- Gjennomføre tverrfaglig prosjekt i tilknytning til praksis: Bestått
- 1 refleksjons oppgave knyttet til barnehagen som læringsarena. Godkjent
- 1 refleksjonsoppgaver knyttet til tema det lekende barnet : Godkjent
- 1 refleksjonsnotat knyttet til hverdagsaktiviteter: Godkjent.
Refleksjonsoppgavene skal ha et omfang på minimum 5 A4-sider med linjeavstand 1,5 i 12 pkt skrift.
- Individuell skriftlig semesteroppgave m/ veiledning Godkjent
Semesteroppgaven skal ha et omfang på 10 - 15 A4 sider med linjeavstand 1,5 i 12 pkt skrift. Oppgaven følger "Retningslinjer for skriftlig arbeid".
Norsk 15 studiepoeng
1. studieår 10 studiepoeng
Rammeplan for førskolelærerutdanningen s. 33-34.
Mål
Gjennom studiet skal studentene skaffe seg kunnskaper om språk, kultur, ulike medier og kommunikasjon. De skal få kunnskaper om språkutvikling og hvordan de skal stimulere språkutvikling hos barn samt utvikle seg som kreative og kvalitetsbevisste kulturformidlere. Norskfaget er lagt til første og andre studieår.
Innhold
Introduksjon til studiet 1 stp
- orientering om fagplanen
- oppgaveskriving
- norsk språk muntlig og skriftlig (begge målformer)
Det utforskende barnet 2 stp
- analysere, vurdere og formidle barnelitteratur
Barn og utvikling 2 stp
- kort innføring i grammatikk med vekt på fonologi
- kunnskap om barns språkutvikling og språkstimulering
Det lekende barnet 2 stp
- kjennskap til barnekulturens uttrykksformer
- kjennskap til ulike sjangere innen barnelitteratur, her under sammensatte tekster og tekster fra minoritetskulturer
Barnehagen som læringsarena 1 stp
-analysere, vurdere og formidle barnelitteratur
- bruk av IKT
Prosjekt 2 stp
- tverrfaglig prosjekt i samarbeid med norsk og pedagogikk. Prosjektet skal bygge på praksis.
Obligatorisk deltaking
- delta i gruppearbeid og framlegging
- praksisforberedelse og praksisoppsummering
- tverrfaglige tema- og prosjektarbeid
Hva som er obligatorisk vil gå fram av semesterplaner og timeplaner.
Arbeidskrav
- innlevering av et individuelt arbeid (fortelling for barn). Arbeidet skal være prosessorientert med respons fra minst en medstudent (se Opplæringsboka)
skriftlig oppgave knyttet til språkutvikling (se Opplæringsboka)
Minst ett av arbeidskravene må skrives på sidemålet.
Litteraturpensum blir satt opp i samråd med studentene.
Fysisk fostring og Naturfag med miljølære 25 studiepoeng
Rammeplan s. 25, 31-32. Begge fag vektes likt.
Innhold
Introduksjon til studiet 0,5 stp
- Orientering om natur- og miljøfag og fysisk fostring. Fagplan, med vekt på felles eksamen. Samhandling med foreldre/foresatte og personalet i barnehagen.
Det utforskende barnet 7 stp
- Friluftsliv og uteaktiviteter. Fysisk aktivitet, natur og miljø. Planter og dyr i nærmiljø. Fysisk verdensbilde, astronomi, årstider med vær og klima. Eksperimentell lek med luft og vann. Hjerte - og lungeredning (HLR). Økologi og miljølære.
Barn og utvikling 8 stp
- Det utvidete helsebegrepet. Kropp, helse og ernæring, sanser og motorikk, observasjon. Lyd og lys. Grunnleggende anatomi og fysiologi med forebyggende helsearbeid.
Det lekende barnet 5,5 stp
- Uteområdet
- Observasjon og eksperimentell lek som erfaringslæring
- Planlegging, tilrettelegging og evaluering av lekemiljøer
- Stimulere nysgjerrighet, oppdagerglede og begrepsutvikling
-Skapende aktiviteter med dans og lek med naturmaterialer
Barnehagen som læringsarena 2 stp
- Overgang barnehage/skole. Teknologiens betydning for små barn i samfunnet.
Prosjekt 2 stp
- Tverrfaglig prosjekt i samarbeid med norsk og pedagogikk. Prosjektet skal bygge på praksis.
Organisering og arbeidsformer
Eksperimentell lek, observasjon. Forelesninger, gruppearbeid og selvstudium. Praktiske aktiviteter, tverrfaglig samarbeid og prosjektarbeid.
Obligatorisk deltaking og arbeidskrav
Obligatorisk deltaking
Feltarbeid, ekskursjoner og ski/vinteraktiviteter. Gruppearbeid, laboratorieøvelser og prosjekt. Praksis med for- og etterarbeid.
Arbeidskrav
Artsprøve i høstsemesteret med rett svar på 75 % av artene på prøven. Godkjent prøve i HLR. Refleksjonsnotat og prosjektarbeid med godkjent resultat.
Eksamen
1) Individuell skriftlig eksamen (15 sp) på 6 timer. Ingen hjelpemidler er tillatt.
2) Praktisk-metodisk gruppeeksamen (10 sp).
Eksamen gjennomføres ved at gruppen planlegger og gjennomfører et undervisningsopplegg på tildelt uteområde. I gjennomføringen inngår også en muntlig prøve tilknyttet den praktiske eksamensgjennomføringen. Den praktiske gjennomføringen og den muntlige prøven vektes i forholdet 3 : 1. Kun den endelige karakteren oppgis.
Studenten trekker eksamensoppgave og gruppe i samme trekning. Trekning skjer 24 timer før gjennomføring.
Gruppene skal til vanlig bestå av 3 eller 4 studenter. Medstudenter fungerer som aktører i gjennomføringen. Gruppen skal ha felles karakter.
Avsluttende karakter gis der skriftlig eksamen og gruppeeksamen vektes i forholdet: 3 : 2.
2. studieår - oversikt over året
Fag 1 Pedagogikk 45 studiepoeng (10 studiepoeng, 2. studieår)
Fag 2 Norsk 15 studiepoeng (5 studiepoeng, 2. studieår)
Fag 3 Matematikk (10 studiepoeng)
Fag 4 Drama, forming, musikk ( DFM) (30 studiepoeng 20 studiepoeng, 2.studieår)
Sentreringsområde: Barn, barnehagen og kreativitet
2. studieår organiseres slik:
Høstsemesteret
- 4 uker undervisningssamlinger
- 2 uker 1. klassepraksis
Vårsemesteret
- 4 uker undervisningssamlinger
- 4 uker praksis
Temaperioder 2. studieår:
- Barn og utvikling - det yngste skolebarnet
- 0 - 3 åringen
- Det skapende og utforskende barnet
- Barn og kultur
Annet
- Barn med behov for særskilt hjelp og støtte
- Overgangen fra barnehage til skole og opplæring i det første året i grunnskolen
- Tilpasset opplæring i barnehage og det første året i grunnskolen
Pedagogikk 45 studiepoeng
2. studieår, 10 studiepoeng
Rammeplanen s. 19 - 21
Innhold
Sentreringsområde: Barnehagen, barn og kreativitet
Barn og utvikling - det yngste skolebarnet 4 stp
- Overgangen barnehage - skole
- Småskoletrinnets egenart
- Lek og læring i småskolen
- Læringsmiljø og virksomhet
- Skolefritidsordningen
- Organisering og arbeidsformer
- Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet
- Lovgrunnlag, læreplan og intensjoner
- Ulike former for funksjonshemninger
- Den estetiske dimensjonen i et spesialpedagogisk perspektiv
0-3 åringen 3 stp
- Samspill og samspillsteorier
- Tilknytting
- Jevnalder relasjoner
- Todler kulturen
- Pedagogisk arbeid med de minste barna
- Relasjonsteori
- Systemteori
- Gruppeteori
Det skapende og utforskende barnet 2stp
- Sosial utvikling
- Samspillsperspektiv på barns utvikling
- Økologisk perspektiv på utvikling
- Didaktisk planlegging; planleggingsmodeller, periode- og årsplanlegging
- Pedagogisk grunnsyn
- Didaktisk tenking og refleksjon
Barn og kultur 1 stp
- Barnekultur og lek
- Pedagogisk arbeid
Obligatorisk deltaking og arbeidskrav
Se fagplan for pedagogikk 1. studieår.
Obligatorisk deltaking
- Pedagogisk praksis i barnehage og 1. klasse(for- og etterarbeid)
- Tverrfaglig temaarbeid
- Tverrfaglig prosjektarbeid
Arbeidskrav
For at studenten skal kunne fortsette i 3. studieår, skal følgende være gjennomført med godkjent resultat eller godkjent deltakelse innen fastsatte frister:
- Praksis i barnehage (for- og etterarbeid) Bestått
- Praksis i 1. klasse (for- og etterarbeid) Bestått
- Gjennomført tverrfaglig prosjekt knyttet til praksis Bestått
- 1 refleksjonsoppgaver knyttet til tema Bestått
Refleksjonsoppgavene skal ha et omfang på minimum 5 A4-sider med linjeavstand 1,5 i 12 pkt skrift.
Deleksamen
- Individuell skriftlig deleksamen 6 t 4. semester Karakter
Hjelpemidler: Rammeplan for barnehagen, Lov om barnehager
Norsk 15 studiepoeng
2. studieår 5 studiepoeng
Innhold
Det skapende og utforskende barnet 2 stp
- kunne gjenkjenne ulike språk- og talevansker hos barn
- kjennskap til norsk som andrespråk for språklige minoriteter
Barn og utvikling – det yngste skolebarnet 3 stp
- analysere, vurdere og formidle barnelitteratur (forts.)
- skriftspråkstimulering og grunnleggende lese- og skriveopplæring
Obligatorisk deltaking
- delta i gruppearbeid og framlegging
- praksisforberedelse og praksisoppsummering
- tverrfaglige tema- og prosjektarbeid
Hva som er obligatorisk vil gå fram av semesterplaner og timeplaner.
Arbeidskrav
- skriftlig oppgave knyttet til litteratur (se Opplæringsboka)
Minst ett av arbeidskravene må skrives på sidemålet.
Litteraturpensum blir satt opp i samråd med studentene.
Eksamen
For å kunne gå opp til eksamen, må studentene ha fått godkjent alle arbeidskravene innen 4 uker før eksamen.
6 timers individuell skoleeksamen. Vekting: 100 %.
Drama, forming og musikk 30 studiepoeng
Rammeplan for førskolelærerutdanning s. 22, 23 og 30
De tre fagene vektes likt.
2. studieår 20 studiepoeng
Innhold
Barn og utvikling – det yngste skolebarnet
Barns spillkompetanse. Sammenhengen mellom lek, drama og teater. Barns tegneutvikling. Barns utvikling i lek med tredimensjonale materialer. Barns musikalske kompetanse. Musikk i kommunikasjon og samhandling.
Dramaforløp som metode. Barn og teater. Kunst og håndverk i skolen - L97, lese og skriveopplæring på estetisk grunn. Barn og den profesjonelle billedkunsten. Mattematikk og barnetegning. IKT. Barneboken. Musikk i språkutvikling. Sosial handlingskompetanse med musikalsk aktivitet. Arbeidsmåter i L-97: musisere, danse, komponere og lytte.
0 - 3 år, de minste barna
Spill gjennom figur og objekter. Visuell sanseerfaring. Fin - motorisk utvikling, små barn og visuell estetisk opplevelse, rommet som visuell estetisk erfaring. Musikk, dans og bevegelse. Babyrytmikk.
Det utforskende og skapende barnet
Dramatisk utrykk som kommunikasjon. Lek og kreativitet. "Jeg er en annen": å forske på andre gjennom rollearbeid. Begreps- og symbolutvikling. Reggio Emilia-inspirert pedagogikk med vekt på visuell utforskning. Pedagogisk dokumentasjon. Narrativet i skapende visuelle prosesser. Kreativitet. Skapende aktivitet i musikkfaget; komposisjon, improvisasjon og lydforming.
Barn og kultur
Kultur og identitet: Kittelsen-prosjektet. Landart. Visuelle kulturuttrykk.
Fagspesifikke emner:
De faglige verktøykassene innen de ulike fagene består av:
Drama:
- Grunnelementer og virkemidler i dramatisk spill
- Kropp og stemme som uttrykksmidler.
- Improvisasjon
- Arbeid med figurteater
- Muntlig formidling
Forming:
- Grunnleggende teknikker i farge, form og komposisjon
- Grunnleggende teknikker i plastiske materialer
- Tilrettelegging av formingsfaglige aktiviteter i barnehagen
- Bruksform
- Utstillingsteknikk
Musikk:
- Grunnleggende musikkteori
- Musikalsk egenutvikling, musisering, samspill
- Tilrettelegging av musikalske aktiviteter
- Instrumentkunnskap
- Skapende og gjenskapende elementer i musikkfaget
- Innføring i akkompagnementspill
- Dans og bevegelse
- Repertoarkunnskap; sanger, sangleker, rim og regler
Organisering og arbeidsformer
Forelesninger, gruppearbeid og selvstudium. Det skal gjennomføres to tverrfaglige estetiske uttrykk: juleuke og et Kittelsen - prosjekt. Disse skal ha en utøvende form og har som mål å lære studenten formidling av estetisk opplevelse i form av forestilling, konsert og utstilling.
Obligatorisk deltaking
Tverrfaglige prosjektarbeid, praktisk fagspesifikt arbeid. Praksis for og etterarbeid. Tverrfaglig prøveeksamen.
Arbeidskrav
Deltaking på de tre tverrfaglige prosjektene.
En skriftlig oppgave som inneholder en fagdelt del (3-5 sider pr. fag) og en tverrfaglig del (6 - 8 sider).
Utstilling av tre produkter i forming. Godkjent ressursperm. Maksimum 20 % fravær.
Matematikk 10 studiepoeng
Rammeplanen s. 28
2. studieår, 10 studiepoeng
Innhold
Barn og utvikling - det yngste skolebarnet
- Språkets betydning for læring, utvikling og kommunisering av matematikk
- Lek som metode for læring av matematikk.
- Læringspsykologi.
- Erfaringens betydning for læring av matematikk
- Telleramsen
- Mengdebegrepet som grunnlag for tallene
- Det ordinale og det kardinale tallbegrepet
- Glimt fra talltegnenes historie
- Tallsystemer og posisjonssystem
- Barn og de fire regningsartene og barns algoritmer knyttet til regningsartene.
- Praktisk tallforståelse knyttet til penger, tid, geometriske figurer, temperatur og vekt; enheter, måling, avlesning av skalaer
- Begynneropplæringen i matematikk
Det skapende og utforskende barnet
- Klassifisering og sortering
- Lek med former i planet og rommet
- Lengde, areal og volum
- Mosaikkmønstre
- Puslespill (f. eks. Tangram)
- Symmetri
- Strategier for å løse problemer.
- Strategispill: Kortspill, brettspill, terningspill osv.
- Kombinatoriske problemer. Sannsynlighet
Organisering og arbeidsformer
Organisering
Studiet organiseres med varierte arbeidsformer som omfatter forelesninger, prosjektarbeid og praksis. Det er aktuelt både med individuelt arbeid og gruppearbeid. Det legges vekt på tverrfaglighet.
Arbeidsformer
- Forelesning
- Gruppearbeid
- Tverrfaglig prosjektarbeid med veiledning
- Utarbeidelse av studentmapper
Obligatorisk deltaking og arbeidskrav
Obligatorisk deltaking
- Det er obligatorisk deltaking i det tverrfaglige prosjektarbeidet.
- Praksis i faget inngår i den øvrige praksis ved høgskolen.
Arbeidskrav
Kurset vurderes med utgangspunkt i mappevurdering.
Hver student skal ha en studiemappe. Denne skal være elektronisk og forutsetter at de obligatoriske arbeidene leveres som en tekstfil. Dersom ikke annet oppgis, skal tekstfilen være i Word-format.
Mappen skal inneholde to obligatoriske oppgaver. Den ene oppgaven skal skrives med utgangspunkt i erfaringer fra praksis. Innholdet i oppgaven skal knyttes til forskjellige delemner i studiet og i tillegg inneholde komponenter som forteller hvordan voksne tilrettelegger for barns utvikling av matematikk gjennom lek og aktivitet.
Vurdering
For å få framstille seg til avsluttende eksamen kreves at skriftlig studiemappe for faget er godkjent.
Vurdering gis på grunnlag av en individuell avsluttende muntlig eksamen som vurderes av ekstern sensor. Eksamen vil ta utgangspunkt i studiemappen.
3. studieår - oversikt over året
Fag 1 Pedagogikk 45 studiepoeng (10 studiepoeng, 3. studieår )
Fag 2 Drama,forming, musikk ( DFM) 30 studiepoeng (10 studiepoeng, 3.studieår)
Fag 3 Kristendoms-,religions- og livssynskunnskap ( KRL) (11 studiepoeng)
Fag 4 Samfunnsfag (14 studiepoeng)
Sentreringsområdet: Barnet og barnehagen i samfunnet
3. studieår organiseres slik:
Høstsemesteret
- 4 uker undervisningssamlinger
Vårsemesteret
- 4 uker undervisningssamlinger
- 4 uker praksis
Temaperioder 3. studieår:
- Barn og utvikling
- Den flerkulturelle barnehagen
- Barndom, identitet og sosialisering
- Barnehagen som organisasjon
Tema på tvers av fag:
- Barn med behov for særskilt hjelp og støtte
- Samarbeid med foreldre/foresatte og ulike instanser med ansvar for barns oppvekstsmiljø
- Førskolelæreren som leder, veileder og samarbeidspartner
- Mobbing og barn i sorg og krise
Pedagogikk 45 studiepoeng
3. studieår, 10 studiepoeng
Innhold
Barn og utvikling 3 stp
- Tilrettelegging av spesialpedagogiske tiltak
- Forebyggende arbeid
- Individuelle læreplaner
- Tverretatlig samarbeid med hjelpeapparatet
- Planlegging, forebygging og tiltak i en inkluderende barnehage
- Barn i sorg og krise
- Samarbeid med andre instanser
Den flerkulturelle barnehagen 2 stp
- Barnehagen og samfunnet
- Ulike perspektiver på kultur, oppdragelse og sosialisering
- Flerkulturell forståelse og tilrettelegging i barnehagen
Barndom, identitet og sosialisering 2 stp
- Barnehage, skole og nærmiljø i sosialiseringsprosessen
- Sosial kompetanse
- Likestillingsarbeid i barnehagen
- Mobbing i barnehagen
Barnehagen som organisasjon 3 stp
- Barnehagen som organisasjon
- Barnehagens verdigrunnlag
- Barnehagens kultur og arbeidsmåte
- Barnehagen i endring
- Relasjoner i barnehagen
- Foreldresamarbeid
- Yrkesetikk og etiske konflikter
- Pedagogisk arbeid
- Metoder i likestillingsarbeid
Organisering og arbeidsformer
Se fagplan for pedagogikk 1. studieår
Obligatorisk deltaking og arbeidskrav
Obligatorisk deltaking
- Pedagogisk praksis inkludert for- og etterarbeid
- Deltaking tverrfaglig temaarbeid
- Gjennomført tverrfaglig prosjektarbeid i tilknytning til praksis
Arbeidskrav
For at studenten skal kunne fortsette i 4. studieår, skal følgende være gjennomført med godkjent resultat eller godkjent deltakelse innen fastsatte frister:
- Obligatorisk deltaking i studentseminar Godkjent
- Praksis i barnehage (for- og etterarbeid) Bestått
- Gjennomført tverrfaglig prosjekt i tilknytning til praksis Godkjent
- 1 refleksjonsoppgaver knyttet til tema barn og utvikling Godkjent
- Individuell skriftlig semesteroppgave Godkjent
Refleksjonsoppgavene skal ha et omfang på minimum 5 A4-sider med linjeavstand 1,5 i 12 pkt skrift.
Drama, forming og musikk 30 studiepoeng
3. studieår, 10 studiepoeng
Innhold
Barn og utvikling
Skulptur - konstruksjon, bruk av verdiløst materiale.
Den flerkulturelle barnehagen
Juleuke: et tverrfaglig scenisk prosjekt. Dramatiske uttrykksformer i vår kultur. Ulike musikktradisjoner.
Organisering og arbeidsformer
Forelesninger, gruppearbeid og selvstudium. Det skal gjennomføres to tverrfaglige estetiske uttrykk: juleuke og et Kittelsen - prosjekt. Disse skal ha en utøvende form og har som mål å lære studenten formidling av estetisk opplevelse i form av forestilling, konsert og utstilling.
Obligatorisk deltaking
Tverrfaglige prosjektarbeid, praktisk fagspesifikt arbeid. Praksis for og etterarbeid. Tverrfaglig prøveeksamen.
Arbeidskrav
Deltagelse på de tre tverrfaglige prosjektene. En skriftlig oppgave som inneholder en fagdelt del (3-5 sider pr. fag) og en tverrfaglig del (6 - 8 sider). Utstilling av 3 produkter i forming. Godkjent ressursperm. Ressurspermen skal inneholde logg fra fagene, utdelte stensiler og studentens arbeid i fagene. Maksimum 20 % fravær.
Eksamen
Eksamen består av to komponenter:
1) Praktisk eksamen (60 %)
Praktisk eksamen gjennomføres som gruppeeksamen med mulighet for individuell vurdering. Oppgaven er tverrfaglig, men ett av de tre DFM fagene skal vektes mer enn de to andre. En kort muntlig eksaminasjon vil etterfølge framleggene. Eksamensgruppene dannes ved loddtrekning. Studentene har 3 dager til rådighet fra utlevering av oppgaven til gjennomføring av eksamen.
2) Skriftlig eksamen (40 %)
Individuell skriftlig eksamen består av en hjemmeoppgave innenfor tverrfaglige og faglige emner. Studentene har 3 dager til rådighet.
Eksamen vurderes med bokstavkarakterer etter en karakterskala fra A til F, der E er laveste ståkarakter.
Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) 11 studiepoeng
Rammeplan for førskolelærerutdanning s. 26-27
Mål
KRL-faget skal gi studentene kunnskap om så vel norsk kultur og tradisjon, som den flerkulturelle virkeligheten samfunnet er preget av i dag. Faget skal gi studentene innsikt i ulike religioner og livssyn, og utvikle forståelse og respekt for et religiøst og livssynsmessig mangfold. Faget legger også vekt på etikk, og studentene skal få øvelse i å drøfte etiske utfordringer. De skal også tilegne seg innsikt i barns livstolkning. Faget har et særskilt ansvar for å arbeide med barnehagens og skolens verdigrunnlag, førskolelærerrollen, yrkesetikk og oppdrageransvaret. Faget skal bidra til studentenes personlige vekst og refleksjon over egen verdiforankring og praksis. I faget KRL står kultur- og verdiformidling sentralt. Faget skal fremme toleranse og fredelig sameksistens i et samfunn preget av etnisk, kulturelt, religiøst og livssynsmessig mangfold.
Innhold
Barn og utvikling 3 stp
- Barns religiøse og moralske utvikling
- Barns forutsetninger, forestillinger og spørsmål i møte med religion og livssyn
- Reflektere over etiske grunnlagsspørsmål, etiske modeller og kunne bruke etisk analyse
- Barns etiske og moralske utvikling
Den flerkulturelle barnehagen 5 stp
- Kristendom
- Sentrale fortellinger i Bibelen, med vekt på Jesu liv og virke
- Sentrale elementer i kristen troslære: gudsbilde, menneskesyn, skapelse, frelse og kirke
- Kristne høytider og ritualer
- Kristen kultur lokalt og nasjonalt
- Religioner og livssyn
- Grunnleggende religionskunnskap
- Oversikt over religions- og livssynsmangfoldet i verden og i Norge
- Kjenne hovedtrekkene ved noen religioner og livssyn, med vekt på sentrale fortellinger, høytider, ritualer, familie- og hverdagsliv
Barndom, identitet og sosialisering 1 stp
- Religion og livssyn innenfor en helhetlig personlighetsutvikling
- Religioners og livssyns betydning for identitet og tilhørighet
Barnehagen som organisasjon 2 stp
- Forholdet mellom formidling og forkynnelse, og kritisk bruk av læremidler som formidler religiøst og livssynsmessig innhold
- Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap i Lov om barnehager, Rammeplan for førskoleutdanningen og læreplan i KRL for grunnskolen
- Barnehagens verdigrunnlag og formidling av verdier og holdninger i barnehagen
- Yrkesetikk og profesjonalitet
Organisering og arbeidsformer
Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap er et sammensatt fag som består av fire temaer. Det er et mål å sikre god sammenheng mellom de ulike emnene i faget, og i vareta et tverrfaglig perspektiv.
Arbeidsformene i studiet vil variere og tilrettelegges i forhold til mål, tema og fagstoff. Foruten forelesninger vil det legges vekt på dialog i klassen, gruppearbeid og gruppediskusjoner. Deler av undervisningen, blant annet innlevering og veiledning studentens arbeidskrav, vil foregå på nettbaserte klasserom (Moodle). Studentene skal få øvelse i å samtale om etiske, moralske og religiøse problemstillinger. Arbeidsformene skal være relevante i forhold til førskolepedagogisk arbeid, og studentene skal få trening i å utarbeide pedagogiske opplegg, aktiviteter og lek innen kristendoms-, religions og livssynskunnskap i barnehagen. Det er også viktig at studentene får innsikt i barnehagens kulturelle mangfold og øvelse i å møte spontane og vanskelige situasjoner som oppstår i barnehagen. Deler av studiet vil være tverrfaglig og temabasert med andre fag som er inne samme studieår.
Obligatorisk deltaking og arbeidskrav
For å gå opp til avsluttende eksamen må studentene ha deltatt i den delen av undervisningen som er obligatorisk, og fått godkjent arbeidskravene i faget.
Obligatorisk deltaking
- Prosjektarbeid
- Tverrfaglig temaarbeid
- For- og etterarbeid av praksis
- Muntlige studentfremlegg
- Gjesteforelesninger
Arbeidskrav
Skriftlig oppgave over valgt tema knyttet til barnehagen. Oppgaven kan skrives individuelt (4-6 sider), eller som en gruppeoppgave (6-8 sider). Problemstilling skal godkjennes av faglærer i forkant. Praksisrapport: Rapport knyttet til praksis i barnehagen med utgangspunkt i fem didaktiske økter som studenten har hatt ansvar for å planlegge, gjennomføre og evaluere. Oppgaven stiller også krav til didaktisk refleksjon.
Eksamen
Individuell skriftlig skoleeksamen - 6 timer. Vekting: 100%
Eksamen vurderes med bokstavkarakter etter gradert karakterskala A-E for bestått, og F for ikke bestått.
Tillatte hjelpemidler: Rammeplan for barnehagen og Bibelen.
Samfunnsfag 14 studiepoeng
Innhold
Samfunns- og kulturanalyse
- Innføring i sosiologiske grunnbegreper og perspektiver
- Flerkulturelle samfunn
- Ulikhet, sosial bakgrunn og kjønn
Oppvekst i et samfunnsfaglig perspektiv
- Ulike perspektiver på familien / endring i familiens struktur og funksjon
- Jevnaldersosialisering
- Barn og massemedier
- Historisk perspektiv på barn og barndom som livsfase
Barnehagen som organisasjon
- Organisasjonsteori
- Organisasjonskultur
- Utviklingsarbeid i barnehagen
Pedagogisk arbeid
- Planlegge og gjennomføre pedagogiske opplegg for barn innenfor samfunnsfaglige temaer
- Ha kompetanse i ledelse
- Ha et reflektert forhold til samfunnsfaglige begreper og temaer
Organisering og arbeidsformer
Arbeidsformene i samfunnsfaget vil bli organisert på grunnlag av prinsippet om problembasert læring (PBL).
Obligatorisk deltaking og arbeidskrav
Obligatorisk deltaking
Det er obligatorisk deltakelse i basisgruppenes arbeid og i presentasjonen av arbeid utført i basisgruppene. Studentene har selv ansvar for å holde seg informert om hvilken undervisning som er obligatorisk. Gruppenes arbeid må dokumenteres i form av et produkt. Vurderingen bestått / ikke bestått nyttes på alle muntlige fremføringer. Alle de obligatoriske arbeidene må være godkjent for at den enkelte kan gå opp til eksamen .
Arbeidskrav
Studentene skal utføre PBL - oppgaver, en obligatorisk semesteroppgave og en praksisoppgave i løpet av studieåret.
Studentene skal gjennomføre en obligatorisk semesteroppgave i løpet av studiet. Oppgaven skal omfatte en undersøkelse av noen utvalgte sider ved kontaktbarnehagen . Oppgaven skal være et individuelt arbeid. Emnet for oppgaven skal velges fra et av kursets hovedemner, og studentene skal innlevere en skriftlig prosjektskisse som skal godkjennes av faglærer. I løpet av samlingene vil det bli lagt inn obligatorisk veiledning i forbindelse med oppgaven. Veiledning finner sted på grunnlag av innlevert skisse, og tid til veiledning avtales mellom student og veileder. Fristen for innlevering av oppgaven vil bli i vårsemesteret, etter en nærmere fastsatt dato. Prosjektoppgaven skal være på maksimum 10 maskinskrevne sider med 1500 anslag pr side.
Studiet vil omfatte krav til tre produkter basert på PBL - metoden. Studentene skal i løpet av studiet dokumentere arbeidet i basisgruppene. Dokumentasjonen for hvert emne skal omfatte et notat og et muntlig fremlegg i plenum. Notatet skal være på maksimum 5 sider, og skal legges ut i Moodle før hver samling.
Studentene skal gjennom studiet dokumentere følgende:
| Oppgave og dokumentasjonsform | Arbeidsform | Vurdering | Frist | | Emne 1 / produkt | Gruppe | Bestått | Egen plan | | Emne 2 / produkt | Gruppe | Bestått | | | Emne 3 / produkt | Gruppe | Bestått | | | Semesteroppgave | Individuell | Karakter | Vår | | Eksamen | Individuell | Karakter | Vår |
Vurdering
For å fremstille seg til avsluttende vurdering må studenten(e) ha:
lagt frem tre obligatoriske PBL - produkter innen nærmere fastsatte tidsfrister
tilfredsstillende obligatorisk fremmøte ved fremlegging /presentasjon av PBL - produktene
innlevert og bestått semesteroppgaven
Avsluttende vurdering:
Karakteren settes på grunnlag av følgende komponenter som vektes slik:
1) Semesteroppgaven (50 %). Intern sensor.
2) En individuell 6 timers skriftlig eksamen (50 %). Ekstern sensor.
Semesteroppgaven og eksamen vektes likt og bestemmer den sammenlagte (100 %) karakteren i faget. For å få godkjent faget må begge deler være bestått.
Samlet vurdering uttrykkes i en karakter etter en karakterskala fra A til F, der E er laveste ståkarakter.
4. studieår - oversikt over året
Fag 1 Pedagogikk 45 studiepoeng (15 studiepoeng, 4. studieår)
Fag 2 Fordypningsfag (30 studiepoeng)
Sentreringsområdet: Ledelse og samarbeid
4. studieår organiseres slik:
Høstsemesteret
2 samlinger à 4 dg.
Vårsemesteret
2 samlinger (4+2 dg.) + arbeidsseminar i forbindelse med praksis (2 dg.)
2+3 uker praksis
Temaperioder 4. studieår:
- Organisasjon, ledelse og kommunikasjon
- Utviklings- og endringsarbeid
- Den profesjonelle førskolelæreren
Annet:
Dokumentasjon
Pedagogikk 45 studiepoeng
4. studieår, 15 studiepoeng
Innhold
Organisasjon, ledelse og kommunikasjon 6 stp
- Barnehagen som organisasjon
- Barnehagens kultur og arbeidsmåte
- Organisasjonsteori
- Organisasjonsutvikling
- Evaluering av barnehagevirksomheten
- Ledelse i barnehagen
- Perspektiver på ledelse
- Teorier om ledelse
- Ledelsesstrategier
- Personalutvikling
- Kommunikasjon og konfliktløsning
- Virksomhetsplanlegging
- Styring og forvaltning
- Personalledelse og personalmotivasjon
Utviklings- og endringsarbeid 6stp
- Vitenskapelig metode
- Innføring i samfunnsmetode
- Barnehagen i utvikling
- Kvalitet i barnehagen
- Endringskompetanse
- Utviklingsarbeid i barnehagen
- Pedagogisk arbeid
- Læreplanteori
- Læreplaner som styringsredskap
- Styring av planprosesser
- Teamutvikling
Den profesjonelle førskolelæreren 3 stp
- Førskolelærerkompetanse
- Barns rettigheter
- Relasjoner
- Etiske konflikter
- Pedagogisk veiledning
Organisering og arbeidsformer
Se fagplan for pedagogikk 1. studieår.
Studietur
I fjerde studieår kan det gjennomføres en faglig studietur. Faglærer veileder under forberedelsen og etterarbeidet av studieturen. Faglærer skal også godkjenne det faglige innholdet sammen med studieleder. Det stilles krav om rapportering av innholdet i studieturen. Faglærer skal i samarbeid med fagutvalget og studieleder avgjøre formen og innholdet i rapporteringen. De studenter som av ulike årsaker ikke deltar på studieturen skal utarbeide og levere en fagoppgave i samme tidsrom som studieturen gjennomføres tilknyttet tema som studieturen søker å belyse.
Fagoppgaven
Fagoppgaven legges til 8. semester. Den omfatter et større selvstendig arbeid der studenten tilegner seg en spesiell innsikt i temaet: Den profesjonelle førskolelæreren. Oppgaven skal inneholde både en teoretisk og en praktisk/ didaktisk del.
Arbeidet med oppgaven omfatter valg av problemstilling, planlegging, gjennomføring og vurdering av eget arbeid i barnehagen. Emnet og problemstilling som velges skal være godkjent av faglærer etter nærmere utarbeidete kriterier, og studenten veiledes i forbindelse med arbeidet i forhold til emnevalg, problemformulering, planlegging, metodevalg og disposisjon.
Arbeidet skal resultere i et skriftlig produkt ( fagoppgaven) som redegjør for, diskuterer og presiserer problemstillingen, teoretiske og metodiske overveielser og konklusjoner. Oppgaven følger ellers "Retningslinjer for skriftlig arbeid". Utarbeidelsen av det skriftlige produktet er studentens ansvar alene. Oppgaven vurderes av ekstern sensor etter godkjent karakterskala.
Obligatorisk deltaking og arbeidskrav
Obligatorisk deltaking
- pedagogisk praksis inkludert for- og etterarbeid, praksisseminar.
- endrings- og utviklingsarbeid i tilknytning til fordypningsfag.
Arbeidskrav
For at studenten skal kunne melde seg opp til eksamen 8. semester, skal følgende være gjennomført med godkjent resultat eller godkjent deltakelse innenfor fastsatte frister:
- 1 refleksjonsnotat 5 sider i forbindelse med tema utviklings og endrings arbeid.
- praksis i barnehage (for- og etterarbeid, praksisseminar, refleksjonsoppgave)
- gjennomført endrings- og utviklingsarbeid i tilknytning til fordypningsfag
- 1 refleksjonsoppgave ift. ledelse og samarbeid med personalet i forbindelse med overtakelsespraksis
- 1 refleksjonsoppgave ift. endrings- og utviklingsarbeid i forbindelse med fordypningsfaget
- fagoppgaven individuell skriftlig
Avsluttende vurdering i pedagogikk
I avsluttende vurdering av pedagogikk inngår følgende komponenter med godkjent resultat:
1) Individuell skriftlig deleksamen 6 t, 4. semester. Vekting: 25 %. Intern sensor.
2) Fagoppgave. Vekting: 50 %. Intern sensor.
3) Muntlig eksamen. Vekting: 25 %. Ekstern sensor.
3 Plan for praksis
3.1 Innledning
Fagplan for praksis er forpliktende for studenter, øvingslærere og fagpersonale ved Høgskolen i Nesna, og andre som har en rolle i gjennomføringen av praksisopplæringen.
Forarbeid, gjennomføring og etterarbeid i praksis er obligatorisk.
Studieleder skal informeres om fravær.
Kompetanseområder
I henhold til Rammeplan for førskolelærerutdanningen
kapittel 1.2 og 2.3 | Faglig kompetanse:
Kunnskap om barn, teorier og arbeidsformer.
Didaktisk kompetanse:
Evne til å planlegge, gjennomføre og vurdere tilpasset opplæring for barn.
Sosial kompetanse:
Evne til omsorg, kommunikasjon, samarbeid og ledelse.
Endrings og utviklingskompetanse:
Evne til å kunne påvirke organisasjonsutviklingen i barnehagen.
Se barns utvikling, læring og danning i sammenheng med endringer i samfunnet
Yrkesetisk kompetanse:
Evne til refleksjon over eget pedagogisk grunnsyn i forhold til erkjente grunnverdier, barns rett til likeverdig behandling og lovverk. | |
|
|
|
3.2 Organisering og arbeidsformer
Flerfaglighet, sentreringsområde, tema og fag.
Studiet er lagt opp med tverrfaglige temaer, praksis og prosjekter. Hvert år er det fastsatt et sentreringsområde som er utgangspunkt for de temaer som blir tatt opp og som er fokus i praksis. Pedagogikk ligger i hvert studieår, de andre fagene i ett eller to studieår.
| Arbeidets art | Studieår | | 1. studieår | 2. studieår | 3. studieår | 4. studieår | | Institusjon | barnehage | 1. klasse og barnehage | barnehage | barnehage | | Varighet | 4 uker | -1. klasse 2 uker
- barnehage 4 uker | 5 uker | 5 uker + 1 seminaruke | | Sentreringsområde | førskolelærerrollen i forhold til barn i vekst og utvikling | førskolelærerrollen i forhold til barn og kreativitet | barnet og barnehagen i samfunnet | Ledelse og samarbeid | | Fag | -pedagogikk 10 stp
-norsk 10 stp
-fysisk fostring/naturfag 25 stp | -pedagogikk 10 stp
-norsk 10 stp
-matematikk 10 stp
-drama-forming-musikk 20 stp | -pedagogikk 10 stp
-drama-forming-musikk 20 stp
-KRL/samfunnsfag 25 stp | -pedagogikk 15 stp
-fordypning 30 stp | | Praksisfokus | Førskolelærerrollen i forhold til barn i vekst og utvikling med vekt på lek | - barn og kreativitet
- lek og begynnende lese-, skrive- og matematikk- opplæring | Barnehagen og samfunnet | Lederpraksis | | Praksisbesøk | - Praksisveileder
- Faglærer | 1. gruppeveiledning
- praksisveileder
- faglærer
2. veiledning
- praksisveileder
- faglærer | - Faglærer i barnehagen
- Praksisveileder i regionale samlinger | - Praksisveileder
- Faglærer |
3.3 Obligatorisk deltaking og arbeidskrav
Arbeidskrav 1. studieår
| Semester | Vår | | Varighet | 4 uker | | Praksisforberedelse | Praksis forberedes med praktisk og teoretisk undervisning i alle fag, og ved praktisk utprøving gjennom ulike fagoppgaver i kontaktbarnehagen. Kontaktbarnehagen skal også være studentenes praksisplass. | | Sentreringsområde |
Førskolelærerrollen i forhold til barn i vekst og utvikling | | Praksisfokus | Sentreringsområdet danner utgangspunkt for observasjon, didaktisk planlegging og refleksjon sett i forhold til fagene norsk, fysisk fostring og naturfag. | | Mål for praksis 1. studieår | - Få innsikt, erfaringer og kunnskaper i hva førskolelærerrollen innbærer.
- Få innsikt, erfaringer og ferdigheter i å bruke observasjon som verktøy, og som ledd i en didaktisk prosess.
- Få innsikt, erfaring og ferdigheter i hverdagsaktiviteter og lek i barnehagen.
- Få ferdigheter i samspill med barn og voksne
- Studenten skal bli bevisst egne læringsmål | | Forarbeid til praksis | - Arbeidsseminar
- Arbeidsseminar med studenter, øvingslærere, faglærere og praksisveileder
- Studenten skal utarbeide egne utviklingsmål for praksis
Tema: Førskolelærerrollen i forhold til barn i vekst og utvikling.
Her skal også den enkelte student og øvingslæreren sammen utarbeide:
Arbeidsplan
Øvingslæreren og studenten utarbeider sammen en arbeidsplan for gjennomføring av praksisoppgavene. Planen skal ta utgangspunkt i mål for praksis, studentens egne læringsmål og praksisoppgavene.
Praksisavtale
Øvingslæreren og studenten utarbeider sammen en skriftlig praksisavtale som innholder tid for veiledning og forventninger til hverandre. Øvingslærer og student skal også diskutere og skriftliggjøre deres pedagogiske grunnsyn i denne avtalen. | | Gjennomføring | praksisperm | Skriftlig arbeid:
Planer
Observasjoner
Praksisfortellinger
Refleksjonsnotat | Praksispermen skal inneholde studentens praksisoppgaver (planer, observasjoner, refleksjoner), praksisopplevelser, vurderinger, referater, ideer og øvingslærers kommentarer.
Praksisoppgaver:
Førskolelæreren som observatør og organisator
Med utgangspunkt i disse observasjonene planlegg, gjennomfør og vurder to ulike hverdagsaktiviteter med barn.
Observer og skriv en karakteristikk av ett enkeltbarn med fokus på dets motoriske utvikling.
Førskolelæreren som lekleder og tilrettelegger
Observer og vurder lek- og læringsmiljøet.
Observer og vurder hvordan lek- og læringsmiljøet tilrettelegges og synliggjøres i forhold til hvert av fagene fysisk fostring, naturfag med miljølære og norsk.
Med utgangspunkt i disse observasjoner planlegg, gjennomfør og vurder tre ulike leke-, opplevelses-, eller læringssituasjoner som inneholder fagene fysisk fostring, naturfag med miljølære og norsk.
Praksisfortellinger: Det skal skrives 1 praksisfortellinger i uka gjennom hele praksisperioden, hvor sentreringsområdet rettes mot førskolelærerrollen i forhold til barn i vekst og utvikling.
Refleksjonsnotat: Studenten skal etter praksis skrive et refleksjonsnotat med fokus på egne utviklingsmål, sentreringsområdet og mål for praksis på 6-7s. Leveres praksisveileder 10 arbeidsdager etter avsluttet praksis. Notatet vurderes til bestått/ikke bestått. | | Praksisoppsummering | Praksisoppsummeringen skal ta utgangspunkt i studentenes praksisfortellinger og danne grunnlag for faglige diskusjoner. | | Tilbakemelding | Praksisveileder har en avsluttende veiledningssamtale med studenten med fokus på studentens læringsutbytte og måloppnåelse. |
Arbeidskrav 2. studieår
| Semester | 3. semester høst | | Varighet | 2 uker 1. klasse grunnskolen | | Praksisforberedelse | Praksis forberedes med praktisk og teoretisk undervisning i alle fag og innføring i Kunnskapsløftet.
PTP har overordnet ansvar for teamet | | Praksisfokus | Studenten skal få innsikt i arbeidet på småskoletrinnet.
Studenten skal få innblikk og forståelse av den helhetlige lærerrollen.
Lek, læring, tilrettelegging og organisering i småskolen vektlegges.
Praksisoppgavene løses i nært samarbeid med øvingslærer og det øvrige personalet.
Det skal taes hensyn til den enkelte skoles miljø og muligheter. | Mål for praksis 2. studieår
småskolepraksis | Studenten skal
- skaffe seg innsikt i utviklings- og aktivitetsmulighetene til de yngste skolebarna
- øke sin pedagogiske kompetanse for dette alderstrinnet
- få trening i å bruke observasjoner i småskolen
- se at planleggingsarbeidet er en målrettet prosess der ulike faktorer er avhengig av hverandre
- få innsikt i begynneropplæring, spesielt i fagene matematikk og norsk | Forarbeid til praksis
Forarbeid i praksis:
Gruppekontrakt
Arbeidseminar
Arbeidsplan
Praksisavtale
Presentasjonsbrev | Teoretisk innføring
- Kunnskapsløftet
- Kunnskap om skolen som institusjon
- Alderstypiske trekk i forhold til 6 - 7 åringen
- Lek og læring
- Arbeidsmåter i småskolen
- Organiseringsformer
Praktisk innføring
- praktisk utprøving av aktuelle observasjonsmetoder
- praktisk utprøving av didaktisk planlegging
Praksisgrupper på 4 - 5 studenter settes sammen i god tid før praksis. Praksisforberedelsen skjer i gruppene.
Gruppekontrakt
Gruppen skal skrive en gruppekontrakt som skal regulere arbeidet innad i gruppen. Kopi av denne leveres praksisveileder og øvingslærer.
Arbeidsseminar
Arbeidsseminar med studenter, øvingslærere, faglærere og praksisveileder
Tema: Førskolelærerrollen og det yngste skolebarnet
Studentgruppen og øvingslæreren skal sammen utarbeide:
Arbeidsplan og ukeplan
Øvingslæreren og studentgruppen utarbeider sammen en arbeidsplan for gjennomføring av praksisoppgavene. Planen skal ta utgangspunkt i mål for praksis, praksisoppgavene og studentens egne læringsmål. Arbeidsplanen skal innholde en ukeplan.
Praksisavtale
Øvingslæreren og studenter utarbeider sammen en skriftlig praksisavtale som innholder tid for veiledning og forventninger til hverandre. Øvingslærer og studenter skal også diskutere og skriftliggjøre deres pedagogiske grunnsyn i denne avtalen.
Presentasjonsbrev
Praksisgruppen skriver et presentasjonsbrev som praksisklassen mottar senest en uke før praksis begynner | Gjennomføring:
Skriftlig arbeid
Observasjoner
Planer
Praksisfortellinger
Praksisrapport | Praksisperm:
Praksispermen skal inneholde studentens praksisoppgaver (planer, observasjoner, refleksjoner), praksisopplevelser, vurderinger, referater, ideer og øvingslærers kommentarer.
Praksisoppgaver:
Observasjon
Observer og vurder hvordan lek- og læringsmiljø tilrettelegges og synliggjøres i forhold til fagene, spesielt matematikk og norsk.
Didaktisk arbeid
Gruppen deltar i det daglige arbeidet i praksisklassen
Gruppen skal i samarbeid med øvingslærer utarbeide et helhetlig didaktisk opplegg der fagene norsk og matematikk danner utgangspunkt for lekpregede aktiviteter. Inspirasjon og ideer til arbeidsmåter hentes i fagene drama, musikk og forming. Det didaktiske opplegget skal strekke seg over begge praksisukene og bestå av flere delaktiviteter. Hver student skal ha ansvar for å lede minst to delaktiviteter hver.
Praksisfortellinger
Hver student skriver minst 2 praksisfortellinger i løpet av praksisperioden med fokus på førskolelærerrollen i første klasse.
Praksisrapport
Gruppen skal etter praksis levere en praksisrapport. Den skal innholde en faglig redegjørelse, begrunnelse og vurdering av eget arbeid i praksis.
I rapporten skal gruppen
- formulere en problemstilling knyttet til lek og dens betydning for læring
- drøfte lek og læring i forhold til eget didaktisk arbeid og relevant teori
Praksisrapporten skal ha et omfang på 12 - 15 sider, og ellers følge "Retningslinjer for skriftlig arbeid". Rapporten leveres 10 arbeidsdager etter endt praksis; ett eksemplar til praksisveileder og ett eksemplar til øvingslærer. | | Praksisoppsummering | Gruppen velger en erfaring, utfordring eller en problemstilling fra praksis som de finner interessant. Denne presenteres for resten av klassen som utgangspunkt for diskusjon og refleksjon i plenum. | | Vurdering | Praksis vurderes etter karakteren bestått - ikke bestått
Øvingslærer skriver en sluttvurdering av studentene som gruppe etter gitte vurderingskriterier | | Tilbakemelding | Praksisveileder har en avsluttende veiledningssamtale med studentene med fokus på studentenes praksisrapport, læringsutbytte og måloppnåelse |
Arbeidskrav 2. studieår
| Semester | 4. semester vår | | Varighet | 4 uker tverrfaglig barnehagepraksis | | Praksisforberedelse | Praksis forberedes med praktisk og teoretisk undervisning i alle fag, og ved praktisk utprøving gjennom ulike fagoppgaver i kontaktbarnehagen. Kontaktbarnehagen skal også være studentenes praksisplass | | Sentreringsområde | Førskolelærerrollen i forhold til barn og kreativitet | | Praksisfokus | Sentreringsområdet danner utgangspunkt for observasjon, didaktisk planlegging og refleksjon sett i forhold til fagene drama, forming, musikk | Mål for praksis 2. studieår
| - Få innsikt, erfaringer og kunnskaper i hva førskolelærerrollen innbærer
- Få ferdigheter i samspill med barn og voksne
- Forstå barnehagen som kulturformidler gjennom tverrfaglig didaktisk arbeid
Studenten skal utvikle egne læringsmål | Forarbeid til praksis
| Arbeidsseminar
Arbeidsseminar med studenter, øvingslærere, faglærere og praksisveileder
Tema: Førskolelærerrollen i forhold til barn og kreativitet
Her skal også den enkelte student og øvingslæreren sammen utarbeide:
Arbeidsplan og grovskisse
Øvingslæreren, faglæreren og studenten utarbeider sammen en arbeidsplan for gjennomføring av praksisoppgavene. Planen skal ta utgangspunkt i mål for praksis, studentens egne læringsmål og praksisoppgavene. Den skal også innholde en grovskisse av arbeidet med tverrfaglig tema.
Grovskissen skal innholde:
- satsningsområde/årsplan
- kort presentasjon av basisfag
- tverrfaglig tema
- mål for tema
- hva studenten vi observere
- observasjonsmetoder
- idebank/ aktiviteter
Planen skal ta utgangspunkt i mål for praksis, praksisoppgavene og studentens egne læringsmål.
Praksisavtale
Øvingslæreren og studenten utarbeider sammen en skriftlig praksisavtale som innholder tid for veiledning og forventninger til hverandre. Øvingslærer og student skal også diskutere og skriftliggjøre deres pedagogiske grunnsyn i denne avtalen | Gjennomføring:
Skriftlig arbeid
Observasjoner
Planer
Praksisfortellinger
Praksisrapport | Praksisperm
Praksispermen skal inneholde studentens praksisoppgaver (planer, observasjoner, refleksjoner), praksisopplevelser, vurderinger, referater, ideer og øvingslærers kommentarer
Praksisoppgaver:
Førskolelæreren som observatør
Observer og vurder hvordan lek- og læringsmiljøet tilrettelegges og synliggjøres i forhold til fagene drama, forming og musikk.
Førskolelæreren som kulturformidler
Studenten skal, med utgangspunkt i grovskissen, gjennomføre et tverrfaglig didaktisk opplegg på minst 6 økter i forhold til fagene drama, forming og musikk. Det skal være progresjon og sammenheng mellom øktene.
Praksisfortellinger
Det skal skrives minst 2 praksisfortellinger i uka gjennom hele praksisperioden, med fokus på førskolelæreren som kulturformidler.
Praksisrapport
Studenten skal etter praksis skrive en praksisrapport på 8-10s. Den skal være i et didaktisk perspektiv, med utgangspunkt i fokus for praksis og praksisoppgavene. Følg retningslinjer for skriftlig arbeid. Leveres praksisveileder 10 arbeidsdager etter avsluttet praksis. Rapporten vurderes til bestått/ikke bestått. | | Praksisoppsummering | Praksisoppsummeringen skal ta utgangspunkt i studentenes praksisfortellinger og danne grunnlag for faglige diskusjoner | | Tilbakemelding | Praksisveileder har en avsluttende veiledningssamtale med studenten med fokus på studentens refleksjonsnotat, læringsutbytte og måloppnåelse. |
Arbeidskrav 3. studieår
| Semester | 6. semester vår | | Varighet | 4 uker barnehagepraksis | | Praksisforberedelse | Praksis forberedes med praktisk og teoretisk undervisning i alle fag, og ved praktisk utprøving gjennom ulike fagoppgaver i kontaktbarnehagen. | | Sentreringsområde | Barnet og barnehagen som deltaker i samfunnet | | Praksisfokus | Sentreringsområdet danner utgangspunkt for observasjon, didaktisk planlegging og refleksjon sett i forhold til fagene KRL og Samfunnsfag | Mål for praksis 3. studieår
| Få innsikt, erfaringer og kunnskaper i hva førskolelærerrollen innbærer forhold til:
- Verdier og verdiformidling
- Barnehagen som oppvekst miljø
- Foreldresamarbeid
- Yrkesetikk
- Samarbeid med andre instanser
Studenten skal utvikle egne læringsmål | Forarbeid til praksis
| Øvingslærermøte
Øvingslærermøte med studenter, øvingslærere, faglærere og praksisveileder
Tema: Førskolelærerrollen i forhold til samfunnet
Her skal også den enkelte student og øvingslæreren sammen utarbeide:
Arbeidsplan og grovskisse
Øvingslæreren, faglæreren og studenten utarbeider sammen en arbeidsplan for gjennomføring av praksisoppgavene. Planen skal ta utgangspunkt i mål for praksis, studentens egne læringsmål og praksisoppgavene. (Se grovskisse 2. studieår).
Praksisavtale
Øvingslæreren og studenten utarbeider sammen en skriftlig praksisavtale som innholder tid for veiledning og forventninger til hverandre. Øvingslærer og student skal også diskutere og skriftliggjøre deres pedagogiske grunnsyn i denne avtalen | Gjennomføring:
Skriftlig arbeid
Observasjoner
Planer
Praksisfortellinger
Praksisrapport | Praksisperm
Praksispermen skal inneholde studentens praksisoppgaver (planer, observasjoner, refleksjoner), praksisopplevelser, vurderinger, referater, ideer og øvingslærers kommentarer
Praksisoppgaver:
Førskolelæreren som observatør
Observer og vurder hvordan fagene KRL og samfunnsfag synliggjøres i barnehagen.
I samarbeid med øvingslærer, velg en gruppe barn som observeres med fokus på gruppas sosiale kompetanse. Skriv en karakteristikk av gruppa.
Førskolelæreren som arbeidsleder
Studenten skal i løpet av praksisperioden lage en helhetlig didaktisk plan som gjennomføres over 5 sammenhengende lederdager. Fagene skal uttrykkes i planene.
Førskolelæreren som tradisjon- og verdiformidler
I lederperioden skal studenten, med utgangspunkt i observasjon lage didaktiske opplegg på minst 5 økter hvor innholdsfokus er samfunnsfag og KRL. Det skal være progresjon og sammenheng mellom øktene.
Praksisfortellinger
Det skal skrives minst 2 praksisfortellinger i uka gjennom hele praksisperioden, med fokus på førskolelærerrollen i forhold til tradisjon og verdier.
Praksisrapport
Studenten skal etter praksis skrive en praksisrapport på 8- 10 s. Den skal være i et didaktisk perspektiv, med utgangspunkt i fokus for praksis og praksisoppgavene. Følg retningslinjer for skriftlig arbeid. Leveres praksisveileder 10 arbeidsdager etter avsluttet praksis. Rapporten vurderes til bestått/ikke bestått | | Praksisoppsummering | Praksisoppsummeringen skal ta utgangspunkt i studentenes praksisfortellinger og danne grunnlag for faglige diskusjoner. | | Tilbakemelding | Praksisveileder har en avsluttende veiledningssamtale med studenten med fokus på studentens refleksjonsnotat, læringsutbytte og måloppnåelse. |
Arbeidskrav 4. studieår
| Semester | 8. semester vår | | Varighet | 5 uker + i seminaruke( 2 uker praksis 1 seminar uke 3 uker praksis) | | Praksisforberedelse | PTP har et overordnet ansvar for å forberede praksis teoretisk og praktisk. Høgskolen skal gjennom praksisforberedelsene gi studenten de nødvendige "verktøy" hun/han trenger for å utføre sine leder - og samarbeidsoppgaver. | | Sentreringsområde | Ledelse og samarbeid | | Praksisfokus | Lederpraksis | Mål for praksis 4. studieår
| - få erfaring med, innsikt og trening i å lede en barnehageavdeling
- få erfaring med, innsikt og trening i personalledelse
- få erfaring med, innsikt og trening i foreldresamarbeid | Forarbeid til praksis
| Presentasjonsbrev:
Utarbeides og sendes praksis barnehagen 2 uker før praksis begynner.
Arbeidsplan og praksisavtale:
Arbeidsplan:
Hver student utarbeider en individuell arbeidsplan for gjennomføring av praksisoppgavene, med utgangspunkt i mål for praksis og egne læringsmål.
Praksisveileder har ansvar for å veilede studenten med arbeidsplanen.
Praksisavtale:
I praksisavtalen skal student og øvingslærer redegjøre for sitt pedagogiske grunnsyn, og sammen skriftliggjøre sine forventninger til hverandre. Tid for veiledning skal inngå i avtalen | Gjennomføring:
Skriftlig arbeid
Observasjoner
Planer
Praksisfortellinger
Praksisrapport | Praksisperm:
Praksispermen skal inneholde studentens praksisoppgaver med øvingslærers kommentarer, praksisopplevelser, referater og ideer.
Praksisoppgaver:
Studenten skal i denne praksisperioden legge vekt på ledelse og ledelsesstrategi, og delta i det daglige arbeidet på avdelinga. Det pedagogiske arbeidet på avdelingen skal bygge på barnehagens egne års - og periodeplaner.
Praksis består av:
- 2 uker observasjon, planlegging og veiledning med øvingslærer
- 1 uke praksisseminar på Hine
- 2 uker ledertrening der studenten fungerer som pedagogisk leder (veiledning med øvingslærer)
- 1 uke oppsummering og avslutning i barnehagen
Praksisseminar
Praksisseminaret varer 1 uke og vil foregå på studiestedet. Her vil studentene få undervisning og veiledning ift sitt planarbeid for lederukene. Øvingslærerne skal også delta. Praksisveileder har ansvar for ledelse og organisering av seminaret.
Planlegging av lederukene
Studenten skal i sitt arbeid legge vekt på å skape et positivt klima for voksne og barn, og ha fokus på yrkesetiske utfordringer.
Det skal tas utgangspunkt i de planer som allerede er gjeldende på avdelinga når studenten planlegger sitt arbeid som leder. Studenten skal ha fokus på voksen-voksen relasjon, og konsentrere seg mest om personal og foreldresamarbeid, men skal også ha ansvar for å lede og delta i det pedagogiske og praktiske arbeidet på avdelinga.
Didaktisk plan for lederukene skal være ferdig og godkjent av øvingslærer før studenten starter sin ledertrening.
Praksisfortelling (egen refleksjon)
Studenten skriver 3 praksisfortellinger pr uke i sine 2 lederuker med refleksjon over lederrollen, og en praksisfortelling pr uke i de tre andre ukene. (9 praksisfortellinger).
Foreldrearrangement
Studenten skal planlegge, gjennomføre og vurdere et foreldremøte eller et foreldretreff
( foreldrefrokost, - kaffe og lignende.) i løpet av praksisperioden. Foreldrene skal i tillegg ha skriftlig informasjon om studentens overtaking av avdelingen før lederperioden begynner.
Avdelingsmøte
Før lederdagene starter skal studenten på et avdelingsmøte informere det øvrige personalet om organiseringen av de to lederukene. Studenten leder møtet, og øvingslærer skal være tilstede.
Studenten deltar ellers på de møtene som er relevant for lederpraksisen, og skriver referat fra møtene. | Skriftlig arbeid:
Refleksjonsoppgave | Kopi av individuell arbeidsplan leveres praksisveileder 1 uke før praksis
Øvingslærer sende kopi av praksisavtale til praksisveileder
Refleksjonsoppgave
Etter endt praksis skal studenten levere en refleksjonsoppgave som skal gjenspeile studentens refleksjon i forhold til lederrollen og samarbeid. Studenten skal fokusere på relasjoner mellom voksne, og spesielt de yrkesetiske utfordringer som stilles til lederrollen.
Studenten kan ta utgangspunkt i praksisfortellinger som omhandler lederrollen og bygge videre på innholdet til en refleksjonsoppgave.
Refleksjonsoppgaven skal ha et omfang på 5-10 maskinskrevne sider og ellers følge "retningslinjer for skriftlig arbeid". Refleksjonsoppgaven 1.uke etter endt praksis.
Refleksjonsoppgaven skal vurderes av praksisveileder. | | Praksisoppsummering | Det settes av tid etter praksis til oppsummering, refleksjon og erfaringsutvekslinger. Tema for etterarbeid er ledelse og samarbeid. Målet er å formidle faglige erfaringer til medstudenter gjennom debatt og meningsutveksling, og kan ha form som kollegaveiledning.
Studenten bruker en av sine praksisfortellinger fra lederdagende som utgangspunkt for refleksjon i klassen.
Praksisveileder har ansvar for organiseringen av dette arbeidet | | Tilbakemelding | Avsluttende veiledningssamtale. Praksisveileder har en avsluttende veiledningssamtale med studenten med fokus på studentens læringsutbytte og måloppnåelse. | | Veiledning | Studentens ansvar og rolle:
Delta på arbeidsseminar før praksis, og sammen med øvingslæreren utarbeide praksisavtale og arbeidsplan for praksis
Forberede seg til hver veiledningstime
Levere inn observasjoner, planer etc. fortløpende til vurdering og godkjenning
Øvingslærers ansvar og rolle:
Delta på arbeidsseminar før praksis og sammen med studenten utarbeide praksisavtale og arbeidsplan for praksis
Forberede seg til hver veiledningstime
Gi fortløpende veiledning med skriftlig tilbakemelding på praksisoppgavene
Ta utgangspunkt i studentens ønsker og behov
Sørge for at øvingslærer og student ikke blir forstyrret i samtalen
Medansvar for at studenten få hjelp til å utvikle sin praksisteori
Medansvar for at både student og øvingslærer har utbytte av veiledningen
Praksisveileders ansvar og rolle:
Delta på arbeidsseminar og presentere fagplan for praksis
Veilede studenten i utarbeiding av arbeidsplan for praksis
Gi student og øvingslærer veiledning ut fra aktuelle behov under praksisbesøk
Veilede student og øvingslærer i forhold til oppgavene som skal gjennomføres
Gå inn å veilede hvis det oppstår uenighet/konflikt mellom øvingslærer og student
Veilede øvingslærer hvis student står i fare for å få underkjent praksis
Faglærers ansvar og rolle:
Delta på praksisseminar med praksisveileder, øvingslærere og studenter
Være tilgjengelig for veiledning under praksis ved besøk, Internett eller telefon
Bidra med sin faglige kompetanse til student og øvingslærer | | Fravær | Ved fravær skal studenten informere praksisbarnehagen
Fravær ut over 3 sammenhengende dager skal dokumenteres via sykemelding. Denne sendes studieleder.
Ved fravær ut over aksepterte dager, skal studieleder i samråd med øvingslærer og praksisveileder, vurdere om studenten skal ta igjen praksisdager eller gjennomføre ny praksisperiode. | | Etterarbeid praksis | Studentens ansvar og rolle:
Forberede framlegg/ problemstilling
Delta i diskusjon, drøfting og oppsummering.
Praksisveileders ansvar og rolle:
Forberede og organisere etterarbeidet med studenter og faglærere
Lede og delta i diskusjon, drøfting og oppsummering.
Faglæreres ansvar og rolle:
Delta i diskusjon/ drøfting | | Vurdering | Studentens ansvar og rolle:
Studenten skriver en egenvurdering midt i praksisperioden med utgangspunkt i egne lærings-
mål. Egenvurderingen brukes som bakgrunn for en veiledningssamtale med øvingslærer
Studenten skriver en egenvurdering til slutt i praksisperioden med utgangspunkt i egne lærings-
mål. Egenvurderingen brukes som bakgrunn for en veiledningssamtale med øvingslærer
Praksisperm leveres øvingslærer for vurdering og godkjenning til avtalt tid
Studenten skal lese/gjøre seg kjent med øvingslærers midtveisvurdering og sluttvurdering
Øvingslærers ansvar og rolle:
Gi studenten utviklingsmuligheter gjennom fortløpende veiledning
Gi veiledning, og skrive en midtveisvurdering med utgangspunkt i studentens egenvurdering og vurderingskriteriene.
Gi veiledning og skrive sluttvurdering, med utgangspunkt i studentens egenvurdering og vurderingskriteriene.
Sende sluttvurderingen i lukket konvolutt til praksisveileder snarest og senest 1 uke etter at praksispermen er mottatt.
Lese, kommentere og vurdere praksispermen
Sende praksispermen til studenten etter at praksisperioden er ferdig vurdert.
Ved fare for underkjenning av praksis brukes Retningslinjer for skikkethetsvurdering ved Høgskolen i Nesna, kap. 4.5: Ikke godkjent praksis. s. 9.
Praksisveileders ansvar og rolle:
Vurdere praksis til bestått / ikke bestått sammen med øvingslærer
Ha samtale med student etter praksis
Arkivere uttalelser og vurderinger |
3.4 Veiledende støttepunkter for vurdering av praktisk lærerarbeid
Faglig kompetanse
- ha gode fagkunnskaper i fagområdene i barnehage/ skole
- evne til å bruke faglig kunnskap
- evne til å bruke teori som refleksjonsgrunnlag ved siden av praksiserfaringene
- se sammenheng mellom teori og praksis
- stille kritiske og undrende spørsmål til eget og andres arbeid
- evne til å klargjøre egen praksisteori/ pedagogisk grunnsyn
- sette ord på ting og diskutere
Didaktisk kompetanse
- stimulere til læring og utvikling
- evne til å grunngi de valg man gjør
- evne til å utforme didaktiske planer
- evne til å velge relevante læringsstrategier i ulike situasjoner
- evne til å fokusere både på strukturerte og ustrukturerte situasjoner
- evne til å bruke ulike læringsprinsipper og arbeidsmåter
- evne til å vurdere eget og andres arbeid i ulike situasjoner
- evne til å analysere barns/unges forutsetninger og behov
- evne til å balansere forholdet mellom at barn/unge skal tilpasses visse normer, samtidig som de skal utvikle egen identitet og vilje
- evne til å organisere læringsarbeid
Sosial kompetanse
- vise evne til empati og innlevelse
- undre seg, leve seg inn i og lytte sammen med barn/unge
- ha omtanke, omsorg og føle med barn/ unge
- evne til å være tydelig leder
- gi og motta informasjon, ros og kritikk
- kommunisere klart med barn/unge og voksne
- evne til å se konflikter og håndtere disse
- evne til å arbeide selvstendig, ta initiativ og avgjørelser
- evne til ansvarlighet
- evne til å samarbeide med barn/ unge, kollegaer og foreldre
- evne til å legge til rette for gode læringsmiljø
- evne til å gi gode opplevelser og stimulere lærelyst
Yrkesetisk kompetanse
- ta ansvar for at praksisoppgavene blir løst
- ta ansvar for egen læring
- vise respekt for den enkelte
- ikke snakke over hodet på barn/unge om barn/unge, foreldre eller hverandre
- respektere taushetsplikten og informasjonsplikten
- holde avtaler, være presis, møte forberedt
- vise ansvar overfor felles forpliktelser
- kjenne gjeldende lovverk
- evne til å takle etiske problemstillinger
Endrings- og utviklingskompetanse
- evne til å utnytte erfaringer systematisk for å videreutvikle egen profesjonalitet
- ha selvinnsikt, evaluere seg selv, diskutere andre løsninger
- evne til kreativitet og fleksibilitet
- evne til å utnytte veiledning (være forberedt, aktiv deltakelse i situasjonen)
- evne til å fornye praksis
- evne til å vise progresjon og utvikling
Veiledende vurdering / råd med tanke på framtidig utvikling
Hva må studenten jobbe videre med i forhold til mål for praksis og studiet med tanke på videre utvikling.
Skikkethet
Studenter skal også vurderes med hensyn til skikkethet. I denne sammenheng vises det til Forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene (30.06.06) § 2.
Vurderingskriterier er:
a. studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg og til å lede læringsprosesser for barn og unge i samsvar til mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet
b. Studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over hva som foregår i en barnegruppe eller klasse og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barn og unges sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse.
c. Studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet
d. Studenten viser manglende vilje eller evne til å kommunisere og samarbeide med barn, unge og voksne
e. Studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser
f. Studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i lærerstudiet
g. Studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning.
|
|
Tekst: Yvonne Langfors
|
|
Publisert torsdag 05. juli 2007 |
|
Sist oppdatert onsdag 22. august 2007 |
|
|
Hjem 
Fagplaner 2007-2008 
