| |
Høgskolen i Nesna
8700 Nesna
Tel: 75057800
Faks: 75057900
E-post: postmottak@hinesna.no
|
|
|
Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag (4-årig heltid) - samlet plan 2007-2011 |
|
|
Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag (PELU) - samlet plan 2007-2011
Høgskolen i Nesna
Godkjent av Dekan
19.06.2007
1 Generell del
1.1 Innledning - lærerutdanningens egenart og profil
Denne fagplanen bygger på Rammeplan for Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag (fastsatt 3. april 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet)
Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag kvalifiserer primært for lærerarbeid på alle trinn i grunnskolen i de fagene utdanningen omfatter. I tillegg kvalifiserer den for annet lærerarbeid knyttet til faglig og kulturelt arbeid og undervisning i musikk- og kulturskoler. Med tilstrekkelig fordypning i fag kvalifiserer den også for arbeid i videregående opplæring og folkehøgskole.
Studiet er innsiktet mot klasseopplæring i tråd med læreplanverket for grunnskolen. Faglærere vil ofte gå inn i lærerkollegier der lærere med ulik utdanningsbakgrunn samlet skal dekke både krav til allsidighet og til sterkere faglig fordypning.
Innholdet i dette studiet er derfor satt sammen med tanke på å dekke grunnskolens behov for lærere med oppgaver som inngår i grunnskolens helhetlige arbeid og som samtidig har særlige kvalifikasjoner for undervisning i praktiske og estetiske fag.
Fagene som inngår i faglærerutdanningen har sitt grunnlag i estetiske og kulturelle uttrykksformer, estetisk opplevelse og praktisk handling. Fagkunnskap i praktiske og etsetiske fag dannes gjennom praktisk og estetisk handling og refleksjon. Studiet skal skape sammenheng mellom teoretisk kunnskap, utøvende ferdigheter, didaktisk refleksjon og evne til å organisere opplæring for ulike grupper.
1.2 Studieorganisering med studiemodell
Faglærerutdanningen i praktiske og estetiske fag er organisert etter følgende modell:
| Obligatorisk del | Studiepoengsfordeling | Praksis
Antall uker/
trinn i grunnskolen | | Studieår | Semester | Pedagogikk | Norsk | Musikk | Kunst og håndverk | Drama | Valgfag
| | 1 | 1 | 5 | 12,5 | |
| 10 | | 1+3 uker
5.-7. årstrinn | | 2 | 5 | 12,5 | |
| 15 | | 4 uker
8.-10. årstrinn | | 2 | 3 | 10 | 2,5 (TLSE - tale,
lese, skrive på estetisk grunn) | 15 | 2,5 (TLSE - tale,
lese, skrive på estetisk grunn) | | | 4 uker
5.-7. årstrinn | | 4 | 5 | 2,5 (Storyline) | 15 | 2,5 (Write an Opera) | 5 (Write an Opera) |
| 4 uker
1.- 4. årstrinn | | 6 | 5 | | | | | 30 | | | 4 | 7 | | | | | | 30 | | | 8 | | | | | | 30 | |
1.3 Valgfri del av studiet
Høgskolen i Nesna har drama som styrt valg 1. studieår. I 3. studieår kan studentene velge enten kroppsøving, dans eller heimkunnskap (30stp). Det åpnes for at det praktiske faget kan gjennomføres 4. studieår, avhengig av hvilke studietilbud HiNe til en hver tid kan tilby. I 4. studieår kan studentene velge nye fag eller påbygging av fag på tilsammen 60stp.
Det er mulig å gå over på et mastergradsløp etter 2 1/2 år ved å velge fordypning i et av de estetiske fagene i grunnutdanningen. Dersom en student går over i et mastergradsløp vil en ikke få vitnemål som Faglærer i praktisk og estetiske fag men for det masterstudiet en da gjennomfører. (Jfr. Rammeplan.)
Fagplaner for fag som kan tas i valgfri del av utdanninga gis ut særskilt.
1.4 Fag- og timefordelingsplan
Ved begynnelsen av hvert studieår får studentene plan over studieåret, med arbeids- og semesterplaner, eksamensplan, og plan for praksis.
Nøyaktig tid for eksamen vil bli lagt i eksamensoversikten på høgskolens nettside.
1.5 Bruk av Internet/fjernundervisning
Studentene er forpliktet til å være tilknyttet Internet, da mye av kommunikasjonen mellom høgskolen, praksisfeltet og studentene vil foregå digitalt.
1.6 Obligatorisk deltaking og arbeidskrav
Det vil i studiet bli benyttet ulike arbeidsformer som i seg selv er en viktig del av forberedelsen til læreryrket, og der kompetansen studenten utvikler ikke kan prøves til eksamen. I slike sammenhenger gjøres undervisning/studentaktiviteter obligatorisk. Enkelte kurs med innhold som ikke blir prøvd til eksamen er også obligatorisk.
Tilstedeværelse registreres ved signering på frammøtelister.
Videre stilles det en del arbeidskrav til studentene i løpet av studieåret som må være oppfylt før studenten kan bli oppmeldt til eksamen. Det vises for øvrig til Forskrift for eksamen ved Høgskolen i Nesna (se Håndboka).
De konkrete kravene til obligatorisk deltaking og til arbeidskrav er beskrevet i de enkelte fagplanene. Studenter som ikke oppfyller kravene om obligtorisk deltakelse og arbeidskrav vil bli avmeldt eksamen. Det vises for øvrig til Retningslinjer i forbindelse med obligatorisk arbeid/undervisning ved lærerutdanningene (se Håndboka).
Alle tverrfaglige temaperioder/prosjektarbeid er obligatorisk. For å få fagene godkjent må også de tverrfaglige periodene der fagene inngår godkjennes.
All praksisopplæring er obligatorisk. Kravene til praksis er beskrevet i fagplanen for praksis og i Opplæringsboka.
1.7 Fritak og innpassing
Dersom studenten har fullført eksamen eller prøve som ikke er basert på rammeplan for allmennlærerutdanning, kan det søkes formelt til høgskolen om fritak både fra obligatorisk og valgfri del av utdanningen. Utdanning som skal gi grunnlag for fritak og som skal innpasses, må i hovedtrekk samsvare med kravene innenfor rammeplan for faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag. Studenten må kunne dokumentere fagdidaktisk kunnskap i faget det søkes innpassing for.
Studieenheter tatt i utlandet skal også kunne omsøkes/ innpasses som del av utdanningen.
Minoritetsspråklige studenter kan søke om fritak fra prøve i en av målformene i norsk, jfr. § 7 i Forskrift til Rammeplan for faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag. Fritaket føres på vitnemålet.
1.8 Konsekvenser når deler av studiet ikke er godkjent
Når oppgaver ikke er levert i samsvar med frist/avtale, må studenten ta initiativ til å få fullført oppgavene, og må eventuelt melde seg opp til senere eksamen.
Når studenten ikke har deltatt ved obligatorisk undervisning eller står igjen med oppgaver/aktiviteter som ikke kan gjennomføres som en individuell hjemmeoppgave, må studenten gjennomføre dette sammen med annen studentgruppe senere, og må eventuelt melde seg opp til senere eksamen. Det vises til Retningslinjer i forbindelse med obligatorisk arbeid/undervisning ved lærerutdanningene (se håndboka).
Ved underkjenning av 2. gangs gjennomføring av en praksisperiode vil studenten ikke kunne fortsette i utdanningen.
Det vises for øvrig til eksamensforskriftene i håndboka.
1.9 Studentenes medvirkning i og ansvar for utvikling av studiet
"Arbeidsformene legges opp slik at studentene deltar aktivt i planlegging, gjennomføringen og vurderingen av utdanningen…" (Rammeplanen, kap. 2.4)
Rammeplanen påpeker at vurdering og evaluering av eget studium også er en del av lærerutdanningen.
Høgskolen i Nesna har opprettet ulike fora der studentene trekkes inn i evalueringen av studiet, bl.a.:
Fagutvalgsarbeid
Fagutvalgene har som sentral oppgave å drøfte hvordan undervisningen og studentenes arbeid best mulig kan gjennomføres i samsvar med fagplanens innhold og bestemmelser.
Det skal velges fagutvalg for hvert enkelt fag/fagområde. Fagutvalget består av 2-4 studenter og 1-2 lærere. Utvalget dannes innen tre uker etter studiestart.
Faglæreren har ansvar for at fagutvalget opprettes. Fagutvalget er bindeledd mellom faglærer og klasse. Det avholdes møter etter behov. Fagutvalget velger leder og nestleder.
Studentene skal ha mulighet til å ha innflytelse på semesterplaner og emneplaner. Dette gjøres gjennom at målsetninger drøftes og kontinuerlig evalueres for å utvikle felles metabevissthet knyttet til pedagogiske valg og vurderinger.
Fagutvalgets oppgaver
Fagutvalget har spesielt ansvar for fortløpende og avsluttende evaluering av studieenheten.
Fagutvalget tar opp saker som gjelder innhold, metoder og samarbeidsformer i undervisningen, fagplaner, semesterplaner. Fagutvalget fører protokoll/referat fra sine møter. Protokollen/referatet leveres studentkullet året etter. Evt. problemer fagutvalget ikke greier å løse meldes til utdanningsleder.
I god tid før avslutning av studieåret skal samtlige fagutvalg for klassen foreta en helhetlig vurdering av studiet det aktuelle året.
Samarbeidsteam
Samarbeidsteamet består av utdanningsleder, lærerne for den enkelte klasse og de tillitsvalgte studentene. I samarbeidsteamet tas opp spørsmål som angår planlegging, organisering, gjennomføring og vurdering av studiet som helhet. Det føres referat fra samarbeidsteammøtene.
Annet evalueringsarbeid
Det skal foretas evaluering av alle tverrfaglige/flerfaglige perioder og praksis i forhold til målene som er satt for disse periodene. Evaluering leveres utdanningsleder.
System for kvalitetssikring/studentevaluering
Høgskolen har utarbeidet et eget kvalitetssikringssystem der studentevaluering er en viktig faktor. I systemet legges det vekt på at saker finner sin løsning på et lavest mulig nivå.
Evaluering av fag og studier
Studentens ansvar:
Studentenes fagutvalgsrepresentanter og tillitsvalgte bringer saker fra klassen til henholdsvis fagutvalg og samarbeidsteam. Disse er klassens talspersoner og skal rapportere tilbake til klassen i klassens time eller tilsvarende. Utarbeider rapport/ referat fra halvårs- og sluttevaluering i fagene i samarbeid med faglærer.
Utdanningsleders ansvar:
Uløste saker fra fagutvalg og samarbeidsteam bringes til studieleder som vurderer og behandler sakene, og foreslår endringer / tiltak. Utarbeider rapport for evaluering av studiet på bakgrunn av skriftlig evalueringsskjema ved avslutning av studieåret.
Dekans ansvar:
Uløste saker fra studieleder bringes til dekan som vurderer og behandler sakene, og foreslår endringer / tiltak.
Høgskolestyrets ansvar:
Uløste saker fra dekan bringes til høgskolestyret som vurderer og behandler sakene, og foreslår endringer / tiltak.
1.10 Prinsipper for arbeids- og vurderingsformer i lærerutdanningen
All lærerutdanning skal utvikle studentenes faglige, didaktiske, sosiale, yrkesetiske og endrings- og utviklingskompetanse. Studiet skal også utvikle studentenes digitale kompetanse gjennom å ta i bruk IKT som verktøy i eget arbeid, og å oppøve ferdigheter i pedagogisk bruk av IKT i undervisning. Som lærere i dagens skole er det dessuten viktig å ha kunnskap IKT som påvirkningsmedie for barn og ungdom, og om ulike bruksområder av IKT relatert til denne målgruppa.
Gjennom studiet skal studentene bli gjort kjent med relevant forskning innenfor fag og fagområder. Undervisninga i fag og fagområder åpner for at også studentene kan delta aktivt i FOU-aktiviteter.
Dette krever at studentene får utfordringer som betinger ulike arbeidsformer, som forelesninger, utøvende praktiske og kunstneriske aktiviteter, ekskursjoner og feltstudier, gruppesamarbeid, lederarbeid, prosjektarbeid/utviklingsarbeid. I denne planen er det lagt vekt på at ulike arbeidsformer er en forpliktende del av studiet. Det betyr også at studentens kompetanse når det gjelder å bruke ulike arbeidsformer blir vurdert.
Studiet legger også vekt på ulike vurderingsformer som mappevurdering, vurdering av individuelt arbeid og av gruppearbeid. Studentens vurdering av eget og andres arbeid bl.a. i responsgrupper er viktig for å utvikle bevissthet om eget ståsted og egen utvikling.
Flerfaglig og tverrfaglig temaundervisning
Formålet med temaundervisning er at utvalgte temaer blir gjort til gjenstand for flerfaglig eller tverrfaglig belysning.
Flerfaglig undervisning vil si at et tema etter tur blir belyst fra flere faglige vinklinger.
I tverrfaglig temaundervisning inngår fagene i en helhetlig sammenheng, og arbeidet gjøres ofte prosjektrettet som grunnlag for senere prosjektarbeid.
Det er en viktig del av utdanningen at studentene får innsikt i hvordan en del sentrale emner er av flerfaglig og tverrfaglig karakter. Det vises også til behovet for erfaring med flerfaglig og tverrfaglig undervisning som kan overføres til lærerarbeid i skolen.
De temaene som er foreslått under hvert studieår betinger at studentene i hovedsak konsentrerer seg om det aktuelle temaet i den avsatte perioden. I tillegg til de oppsatte periodene med temaundervisning, vil det kunne foregå samarbeid mellom fag om emner det er naturlig å samarbeide om.
Innholdet i de tverrfaglige temaperiodene hentes fra de faglige temaene i semesteret.
I utdanninga legges det til rette for at tverrfaglig samarbeid skal kunne gjennmføres med ulike fagkombinasjoner. Dette innebærer at fagene drama og norsk, som har hovedtyngden av sin undervisning 1.studieår, inngår i tverrfaglige teamaperioder/prosjektarbeid i 2. studieår. Kunst og håndverk inngår i tverrfaglig temaperiode i 2. studieår, mens hovedtyngden av undervisnga er lagt til 3. studieår, 5.semester. Dette angis i studiepoeng i modellen ovenfor.
På tvers av fag og fagområder
Rammeplanen beskriver en del tema / fagområder som vil bli ivaretatt av andre fag enn de obligatoriske fagene i studiet. Temaene / fagområdene fordeles gjennom studiet og vil i noen sammenhenger inngå i et tverrfaglig samarbeid med de obligatoriske fag.
Prosjektarbeid
Formålet med prosjektarbeid er å
- å kunne fordype seg innenfor et tverrfaglig temaområde
- få erfaring med å strukturere og gjennomføre et gruppearbeid innen en fastsatt tidsramme, og bidra til at andre får innsikt i og kunnskap om det gruppen har arbeidet med
- få erfaring i samarbeid og samspill
- kunne vurdere prosjektarbeid som arbeidsform på ulike klassetrinn i skolen
Prosjektarbeid er vanligvis satt inn i en større tematisk sammenheng, og gjennomføres vanligvis som gruppearbeid. Det innebærer at studentene innenfor den større tematiske sammenhengen, avtalte rammer og lærerens kontrollpunkter, planlegger, gjennomfører og vurderer et selvvalgt arbeid.
Det vil gjennom studiet bli stilt økende krav til studentenes prosjektarbeider. Dyktighet i prosjektarbeid vil legge grunnlaget for senere selvstendige utviklingsarbeider.
Studiereiser/feltarbeid
Ekskursjoner og studiereiser er helt nødvendig for å få varierte inntrykk og erfaringer fra ulike kunsthistoriske miljø, for å skaffe seg kunnskap og opplevelse av litteratur, teater, kunst og musikk, og for møte med undervisning og formidling innenfor de estetiske fagområdene .
Ekskursjonene/studiereisene er obligatoriske (jfr. Retningslinjer i forbindelse med obligatorisk arbeid/undervisning ved lærerutdanningene(Handboka)). Studentene dekker reise og opphold selv.
1. studieår:
Athen, sentreringsfag er drama og norsk. Gjennom et faglig samarbeid med Det norske institutt i Aten søker vi å gi studentene en unik mulighet for refleksjon og bevisstgjøring omkring antikken. Studentene må regne med en kostnad på kr. 5000 - 7000. Det kan søkes om ekstra lån fra Statens lånekasse på søknadsskjema "Vedlegg til søknad om lån og stipend til delstudier/feltarbeid i utlandet".
Skrivekurs, sentreringsfag norsk. Fokus vil være utvikling av egen skriveferdighet. Studentene må regne med en kostnad på ca kr. 1.500
2. studieår
København, sentreringsfag er pedagogikk og musikk. Fokus for studiereisen vil være modernismen og ulike didaktiske problemstillinger. Kostnad ca. kr 3 000,-
Praksis
Praksisopplæring er helt sentral i lærerutdanningene. Det vises til detaljert informasjon om arbeidsformer i praksis i egen plan for praksis.
Selvstudium
Den faglige virksomheten i undervisningstimene vil ikke i noe fag dekke hele pensum i faget. Studentene må tilegne seg en del av stoffet på egenhånd.
1.11 Veiledning
Løpende veiledning skal inngå som en integrert del av læringsprosessen og skal ha en informerende og utviklende funksjon. Studentene må derfor få tilbud om veiledning i tilknytning til alle undervisnings- og studieaktiviteter. Veiledningstilbudet må omfatte så vel individuell som gruppevis veiledning.
De fleste studentene vil møte nye arbeidsformer i lærerutdanningen. Derfor er det nødvendig spesielt det første studieåret å legge vekt på forpliktende veiledning. Gradvis legges ansvaret for å få veiledning over på den enkelte student.
De veiledningsstrategiene som brukes må bygge på og aktivisere studentenes selvstendighet og ansvar slik at de kan utvikle et reflektert forhold til lærerrollen og egen atferd, og utvikle evne til egenvurdering og til fornyelse.
Det vises til de enkelte fagplaner for tverrfaglige arbeidsformer, fagstudier i enkeltfag og praksis.
Tiltak for minoritetsspråklige studenter
Studenter med minoritetsspråklig bakgrunn må få dekket behov for tiltak og veiledning gjennom studiet (jfr. UH-loven, § 44 pkt. 5)
1.12 Skikkethet
Høgskolen har ansvar for å vurdere om studentene i lærerutdanningene er skikket for læreryrket. Studenter som viser svakheter i forhold til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd om å avslutte utdanningen eller konsentrere seg om enkeltmoduler. Konkrete
beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.
Skikkethetsvurderingen bygger på en helhetsvurdering som omfatter både faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger. Departementet fastsetter kriterier og prosedyrer for skikkethetsvurdering. Høgskolestyret har også vedtatt Retningslinjer for skikkethetsvurderingen ved Høgskolen i Nesna. (se Håndboka)
1.13 Internasjonalisering
PEFU er med i nettverk (Nordplus og Erasmus/Sokrates) som kan gi studenter mulighet til å ta deler av utdanningen utenfor Norge. Studenter kan søke på eventuelle stipender som utdanningen disponerer. Det gjøres særskilte avtaler med studenter som får innvilget utenlandsopphold med stipend. Utenlandsopphold anbefales å legges til siste semester i 3. studieår eller i løpet av 4. studieår.
1.14 Revisjon av samlet plan/fagplaner
Revisjon av samlet plan/ fagplaner gjennomføres hvert år. Den til enhver tid gjeldende fagplan ligger på høgskolens hjemmesider på www.hinesna.no
2 Fagdel
1. studieår - oversikt over året
Drama 25 stp
Pedagogikk 10 stp
Norsk 1 25 stp
1. studieår organiseres slik:
Høstsemesteret
- 4 uker praksis (1+3) – 5.-7.trinn (styringsfag pedagogikk og norsk)
- 2 uker prosjekt (styringsfag pedagogikk)
- 1 uke ekskursjon - skriveverksted (styringsfag norsk)
Vårsemesteret
- 3 uker teaterproduksjon (styringsfag drama)
- 3 uker praksis – 8.-10.trinn (styringsfag drama)
- Deleksamen pedagogikk (10 studiepoeng)
- Studietur - Athen (ansvar: drama og norsk)
- Eksamen Drama1 (25 studiepoeng)
- Eksamen Norsk1 (25 studiepoeng)
På tvers av fag og fagområder / Tverrfaglige emner
- Tilpasset opplæring
- Læreren som leder og samarbeidspartner
- Fra bok til manus
- Kultur som sosialt virkemiddel
- Didaktikk for den Estetiske Dimensjon m/ estetisk teori (vil veksle mellom 1. og 2. studieår)
- Likestillings- og kjønnsperspektiv
- Barns digitale hverdag
- Biblioteket som læringsarena
Arbeidskrav som må være godkjente for at studenten skal kunne gå opp til eksamen:
1. semester
Oppgaver i tilknytning til fagene:
Pedagogikk:
- 1 individuelt refleksjonsnotat, 3-4 sider
- 1 refleksjonsnotat i gruppe, 5-7 sider.
Drama:
- 1 teateranmeldelse
Norsk:
- 2 mappetekster
2. semester
Oppgaver i tilknytning til fagene med omtrentlig arbeidsmengde:
Pedagogikk:
- eksempel på tverrfaglig undervisning/temaundervisning, gruppearbeid
- 1 individuelt tankekart/refleksjonsnotat
Drama:
- produksjonsarbeid med avsluttende forestilling
- logg over eget praktisk dramaarbeid og praksisrapport
- 1 teateranmeldelse (barneteater)
Norsk:
- Språkprøve
- 2 mappetekster
2. studieår - oversikt over året
Musikk 30 stp
Pedagogikk 15 stp
Norsk 1 5 stp (inngår i Storyline og Tale, lese, skrive på estetisk grunn)
K&H 5 stp (inngår i Write an Opera og Tale, lese, skrive på estetisk grunn)
Drama 5 studiepoeng (inngår i Write an Opera)
2. studieår organiseres slik:
Høstsemesteret
- 4 ukers tema: Tale, lese, skrive på estetisk grunn. (Styringsfag norsk)
- 4 ukers praksis – 1.- 4.trinn (Styringsfag TLSE)
Vårsemesteret
- 4 ukers prosjekt - Write an Opera (styringsfag musikk)
- 2 uker Storyline (Styringsfag norsk)
- 4 uker praksis - Musikk- og kulturskolen/8.-10.trinn (styringsfag musikk)
- Studietur - København (ansvar: musikk og pedagogikk)
- Eksamen musikk, 30 studiepoeng
- Eksamen pedagogikk, 20 studiepoeng
Profileringstema:
Estetiske læringsformer - Læring på estetisk grunn
På tvers av fag og fagområder:
- Flerkulturelt og internasjonalt perspektiv
- Mobbing
- Samiske emner
- Barn og unge i krise
- Rusproblemer
- Førstehjelp
- Entreprenørskap
Tverrfaglige emner:
- Tale, lese, skrive på estetisk grunn (norsk, pedagogikk, musikk og K&H)
- Write an Opera - skapende prosesser (drama og musikk)
- Storyline - Epokestudium 20. århundre/modernisme (norsk, pedagogikk og musikk)
- Didaktiske problemstillinger knyttet til studiereise i København(pedagogikk og musikk)
Arbeidskrav som må være godkjente for at studenten skal kunne gå opp til eksamen:
3. semester
Oppgaver i tilknytning til fagene
Pedagogikk:
- 1 individuelt refleksjonsnotat, 3-4 sider
- 1 refleksjonsnotat i gruppe, 5-7 sider
Musikk:
- Write an Opera: Godkjent deltakelse og framføring av Write an Opera.
- Scrapbook bestående av øvelser, sanger, leker, danser, tekster, skisser, bilder m.m.
- Innleveringsoppgave i arrangering/komponering
- Øvingsoppgave i bruk av Finale NotePad
- Refleksjonsnotat knyttet til Write an Opera (3-4 sider)
- Oppgave knyttet til Storyline
Drama:
- Godkjent deltakelse og framføring av Write an Opera.
- Scrapbook og refleksjonsnotat (se musikk)
Norsk:
- Godkjent deltakelse i Storyline. Refleksjonsnotat om norskfaget i tverrfaglig arbeid.
4. semester
Oppgaver i tilknytning til fagene med omtrentlig arbeidsmengde:
Pedagogikk:
- 1 individuelt refleksjonsnotat i gruppe, 5-7 sider.
- Pedagogisk utviklingsarbeid, grupper på 2-4 studenter
Musikk:
- Fordypningsoppgave (10-12 s),
- Innføring i scenelyd/PA - Lydprøve
- Samspill, akkompagnementsspill og Huskonsert, dansekomposisjon, Arrangering/komponeringsoppgave.
Norsk:
- Arbeidsoppgave i forbindelse med småskolepraksis, muntlig framlegging.
3. studieår - oversikt over året
Kunst & håndverk: 25 studiepoeng
Pedagogikk: 5 studiepoeng
Valgfag: 30 studiepoeng
3. studieår organiseres slik:
Høstsemesteret
- 3 ukers praksis - alternativ skolepraksis
- Eksamen K&H 1, 30 studiepoeng
Vårsemesteret (6. semester)
- Valgfri studieenhet
- Eksamen i valgfri studieenhet, 30 studiepoeng
Profileringstema
Estetikk i tid og rom
Arbeidskrav som må være godkjente for at studenten skal kunne gå opp til eksamen:
5. semester
- Oppmøte
- Oppgaver i bildeanalyse og barnetegningsanalyse
- Semesteroppgave i kunsthistorie
6. semester
- Vil framkomme i fagplanen for det valgte faget.
Eksamensoversikt:
1. Studieår:
Drama - 25 studiepoeng:
(av 30stp)
- Individuell skriftlig hjemmeeksamen 50 %
- Praktisk gruppeeksamen 50 %
Norsk - 25 studiepoeng:
(av 30stp)
- Mappevurdering 50 %
- Skriftleg eksamen 50 %
Pedagogikk -10 studiepoeng:
(av 30stp)
- Skriftlig deleksamen 30 %
2. Studieår:
Musikk - 30 studiepoeng:
- Skriftlig hjemmeeksamen 40 %
- Praktisk gruppeeksamen 60 %
Norsk - 5 studiepoeng:
- Refleksjonsnotat
- Skriftleg rapport i gruppe
Drama - 5 studiepoeng:
- Framføring av Write an Opera.
- Scrapbook og refleksjonsnotat
3. Studieår:
Kunst & handverk - 30 studiepoeng
- Praktisk eksamen 60 %
- Individuell skriftlig eksamen (4 dager) 40 %
Pedagogikk - 5studiepoeng
- Pedagogisk utviklingsarbeid
3 Fagplaner for fagene
Pedagogikk 30 studiepoeng
Rammeplan for Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag, s. 19-20
1. studieår 10 studiepoeng
Innledning
Pedagogikkfaget er et danningsfag der både studentens egen personlige og profesjonelle utvikling står i fokus. Danningsperspektivet skal utvikle evnen til kritisk vurdering av egen virksomhet og skolens funksjon i samfunnet. For hvert emneområde er det angitt mål.
Emneområde 1: Å være lærer
Mål:
Etter arbeidet med emneområdet skal studentene
- ha fått tenkt igjennom sitt yrkesvalg og fått en første innføring i hva læreryrket innebærer
- ha fått en innledende presentasjon av enkelte sentrale pedagogiske begrep, og har fått en begynnende innsikt i hva pedagogikkfaget dreier seg om og målene i læreplanen for grunnskolen
- ha fått innsikt i betydningen av observasjon og refleksjon i pedagogisk praksis
Emneområde 2: Læringsmiljø
Mål:
Etter arbeidet med emneområdet skal studentene
- ha innsikt i og ferdigheter i kommunikasjon og gruppeprosesser og betydningen av dette i samhandling med elever, foreldre/foresatte, kolleger, ledelse og andre som har ansvar for barns oppvekstmiljø
- ha innsikt i lærerens rolle som leder, veileder og tilrettelegger og forutsetninger som er nødvendige for å kunne legge til rette for et inkluderende læringsmiljø
- ha kunnskap om og innsikt i konflikthåndtering og de forutsetninger som er nødvendige for å utvikle gode mellommenneskelige relasjoner, og kunne bruke denne innsikten både i egen samhandling med medstudenter og lærere og i tilrettelegging for et inkluderende læringsmiljø
- ha kunnskap om forskjellen mellom gutter og jenter, og legge til rette for en opplæring der begge kjønn skal kunne utfolde seg på egne premisser
Emneområde 3: Didaktikk
Mål:
Etter arbeidet med emneområdet skal studentene
- kunne analysere læreplaner
- planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning og organisere skoledagen i tråd med målene i den nasjonale læreplanen
- ha innsikt i hvilke forpliktelser læreren har i forhold til opplæringslov med forskrifter og læreplan
- kunne analysere og diskutere grunnleggende didaktiske spørsmål, didaktisk relasjonstenkning
Emneområde 4: Læring og utvikling 1
Mål:
Etter arbeidet med emneområdet skal studentene
- ha ulike perspektiver på læring og utvikling og kunne begrunne og reflektere over egne valg i lys av relevant teori
- ha innsikt i betydningen motivasjon, selvfølelse og selvoppfatning har for læring
- ha en bevissthet om eget kunnskaps- og læringssyn og ut fra dette kunne vurdere forholdet mellom undervisning og læring
Samlede arbeidskrav 1. studieår:
- et individuelt refleksjonsnotat om det å være lærer, omfang 3-5 A4-sider
- et refleksjonsnotat knyttet til gruppeprosesser i egen basisgruppe, omfang 5-7 A4-sider. Refleksjonsnotatene skal skrives med linjeavstand 11/2 i 12 pkt skrift. - tankekart om læringsstiler
For å få gå opp til deleksamen etter 10 studiepoeng i 1. studieår, må de ovennevnte refleksjonsnotatene være levert innen fastsatt frist og vurdert bestått. Samlet mappe, eventuelt CD, med 3 godkjente refleksjonsnotater må være levert 4 uker før deleksamen 1. studieår.
Deleksamen:
Det avlegges en skriftlig deleksamen på grunnlag av de første 10 studiepoengene i faget. Deleksamen teller 30 % av endelig karakter.
2. studieår, 15 studiepoeng
Emneområde 4: Læring og utvikling 2
Mål:
Etter arbeidet med emneområdet skal studentene
- ha repetert stoff fra 1. studieår tilknyttet emneområde 4 (del I)
- ha fått innsikt i ulke vinklinger på lek og læring
- ha innsikt i betydningen tilpasset og differensiert undervisning har for læring
- ha innsikt i læringsstrategier som ivaretar forskjellige læringsstiler og reflektere over betydningen av sammenkopling mellom teori og praksis
Emneområde 5: Spesialpedagogikk
Mål:
Etter arbeidet med emneområdet skal studentene
- kunne analysere opplæringsbehov ut fra generelle og spesielle lærevansker
- ha kunnskap om hvordan individuelle opplæringsplaner utvikles og hva som vektlegges i slike planer og planleggingssammenhenger
- kunne analysere ulike vurderingsformer og kartlegginger av elevprestasjoner som brukes i skolen
- kunne analysere årsaker til atferdsproblemer, ha innsikt i hvordan atferdsproblemer forebygges og hvilke tiltak som kan settes inn for å endre problematisk atferd og mobbing
- ha innsikt i håndtering av krisesituasjoner
Emneområde 6: Læring og sosialisering
Mål:
Etter arbeidet med emneområdet skal studentene
- vise innsikt i hvordan ulike sosialiseringsfaktorer kan få konsekvenser for både barns utvikling og skolekultur
- ha innsikt i språklig, sosialt og kulturelt mangfold og kunne ta hensyn til slike varierte faktorer i planlegging og undervisning
- ha innsikt i læreplanutvikling og læreren som tydelig voksenperson og leder av undervisningen
- ha innsikt i betydningen av kollegialt samarbeid på forskjellige nivåer i skoleorganisasjonen, skole-hjem-samarbeid, samarbeid om overgangen mellom barnehage - grunnskole- videregående skole, tverretatlig samarbeid og andre samarbeidsrelasjoner i oppvekstmiljøet
- kunne diskutere yrkesetiske dilemmaer i lys av forholdet mellom egen opplæring, elevenes læringsstrategier og den konteksten læringen foregår i
Emneområde 7: Skolen som institusjon og organisasjon
Mål:
Etter arbeidet med emneområdet skal studentene
- kunne analyse og vurdere skolen som organisasjon ut fra ulike perspektiver, og være rustet til å gå inn i et samarbeid om skolens virksomhet
- kunne forstå endringer i lærerrollen og elevrollen ut fra et historisk, filosofisk og samfunnsmessig perspektiv, og kunne analysere hvordan disse rollene endrer seg i takt med samfunnet
Samlede arbeidskrav 2. studieår:
- et tankekart/refleksjonsnotat knyttet til læringsteorier (individuelt)
- et refleksjonsnotat knyttet til emneområdet læring og sosialisering i kontekst, omfang 5-7 A4-sider (gruppearbeid)
- et refleksjonsnotat over selvvalgt tema (individuelt, omfang 5-7 sider)
Refleksjonsnotatene skal skrives med linjeavstand 11/2 i 12 pkt skrift.
3.studieår 5 studiepoeng
Emneområde 8: Pedagogisk utviklingsarbeid
Mål:
Etter arbeidet med emneområdet skal studentene
- ha erfaring med analyse av læringsmiljø og planlegging av tiltak for didaktisk utvikling
- ha innsikt i metoder for datainnsamling. Litt datainnsamling kan brukes i tilknytning til det pedagogiske utviklingsarbeidet, men tiltak for utvikling skal stå i sentrum for arbeidet
Samlede arbeidskrav 3. studieår:
- pedagogisk utviklingsarbeid i grupper på 2-4 studenter. Plan for det pedagogiske utviklingsarbeidet inklusive teoridel leveres først. Dette skal ha et omfang på 5-7 A4-sider. Deretter leveres en analyse av utgangspunkt for utviklingstiltak gjort i samarbeid med praksisfeltet, justert plan, samt analyse av erfaringer med tiltakene. Samlet omfang for det pedagogiske utviklingsarbeidet skal være på 10-18 A4-sider.
Alle oppgaver/målområder i Opplæringsboka knyttet til pedagogikkfaget må være gjennomført og kvittert ut før studenten kan gå opp til eksamen i faget.
Organisering og arbeidsformer
Pedagogikkfaget er nært knyttet til praksisfeltet, og skal i størst mulig grad aktivisere studenten med utgangspunkt i praktiske undervisningseksempler, praksistilfeller og egne praksiserfaringer. Pedagogikkfaget skal på denne måten oppmuntre til studentaktive læringsformer og skape et pedagogisk læringsverksted i møtet mellom teori og praksis.
Obligatorisk deltaking
Etter som pedagogikkfaget i stor grad er prosessrettet, kreves 80% deltakelse i undervisningen.
Følgende krever obligatorisk deltakelse og må kompenseres for ved fravær:
- for- og etterarbeid i tilknytning til praksis
- tema- og prosjektarbeid
- studiereise til København
Avsluttende eksamen
For å få gå opp til avsluttende eksamen i pedagogikk etter 2. studieår, må alle refleksjonsnotatene være levert innen fastsatt frist og vurdert bestått. Studenten velger ut tre av refleksjonsnotatene og lager korte, stikkordsmessige sammendrag av disse arbeidene. Samlet mappe, eventuelt CD, med tre refleksjonsnotater, og stikkordsmessige sammendrag må være levert pedagogikklærer 4 uker før avsluttende eksamen.
Studenten blir bedt om å utdype de temaene som mappedokumentasjonene berører relatert til fagplanen og sentrale perspektiver på på undervisning i grunnskolen. Deleksamen fra 1. studieår teller 30 % av endelig karakter.
Drama 25 studiepoeng 1. studieår
Innhold
Dramatiske uttrykksformer
Studentene skal ha erfaring med
- improvisasjon
- oppvarming og grunntrening
- oppvarming av stemme og stemmebruk
- maskebruk
- figurteater
- teaterproduksjon
Utforskende drama arbeid
- lærer i rolle
- forumteater
- assosiasjon til spill
- hot-seat
Teater som sosialt virkemiddel
Studenten skal få en forståelse av:
- faget som brobygger i et flerkulturelt samfunn.
- faglig uvikling gjennom samarbeidskanaler i andre land.
- faget som metode i arbeid med konflikthåndtering og likestillingsarbeid .
Teaterproduksjon
Studentene skal få en innføring i, og kunne analysere og arbeide med
- teaterets virkemidler
- dramaturgiske modeller
- produksjonsplanlegging fra tekstbilde til teater
- forholdet mellom form og innhold i en teaterforestilling
Fagdidaktikk
Studentene skal få kjennskap til tenkningen bak
- planlegging, gjennomføring og evaluering av dramaundervisning
- læringspotensialet i drama
- strukturering av dramaforløp
- teaterprøvens didaktikk
Fagteori Dramateater
Studentene skal få innføring i
- forholdet mellom lek, drama og teater
- dramapedagogisk historie og teori
Teaterhistorie og genreforståelse før 1900
- teaterhistorie fram til 1900 med særlig vekt på antikken
- fordypningsarbeid med et drama (komedie eller tragedie) fra antikken
Organisering og arbeidsformer
Studiet legger vekt på at studentene skal være aktive og uforskende i det praktiske som det teoretiske arbeidet. Det vil bli lagt stor vekt på at studentene deltar aktivt på alle arenaer. I studiet veksler vi mellom tverrfaglige perioder og perioder med fagdelt undervisning.
Obligatorisk deltaking og arbeidskrav
Obligatorisk deltaking
All undervisning og praktisk arbeid er basert på kollektive arbeidsformer og samspill i gruppe og er derfor obligatorisk.
Studiereisefeltarbeid er helt nødvendig for å få variert inntrykk og erfaringer fra ulike kulturfaglige miljøer. Dette er også viktig for å skaffe seg erfaring og opplevelse av Teater som kunstform. Studieturfeltarbeid I Athen er derfor obligatorisk.
Alle oppgaver/målområder knyttet til dramafaget må være gjennomført og kvittert for før studenten kan gå opp til eksamen i faget.
Arbeidskrav
Skriftlige arbeidskrav:
Studentene skal i løpet av studieåret levere inn følgende skriftlige arbeid:
- Logg over eget praktisk dramaarbeid
- 2 teateranmeldelser
- praksisrapport på 8-10 sider, samt annen dokumentasjon fra praksisperioden der drama er styringsfag.
Kunstnerisk arbeid:
- Studentene skal ha barne- / ungdomsteaterproduksjon som skal ende i forestilling
Tverrfaglig prosjektarbeid:
Studentene skal delta i følgene prosjektarbeid med utgangspunkt i temaet mytologi:
- 2 ukers prosjekt i samarbeid med Drama, Norsk og Pedagogikk
Eksamen
- 1 ukes individuell skriftlig hjemmeeksamen
- 4 dagers praktisk gruppeeksamen (3 arbeidsdager + 1 dag visning med sensor) der studentene lager en produksjon ut fra gitte rammer
Vektingen av de to eksamenene er 1:1
Norsk 1 30 studiepoeng
Rammeplan for faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag s. 25-26
1. studieår 25 studiepoeng, 2. studieår 5 studiepoeng
Mål
Norsk er eit danningsfag, eit estetisk fag og eit språkfag. Nyare forsking skal leggje grunnlaget for undervisninga i faget. Studentane skal gjennom utdanninga styrkje si eiga allmenndanning, sin estetiske sans og utvikle eigen identitet i respekt for andre sin kultur og andre sine verdiar. Dei skal tileigne seg kunnskap om tilpassa opplæring og likestilling i skulen. Eit mål for den nye læreplanen for grunnskulen er å lære elevane å navigere i tekstuniverset og sjølv produsere ulike typar tekstar i det moderne samfunnet. Derfor må studentane også lære å lese og analysere tekstar frå ulike sjangrar og medium, og tekstar for ulike mottakargrupper. Studentane må lære at ulike tekstar krev ulik lesestrategi. Studentane skal m. a. tileigne seg kunnskap om tilpassa opplæring og likestilling i skolen.
Innhald
Faglege tema
Gjennom studiet skal studentane arbeide med:
- Kunnskap om tekst i ulike sjangrar
- Skrivekurs og prosessorientert skriving
- Grammatiske emne, fonologi, morfologi og syntaks.
- Arbeid med elevteksten
- Bakgrunnen for dei to skriftspråka våre
- Norsk som andrespråk
- Analyse, vurdering og formidling av tekstar på nynorsk og bokmål i ulike sjangrar. Tekstutvalet vil omfatte folkedikting, noveller, dikt, barne- og ungdomsromanar, samansette tekstar, frå sakprosa evt.
- Frå bok til manus
- Litteratur i tid og rom.
- Bruk av IKT og ulike læremiddel i norskfaget
- Norskfaget i tema- og prosjektarbeid
- Didaktikk for den estetiske dimensjon
Følgjande emne vil bli gjennomgått i samarbeid med pedagogikk:
- Storyline som metode
Følgjande emne vil bli gjennomgått i samband med det tverrfaglege emnet "Tale, lese og skrive på estetisk grunn":
- Språkstimulering og førebuande lese- og skriveopplæring
- Grunnleggjande lese- og skriveopplæring
- Lese- og skrivevanskar - oppdage og førebyggje slike vanskar
I tekstutvalet vil det i norsk omsetjing finnast tekstar frå våre minoritetsspråklege miljø (samisk og innvandrarmiljø). Nynorsk og bokmål vil vere omtrent likt representerte.
Pensumliste for litteraturstudiet blir sett opp av faglærar i samråd med studentane.
Fagdidaktikk / profesjonsretting / tilpassa opplæring
Ulike metodar som storyline, prosjektarbeid, PBL, lese og skrivemetodar m. m. vil bli arbeid med i faget. Gjennom aktiv deltaking frå studentane si side vil ein prøve å utvikle refleksjon rundt didaktiske problemstillingar. Meir om oppgåvene finst i opplæringsboka.
Praksis
Tre praksisperiodar er knytt opp til praksisfaget. I alle skal studentane gjere arbeid knytt opp mot norskfaget, observasjon, planlegging og gjennomføring av undervisning og evaluering av elevtekstar.
Forskingsorientering / FOU
Gjennom dei tilsettes si eiga forsking og gjennom gjesteførelesarar skal undervisninga knytast til praksisretta forsking.
IKT i faget / Kunnskapsløftet
IKT er integrert som eige emne, og som reiskap i studiet. Kunnskapsløftet dannar grunnlag for didaktikken i faget.
Likestilling / fleirkulturelt perspektiv
Gutespråk og jentespråk, og norsk som andrespråk er språklege emne som vil bli tatt opp. På den skjønnlitterære pensumlista skal det finnast skjønnlitteratur som viser både likestillingsperspektiv og eit fleirkulturelt mangfald.
Kontaktflater til andre fag
Gjennom tverrfaglege prosjekt og fleirfaglege temaarbeid vil studentane møte norsk i samarbeid med dei andre faga på den praktisk-estetiske faglærarlinja. Til dømes: Myteprosjekt og temaet ”frå bok til manus” saman med drama og pedagogikk. Lese- og skriveopplæring saman med musikk, kunst og handverk og pedagogikk. Storyline med musikk og pedagogikk.
Organisering og arbeidsformer
Denne fagplanen inneheld for det meste grunnskolerelevante emne. I sjølve organiseringa av lærestoffet legg fagplanen til grunn at norskfaget dreiar seg mykje om å arbeide med ulike typar tekst. Ulike sjangrar krev ulike forståingsmåtar.
Samstundes som studentane skal få øving i å drøfte og analysere ulike teksttypar - som og er brukte i grunnskolen - skal studentane praktisere sjangerskriving og gjennom praktisk skriving utvikle sin eigen tekstkompetanse. Det vil bli organisert skrive- og responsgrupper, der studentane sjølve kan produsere og evaluere tekstar.
Gjennom aktiv deltaking frå studentane si side vil ein prøve å utvikle refleksjon rundt didaktiske problemstillingar.
Obligatorisk deltaking og arbeidskrav
Obligatorisk deltaking
- Skrivekurs over ei veke
- Arbeid i responsgrupper
- Praksis, før- og etterarbeid
- Tverrfagleg temaundervisning og prosjektarbeid
- Studietur til Athen
Obligatoriske arbeidskrav
- Godkjent språkprøve i fonologi, morfologi, syntaks
- 4 individuelle skriftlege arbeid i ulike sjangrar, både skjønnlitterære og sakprosa (nynorsk og bokmål skal vere likt representert). Det skal leverast inn 2 tekstar kvart semester med respons frå medstudentar og rettleiing frå faglærar.
- Eit munnleg framlegg i klassen
- 2 skriftlege arbeid andre studieår.
Vurdering og eksamen
Vurderinga omfattar både fagleg og fagdidaktisk kunnskap og innsikt, kreative evner, evne til refleksjon og evne til å formidle fagstoffet. Det blir i sluttvurderinga gitt ein karakter som byggjer på to komponentar.
Den eine komponenten er ei vurdering av 2 av dei 4 obligatoriske skriftlege innleveringane, og ein refleksjonstekst (mappevurdering). Den andre er ein skriftleg prøve.
1. studieår - eksamen i 25 studiepoeng:
Mappevurdering (vekting 50 %):
Andre semester vel studenten i samråd med faglærar ut 2 av dei innleverte tekstane, skriv ein refleksjonstekst om eiga skriveutvikling og legg fram til vurdering. Begge målformene (nynorsk og bokmål) skal vere representert i vurderingsmappa, enten med to tekstar på nynorsk og ein på bokmål, eller omvendt.
Skriftleg eksamen (vekting 50 %):
Individuell 6 timars skriftleg eksamen med utgangspunkt i pensum.
2. studieår - 5 studiepoeng
To skriftlege arbeid:
- Eit refleksjonsnotat om norskfaget i tverrfagleg arbeid.
- Skriftleg rapport frå småskulepraksis, ein gruppeoppgåve.
Oppgåvene skal vere godkjent.
Ved vurdering vert brukt bokstavkarakterane A til E for bestått, F for ikkje bestått.
Musikk 30 studiepoeng
Rammeplan for Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag, s. 23-24
Innhold
Musisere (12 stp)
Klasseromsinstrumenter;
- Orff - Ensemblespill og -ledelse
- Sang og stemmebruk
- Improvisasjon
- Klassekor
- Tverrfaglig prosjekt/temaperiode
Danse (6 stp)
- Sang- og danseleker
- Bruk av bevegelse, lek og dans i skolen
- Dans som skapende uttrykk/kreativ dans
- Dans relatert til ungdomskultur
- Norske og internasjonale folkedanser
- Dans i det 20. århundre
- Latin-amerikansk dans)
Lytte (3 stp)
- Norsk og internasjonal folkemusikk
- Vestlig kunstmusikk
- Musikk relatert til ungdomskultur
- Lyttemetodikk
- Musikk i det 20. århundre
- Verdensmusikk
Komponere (9 stp)
- Innføring i grunnleggende musikkteori og arrangering
- Rytme- og melodiostinat
- Arrangering med utgangspunkt i ostinater
- Arrangering for klassekor
- Komponering i klasserommet
Obligatorisk deltaking
Undervisningen i musikk baserer seg på studentenes egen deltaking og utøving og er derfor obligatorisk.
- Storyline/ modernisme
- Prøve i akkompagnementsspill
- Write an Opera
- Renessanse & Barokk (evt. annen epoke)
- Ensemblespill
- Innføring i scenelyd/PA
- Flerkulturell forståelse
- Tale, lese, skrive på estetisk grunn
- Praksis med forberedelse og -etterarbeid
- Studiereise/feltarbeid til København
Arbeidskrav
- Skriftlig fordypningsoppgave (evt. m/musikkdidaktisk vinkling), selvvalgt emne (8-10 sider)
- Write an Opera:
- Godkjent deltakelse og framføring av Write an Opera
- Scrapbook bestående av øvelser, sanger, leker, danser, tekster, skisser, bilder m.m.
- Lydopptak av arrangement
- Øvingsoppgave i bruk av Finale NotePad
- Refleksjonsnotat (3-4 sider)
- Lydprøve
- Gruppekomposisjon i dans
- Huskonsert
- Innleveringsoppgaver i arrangering/komponering:
- 1 arrangement for klassekor (talekor, rap e.l.)
- 1 komposisjon; - lydlegging av bilde/dans/forestilling/fortelling
- 1 arrangement for selvvalgt besetning, - evt. i tilknytning til prosjekt/temaperiode
- Plan for undervisningsopplegg i praksis
Vurdering og eksamen
Eksamen består av en praktisk del (60 %) og en skriftlig (40 %), og vurderes med bokstavkarakter.
Skriftlig individuell hjemmeeksamen
Varighet: 1 uke
Omfang: 10-12 sider
Praktisk eksamen
Praktisk eksamen består av to deler:
1) Musisere
Gruppeeksamen med vekt på musisering og ensemblespill, med påfølgende samtale om ensembleuttrykket. Varighet: 10-15 minutter.
2) Danse-lytte-komponere
Individuell eksamen med vekt på undervisningsform, ledelse og innstudering. Hver student trekker ett av sentreringsområdene (danse/lytte/komponere) og får i oppgave å innstudere et opplegg med en uforberedt gruppe. Studenten velger selv tenkt målgruppe for opplegget, og gjennomfører opplegget med resten av studentgruppen.
Vurderingskriterier:
Helhetlige vurderingskriterier som legges til grunn ved vurdering av studenten gjennom studiet og ved avsluttende eksamen:
- Evne til formidling og ledelse
- Evne til å ta i bruk fagets estetiske virkemidler
- Kreativitet i utforming av oppgavene
- Eget utøvende ferdighetsnivå
- Musikkfaglige kunnskaper (fagdidaktisk og teoretiske sider ved musikkfaget)
Kunst og håndverk 1 (30 studiepoeng)
Rammeplan for Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag
2. studieår 5 studiepoeng (2.5 stp TLSE, 2.5 stp Write an Opera)
3. studieår 25 studiepoeng samlingsbasert
Mål
- Å gi studentene grunnleggende ferdigheter i praktisk og estetisk materialarbeid med vekt på bildet, for eksempel tegning, maling og digitale medier.
- Å gi studentene en innføring i barns utvikling i arbeid med to- og tredimensjonale materialer
- Å gi studentene innføring i didaktiske tilnærminger i kunst og håndverk som grunnskolefag slik det presenteres i lærerplanen for grunnskolen ”Kunnskapsløftet”
- Å gi studentene en innføring i arkitektur-, design, visuell kommunikasjon og kunst- og kulturhistorie.
Innhold
Kunnskapsløftet skal være et av de sentrale arbeidsredskapene i studiet. Studiet inneholder arbeidsoppgaver som utfordrer studentene på ulike måter. Studentene vil få en generell innføring i kunsthistorie som vil hjelpe dem i arbeidet med å møte, oppleve, uttrykke, reflektere og forstå fagets egenart.
Faget er delt inn i følgende emner:
Bilde 7,5 stp
- Videreutvikle en estetisk sans og uttrykksevne gjennom skapende arbeid med bilder
- Grunnleggende fagteori om form, farge og komposisjon
- Kunnskap om estetiske virkemidler og sentrale fagbegreper innenfor bildearbeid
- Ulike teknikker innen bildeskaping som tegning, maling og trykking
- Kjennskap til ulike typer papir og sentrale tegne- og male redskaper som blyanter, kull, akvarellmaling, stofftrykkfarger og tusj
- En innføring i å bruke digitale verktøy i pedagogisk arbeid
- Pedagogisk dokumentasjon og utstillingsteknikk
Kunsthistorie, kunst og formkultur 5 stp
Deler av dette emnet (2,5stp) gjennomføres 2. studieår som del av tverrfaglig undervisningsopplegg (Write an Opera).
Kunst og håndverksdelen i Write an Opera inneholder arbeid med arkitektur, scenografi, romskapende virkemidler og farge. Dette tilsvarer 15 undervisningstimer i emnet. Undervisningen er obligatorisk for alle Pefu studenter. Arbeidsperioden danner utgangspunktet for mappeoppgave 1.
- Grunnleggende innføring i arkitektur-, design, visuell kommunikasjon og kunst- og kulturhistorie
- Kunst og kulturformidling for- og med barn
Bruksform i materialene tre og lær 7,5 stp
- Kunnskaper om kniver og bruksområder
- Materialkunnskap knyttet til knivlaging
- Innføring i enkle og grunnleggende arbeidsteknikker i tre og lær
- Enkel maskinopplæring og verktøylære med sikkerhetskurs. De viktigste maskinene er båndsag, søyleborremaskin og pussemaskin
- Lese og lage arbeidstegninger
- Designe og utforme en egen kniv med slire
Bruksform i tekstil 7,5 stp
- Lese og lage arbeidstegninger i forhold til tekstilmaterialer
- Materialkunnskap
- Økologisk tenkning og ressursbruk
- Innføring i bruk av symaskin
- Utforming og produksjon av et penseletui
- Innføring i enkle stofftrykkteknikker og enkel håndsøm
- Kjennskap til ulike måter å bruke ullmaterialer på, i en kreativ prosess med utforming av et ”objekt” i ull
Følgende emner vil bli gjennomgått i sammmenheng med det tverrfaglige emnet "Tale, lese og skrive på estetisk grunn" (TLSE):
- Kunnskap om barns utvikling i arbeid med to- og tredimensjonale materialer
- Praktisk arbeid med fokus på barns utvikling i tale-, lese- og skriveferdigheter
- Uteskole
Fagdidaktikk
Fagdidaktikken inngår i all undervisning og alle praktiske og skriftlige oppgaver. Studentenes rapporter inneholder didaktiske refleksjoner og studiet inneholder egne forelesninger om fagdidaktikk. Semesteroppgavene har en didaktisk del, og alt av praktisk arbeid i verkstedene har et fokus på ulike didaktiske metoder som er relevante for faget.
Det ligger i fagets natur at man i praktiske og skriftlige oppgaver har fokus på tilpasset opplæring.
Praksis
Relevant veiledet praksis må være bestått for de studentene som tar denne studieenheten som en del av de valgfrie skolefag. En av arbeidsoppgavene i studieenheten skal da knyttes opp imot praksis. Studentene skal observere, planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning der kunst og håndverk har hovedvekt. Grunnskolepraksis dokumenteres med muntlig visuell presentasjon, for eksempel Power Point- presentasjon for medstudenter og lærere. Veileder godkjenner praksis, lærer ved Høgskolen godkjenner presentasjonen.
Praksis fordeler seg med en uke på høst, og to uker på våren. Det er meningen at praksisen skal gjennomføres på en skole.
Forskningsorientering/Fou
Studiet legger vekt på å gi studentene grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i kunst og håndverkfaget. Dette er en forutsetning for all forskning og utviklingsarbeid studentene møter når de arbeider med faget i skolen eller tar videre utdanning i faget. Når studentene har gjennomført kunst og håndverk 1, kan de gå videre på kunst og håndverk 2, der 10 studiepoeng omfatter Fou arbeid.
Studiet legger vekt på å være i tiden med det som skjer i kunst og håndverkfaget på nasjonalt og internasjonalt nivå.
IKT og kunst og håndverk
Studentene skal få en innføring i arbeid med digitale bilder og lære å søke informasjon ved hjelp av web som informasjonskilde og hjelpemiddel. Studentene skal lære å produsere informasjon i tekst og bilder relatert til alle trinn i grunnopplæringen. I denne sammenheng inngår holdninger til personvern og kildekritikk, og kjennskap til regler om opphavsrett.
Likestilling/flerkulturelt perspektiv
I fagets natur ligger et naturlig innblikk i andre kulturers håndverks- og kunstuttrykk.
Likestillingsperspektivet kommer til syne gjennom at alle uanhengig av kjønn, alder, sosial, geografisk, kulturell eller språklig bakgrunn skal ha like gode muligheter for å arbeide med faget i et inkluderende læringsmiljø.
Kontaktflater til andre fag
Kunst og håndverk er et tverrfaglig fag. Alle fag kan flettes inn i praktiske- og teoretiske prosesser og refleksjoner rundt faget.
Organisering og arbeidsformer
Organisering
Studiet er samlingsbasert og organiseres slik at hovedområdene kunst, design, arkitektur og media omhandles/berøres fra ulike innfallsvinkler. Kunst og håndverk 1 vil gi studentene spesiell erfaring i ulike former for bildearbeid. For Pefu studenter avvikles 5 studiepoeng kunst og håndverk i tverrfaglig sammenheng med TLSE og Write an Opera i 2. studieår. De resterende 25 studiepoeng gjennomføres høsten i tredje studieår.
Arbeidsformer
Det legges opp til en aktiv studentmedvirkning i faget. Gjeldende læreplan for grunnskolen, Kunnskapsløftet, skal være et av de sentrale arbeidsredskapene i studiet. I arbeidet med faget skal studentene oppnå praktiske kunnskaper og ferdigheter basert på faglige innføringer knyttet til de ulike oppgaver og arbeidsområder. Den praktisk utøvende dimensjonen i faget utgjør hovedtyngden, og arbeidet settes opp mot fagets teoretiske komponent. Hoveddelen av arbeidet er knyttet til individuelle løsninger av oppgaver og problemstillinger. Arbeidsformene vil veksle mellom problembasert læring, lærerledet undervisning, individuelt teoretisk og praktisk arbeid, og gruppeoppgaver med innføring i ulike teknikker og materialer.
Kunst og håndverk vil bli presentert både som regi- og støttefag i tverrfaglige tema- og prosjektarbeid i skolen.
Materialavgift
Kunst og håndverk 1 er pålagt en materialavgift (vedtatt av Høgskolestyret – se Studiehåndboka). Avgiften dekker materialer til utprøvinger og til en viss grad oppgavebesvarelser. Studenter som ønsker å benytte andre materialer enn de skolen har til rådighet, eller ønsker å arbeide i større format, må regne med å dekke dette selv. Studentene må også regne med ekstra utgifter til redskaper og litteratur.
Obligatorisk deltaking og arbeidskrav
Obligatorisk deltaking
All praktisk undervisning med utlevering av oppgaver, innføring i nye teknikker, veiledning og framlegg av oppgaver er å betrakte som obligatorisk. Fraværet kan ikke overstige 20 % av total studietid. Det vises for øvrig til Retningslinjer i forbindelse med obligatorisk arbeid/undervisning (Studiehåndboka kap. 6.5).
Arbeidskrav
I løpet av studiet skal studentene arbeide med tre obligatoriske arbeidsoppgaver. Arbeidskravene vurderes internt til bestått/ikke bestått, senest 4 uker før eksamen. Arbeidsoppgavene er en forberedelse som danner utgangspunkt for den praktiske eksamen. I tillegg skal de legges ved eksamensutstillingen.
Videre skal studentene levere to skriftlige semesteroppgaver. Semesteroppgavene er en del av avsluttende vurdering i studiet. Praktisk eksamen består av 3 presentasjonsmapper som studentene arbeider med gjennom hele studiet, og mappene teller 60 % av samlet karakter. En detaljert beskrivelse av alle oppgavene vil bli gitt ut ved studiestart.
6 Vurdering og eksamen
Vurdering
I tillegg til den formelle vurderingen vil det gjennom studiet foregå uformelle vurderinger som omfatter råd, veiledning, student- og lærervurdering av arbeid, studieopplegg og arbeidsformer.
Den enkelte student plikter å forevise og diskutere praktiske oppgaveløsninger med faglærer underveis i arbeidsprosessen. Besvarelser som ikke er forelagt faglærer til veiledning, kan bli avvist til formell vurdering.
Vurderingskriterier
Alt arbeid som studentene gjennomfører i løpet av studiet i kunst og håndverk skal samles i egne presentasjonsmapper, og legges ved den praktiske eksamen. Presentasjonsmappene må være godkjente for at studenten skal kunne gå opp til formell sluttvurdering.
Presentasjonsmappene blir vurdert etter følgende kriterier:
- Oppmøte og arbeidsinnsats gjennom studiet
- Materialbruk, materialkunnskap, tekniske løsninger
- Bruk av estetiske virkemidler
- Sammenheng mellom materiale, form og funksjon
- Evne til å framstille tanker, ideer og inntrykk på en selvstendig og original måte og evne til å prøve ut og finne nye løsninger
- Helhet og kvalitet i sluttarbeid sett i forhold til den gitte oppgaven
- Bruk av aktuelt fagstoff og evne til egenrefleksjon
- Evne til fagdidaktisk tilknytning og refleksjon
Eksamen
Eksamen i kunst og håndverk er todelt :
Del 1: To skriftlige semesteroppgaver
Del 2: Fremlegging i form av utstilling av 3 praktiske arbeider (presentasjonsmapper). Hver mappe består av en praktisk oppgave og en skriftlig rapport. Den skriftlige rapporten inneholder en beskrivelse av prosessen med utforming av produkt, en beskrivelse av selve produktet og en didaktisk refleksjon. I tillegg til selve teksten (3-5 sider) skal rapporten inneholde bilder og skisser av prosess og produkt.
Del 1 vektes 40 %, og del 2 vektes 60 %. Del 1 vurderes internt, mens det benyttes ekstern sensor til del 2, praktisk eksamen.
Det gis èn sluttkarakter i faget som er gradert fra A til F, hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Begge eksamenskomponenter må være bestått for å få endelig karakter i studiet. Det vises for øvrig til forskrifter og instrukser for eksamen ved Høgskolen i Nesna.
4 Plan for praksis
Innledning
Fagplanen er forpliktende for studenter, øvingslærere, praksiskolene og fagpersonale ved Høgskolen i Nesna og andre som har en rolle i gjennomføringen av praksisopplæringen.
Innhold
Spesielt for faglærerutdanningen i praktiske og estetiske fag er at Den estetiske dimensjon skal profileres gjennom alle tre årene.
| 1. studieår | 2. studieår | 3. studieår | | Fag | Studiepoeng | Fag | Studiepoeng | Fag | Studiepoeng | | Pedagogikk | 10 | Pedagogikk | 15 | Pedagogikk | 5 | | Drama 1 | 25 | Drama 1 | 5 | Kunst og håndverk | 25 | | Norsk 1 | 25 | Norsk 1 | 5 | Valgfri studieenhet
(praktiske fag) | 30 | | | Musikk | 30 | | | | | Kunst og håndverk | 5 | | |
Organisering og arbeidsformer
Flerfaglighet, sentreringsfag og støttefag.
I løpet av studiet jobber studentene i større tverrfaglige prosjekt. Fagene veksler på å være sentreringsfag og støttefag i prosjektperiodene. Fagene skal også veksle på å være sentreringsfag i praksisperiodene. En ønsker imidlertid at studentene trekker inn flere fag som støttefag.
| Studieår | 1. studieår | 2. studieår | 3. studieår | | Semester | Høst | Vår | Høst | Vår | Høst | | Arbeidets art | Observasjon/
Gjennomføre undervisning | Gjennomføre
undervisning og tilpasset opplæring | Gjennomføre
undervisning og
tilpasset opplæring |
Gjennomføre et breddeorientert musikkprosjekt | Gjennomføre temaorganisert arbeid eller prosjekt som felles undervisning eller tilpasset opplæring | | Institusjon | Grunnskole | Grunnskole | Grunnskole | Musikk- og kulturskole, eventuelt i samarbeid med grunnskole |
Alternativ skole som Steiner-, Montesorri-, Reggio Emilia eller annen skole som gir anledning til alternativ organisering og arbeidsformer | | Trinn | 5.-7. | 8.-10. | 1.-4. | Valgfritt | Valgfritt | | Grupper | à 4 | à 3 | à 4 | à 4 | à 3 | | Varighet | 1+3 uker | 3 uker | 4 uker | 4 uker | 3 uker | | Sentrering | Ped og Norsk | Drama | TLSE | Musikk | K&H | | Praksisbesøk | Ja | Ja | Ja | Ja | Ja |
| | |
Obligatorisk deltaking og arbeidskrav
Arbeidskrav 1. studieår
| Semester | Høst 1+3 uker
Mellomtrinn | Vår 3 uker
Ungdomstrinn | | Sentreringsfag | Pedagogikk og norsk | Drama | | Mulige støttefag | Drama | Norsk og pedagogikk | | Praksisoppgave | Observasjonsoppgave knyttet til barns lek og spontane estetiske virksomhet og kompetanse.
Observasjonsoppgave om læringsmiljø.
Observasjon av norskundervisning, planlegging og gjennomføring av egen undervisning i norskfaget | Studentene skal planlegge, gjennomføre og evaluere et undervisningsopplegg med drama som sentreringsfag
Arbeid med vurdering av elevtekster
| | Oppgaver i opplæringsboka | Målområder knyttet til fagene pedagogikk, drama og norsk.
Andre relevante oppgaver som studenten og øvingslærere finner fram til i fellesskap | Målområder knyttet til fagene pedagogikk, drama og norsk.
Andre relevante oppgaver som studenten og øvingslærere finner fram til i fellesskap | | Praksisoppsummering | Muntlig framlegging | Samtale i plenum.
Arbeid i grupper om problemstilling til praksisrapport. | | Skriftlig arbeid | Praksislogg og refleksjonsnotat om lærerrollen | Praksislogg og praksisrapport | | Tilbakemelding | Faglærerne i pedagogikk og norsk gir skriftlig tilbakemelding på framleggene. | Faglærerne i drama gir skriftlig tilbakemelding på oppgavene |
Arbeidskrav 2. studieår
| Semester | Høst 4 uker
Småskoletrinnet | Vår 4 uker
Musikk- og kulturskole | | Sentreringsfag | TLSE | Musikk | | Mulige støttefag | Pedagogikk, norsk, musikk, kunst og håndverk | Pedagogikk, | | Praksisoppgave | TLSE = Tale, lese, skrive på estetisk grunn.
Studentene skal planlegge, gjennomføre og evaluere et tverrfaglig undervisningsopplegg der de estetiske fagene brukes i lese- og/eller skriveopplæringa | Praksisgruppen skal planlegge, gjennomføre og evaluere et musikkprosjekt- eller temaarbeid, gjerne tverrfaglig
Hver enkelt student skal få erfaring med å igangsette og lede ulike musikkaktiviteter innenfor Musisere - Danse - Komponere - Lytte
Studentene skal også observere og evaluere generell undervisning i musikk- og kulturskolen, gjøre seg kjent med struktur og organisering, og se spesielt på eventuelle samarbeidsarenaer knyttet til grunnskolen | | Oppgaver i opplæringsboka | Målområder knyttet til TLSE der fagene norsk, pedagogikk, musikk og K&H inngår.
Andre relevante oppgaver som studenten og øvingslærere finner fram til i fellesskap | Målområder knyttet til fagene pedagogikk og musikk.
Andre relevante oppgaver som studenten og øvingslærere finner fram til i fellesskap | | Praksisoppsummering | Muntlig framlegging, for alle lærerne på tvers av fag, med utgangspunkt i oppgave om lese- og skriveopplæring. Framlegginga må gjerne inkludere dokumentasjon som video, lysbilder, elevarbeider og lignende | Praksisgruppen skal presentere prosjekt/temaarbeidet. Egne erfaringer, mestring og musikkfaglig lærdom knyttet til praksis står i sentrum. Dokumentasjon i form av lydopptak, video, bilder osv. er ønskelig ( ca. 15 minutter)
Hver enkelt student gir en kort erfaringsbeskrivelse av gjennomført undervisning ift. Musisere - Danse - Komponere - Lytte. (ca. 5 min) | | Skriftlig arbeid | Utarbeiding av undervisningsopplegg
Kontinuerlig loggføring | Utarbeiding av undervisningsopplegg
Kontinuerlig loggføring | | Tilbakemelding | Skriftlig tilbakemelding fra norsklærer | Studentene får muntlig tilbakemelding fra musikklærer |
Arbeidskrav 3. studieår
| Semester | Høst 3 uker
Alternativ skole | Vår | | Sentreringsfag | Kunst og Håndverk | | | Mulige støttefag | Pedagogikk, norsk, musikk, drama og ev andre aktuelle fag | | | Praksisoppgave | Studentene skal planlegge, gjennomføre og evaluere et undervisningsopplegg innen to- eller tredimensjonal form. Opplegget skal legge vekt på målområdene veiledning og vurdering | | | Oppgaver i opplæringsboka | Målområder knyttet til faget kunst og håndverk.
Andre relevante oppgaver som studenten og øvingslærere finner fram til i fellesskap | | | Praksisoppsummering | Ca. 20 minutters fremlegging av praksisoppleggene for resten av klassen, faglærere og øvingslærere. Dokumentasjonen kan være i form av bilder, video, og / eller utstilling av praktiske arbeider | | | Skriftlig arbeid | Skriftlig praksisrapport med didaktisk analyse av et tverrfaglig undervisningsopplegg i den alternative skolen | | | Tilbakemelding | Studentene får tilbakemelding fra kunst og håndverkslærer | |
Obligatorisk deltaking
Det er obligatorisk deltaking i praksis. Høgskolen skal informeres om fravær, og se til at studentene tar igjen evt. fravær.
Opplæringsboka
Formålet men opplæringsboka er å gi studenten innsyn i, kunnskap om og erfaring med mangfoldet i læreryrket. Opplæringsboka skal bidra til å kvalitetssikre at ønskede mål innen praksisfeltet nås i løpet av studiets tre obligatoriske år. Den følger studenten gjennom hele studieløpet og vil bli evaluert og revidert ved avslutning av hvert studieår. Opplæringsboka er først og fremst studentens bok og det er studentens ansvar å sørge for kvittering for måloppnåelse fra ansvarlig faglærer eller overordnet, og for forsvarlig oppbevaring.
Målområder knyttet til det enkelte fag må være gjennomført og kvittert for før studenten kan framstille seg til eksamen i faget.
Målene i opplæringsboka er delt inn i 11 målnummer. Til hvert målnummer hører ulike underpunkt som konkretiserer oppgaver innenfor det enkelte målnummer. Fullstendig utgave av opplæringsboka med målnummer, underpunkt og oppgaver vil være tilgjengelig for praksisskolene og øvingslærerne via nett.
Arbeidsfordeling, ansvar og roller
Studentenes ansvar og rolle:
Studentene skal
- Sette seg inn i L97, rammeplan for utdanningen, plan for praksis og fagplan for de aktuelle studiefagene.
- Ta kontakt med øvingslærerteam i god tid for å få klarsignal for tema for praksisopplegg
- Delta i praksisgruppens planlegging, gjennomføring og vurdering.
- Delta i løpende veileding fra øvingslærer i alle praksisperiodene. Gjennomsnittlig skal studentene være med på 20 timer undervisning og 10 timer veiledning i uka.
- Sørge for at målene og problemstillingene i opplæringsboka realiseres, og blir kvittert for.
- Foreta gruppevis praksisoppsummering i henhold til de arbeidskrav som er knyttet til de enkelte praksisperiodene.
- Skrive under på taushetserklæring ved studiestart
Høgskolens ansvar og rolle:
Faglærere skal
- Sørge for at studenten får faglig innføring i de planverk som er relevant for praksis.
- Forberede studenten til praksis gjennom praksisnær undervisning og veiledning
- Bidra med faglig støtte og veiledning for studenten i praksis
- Være tilgjengelig for øvingslærerteam for drøfting/utdyping av studentens oppgaver i praksis og gjennomføring av disse.
- I god tid avtale, og gjennomføre, praksisbesøk til en eller flere praksisgrupper. Praksisbesøk fordeles mellom faglærerne av studieleder.
- Delta på praksisforberedende møte med øvingslærerteam og studenter i god tid før praksis.
- Delta på felles oppsummering av praksis i klassen
- Faglærer/e som har sentreringsfag leder praksisoppsummering og samler inn evt. praksisrapporter som de gir studentene tilbakemelding på
Utdanningsleder skal
- Innkalle til praksisforberedende møter i samarbeid med praksisadministrasjonen
- Planlegge, lede og legge til rette for samarbeid mellom praksisskolen, studentene og høgskolen gjennom praksisforberedende møter.
- Fordele praksisbesøkene mellom faglærerne
- Være praksisskolens og øvingslærteamenes faglige kontaktperson
Praksisadministrasjonen skal
- Fremskaffe praksisplasser i forståelse med utdanningsleder og studenter
- Inngå avtaler med skoleledelsen ved praksisskole
- Være praksisskolen og øvingslærerteamenes administrative kontakt og informere om økonomiske rammebetingelser nedfelt i øvingslæreravtalen
- Registrere fravær, og i samarbeid med studieleder se til at studentene tar igjen evt. fravær.'
- Oversende vurdering av praksis til studentene
Praksisskolens ansvar og rolle:
Rektor/skoleledelse ved praksisskole skal
- Innlemme praksisperioden i planlegginga for skoleåret
- Sørge for at studentgruppa får praksisskolens årsplaner og andre relevante planer.
- Lede prosessen med å fordele øvingslæreroppgaver til aktuelle lærere på sin skole og gjennom dette sikre et best mulig læringsmiljø for studenten.
- Sikre at studentene får undervise i det faget som er sentreringsfag i praksisperioden
- Være det formelle bindeleddet mellom øvingsskolen og høgskolen
- I samarbeid med faglærer planlegge praksisbesøk
Øvingslærerteam skal
- Møte på øvingslærermøter
- Sette seg inn i plan for praksis, og planlegge praksisperiodene i forhold til mål, innhold, omfang og veiledning. - - - Veilede studentene i emnene som står oppført som fokus
- Vurdere studenten etter skalaen bestått/ikke bestått etter endt praksisperiode.
Obligatorisk deltaking
Det er obligatorisk deltaking i praksis, og alt fravær må kunne dokumenteres. Dersom fravær overstiger 20 % kan Høgskolen kreve at studenten må ta hele eller deler av praksisperioden på nytt.
De vises for øvrig til Studiehåndboka, pkt 5, Krav til studentene i praksis.
Vurdering i praksis
Sluttvurdering
Studentene skal vurderes etter hver praksisperiode etter skalaen bestått/ikke bestått. Øvingslærerne har ansvar for å fastsette karakter. Det er utarbeidet et eget vurderingsskjema som skal være utgangspunkt for sluttvurderingen. Praksislærer / praksislærerteam har ansvar for å beskrive og konkretisere den enkelte students ståsted i forhold til faglig, didaktisk, sosial, yrkesetisk og endrings- og utviklingskompetanse. HiNe har utarbeidet en egen veiledning for vurdering av praktisk lærerarbeid med støttepunkter for hver av de fem kompetanseområdene. Sluttvurderingen skal være utgangspunkt for veiledningssamtale og underskrives av studentene. Denne sendes HiNe seneste en uke etter avsluttet praksisperiode.
Midtveisvurdering
Det skal gjennomføres en skriftlig midtveisvurdering. Det er ikke noe krav om at den skal være like omfattende som en sluttvurdering, og vil inngå som en del av den løpende veiledningen. Det er ikke krav om at denne skal sendes HiNe med mindre det dreier seg om spesielle forhold som øvingslærer ønsker å gjøre utdanningsleder eller praksisadministrasjonen oppmerksom på.
Fare for underkjenning av praksis
Dersom praksislærer er i tvil om studenten skal ha bestått karakter tar han/hun så raskt som mulig ta kontakt med utdanningsleder for å drøfte nærmere den videre oppfølging av studenten.
Studenten skal gjøres kjent med dette, og øvingslærer sender inn til HiNe skjemaet Fare for underkjenning av praksis, der også student og utdanningsleder skal underskrive.
Studenten må ha bestått praksis i studieåret for å kunne gå videre i praksisopplæringen. Hver praksisperiode kan gjennomføres inntil to ganger.
Kvittering i opplæringsboka
Ansvarlig lærer eller overordnet har ansvar for å vurdere om de enkelte mål som er beskrevet i opplæringsboka er oppfylt gjennom å kvittere for dette.
Skikkethet
HiNe's reglement for skikkethet gjelder også for praksisopplæringa. Reglementet skal gjennomgås for studenter, faglærere og praksislærere i forbindelse med praksismøtene. Alle involverte i praksisopplæringa plikter å gjøre seg kjent med regelverket.
|
Tekst: Yvonne Langfors
|
|
Publisert mandag 09. juli 2007 |
|
Sist oppdatert fredag 24. august 2007 |
|
|
Hjem 
Fagplaner 2007-2008 
