|
Førskolelærerutdanning - estetisk linje
Samlet plan 2007-2010
Høgskolen i Nesna
Godkjent av dekan
19.06.2007
1 Generell del
1.1 Innledning
Denne fagplanen bygger på Rammeplan for førskolelærerutdanning fastsatt 3. april 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet. Med bakgrunn i denne er det utviklet fagplan for en linjemodell med vekt på de estetiske fagene drama, musikk og forming. Læring og opplevelse i den estetiske dimensjon vil være gjennomgående for alle fagene i studiet.
Førskolelærerutdanningen kvalifiserer for pedagogisk arbeid i barnehage og første klassetrinn i grunnskolen. Med ett års relevant videreutdanning kan førskolelærere tilsettes for arbeid på første til fjerde klassetrinn.
1.2 Mål for studiet
Studiet har som målsetting å utdanne førskolelærere som kjennetegnes av faglig innsikt, gode lederegenskaper og evne til å se sammenhenger mellom teori og praksis.
Førskolelærerutdanning skal utvikle studentenes faglige kompetanse, didaktiske kompetanse, sosiale kompetanse, yrkesetiske kompetanse og endrings- og utviklingskompetanse.
Gjennom studiet skal studentene bli gjort kjent med relevant forskning innenfor fag og fagområder. Undervisninga i fag og fagområder åpner for at også studentene kan delta aktivt i FOU-prosjekter.
Fagdidaktikk og profesjonsretting
Fagdidaktikk og profesjonsretting skal være viktig del av alle fag. Det skal skissere hvordan fagdidaktiske spørsmål inngår og blir behandlet i hvert av fagene alle studieårene. Hver enkelt fagdel skal også beskrive hvordan arbeidet med profesjonsinnretting foregår i faget.
For å sikre kontaktflater med andre fag i utdanningen, skal det hvert år gjennomføres tverrfaglig prosjekt.
1.3 Studieorganisering med studiemodell
| Studieår | Fag/Studiepoengsfordeling | Pedagogikk
| Drama
|
Forming
| Musikk
| Norsk | Matematikk | KRL | Fysisk fostring | Naturfag m/
miljølære
| Drama-forming-
musikk;
tverrf. prosjekt | BA-oppgave | | 1 | 15 | 21
|
| | 15 | | | | | 3+3+3 | | | 2 | 15 |
| | 21
|
| 10 | | 5 | | 3+3+3 | | | 3 | 9 | | 21 | |
|
| 10 |
| 5 | | 15 |
1.4 Fagplaner for valgfri del av studiet
Den delen i studiet som kan være valgfri er i denne linjemodellen styrt for å styrke fordypningen i drama, musikk og forming.
1.5 Fag- og timefordelingsplan
Ved begynnelsen av hvert studieår får studentene plan over studieåret, med tema- og semesterplaner, eksamensoversikt, plan for praksis og hvilke uker som har delvis samkjøring med en DEFU - klasse. Nøyaktig tid for eksamen legges i god tid på forhånd på eksamensoversikten på høgskolens nettside.
1.6 Bruk av internett/fjernundervisning
Studentene er forpliktet å være tilknyttet internett, da mye av arbeidet mellom høgskolen og studentene vil foregå digitalt. Dette gir også store muligheter for studentene til å holde kontakt med hverandre over nettet.
1.7 Obligatorisk deltaking og arbeidskrav
Det vil i studiet bli benyttet ulike arbeidsformer som i seg selv er en viktig del av forberedelsen til førskolelæreryrket, og der kompetansen studenten utvikler ikke kan prøves til eksamen. I slike sammenhenger gjøres undervisning/studentaktiviteter obligatorisk. Enkelte kurs med innhold som ikke blir prøvd til eksamen er også obligatorisk.
Tilstedeværelse registreres ved signering på frammøtelister.
Videre stilles det en del arbeidskrav til studentene i løpet av studieåret som må være oppfylt før studenten kan bli oppmeldt til eksamen. Det vises for øvrig til Forskrift for eksamen ved Høgskolen i Nesna (se Håndboka).
De konkrete kravene til obligatorisk deltaking og til arbeidskrav er beskrevet i de enkelte fagplanene. Studenter som ikke oppfyller kravene om obligatorisk deltakelse og arbeidskrav vil bli avmeldt eksamen. Det vises for øvrig til retningslinjer i forbindelse med obligatorisk arbeid/undervisning ved lærerutdanningene (se Håndboka).
En oversikt over alle arbeidskrav hvert studieår er samlet i opplæringsboka. Opplæringsboka deles ut til studentene ved studiestart hver høst. Den er ment som en hjelp til å holde oversikt over arbeidskravene hvert studieår og som en dokumentasjon på at arbeidskravene er gjennomført. Studentene plikter selv å ta vare på opplæringsboka samt skaffe seg underskrift fra rette vedkommende når arbeidskrav er gjennomført.
1.8 Fritak og innpassing
Dersom studenten har fullført eksamen eller prøve som ikke er basert på rammeplan for førskolelærerutdanning, kan det søkes formelt til høgskolen om fritak (både) fra obligatorisk (og valgfri) del av utdanningen. Utdanning som skal gi grunnlag for fritak og som skal innpasses, må i hovedtrekk samsvare med kravene innenfor rammeplan for førskolelærerutdanningen. Studenten må kunne dokumentere fagdidaktisk kunnskap i faget det søkes innpassing for.
Studieenheter tatt i utlandet skal også kunne omsøkes/ innpasses som del av utdanningen.
Minoritetsspråklige studenter kan søke om fritak fra prøve i en av målformene i norsk, jfr. § 7 i Forskrift til Rammeplan for førskolelærerutdanningen. Fritaket føres på vitnemålet.
1.9 Konsekvenser når deler av studiet ikke er godkjent
Når oppgaver ikke er levert i samsvar med frist/avtale, må studenten ta initiativ til å få fullført oppgavene, og må eventuelt melde seg opp til senere eksamen.
Når studenten ikke har deltatt ved obligatorisk undervisning eller står igjen med oppgaver/aktiviteter som ikke kan gjennomføres som en individuell hjemmeoppgave, må studenten gjennomføre dette sammen med annen studentgruppe senere, og må eventuelt melde seg opp til senere eksamen. Det vises til Retningslinjer i forbindelse med obligatorisk arbeid/undervisning ved lærerutdanningene (se håndboka).
I fag som går over flere år, kan det settes krav om at arbeidskrav for det første året må være godkjent for å kunne fortsette i faget det neste året. Ved underkjenning av 2. gangs gjennomføring av en praksisperiode vil studenten ikke kunne fortsette i utdanningen.
Det vises for øvrig til eksamensforskriftene i studiehåndboka.
1.10 Prinsipper for vurdering, arbeidsformer og evaluering i lærerutdanningene
Rammeplanen viser til at "arbeidsformene legges opp slik at studentene deltar aktivt i planlegging, gjennomføringen og vurderingen av utdanningen”. Vurdering av eget studium vil således også være en del av lærerutdanningen.
All lærerutdanning skal utvikle studentenes faglige kompetanse, didaktiske kompetanse, sosiale kompetanse, yrkesetiske kompetanse og endrings- og utviklingskompetanse.
Gjennom studiet skal studentene bli gjort kjent med relevant forskning innenfor fag og fagområder. Undervisninga i fag og fagområder åpner for at også studentene kan delta aktivt i FOU-prosjekter.
Studenten skal også utvikle kompetanse i bruk av IKT i undervisningen.
Alt dette krever at studentene får utfordringer som betinger ulike arbeidsformer, som forelesninger, utøvende praktiske og kunstneriske aktiviteter, ekskursjoner og feltstudier, gruppesamarbeid, lederarbeid, prosjektarbeid/utviklingsarbeid. I denne planen er det lagt vekt på at ulike arbeidsformer er en forpliktende del av studiet. Det betyr også at studentens kompetanse når det gjelder å bruke ulike arbeidsformer blir vurdert.
Temaorganisert undervisning
Formålet med temaundervisning er at temaer blir gjort til gjenstand for flerfaglig belysning. Det er en viktig del av utdanningen at studentene får innsikt i hvordan en del sentrale emner i utdanningen er av flerfaglig og tverrfaglig karakter. Ved å temaorganisere utdanningen, vil helheten og yrkesrettingen komme tydeligere fram. Gjennomgående fokus for alle temaperiodene er læring i de estetiske fagene drama, musikk og forming.
De temaene som er foreslått under hvert studieår betinger at studentene i hovedsak konsentrerer seg om det aktuelle temaet i den avsatte perioden.
Kontaktbarnehage
Den enkelte student blir knyttet opp mot en kontaktbarnehage. Studenten er knyttet til samme kontaktbarnehage gjennom et studieår. Kontaktbarnehagen vil og være praksisbarnehage.
Studentene er forpliktet til å benytte seg av kontaktbarnehagen utenom praksisperioden. Barnehagen skal være en arena for utprøving av praktisk relaterte problemstillinger og oppgaver gjennom hele studiet.
Prosjekt- eller temaarbeid
I alle studieår skal studentene gjennomføre et prosjekt- eller temaarbeid der alle fag for det aktuelle studieåret er med. Formålet med arbeidet er:
- å kunne fordype seg innenfor et tverrfaglig temaområde
- få erfaring med å strukturere og gjennomføre et gruppearbeid innen en fastsatt tidsramme, og bidra til at andre får innsikt i og kunnskap om det temaet gruppen har arbeidet med.
- få erfaring i samarbeid og samspill
- kunne vurdere prosjektarbeid som arbeidsform
Det vil gjennom studiet bli stilt økende krav til studentenes prosjekt- eller temabaserte arbeider. Dyktighet i prosjektarbeid vil legge grunnlaget for senere selvstendige utviklingsarbeider.
Prosjektene henter sine problemstillinger fra studieårets sentreringsområde og fagene det aktuelle studieåret. Faglærerne bidrar med erfaringer fra prosjektarbeid og ideer.
Alle tverrfaglige prosjekt- eller temaarbeid er obligatorisk. For å få fagene godkjent må også de tverrfaglige periodene der fagene inngår godkjennes.
Praksis
Praksisopplæring er helt sentral i lærerutdanningene. Det vises til detaljert informasjon om arbeidsformer i praksis i egen plan for praksis. All praksisopplæring er obligatorisk. Kravene til praksis er beskrevet i fagplanen for praksis og i Opplæringsboka.
Selvstudium
Den faglige virksomheten i undervisningstimene vil ikke i noe fag dekke hele pensum i faget. Studentene må tilegne seg en del av stoffet på egenhånd.
Evaluering av fag og studier
Studentens ansvar:
Studentenes fagutvalgsrepresentanter og tillitsvalgte bringer saker fra klassen til henholdsvis fagutvalg og samarbeidsteam. Disse er klassens talspersoner og skal rapportere tilbake til klassen i klassens time eller tilsvarende. Utarbeide rapport / referat fra halvårs- og sluttevaluering i fagene i samarbeid med faglærer.
Utdanningsleders ansvar:
Uløste saker fra fagutvalg og samarbeidsteam bringes til utdanningsleder som vurderer og behandler sakene, og foreslår endringer / tiltak. Utarbeider rapport for evaluering av studiet på bakgrunn av skriftlig evalueringsskjema ved avslutning av studieåret.
Dekanens ansvar:
Uløste saker fra utdanningsleder bringes til dekan som vurderer og behandler sakene, og foreslår endringer / tiltak.
Høgskolestyrets ansvar:
Uløste saker fra dekan bringes til høgskolestyret som vurderer og behandler sakene, og foreslår endringer / tiltak.
Høgskolen i Nesna har opprettet ulike fora der studentene trekkes inn i vurderingen av studiet, bl.a.:
Fagutvalgsarbeid
Fagutvalgene har som sentral oppgave å drøfte hvordan undervisningen og studentenes arbeid best mulig kan gjennomføres i samsvar med fagplanens innhold og bestemmelser.
Det skal velges fagutvalg for hvert enkelt fag/fagområde. Fagutvalget består av 2-4 studenter og 1-2 lærere. Utvalget dannes innen tre uker etter studiestart.
Faglæreren har ansvar for at fagutvalget opprettes. Fagutvalget er bindeledd mellom faglærer og klasse. Det avholdes møter etter behov. Fagutvalget velger leder og nestleder
Fagutvalgets oppgaver
Fagutvalget har spesielt ansvar for fortløpende og avsluttende evaluering av studieenheten.
Fagutvalget tar opp saker som gjelder innhold, metoder og samarbeidsformer i undervisningen, fagplaner, semesterplaner.
Fagutvalget fører protokoll fra sine møter. Evt. problemer fagutvalget ikke greier å løse meldes dekan. I god tid før avslutning av studieåret skal samtlige fagutvalg for klassen foreta en helhetlig vurdering av studiet det aktuelle året.
Samarbeidsteam
Samarbeidsteamet består av lærerne for den enkelte klassen + de studenttillitsvalgte. I samarbeidsteamet tas blant annet opp spørsmål som angår planlegging, organisering, gjennomføring og vurdering av studiet som helhet.
Annet vurderingsarbeid
Det skal foretas vurdering av alle tverrfaglige/flerfaglige perioder og praksis i forhold til målene som er satt for disse periodene.
Skriftlig evaluering
Det foretas med jevne mellomrom større spørreskjemaundersøkelse blant studentene for å få kartlagt ulike sider ved studiekvaliteten ved høgskolen.
1.11 Veiledning
Løpende veiledning skal derfor inngå som en integrert del av læringsprosessen og skal ha en informerende og utviklende funksjon. Studentene må derfor få tilbud om veiledning i tilknytning til alle undervisnings- og studieaktiviteter. Veiledningstilbudet må omfatte så vel individuell som gruppevis veiledning.
De fleste studentene vil møte nye arbeidsformer i lærerutdanningen. Derfor er det nødvendig spesielt det første studieåret å legge vekt på forpliktende veiledning. Gradvis legges mer av ansvaret for å få veiledning over på den enkelte student.
De veiledningsstrategiene som brukes må bygge på og aktivisere studentenes selvstendighet og ansvar slik at de kan utvikle et reflektert forhold til lærerrollen og egen atferd, og utvikle evne til egenvurdering og til fornyelse.
Det vises til de enkelte fagplaner for tverrfaglige arbeidsformer, fagstudier i enkeltfag og praksis.
Studenter med minoritetsspråklig bakgrunn må få dekket behov for tiltak og veiledning gjennom studiet (jfr. UH-loven, § 44 pkt. 5)
1.12 Internasjonalisering
Førskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Nesna er med i nettverk (Nordplus og Erasmus/Sokrates) som kan gi studenter mulighet til å ta deler av utdanningen utenfor Norge. Studenter kan søke på eventuelle stipender som utdanningen disponerer. Det gjøres særskilte avtaler med studenter som får innvilget utenlandsopphold med stipend.
1.13 Skikkethet
Høgskolen har ansvar for å vurdere om studentene i førskolelærerutdanningen er skikket for førskolelæreryrket. Studenter som viser svakheter i forhold til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.
Skikkethetsvurderingen bygger på en helhetsvurdering som omfatter både faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger. Departementet fastsetter kriterier og prosedyrer for skikkethetsvurdering. Høgskolestyret har også vedtatt Retningslinjer for skikkethetsvurderingen ved Høgskolen i Nesna.
1.14 Revisjon av samlet plan og fagplandelene
Revisjon av samlet plan og de enkelte fagplandelene gjennomføres hvert år. Den til enhver tid
gjeldende fagplan ligger på høgskolens hjemmeside (www.hinesna.no).
2 Oversikt over studieårene
2.1 Første studieår
Fag:
Pedagogikk 15 studiepoeng
Drama 21 studiepoeng
DFM (tverrfaglig drama, forming og musikk) 9 studiepoeng
Norsk 15 studiepoeng
Temaperioder:
Førskolelærerrollen 3 studiepoeng
Barn og utvikling 8 studiepoeng
Det skapende og utforskende barnet 13 studiepoeng
Kreativitet og kommunikasjon 14 studiepoeng
Lek og fortelling 22 studiepoeng
Fagenes omfang innenfor de ulike temaområdene:
| Tema/Fag | Pedagogikk | Drama | Forming | Musikk | Norsk | D-F-M | Sum | | Førskolerollen | 2 | | | | 1 | | 3 | | Barn og utvikling | 5 | | | | 3 | | 8 | Det skapende og
utforskende barnet | 3 | 8 | | | 3 | | 14 | Kreativitet og
kommunikasjon | 1 | 8 | | | 4 | | 13 | | Lek og fortelling | 4 | 5 (3)* | (3)* | (3)* | 4 | 9 | 22 |
* DFM-andel i tverrfaglig prosjektarbeid
Tverrfaglig prosjektarbeid gjennomføres andre semester med fokus på lek og fortelling.
2.2 Andre studieår
Fag:
Pedagogikk 15 studiepoeng
Musikk 21 studiepoeng
DFM (tverrfaglig drama, forming og musikk) 9 studiepoeng
Matematikk 10 studiepoeng
Fysisk fostring 5 studiepoeng
Temaperioder:
Det yngste skolebarnet 19 studiepoeng
Det skapende og utforskende barnet 21 studiepoeng
Kommunikasjon og bevegelse 20 studiepoeng
Fagenes omfang innenfor de ulike temaområdene:
| Tema/Fag | Pedagogikk | Drama | Forming | Musikk | Fys.fos. | Matematikk | D-F-M | Sum | Kommunikasjon og
bevegelse | 5 | | | 10 | 5 | | | 20 | Det skapende og
utforskende barnet | 5 |
| | 11 |
| 5 | | 21
| | Det yngste skolebarnet | 5 | (3)* | (3)* | (3)* |
| 5 | 9 | 19
|
* DFM-andel i tverrfaglig temaarbeid
Tverrfaglig temaarbeid gjennomføres fjerde semester med fokus på det yngste skolebarnet.
2.3 Tredje studieår
Fag:
Pedagogikk 9 studiepoeng
Forming 21 studiepoeng
Bachelor-oppgave 15 studiepoeng
Kristendoms-, religions-, og livssynskunnskap 10 studiepoeng
Naturfag med miljølære 5 studiepoeng
Temaperioder
Kunsten som læringsarena 11 studiepoeng
Det skapende og utforskende barnet 21 studiepoeng
Ledelse i barnehagen 13 studiepoeng
BA-oppgave 15 studiepoeng
Fagenes omfang innenfor de ulike temaområdene:
| Tema/Fag | Pedagogikk | Drama | Forming | Musikk | KRL | Naturfag | Sum | | Ledelse i barnehagen | 9 | | | | 4 | | 13 | | Kunsten som læringsarena | | | 11 | | | | 11 | Det skapende og
utforskende barnet | | | 10 | | 6 | 5 | 21 | | BA-oppgave | 6 | 3 | 3 | 3 | | | 15 |
2.4 Eksamensoversikt
Ved eksamen anvendes gradert karakter med A-E for bestått, og F for ikke bestått. Det vises for øvrig til høgskolens retningslinjer for eksamen.
1. studieår
Pedagogikk:
Individuell skriftlig deleksamen 6 timer 2. semester. Vekting 30 %. Intern sensur.
Hjelpemidler: Rammeplan for barnehagen, Lov om barnehager.
Drama:
Skriftlig individuell hjemmeeksamen over tre dager, teller 40 % av samlet karakter. Ekstern sensur.
Praktisk gruppeeksamen over tre dager, 60 % av samlet karakter. Intern sensur
Norsk:
Mappevurdering
Muntlig eksamen
Mappa og muntlig eksamen vektes i forholdet 1:1. Intern sensur.
2. studieår:
Pedagogikk:
Individuell skriftlig deleksamen 6 timer 4. semester. Vekting 30 %. Intern sensur.
Hjelpemidler: Rammeplan for barnehagen, Lov om barnehager.
Matematikk:
Mappeinnlevering
Muntlig eksamen. Intern sensur
Musikk:
Eksamen består av en skriftlig og en praktisk del som vektes 40 % - 60 %
Mappevurdering: et selvvalgt skriftlig arbeidskrav i tillegg til fordypningsoppgaven tilsvarer skriftlig eksamen. Intern sensor
Praktisk eksamen: Den praktiske eksamen består av to komponenter. Gruppevis skal studentene lage og fremvise et kunstnerisk uttrykk på bakgrunn av utdelte impulser. Disse deles ut tre dager før.
I tillegg skal studentene lage og fremvise et didaktisk opplegg med utgangspunkt i et tema 15-20 min. pr student. Tema trekkes en uke før visning. Ekstern sensor
Fysisk fostring
Avsluttende vurdering:
Gruppevis tilrettelegging av lek-område. Bestått/ikke bestått. Intern sensur.
3. studieår
Pedagogikk:
Felles skriftlig individuell bacheloroppgave for fagene pedagogikk, drama, forming og musikk (se for øvrig forskrift til krav om bachelorgraden ved Høgskolen i Nesna). Vurderes til Bestått/ikke bestått.
Muntlig eksamen tilknyttet pensum i 3. studieår. Vekting: 40 %. Ekstern sensor.
Forming:
Skriftlig individuell hjemmeeksamen over tre dager, teller 40 % av samlet karakter. Ekstern sensor
Praktisk eksamen, 60 % av samlet karakter. Intern sensor
KRL:
Individuell skriftlig skoleeksamen. 6. timer. Eksamen teller 100 % og vurderes med gradert karakter. A-E for bestått, og F for ikke bestått. Ekstern sensor.
Tillatte hjelpemidler: Rammeplan for barnehagen og Bibelen.
Naturfag med miljølære:
Individuell skriftlig eksamen på 3 timer. Vekting: 100 %. Ekstern sensor.
3 Fagplandel
Pedagogikk 30 studiepoeng
Rammeplanen s. 21-23.
1. studieår 15 studiepoeng
Innhold
Førskolelærerrollen (2 stp)
- Pedagogikkfagets røtter og vitenskapelige basis
- Barnehagen som institusjon
- Oppdragelse og sosialisering
- Lov- og styringsverk
- Barnehagens historie
Barn og utvikling (5 stp)
- Teorier om læring
- Teorier om utvikling
- Pedagogisk- psykologiske tradisjoner om barns utvikling og læring
- De minste barna
- Sosial utvikling
- Samspillsperspektiv på barns utvikling
- Økologisk perspektiv på utvikling
- Relasjonsteori
- Begrepsavklaringer og lovverk om barn med spesielle behov
- Pedagogisk og didaktisk kompetanse knyttet til tiltak for barn med særskilte behov Ulike former for funksjonshemninger
Det skapende og utforskende barnet (3 stp)
- Didaktikk, innføring i didaktiske grunnbegreper og tenkemåter
- Observasjon
- Førskolelærerkompetanse
- Utvikling og utviklingsområder
- Syn på barn
Kreativitet og kommunikasjon (1 stp)
- Kommunikasjons- og veiledningsteori
Lek og fortelling (4 stp)
- Det lekende barnet
- Lek og teorier om lek
- Lek som fenomen - filosofisk tilnærming til lekens vesen
- Teorier om lek - lekens betydning og funksjon for barns utvikling
- Lekens plass i barnehagens virksomhet
- Lek som spesialpedagogisk virkemiddel
Arbeidskrav
For at studenten skal kunne fortsette 2. studieår, skal følgende være gjennomført med godkjent resultat eller godkjent deltakelse innenfor fastsatte frister:
- Deltakelse i tverrfaglige temaperioder
- Refleksjonsnotat 2 sider i tema Førskolelæreren og barnehagen. Refleksjonsnotatene skrives i 12 pkt. linjeavstand 1 ½
- Refleksjonsnotat 4 sider i tema Barn i utvikling
- Praksis i barnehage (for- og etterarbeid)
- Gjennomføre tverrfaglig prosjekt i tilknytning til praksis
Deleksamen
Individuell skriftlig deleksamen 6 timer 2. semester. Intern sensor.
Hjelpemidler: Rammeplan for barnehagen, Lov om barnehager
Drama 30 studiepoeng
Rammeplan for førskolelærerutdanningen s 24-25
Drama er et kunst-, utrykks- og kommunikasjonsfag, med røtter i teaterkunst og i pedagogikk. Drama fordeler seg over tre år med hovedvekt første studieår.
1. studieår 21 stp i drama, 3 stp i tverrfaglig prosjekt sammen med forming og musikk.
2. studieår 3 stp i tverrfaglig temaarbeid
3. studieår 3 stp i forbindelse med BA-oppgaven
Innhold
Det skapende og utforskende barnet (8 stp)
Studentene skal ha erfaring med:
- Improvisasjon og fantasiutvikling
- oppvarming og grunntrening
- oppvarming av stemme og stemmebruk
- teatrets grunnelementer
Kreativitet og kommunikasjon (8 stp)
Studentene skal få innføring i:
- forholdet mellom lek, drama og teater
- Utforskende drama arbeidprosessdrama
Lærer i rolle
Forumteater
Fra assosiasjon til spill
- Maskebrukfigurteater
- teaterproduksjon
Studenten skal få en forståelse av:
- faget som brobygger i et flerkulturelt samfunn.
- faglig uvikling gjennom samarbeidskanaler i andre land.
- faget som metode i arbeid med konflikthåndtering og likestillingsarbeid .
Lek og fortelling (2 stp)
Studentene skal få innføring i:
- forholdet mellom lek, drama og teater
Tverrfaglig prosjektarbeid (9stp - 3 stp drama, 3 stp musikk og 3 stp forming)
D-F-M tema ”Fra billedbok til scenisk utrykk”
Studenten skal gjennom dette arbeidet få:
- kunnskap om dramatiske virkemidler.
- kunnskap om musikalske grunnelementer
- kunnskap om grunnelementer som form, farge, rom og komposisjon
- refleksjon over fagenes plass i tverrfaglige temaer og arbeidsformer
- bevissthet om egen formidlingsevne.
- kunnskap om å gjøre inntrykk til utrykk.
Studentene skal arbeide med alle kunstfagene som skal ende i en scenisk produksjon for barn.
Fagmål som gjelder under alle tema:
Teaterproduksjon
Studentene skal få en innføring i, og kunne analysere og arbeide med
- teaterets virkemidler
- dramaturgiske modeller
- produksjonsplanlegging fra tekstbilde til teater
- forholdet mellom form og innhold i en teaterforestilling
Fagdidaktikk
Studentene skal få kjennskap til tekningen bak
- planlegging, gjennomføring og evaluering av dramaundervisning
- læringspotensialet i drama
- strukturering av dramaforløp
- teaterprøvens didaktikk
Fagteori Drama/teater
- Dramapedagogisk historie og teori
- Teaterhistorie og genreforståelse
- Teaterhistorie fram til 1900
Organisering og arbeidsformer
Studiet legger vekt på at studentene skal være aktive og uforskende i det praktiske som det teoretiske arbeidet. Det vil bli lagt stor vekt på at studentene deltar aktivt på alle arenaer. I studiet veksler vi mellom tverrfaglige perioder og perioder med fagdelt undervisning.
Obligatorisk deltaking
All undervisning og praktisk arbeid er basert på kollektive arbeidsformer og samspill i gruppe og er derfor obligatorisk.
Alle oppgaver/målområder knyttet til dramafaget må være gjennomført og kvittert for før studenten kan gå opp til eksamen i faget.
Arbeidskrav
- Praksis (for- og etterarbeid)
- Studentene skal i løpet av studieåret levere inn følgende skriftlige arbeid:
- Logg over eget praktisk dramaarbeid
- 2 teateranmeldelser
- Praksisrapport på 8-10 sider, samt annen dokumentasjon fra praksisperioden der drama er styringsfag.
Eksamen
- 7 dagers individuell skriftlig hjemmeeksamen. Ekstern sensor
- 4 dagers praktisk gruppeeksamen (3 arbeidsdager + 1 dag visning med sensor) der studentene lager et scenisk produkt ut fra gitte rammer. Intern sensor
Norsk 15 studiepoeng
Rammeplanen for førskolelærerutdanningen s. 37-38.
Mål
Gjennom studiet skal studentene skaffe seg kunnskaper om språk, kultur, ulike medier og kommunikasjon. De skal få kunnskaper om språkutvikling og hvordan de skal stimulere språkutvikling hos barn samt utvikle seg som kreative og kvalitetsbevisste kulturformidlere.
Innhold
Introduksjon til studiet (1 stp)
- Oppgaveskriving
- Norsk språk muntlig og skriftlig (begge målformer)
Barn og utvikling (3 stp)
- Kort innføring i grammatikk med vekt på fonologi
- Kunnskap om barns språkutvikling
- Kunne gjenkjenne ulike språk- og talevansker hos barn
Det skapende og utforskende barnet (3 stp)
- Språkstimulering
- Kjennskap til ulike sjangere innen barnelitteratur, her under fortellinger, sammensatte tekster og tekster fra minoritetskulturer
Kreativitet og kommunikasjon (4 stp)
- Kjennskap til norsk som andrespråk for språklige minoriteter
- Analysere, vurdere og formidle barnelitteratur
- Bruk av IKT
Lek og fortelling (4 stp)
- Kjennskap til barnekulturens uttrykksformer
- Skriftspråkstimulering og grunnleggende lese- og skriveopplæring
Obligatorisk deltaking
- delta i gruppearbeid og framlegging
- praksisforberedelse og praksisoppsummering
- tverrfaglige tema- og prosjektarbeid
Hva som er obligatorisk vil gå fram av semesterplaner og timeplaner.
Arbeidskrav
- Innlevering av et individuelt arbeid (fortelling for barn). Arbeidet skal være prosessorientert med respons fra minst en medstudent (se Opplæringsboka)
- Skriftlig oppgave knyttet til språkutvikling (se Opplæringsboka)
- Skriftlig oppgave knyttet til litteratur (se Opplæringsboka)
- Deltaking i tverrfaglig temaarbeid
- Praksis (for- og etterarbeid)
Minst ett av arbeidskravene må skrives på sidemålet.
Litteraturpensum blir satt opp i samråd med studentene.
Vurdering
1) Mappevurdering:
Studentene skal ha gjort 4 skriftlige arbeid i forbindelse med norskfaget. I siste semester velger studenten i samråd med faglærer ut 2 av disse tekstene. De skal telle til endelig vurdering. Av disse skal en være på bokmål og en på nynorsk. I tillegg skal studenten skrive en refleksjonstekst om egen skriveutvikling som skal ligge i eksamensmappa.
2) Eksamen
Muntlig prøve der studentene høres i hele pensumet, samt tekstene i mappa.
Avsluttende karakter:
Mappa og muntlig eksamen vektes i forholdet 1:1
3.2 Andre studieår
Pedagogikk 2. studieår 15 studiepoeng
Innhold
Kommunikasjon og bevegelse (5 stp)
Reggio Emilia-pedagogikken
Rammeplanen som arbeidsredskap i pedagogisk arbeid
Pedagogisk grunnsyn
Didaktisk tenking og refleksjon
Didaktisk planlegging; planleggingsmodeller, periode- og årsplanlegging
Planlegging, gjennomføring og vurdering av pedagogisk arbeid
Likestillingsarbeid i barnehagen
Metoder i likestillingsarbeid
Mobbing i barnehagen
Foreldresamarbeid
Det skapende og utforskende barnet (5 stp)
Systemteori
Gruppeteori
Planlegging, forebygging og tiltak i en inkluderende barne
Forebyggende arbeid
Individuelle læreplaner
Tverretatlig samarbeid med hjelpeapparatet
Barn i sorg og krise
Planlegging, forebygging og tiltak i en inkluderende barnehage
De yngste barna i barnehagen
Det yngste skolebarnet (5 stp)
De yngste skolebarna
Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet
Lovgrunnlag, læreplan og intensjoner
Overgangen barnehage – skole
Småskoletrinnets egenart
Lek og læring i småskolen
Læringsmiljø og virksomhet
Skolefritidsordningen
Tilrettelegging av spesialpedagogiske tiltak
Organisering og arbeidsformer
Se fagplan for pedagogisk teori og praksis 1. studieår
Obligatorisk deltaking og arbeidskrav
Obligatorisk deltaking
- Pedagogisk praksis i barnehage og 1. klasse(for- og etterarbeid)
- Tverrfaglig temaarbeid
- Tverrfaglig prosjektarbeid
Arbeidskrav
For at studenten skal kunne fortsette i 3. studieår, skal følgende være gjennomført med godkjent resultat eller godkjent deltakelse innen fastsatte frister:
- Deltaking i tverrfaglige temaperioder
- Godkjent Individuell skriftlig semesteroppgave 4. semester
- Praksis i barnehage (for- og etterarbeid)
- Praksis i 1. klasse (for- og etterarbeid
- Gjennomført tverrfaglig prosjekt knyttet til praksis.
- Refleksjonsoppgave knyttet til tema barnehagen som læringsarena 4 sider
- Refleksjonsoppgave knyttet til de yngste skolebarna 4 sider
Refleksjonsoppgavene skal ha linjeavstand 1,5 og i 12 pkt skrift.
Deleksamen
Individuell skriftlig deleksamen 6 timer 4. semester. Intern sensor.
Hjelpemidler: Rammeplan for barnehagen, Lov om barnehager
Musikk 30 studiepoeng
Rammeplan for førskolelærerutdanningen s. 34
Musikkfaget fordeler seg over tre år med hovedvekt andre studieår:
1. studieår 3 stp i tverrfaglig prosjekt sammen med forming og drama.
2. studieår 21 stp i tillegg til 3 stp i tverrfaglig prosjekt
3. studieår 3 stp i forbindelse med BA-oppgaven
Innhold
Det skapende og utforskende barnet (11 stp)
- Lydforming, komposisjon og improvisasjon
- Musikk i naturen
- Skapende og gjenskapende elementer i musikkfaget
- Grafisk notasjon
- Musikkeventyr
- Musikkspill
- Rammeleker / rammesanger
- Musikk og støy
- Barnet som lydforsker
Kommunikasjon og bevegelse (10 stp)
- Musikalsk kommunikasjon og samhandling
- Babyrytmikk
- Kreativ dans og bevegelse
- Dans og bevegelse i ulike kulturer
- Musikk og media
- Ulike musikktradisjoner i barnehagen
- Musikalsk lek som kommunikasjon
Musikkfaglig verktøykasse som vil være gjennomgående uansett tema:
- Grunnleggende musikklære
- Musikk i rammeplanen
- Musikksyn
- Innføring i akkompagnementspill
- Musikkdidaktikk
- Barns musikalske kompetanse
- Musikkformidling til og med barn
- Den flerkulturelle musikkbarnehagen
- Repertoarkunnskap: sanger, sangleker, rim og regler
- Instrumentkunnskap
- Musikalsk egenutvikling, musisering og samspill
- Den estetiske dimensjon i barnehagen
Arbeidsformer
Teori vil bli delvis dekket gjennom forelesninger men studentene må dekke viktige deler av pensum gjennom egne studier og i arbeide med diskusjonsgrupper. Det er derfor nødvendig at alle studenter at alle studentene skaffer seg en egen e-postadresse.
Undervisningen vil ha følgende former:
- forelesning
- praktisk undervisningsarbeid
- musisering i grupper og ulike ensembler
- veiledning
- selvstudium
- workshops
Obligatorisk deltaking og arbeidskrav
Obligatorisk deltaking
Undervisningen baserer seg på studentenes egen deltaking og utøving og er derfor obligatorisk.
Studenten må ha dokumentert minst 80 % oppmøte, og innenfor dette alle tverrfaglige prosjekt der faget inngår samt barnehagekonserten.
Arbeidskrav
- Praktisk arbeidskrav: Barnehagekonsert
- Skriftlig arbeidskrav: Talekor – rytmisering av lokalt barnerim minimum 16 takter
- Skriftlig arbeidskrav: Refleksjonsnotat om musikalitetsbegrepet 2-3 sider
- Skriftlig arbeidskrav: Musikalsk analyse ut fra selvvalgt barneplate 2-3 sider
Lage ressursperm som skal inneholde 100 ulike musikkaktiviteter fordelt på ulike kategorier. Denne leveres ved semesterslutt tredje og fjerde semester.
- Skriftlig arbeidskrav: Fordypningsoppgave om selvvalgt tema innenfor musikk og førskolebarn. 8-10 sider.
- Godkjent tverrfaglig temaarbeid
- Praksis (for- og etterarbeid)
Eksamen
Eksamen består av en skriftlig og en praktisk del som vektes 40 % - 60 %
- Mappevurdering der et selvvalgt skriftlig arbeidskrav i tillegg til fordypningsoppgaven tilsvarer skriftlig eksamen. Intern sensor
- Praktisk eksamen: Den praktiske eksamen består av to komponenter. Gruppevis skal studentene lage og fremvise et kunstnerisk uttrykk på bakgrunn av utdelte impulser. Disse deles ut tre dager før.
I tillegg skal studentene lage og fremvise et didaktisk opplegg med utgangspunkt i et tema 15-20 min. pr student. Tema trekkes en uke før visning. Ekstern sensor
Tverrfaglig prosjektarbeid (9stp - 3 stp drama, 3 stp musikk og 3 stp forming)
Det yngste skolebarnet som tema i tverrfaglig prosjekt med musikk, drama og forming
- Lese- og skriveopplæring på estetisk grunn
- Musikk i språkutvikling
- Musikk i Kunnskapsløftet
Matematikk 10 studiepoeng
Rammeplanen s. 32-33
Innhold
Tema: Det yngste skolebarnet
- Språkets betydning for læring, utvikling og kommunisering av matematikk
- Lek som metode for læring av matematikk.
- Læringspsykologi.
- Erfaringens betydning for læring av matematikk
- Telleramsen
- Mengdebegrepet som grunnlag for tallene
- Det ordinale og det kardinale tallbegrepet
- Glimt fra talltegnenes historie
- Tallsystemer og posisjonssystem
- Barn og de fire regningsartene og barns algoritmer knyttet til regningsartene.
- Praktisk tallforståelse knyttet til penger, tid, geometriske figurer, temperatur og vekt; enheter, måling, avlesning av skalaer
- Begynneropplæringen i matematikk
Tema: Det skapende og utforskende barnet
- Klassifisering og sortering
- Lek med former i planet og rommet
- Lengde, areal og volum
- Mosaikkmønstre
- Puslespill (f. eks. Tangram)
- Symmetri
- Strategier for å løse problemer.
- Strategispill: Kortspill, brettspill, terningspill osv.
- Kombinatoriske problemer. Sannsynlighet
Organisering og arbeidsformer
Organisering
Studiet organiseres med varierte arbeidsformer som omfatter forelesninger, prosjektarbeid og praksis. Det er aktuelt både med individuelt arbeid og gruppearbeid. Det legges vekt på tverrfaglighet.
Arbeidsformer
- Forelesning
- Gruppearbeid
- Tverrfaglig prosjektarbeid med veiledning
- Utarbeidelse av studentmapper
Obligatorisk deltaking og arbeidskrav
Obligatorisk deltaking
Det er obligatorisk deltaking i det tverrfaglige prosjektarbeidet.
Praksis i faget inngår i den øvrige praksis ved høgskolen.
Arbeidskrav
Kurset vurderes med utgangspunkt i mappevurdering.
Hver student skal ha en studiemappe. Denne skal være elektronisk og forutsetter at de obligatoriske arbeidene leveres som en tekstfil. Dersom ikke annet oppgis, skal tekstfilen være i Word-format.
Mappen skal inneholde to obligatoriske oppgaver. Den ene oppgaven skal skrives med utgangspunkt i erfaringer fra praksis. Innholdet i oppgaven skal knyttes til forskjellige delemner i studiet og i tillegg inneholde komponenter som forteller hvordan voksne tilrettelegger for barns utvikling av matematikk gjennom lek og aktivitet.
Praksis (for- og etterarbeid)
Vurdering
For å få framstille seg til avsluttende eksamen kreves det at skriftlig studiemappe for faget er godkjent. Vurdering gis på grunnlag av en individuell avsluttende muntlig eksamen som vurderes av ekstern sensor. Eksamen vil ta utgangspunkt i studiemappen. Det vil bli gitt egen karakter i faget.
Fysisk fostring 5 studiepoeng
Rammeplanen s. 28-29.
Kommunikasjon og bevegelse
Innhold
- Introduksjon til studiet
Orientering om og diskusjon av fagplan og årsplan i faget.
- Utforsking av nærmiljø
Bruk av varierte naturmiljøer sommer og vinter. Tilrettelegging av leikområder.
- Motorisk utvikling og læring
Observere og analysere barns bevegelsesevne og legge til rette for motorisk læring og utvikling gjennom lek og øving.
- Lek og utvikling
Lek som fenomen. Lek-kultur og ulike typer lek. Planlegging, tilrettelegging og evaluering av lekemiljøer. Skapende aktiviteter med dans og sanglek.
Organisering og arbeidsformer
Aktivitetsbasert undervisning, forelesninger og gruppearbeid.
Obligatorisk deltaking
Naturleikeplass, aktivitetsdag vinter og gruppearbeid.
Arbeidskrav
Godkjenning av logger fra undervisningen. Refleksjonsnotat i forbindelse med lek og utvikling. Prosjekt i samarbeid med musikk – skapende aktivitet med dans, rytme- og sanglek.
Avsluttende vurdering
Gruppevis tilrettelegging av lek-område. Bestått/ikke bestått. Intern sensor.
3.3 Tredje studieår
Bacheloroppgave
Studiet avsluttes med en felles tverrfaglig skriftlig individuell bachelor-oppgave for fagene pedagogikk, drama, forming og musikk (se for øvrig forskrift til krav om bachelorgraden ved Høgskolen i Nesna). Muntlig eksamen tilknyttet bachelor-oppgaven og pensum i pedagogikkfaget.
Pedagogikk 9 studiepoeng
Innhold
Ledelse i barnehage 9 stp
- Barn og flerkultur
- Ulike perspektiver på kultur, oppdragelse og sosialisering
- Familiens funksjon i sosialiseringsprosessen
- Barnehage, skole og nærmiljø i sosialiseringsprosessen
- Kultur og oppdragelse
- Barnehagens verdigrunnlag
- Ledelse i barnehagen
- - Førskolelærerkompetanse
- Barns rettigheter
- Etiske konflikter
- Organisasjonsteori
- Organisasjonsutvikling
- Perspektiver på ledelse
- Ledelsesstrategier
- Personalutvikling
- Kommunikasjon og konfliktløsning
- Utviklingsarbeid i barnehagen
Arbeidskrav
For at studenten skal kunne framstille seg til eksamen skal følgende være gjennomført med godkjent resultat eller godkjent deltakelse innen fastsatte frister:
- Tverrfaglig temaarbeid
- Praksis i barnehage og for og etterarbeid
- 2 refleksjonsnotat i samsvar med tema ledelse i barnehagen - 4 sider.
Refleksjonsnotatene skrives med 12 punkt skrift og 1 ½ linjeasvtand
Vurdering og eksamen
For å kunne gå opp til avsluttende eksamen må alle arbeidskrav være godkjent. Videre må deleksamen i 1. og 2. studieår være vurdert til bestått.
Eksamen i 3. studieår:
En individuell muntlig eksamen med utgangspunkt i pensum 3. studieår.
Avsluttende vurdering
For avsluttende vurdering må alle arbeidskrav være godkjent. Videre må deleksamen i 1. og 2. studieår være vurdert til bestått.
Det gis èn samlet karakter i pedagogikk ut fra følgende komponenter:
- Deleksamen 1. studieår. Vekting: 30 %
- Deleksamen 2. studieår. Vekting: 30 %
- Muntlig eksamen 3. studieår. Vekting 40 %
Forming 21 studiepoeng
Rammeplan for førskolelærerutdanning, s. 26-27
Innhold
Forming er et kunst- og kulturfag og et uttrykks- og kommunikasjonsfag. Studiet legger vekt på at studentene gjennom eget skapende arbeid skal videreutvikle estetisk sans og øke kompetansen og tryggheten til å bruke faget i yrkessammenheng. Studentene skal også utvikle innsikt og evne til refleksjon i forhold til kunst og formkultur.
Forming fordeler seg over 3 år med hovedvekt på 3. studieår (21stp). I tillegg settes det av 3 studiepoeng til tverrfaglig temaarbeid 1. året og 3. studiepoeng 2. året. 3. året settes det av 3 studiepoeng til bacheloroppgaven.
3.studieår er faget fordelt under temaene ”Det skapende og utforskende barnet (10stp) og ”kunsten som læringsarena” (11stp). Under temaet ”Det skapende og utforskende barnet arbeides det sammen med Naturfag med miljølære.
Det skapende og utforskende barnet (10 stp)
Faglig kunnskap
Studenten skal
- bli fortrolig med sentrale fagbegreper som form, farge, rom og komposisjon
- tilegne seg erfaring med og kunnskap om redskaper og teknikker innen tredimensjonale materialer som egner seg for barnehage og småskole.
- tilegne seg erfaring med og kunnskap om arbeid med todimensjonale materialer som egner seg for barnehage og småskole.
- lære om visuell kommunikasjon gjennom digitale medier
- få innsikt og kunnskap om den estetiske og pedagogiske betydningen av de fysiske omgivelsene og kunne legge til rette et estetisk og inspirerende miljø som rammer rundt barns hverdagsliv
Pedagogisk arbeid med barn
Studenten skal
- kunne velge og skaffe ulike materialer og redskaper til skapende arbeid i barnehage med fokus på sikkerhet og økologisk tenkning samt ressursbruk
- tilegne seg teoretisk kunnskap om skapende prosesser og kreativitet
Samhandling og refleksjon
Studenten skal
- vise evne til å dokumentere skapende prosesser for barn på ulike alderstrinn, med ulik kulturbakgrunn og med ulike forutsetninger
- kunne analysere, kritisk vurdere og reflektere over muligheter og begrensninger for formingsaktiviteter i barnehagens inne og uteområder og vurdere hvilke signaler barnehagens fysiske miljø gir
Kunsten som læringsarena (11 stp)
Faglig kunnskap
Studenten skal
- få kjennskap til kunst og formkultur med ulik kulturell forankring
- få økt innsikt i å vurdere kunst og visuelle kulturuttrykk
- møte ulike kunstbilder, mediebilder, fotografier etc. sett i et historisk og kulturelt perspektiv
- bli kjent med ulike bildesjangere, gjenstander og medier som er produsert for barn og utvikle en bevisst og reflekterende holdning til denne delen av barnekulturen
- få kunnskap om estetisk teori, kunstteori og persepsjonsteori
- få innblikk i kunst-, arkitektur-, og designhistorie
- få kjennskap til hvordan natur, kultur og kunst kan inspirere og berike bildeskaping
Pedagogisk arbeid med barn
Studenten skal
- kunne bruke, analysere og vurdere ulike kunst- og formuttrykk i arbeid med barn
Samhandling og refleksjon
Studenten skal
- kunne reflektere over sammenhengen mellom samfunnets bilde- og formspråk og barns oppfattninger og formuttrykk
Organisering og arbeidsformer
Arbeidsformer i studiet har fokus på et vekselspill mellom praksiserfaring, teoretisk kunnskap, tverrfaglig temaarbeid, studentenes eget arbeid, faglige oppgaver og didaktisk refleksjon. Studiet innholder individuelt arbeid og arbeid i grupper. Studentene skal få delta i tverrfaglige temabaserte arbeidsformer, arbeide selvstendig i skapende prosesser der det legges vekt på individuell veiledning, delta i forelesninger, i klasseundervisning og verkstedarbeid. Studentene må også være forberedt på å delta i ekskursjoner i nærmiljøet.
Obligatorisk deltaking og arbeidskrav
Alt praktisk undervisning med utlevering av oppgaver, innføring i nye teknikker, veiledning og framlegg av oppgaver er å betrakte som obligatorisk. Fraværet kan ikke overstige 20% av total studietid. Det vises for øvrig til Retningslinjer i forbindelse med obligatorisk arbeid/undervisning. (Studiehåndboka kap. 6.5).
Arbeidskrav
I løpet av studiet skal studentene arbeide med obligatoriske arbeidskrav som fungerer som øvelsesoppgaver. Antallet obligatoriske arbeidskrav er 10. Noen av arbeidskravene kan studentene velge selv. Det vil si at arbeid som dokumenteres skriftlig eller ved hjelp av bilder, skisser, video etc. i forbindelse med tverrfaglig temaarbeid, kan også fungere som arbeidskrav. En av øvelsesoppgavene vil være en skriftlig semesteroppgave. Oppgavene vurderes som bestått/ ikke bestått. Arbeidsoppgavene (øvelsesoppgavene) er en forberedelse som danner utgangspunkt for den praktiske eksamen. Arbeidsoppgavene legges ved i forbindelse med eksamensutstilling. Bestått praksis (inkludert for- og etterarbeid).
Veiledning
Den enkelte student plikter å forevise og diskutere praktiske oppgaveløsninger med faglærer underveis i arbeidsprosessen. Besvarelser som ikke er forelagt faglærer til veiledning, kan bli avvist i forbindelse med formell vurdering.
Vurdering
I tillegg til den formelle vurderingen vil det gjennom studiet foregå uformelle vurderinger som omfatter råd, veiledning, student- og lærervurdering av arbeid, studieopplegg og arbeidsformer.
Eksamen
Eksamen er todelt:
- Del 1: Skriftlig hjemmeeksamen (3 dager)
- Del 2: Praktisk eksamen som består av 3 presentasjonsmapper som studentene arbeider med gjennom hele studiet. En detaljert beskrivelse av mappene vil bli gitt ut ved studiestart. Presentasjonsmappene legges frem i form av en dokumentasjonsutstilling. Presentasjonsmappene består av en praktisk oppgave og en skriftlig rapport. Den skriftlige rapporten inneholder en beskrivelse av prosessen med utforming av produkt, en beskrivelse av selve produktet og en didaktisk refleksjon. I tillegg til selve teksten (3-5 sider) skal rapporten inneholde bilder og skisser av prosess og produkt.
Del 1 vektes 40 % og del 2 vektes 60 %
Vurderingskriterier
Presentasjonsmappene blir vurdert etter følgende kriterier
- oppmøte og arbeidsinnsats gjennom studiet
- materialbruk, materialkunnskap, tekniske løsninger
- bruk av estetiske virkemidler
- sammenhengen mellom materiale, form og funksjon
- evne til å fremstille tanker, ideer og inntrykk på en selvstendig og original måte og evne til å prøve ut og finne nye løsninger
- helhet og kvalitet i sluttarbeid sett i forhold til den gitte oppgaven
- bruk av aktuelt fagstoff og evne til egenrefleksjon
- evne til fagdidaktisk tilknytning og refleksjon
Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (10 studiepoeng)
Rammeplan for førskolelærerutdanning s. 30-31
Mål
KRL-faget skal gi studentene kunnskap om så vel norsk kultur og tradisjon, som den flerkulturelle virkeligheten samfunnet er preget av i dag. Faget skal gi studentene innsikt i ulike religioner og livssyn, og utvikle forståelse og respekt for et religiøst og livssynsmessig mangfold. Faget legger også vekt på etikk, og studentene skal få øvelse i å drøfte etiske utfordringer. De skal også tilegne seg innsikt i barns livstolkning. Faget har et særskilt ansvar for å arbeide med barnehagens og skolens verdigrunnlag, førskolelærerrollen, yrkesetikk og oppdrageransvaret. Faget skal bidra til studentenes personlige vekst og refleksjon over egen verdiforankring og praksis. I faget KRL står kultur- og verdiformidling sentralt. Faget skal fremme toleranse og fredelig sameksistens i et samfunn preget av etnisk, kulturelt, religiøst og livssynsmessig mangfold.
Innhold
Det skapende og utforskende barnet (6 stp)
- Religion og livssyn innenfor en helhetlig personlighetsutvikling
- Barns forutsetninger, forestillinger og spørsmål i møte med religion og livssyn
- Forholdet mellom formidling og forkynnelse, og kritisk bruk av læremidler som formidler religiøst og livssynsmessig innhold
- Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap i Lov om barnehager, Rammeplan for førskolelærerutdanningen og læreplan i KRL for grunnskolen
- Sentrale fortellinger i Bibelen, med vekt på Jesu liv og virke
- Sentrale elementer i kristen troslære: gudsbilde, menneskesyn, skapelse, frelse og kirke
- Kristne høytider og ritualer
- Kristen kultur lokalt og nasjonalt
- Grunnleggende religionskunnskap
- Oversikt over religions- og livssynsmangfoldet i verden og i Norge
- Kjenne hovedtrekkene ved noen religioner og livssyn, med vekt på sentrale fortellinger, høytider, ritualer, familie- og hverdagsliv
- Religioners og livssyns betydning for identitet og tilhørighet
Ledelse i barnehagen (4 sp)
- Reflektere over etiske grunnlagsspørsmål, etiske modeller og kunne bruke etisk analyse
- Barns etiske og moralske utvikling
- Barnehagens verdigrunnlag og formidling av verdier og holdninger i barnehagen
- Yrkesetikk og profesjonalitet
Organisering og arbeidsformer
Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap er et sammensatt fag som består av to tema. Det er et mål å sikre god sammenheng mellom de ulike emnene i faget, og i vareta et tverrfaglig perspektiv.
Arbeidsformene i studiet vil variere og tilrettelegges i forhold til mål, tema og fagstoff. Foruten forelesninger vil det legges vekt på dialog i klassen, gruppearbeid og gruppediskusjoner. Deler av undervisningen, blant annet innlevering og veiledning av studentenes arbeidskrav, vil foregå på nettbaserte klasserom (Moodle). Studentene skal få øvelse i å samtale om etiske, moralske og religiøse problemstillinger. Arbeidsformene skal være relevante i forhold til førskolepedagogisk arbeid, og studentene skal få trening i å utarbeide pedagogiske opplegg, aktiviteter og lek innen kristendoms-, religions og livssynskunnskap i barnehagen. Det er også viktig at studentene får innsikt i barnehagens kulturelle mangfold og øvelse i å møte spontane og vanskelige situasjoner som oppstår i barnehagen. Deler av studiet vil være tverrfaglig og temabasert med andre fag som er inne samme studieår.
Obligatorisk deltaking og arbeidskrav
For å gå opp til avsluttende eksamen må studentene ha deltatt i den delen av undervisningen som er obligatorisk, og fått godkjent arbeidskravene i faget.
Obligatorisk deltaking
- Praksis (inkludert for- og etterarbeid av praksis)
- Muntlige studentfremlegg
- Gjesteforelesninger
Arbeidskrav
Skriftlig oppgave over valgt tema knyttet til barnehagen. Oppgaven kan skrives individuelt (4-6 sider), eller som gruppeoppgave (6-8 sider). Problemstilling skal godkjennes av faglærer i forkant.
Praksisrapport: Rapport knyttet til praksis i barnehagen med utgangspunkt i didaktiske økter som studenten har ansvar for å planlegge, gjennomføre og evaluere. Oppgaven stiller også krav til didaktisk refleksjon.
Eksamen
Individuell skriftlig skoleeksamen. 6 timer. Eksamen teller 100% og vurderes med gradert karakter. A-E for bestått, og F for ikke bestått.
Tillatte hjelpemidler: Rammeplan for barnehagen og Bibelen.
Naturfag med miljølære (5 studiepoeng)
Rammeplan for førskolelærerutdanning, s. 35-36
Tema: Det skapende og utforskende barnet
Innhold
- Introduksjon til studiet
- Orientering om og diskusjon av fagplan og årsplan i faget.
- Utforsking av nærmiljø
- Økologi. Planter og dyr i ulike biotoper i nærmiljøet. Lek med naturmaterialer.
- Menneskekroppen
- Anatomi. Organsystemer oppbygging og funksjon. Sanser med hovedvekt på syn og hørsel.
- Eksperimentell lek
- Eksperimentell lek med lys, lyd, luft og vann.
Organisering og arbeidsformer
Aktivitetsbasert undervisning, forelesninger, ekskursjoner og gruppearbeid.
Obligatorisk deltaking
Ekskursjoner, praktiske aktiviteter og gruppearbeid.
Arbeidskrav
Artsprøve i høstsemesteret med rett svar på 75 prosent av artene. Refleksjonsnotat i forbindelse med eksperimentell lek. Prosjekt i samarbeid med forming – utvikle en modell som for eksempel kan knyttes til virvelløse dyr eller til menneskekroppen.
Eksamen
En individuell, skriftlig eksamen på 3 timer. Vekting: 100 %. Intern sensor.
4 Plan for praksis
4.1 Innledning
Fagplan for praksis er forpliktende for studenter, øvingslærere og fagpersonale ved Høgskolen i Nesna, og andre som har en rolle i gjennomføringen av praksisopplæringen.
Forarbeid, gjennomføring og etterarbeid i praksis er obligatorisk. Studieleder skal informeres ved fravær.
Praksis skal gjennomføres i henhold til kompetanseområder for praksis, jmf. rammeplan for førskolelærer-utdanningen Kpt 1.2 og 2.3. Disse er:
Faglig kompetanse:
- Kunnskap om barn, teorier og arbeidsformer.
- Didaktisk kompetanse:
- Evne til å planlegge, gjennomføre og vurdere tilpasset opplæring for barn.
Sosial kompetanse:
- Evne til omsorg, kommunikasjon, samarbeid og ledelse.
- Endrings- og utviklingskompetanse:
- Evne til å kunne påvirke organisasjonsutviklingen i barnehagen.
- Se barns utvikling, læring og danning i sammenheng med endringer i samfunnet
Yrkesetisk kompetanse:
- Evne til refleksjon over eget pedagogisk grunnsyn i forhold til erkjente grunnverdier, barns rett til likeverdig behandling og lovverk.
4.2 Organisering og arbeidsformer
Studiet er lagt opp med tverrfaglige temaer, praksis og prosjekter. Dette danner utgangspunkt for fokus i praksis.
| Studieår | Antall uker | Semester | Fag | Tema | | 1. studieår | 7 | 2 | Drama, forming,
musikk, ped og norsk | Lek og fortelling | | 2. studieår | 5 | 3
| Drama, forming,
musikk og ped | Det skapende og utforskende barnet | | 3 (småskolen) | 4 | Drama, forming,
musikk, ped og matematikk | Det yngste skolebarnet | | 3. studieår | 5 | 6 | Ped og KRL | Ledelse i barnehagen |
4.3 Obligatorisk deltaking og arbeidskrav
| Arbeidskrav 1. studieår | | | Semester | 2. semester.Vår | | Varighet | 7 uker | | Praksisforberedelse | Praksis forberedes med praktisk og teoretisk undervisning i alle fag, og ved praktisk utprøving gjennom ulike fagoppgaver i kontaktbarnehagen. Kontaktbarnehagen skal også være studentenes praksisplass. | | Praksisfokus | Temaene danner utgangspunkt for observasjon, didaktisk planlegging, gjennomføring og refleksjon sett i forhold til fagene 1. studieår | | Mål for praksis 1. studieår | - Få innsikt, erfaringer og kunnskaper i hva førskolelærerrollen innbærer.
- Få innsikt, erfaringer og ferdigheter i å bruke observasjon som verktøy, og som ledd i en didaktisk prosess.
- Få innsikt, erfaring og ferdigheter i hverdagsaktiviteter , kreativitet og lek i barnehagen.
- Få ferdigheter i samspill med barn og voksne
- Bli bevisst egne læringsmål | | Forarbeid til praksis | Øvingslærermøte: Øvingslærermøte med studenter, øvingslærere, faglærere og praksisveileder.
Studentene skal utarbeide egne utviklingsmål.
Tema Lek og fortelling. Her skal også den enkelte student og øvingslæreren sammen utarbeide:
Arbeidsplan Øvingslæreren og studenten utarbeider sammen en arbeidsplan for gjennomføring av praksisoppgavene. Planen skal ta utgangspunkt i mål for praksis og studentens egne læringsmål.
Utviklingsmål: Studenten skal formulere sine personlige utviklingsmål for praksis. Disse målene skal danne utgangspunkt for refleksjonsnotatet etter praksis.
Praksisavtale Øvingslæreren og studenten utarbeider sammen en skriftlig praksisavtale som innholder tid for veiledning og forventninger til hverandre. Øvingslærer og student skal også diskutere og skriftliggjøre deres pedagogiske grunnsyn i denne avtalen. | | Gjennomføring | Praksisperm
Praksispermen skal inneholde studentens praksisoppgaver (planer, observasjoner, refleksjoner), praksisopplevelser, vurderinger, referater, ideer og øvingslærers kommentarer
Praksisoppgaver:
Førskolelæreren som observatør og organisator:
- Observer, beskriv og reflekter over organisering av hverdagen i barnehagen.
- Observer, beskriv og reflekter over hvordan hverdagsaktiviteter som måltid, garderobe, rydding, toalett og hvile organiseres og gjennomføres i barnehagen.
Med utgangspunkt i disse observasjonene planlegg, gjennomfør og vurder minst tre ulike hverdagsaktiviteter med barn.
Førskolelæreren som lek-leder og tilrettelegger
- Observer, beskriv og vurder lek-og læringsmiljøet.
- Observer, beskriv og vurder hvordan lek- og læringsmiljøet i forhold til fagene norsk og DFM tilrettelegges og synliggjøres i barnehagens ute - og innemiljø.
Med utgangspunkt i disse observasjoner planlegg, gjennomfør og vurder ulike leke-, opplevelses-, og læringssituasjoner hvor fagene norsk og DFM benyttes.
Praksisfortellinger
Det skal skrives minst 2 praksisfortellinger i uka gjennom hele praksisperioden, med fokus på førskolelærerrollen i forhold til barn i vekst og utvikling.
Refleksjonsnotat
Studenten skal etter praksis skrive et refleksjonsnotat med fokus på egne utviklingsmål, sentreringsområdet og mål for praksis på 6-7s. Leveres praksisveileder 10 arbeidsdager etter avsluttet praksis. Notatet vurderes til bestått/ikke bestått. | | Praksisoppsummering | Praksisoppsummeringen skal ta utgangspunkt i studentenes praksisoppgaver fortellinger og danne grunnlag for faglige diskusjoner. | | Tilbakemelding | Praksisveileder har en avsluttende veiledningssamtale med utgangspunkt i refleksjonsnotatet og med fokus på studentens læringsutbytte og måloppnåelse |
| Arbeidskrav 2. studieår | | | Semester | 3. semester. Høst. | | Varighet | 5 uker tverrfaglig barnehagepraksis | | Praksisforberedelse | Praksis forberedes med praktisk og teoretisk undervisning i alle fag, og ved praktisk utprøving gjennom ulike fagoppgaver i kontaktbarnehagen. Kontaktbarnehagen skal også være studentenes praksisplass. | | Praksisfokus | Sentreringsområdet danner utgangspunkt for observasjon, didaktisk planlegging og refleksjon sett i forhold til fagene 2. studieår | | Mål for praksis 2. studieår | - Få innsikt, erfaringer og kunnskaper i hva førskolelærerrollen innbærer
- Få ferdigheter i samspill med barn og voksne
- Bruke fagene 2. studieår som utgangspunkt for tverrfaglig didaktisk arbeid. Studenten skal utvikle egne læringsmål. | | Forarbeid til praksis | Øvingslærermøte Øvingslærermøte med studenter, øvingslærere, faglærere og praksisveileder
Tema: Førskolelærerrollen i forhold til det skapende og utforskende barnet
Her skal også den enkelte student og øvingslæreren sammen utarbeide:
Arbeidsplan: Øvingslæreren, faglæreren og studenten utarbeider sammen en arbeidsplan for gjennomføring av praksisoppgavene. Planen skal ta utgangspunkt i mål for praksis, studentens egne læringsmål og praksisoppgavene. Den skal også innholde en grovskisse av med forslag til hvordan arbeidet med tverrfaglig tema kan gjennomføres.
Grovskissen skal innholde:
- satsningsområde/årsplan
- kort presentasjon av basisfag
- tverrfaglig tema
- mål for tema
- hva studenten vi observere
- observasjonsmetoder
- idébank/ aktiviteter
Planen skal ta utgangspunkt i mål for praksis, praksisoppgavene og studentens egne læringsmål
Praksisavtale
Øvingslæreren og studenten utarbeider sammen en skriftlig praksisavtale som innholder tid for veiledning og forventninger til hverandre. Øvingslærer og student skal også diskutere og skriftliggjøre deres pedagogiske grunnsyn i denne avtalen.
Gjennomføring | | Gjennomføring | Praksisperm
Praksispermen skal inneholde studentens praksisoppgaver (planer, observasjoner, refleksjoner), praksisopplevelser, vurderinger, referater, ideer og øvingslærers kommentarer
Praksisoppgaver:
- Førskolelæreren som observatør
- Observer og vurder hvordan lek- og læringsmiljøet i forhold til fagene tilrettelegges og synliggjøres.
I samarbeid med øvingslærer, velg en gruppe barn som observeres med fokus på gruppas sosiale kompetanse. Skriv en karakteristikk av gruppa.
- Førskolelæreren som arbeidsleder
Studenten skal i løpet av praksisperioden lage en helhetlig didaktisk plan over 5 sammenhengende dager med tverrfaglige aktiviteter. Studenten har ansvaret for gjennomføringen av disse aktivitetene.
I disse fem dagene skal studenten, med utgangspunkt i grovskissen, gjennomføre et tverrfaglig didaktisk opplegg på minst 5 økter i forhold til fagene 2. studieår. Det skal være progresjon og sammenheng mellom øktene.
Praksisfortellinger
Det skal skrives minst 1 praksisfortellinger i uka gjennom hele praksisperioden, med fokus på de estetiske fagene.
Praksisrapport
Studenten skal etter praksis skrive en praksisrapport på 8-10 s. Den skal være i et didaktisk perspektiv, med utgangspunkt i fokus for praksis og praksisoppgavene. Følg retningslinjer for skriftlig arbeid. Leveres praksisveileder 10 arbeidsdager etter avsluttet praksis. Rapporten vurderes til bestått/ikke bestått. | | Praksisoppsummering | Praksisoppsummeringen skal ta utgangspunkt i studentenes praksisfortellinger og danne grunnlag for faglige diskusjoner. | | Tilbakemelding | Praksisveileder har en avsluttende veiledningssamtale med studenten med fokus på studentens praksisrapport, læringsutbytte og måloppnåelse. |
| Arbeidskrav 2. studieår | | | Semester | 4. semester vår | | Varighet | 3 uker 1.klasse - grunnskolen | | Praksisforberedelse | Praksis forberedes med praktisk og teoretisk undervisning i alle fag og innføring i Kunnskapsløftet. | | Praksisfokus | Studenten skal få innsikt i arbeidet på småskoletrinnet.
Studenten skal få innblikk og forståelse av den helhetlige lærerrollen.
Lek, læring, tilrettelegging og organisering i småskolen vektlegges.
Praksisoppgavene løses i nært samarbeid med øvingslærer og det øvrige personalet.
Det skal taes hensyn til den enkelte skoles miljø og muligheter. | Mål for praksis 2. studieår,
småskolepraksis | Studenten skal
- skaffe seg innsikt i utviklings- og aktivitetsmulighetene til de yngste skolebarna
- øke sin pedagogiske kompetanse for dette alderstrinnet
- få trening i å bruke observasjoner i småskolen
- se at planleggingsarbeidet er en målrettet prosess der ulike faktorer er avhengig av hverandre
- få innsikt i begynneropplæring, spesielt i fagene matematikk og norsk | | Forarbeid til praksis | Praksisgrupper
Praksisgrupper på 4 - 5 studenter settes sammen i god tid før praksis. Praksisforberedelsen skjer i gruppene.
Gruppekontrakt
Gruppen skal skrive en gruppekontrakt som skal regulere arbeidet innad i gruppen. Kopi av denne leveres praksisveileder og øvingslærer.
Øvingslærermøte
Øvintgslærermøte med studenter, øvingslærere, faglærere og praksisveileder.
Tema: Førskolelærerrollen og det yngste skolebarnet
Studentgruppen og øvingslæreren skal sammen utarbeide:
1. Arbeidsplan og ukeplan
Øvingslæreren og studentgruppen utarbeider sammen en arbeidsplan for gjennomføring av praksisoppgavene. Planen skal ta utgangspunkt i mål for praksis, praksisoppgavene og studentens egne læringsmål. Arbeidsplanen skal innholde en ukeplan.
2. Praksisavtale
Øvingslæreren og studenter utarbeider sammen en skriftlig praksisavtale som innholder tid for veiledning og forventninger til hverandre. Øvingslærer og studenter skal også diskutere og skriftliggjøre deres pedagogiske grunnsyn i denne avtalen.
Presentasjonsbrev
Praksisgruppen skriver et presentasjonsbrev som praksisklassen mottar senest en uke før praksis begynner. | | Gjennomføring | Praksisperm
Praksispermen skal inneholde studentens praksisoppgaver (planer, observasjoner, refleksjoner), praksisopplevelser, vurderinger, referater, ideer og øvingslærers kommentarer.
Praksisoppgaver:
Observasjon
Observere og vurdere hvordan lek og læringsmiljø tilrettelegges og synliggjøres i forhold til fagene, spesielt i forhold til matematikk og norsk.
Didaktisk arbeid
Gruppen deltar i det daglige arbeidet i praksisklassen. Første praksisuke brukes til observasjon og planlegging.
Gruppen skal i samarbeid med øvingslærer utarbeide et helhetlig didaktisk opplegg der fagene norsk og matematikk danner utgangspunkt for lekpregede aktiviteter. Inspirasjon og ideer til arbeidsmåter hentes i de estetiske fagene. Det didaktiske opplegget skal strekke seg over to av praksisukene og bestå av flere delaktiviteter. Hver student skal ha ansvar for å lede minst to delaktiviteter hver.
Praksisfortellinger
Hver student skriver minst 2 praksisfortellinger i løpet av praksisperioden med fokus på førskolelærerrollen i første klasse.
Praksisrapport
Gruppen skal etter praksis levere en praksisrapport. Den skal innholde en faglig redegjørelse, begrunnelse og vurdering av eget arbeid i praksis.
I rapporten skal gruppen:
formulere en problemstilling knyttet til lek og dens betydning for læring, drøfte lek og læring i forhold til eget didaktisk arbeid og relevant teori. Praksisrapporten skal ha et omfang på 12 - 15 sider, og ellers følge "Retningslinjer for skriftlig arbeid". Rapporten leveres 10 arbeidsdager etter endt praksis; ett eksemplar til praksisveileder og ett eksemplar til øvingslærer. | | Praksisoppsummering | Gruppen velger en erfaring, utfordring eller en problemstilling fra praksis som de finner interessant. Denne presenteres for resten av klassen som utgangspunkt for diskusjon og refleksjon i plenum. | | Vurdering | Praksis vurderes etter karakteren bestått - ikke bestått
Øvingslærer skriver en sluttvurdering av studentene som gruppe etter gitte vurderingskriterier. | | Tilbakemelding |
Praksisveileder har en avsluttende veiledningssamtale med studentene med fokus på studentenes praksisrapport, læringsutbytte og måloppnåelse. |
| Arbeidskrav 3. studieår | | | Semester | 6. semester høst / vinter | | Varighet | 5 uker + praksisseminar | | Praksisforberedelse | Praksis forberedes med praktisk og teoretisk undervisning i alle fag, og ved praktisk utprøving gjennom ulike fagoppgaver i kontaktbarnehagen. Kontaktbarnehagen skal også være studentenes praksisplass. | | Praksisfokus | Lederrollen og personalledelse ( pedagogikk og KRL ) | | Mål for praksis 3. studieår | Studenten skal:
- å erfaring med, innsikt og trening i å lede en barnehageavdeling
- få erfaring med, innsikt og trening i personalledelse
- få erfaring med, innsikt og trening i foreldresamarbeid
- utvikle holdninger til, og skaffe seg innsikt i barnehagen som et godt oppvekstmiljø | | Forarbeid til praksis | Presentasjonsbrev
Presentasjonsbrev utarbeides og sendes praksisbarnehagen 2 uker før praksis begynner.
Arbeidsplan og praksisavtale
1. Arbeidsplan:
Hver student utarbeider en individuell arbeidsplan for gjennomføring av praksisoppgavene, med utgangspunkt i mål for praksis og egne læringsmål.
Praksisveileder har ansvar for å veilede studenten med arbeidsplanen.
2. Praksisavtale:
I praksisavtalen skal student og øvingslærer redegjøre for sitt pedagogiske grunnsyn, og sammen skriftliggjøre sine forventninger til hverandre. Tid for veiledning skal inngå i avtalen | | Gjennomføring | Praksisperm
Praksispermen skal inneholde studentens praksisoppgaver med øvingslærers kommentarer, praksisopplevelser, referater og ideer.
Praksisoppgaver:
Studenten skal i denne praksisperioden legge vekt på ledelse, yrkesetikk og ledelsesstrategi, og delta i det daglige arbeidet på avdelinga. Det pedagogiske arbeidet på avdelingen skal bygge på barnehagens egne års - og periodeplaner.
Praksis består av:
2 uker observasjon, planlegging og veiledning med øvingslærer
praksisseminar på HiNe
2 uker ledertrening der studenten fungerer som pedagogisk leder (+ veiledning med øvingslærer)
1 uke oppsummering og avslutning i barnehagen
Praksisseminar
Praksisseminaret vil foregå på studiestedet. Her vil studentene få undervisning og veiledning i forhold til sitt planarbeid for lederukene. Øvingslærerne skal også delta. Praksisveileder har ansvar for ledelse og organisering av seminaret.
Planlegging av lederukene
Studenten skal i sitt arbeid legge vekt på å skape et positivt klima for voksne og barn, og ha fokus på yrkesetiske utfordringer.
Det skal tas utgangspunkt i de planer som allerede er gjeldende på avdelinga når studenten planlegger sitt arbeid som leder. Studenten skal ha fokus på voksen - voksen relasjon, og konsentrere seg mest om personell og foreldresamarbeid, men skal også ha ansvar for å lede og delta i det pedagogiske og praktiske arbeidet på avdelinga.
En helhetlig didaktisk plan for lederukene skal være ferdig og godkjent av øvingslærer før studenten starter sin ledertrening.
Praksisfortelling (egen refleksjon)
Studenten skriver 3 praksisfortellinger pr. uke i sine 2 lederuker med refleksjon over lederrollen, og en praksisfortelling pr uke i de 3 andre ukene (9 praksisfortellinger).
Foreldrearrangement
Studenten skal planlegge, gjennomføre og vurdere et foreldremøte eller et foreldretreff (foreldrefrokost, - kaffe og lignende) i løpet av praksisperioden. Foreldrene skal i tillegg ha skriftlig informasjon om studentens overtaking av avdelingen før lederperioden begynner.
Avdelingsmøte
Før lederdagene starter skal studenten på et avdelingsmøte informere det øvrige personalet om organiseringen av de to lederukene. Studenten leder møtet, og øvingslærer skal være tilstede. Studenten deltar ellers på de møtene som er relevant for lederpraksisen, og skriver referat fra møtene.
- Kopi av individuell arbeidsplan leveres praksisveileder
- Øvingslærer sender kopi av praksisavtale til praksisveileder
Refleksjonsoppgave
Etter endt praksis skal studenten levere en refleksjonsoppgave som skal gjenspeile studentens refleksjon i forhold til lederrollen og samarbeid. Studenten skal fokusere på relasjoner mellom voksne, og spesielt de yrkesetiske utfordringer som stilles til lederrollen.
Refleksjonsoppgaven skal ha et omfang på 8 -10 maskinskrevne sider og ellers følge "retningslinjer for skriftlig arbeid". Refleksjonsoppgaven 1. uke etter endt praksis.
Refleksjonsoppgaven skal vurderes av praksisveileder. | | Praksisoppsummering | Det settes av tid etter praksis til oppsummering, refleksjon og erfaringsutvekslinger. Tema for etterarbeid er ledelse og samarbeid. Målet er å formidle faglige erfaringer til medstudenter gjennom debatt og meningsutveksling, og kan ha form som kollegaveiledning.
Studenten bruker en av sine praksisfortellinger fra lederdagene som utgangspunkt for refleksjon i klassen.
Praksisveileder har ansvar for organiseringen av dette arbeidet. Praksisveileder har en avsluttende veiledningssamtale med studenten med fokus på studentens læringsutbytte og måloppnåelse. |
4.4 Veiledning og vurdering i praksis
Veiledning i forbindelse med praksis
Studentens ansvar og rolle:
- Delta på arbeidsseminar før praksis, og sammen med øvingslæreren utarbeide praksisavtale og arbeidsplan for praksis
- Forberede seg til hver veiledningstime
- Levere inn observasjoner, planer etc. fortløpende til vurdering og godkjenning.
- Forberede framlegg/ problemstilling
- Delta i diskusjon, drøfting og oppsummering
- Studenten skriver en egenvurdering midt i praksisperioden med utgangspunkt i egne lærings-
mål. Egenvurderingen brukes som bakgrunn for en veiledningssamtale med øvingslærer.
Studenten skriver en egenvurdering til slutt i praksisperioden med utgangspunkt i egne læringsmål. Egenvurderingen brukes som bakgrunn for en veiledningssamtale med øvingslærer
Praksisperm leveres øvingslærer for vurdering og godkjenning til avtalt tid.
Studenten skal lese/gjøre seg kjent med øvingslærers midtveisvurdering og sluttvurdering.
Øvingslærers ansvar og rolle:
- Delta på arbeidsseminar før praksis og sammen med studenten utarbeide praksisavtale og arbeidsplan for praksis
- Forberede seg til hver veiledningstime
- Gi fortløpende veiledning med skriftlig tilbakemelding på praksisoppgavene
- Ta utgangspunkt i studentens ønsker og behov
- Sørge for at øvingslærer og student ikke blir forstyrret i samtalen
- Medansvar for at studenten få hjelp til å utvikle sin praksisteori
- Medansvar for at både student og øvingslærer har utbytte av veiledningen
- Gi studenten utviklingsmuligheter gjennom fortløpende veiledning
- Gi veiledning, og skrive en midtveisvurdering med utgangspunkt i studentens egenvurdering og vurderingskriteriene.
- Gi veiledning og skrive sluttvurdering, med utgangspunkt i studentens egenvurdering og vurderingskriteriene.
- Sende sluttvurderingen i lukket konvolutt til praksisveileder snarest og senest 1 uke etter at praksispermen er mottatt.
- Lese, kommentere og vurdere praksispermen
- Sende praksispermen til studenten etter at praksisperioden er ferdig vurdert.
Ved fare for underkjenning av praksis brukes Retningslinjer for skikkethetsvurdering ved Høgskolen i Nesna, kpt. 4.5 Ikke godkjent praksis. s. 9.
Praksisveileders ansvar og rolle:
- Delta på arbeidsseminar og presentere fagplan for praksis
- Veilede studenten i utarbeiding av arbeidsplan for praksis
- Gi student og øvingslærer veiledning ut fra aktuelle behov under praksisbesøk
- Veilede student og øvingslærer i forhold til oppgavene som skal gjennomføres
- Gå inn å veilede hvis det oppstår uenighet/konflikt mellom øvingslærer og student
- Veilede øvingslærer hvis student står i fare for å få underkjent praksis
- Forberede og organisere etterarbeidet med studenter og faglærere
- Lede og delta i diskusjon, drøfting og oppsummering etter praksis
- Vurdere praksis til bestått / ikke bestått sammen med øvingslærer
- Gi tilbakemelding om øvingslærers arbeid
- Ha samtale med student etter praksis
- Arkivere uttalelser og vurderinger
Faglærers ansvar og rolle:
- Delta på øvingslærermøte med praksisveileder, øvingslærere og studenter
- Være tilgjengelig for veiledning under praksis ved besøk, Internett eller telefon
- Bidra med sin faglige kompetanse til student og øvingslærer. Delta i diskusjon, drøfting og oppsummering etter praksis
Fravær
Ved fravær skal studenten informere praksisbarnehagen og Høgskolen. Fravær ut over 3 sammenhengende dager skal dokumenteres via sykemelding. Denne sendes studieleder.
Ved fravær ut over aksepterte dager, skal studieleder i samråd med øvingslærer og praksisveileder, vurdere om studenten skal ta igjen praksisdager eller gjennomføre ny praksisperiode.
Det vises også til Retningslinjer for skikkethetsvurdering ved Høgskolen i Nesna vedtatt i høgskolestyret 22.05.03
Støttepunkter for vurdering av praktisk lærerarbeid
Faglig kompetanse:
- ha gode fagkunnskaper i fagområdene i barnehage/ skole
- evne til å bruke faglig kunnskap
- evne til å bruke teori som refleksjonsgrunnlag ved siden av praksiserfaringene
- se sammenheng mellom teori og praksis
- stille kritiske og undrende spørsmål til eget og andres arbeid
- evne til å klargjøre egen praksisteori/ pedagogisk grunnsyn
- sette ord på ting og diskutere
Didaktisk kompetanse:
- stimulere til læring og utvikling
- evne til å grunngi de valg man gjør
- evne til å utforme didaktiske planer
- evne til å velge relevante læringsstrategier i ulike situasjoner
- evne til å fokusere både på strukturerte og ustrukturerte situasjoner
- evne til å bruke ulike læringsprinsipper og arbeidsmåter
- evne til å vurdere eget og andres arbeid i ulike situasjoner
- evne til å analysere barns/unges forutsetninger og behov
- evne til å balansere forholdet mellom at barn/unge skal tilpasses visse normer, samtidig som de skal utvikle egen identitet og vilje
- evne til å organisere læringsarbeid
Sosial kompetanse:
- vise evne til empati og innlevelse
- undre seg, leve seg inn i og lytte sammen med barn/unge
- ha omtanke, omsorg og føle med barn/ unge
- evne til å være tydelig leder
- gi og motta informasjon, ros og kritikk
- kommunisere klart med barn/unge og voksne
- evne til å se konflikter og håndtere disse
- evne til å arbeide selvstendig, ta initiativ og avgjørelser
- evne til ansvarlighet
- evne til å samarbeide med barn/ unge, kollegaer og foreldre
- evne til å legge til rette for gode læringsmiljø
- evne til å gi gode opplevelser og stimulere lærelyst
Yrkesetisk kompetanse:
- ta ansvar for at praksisoppgavene blir løst
- ta ansvar for egen læring
- vise respekt for den enkelte
- ikke snakke over hodet på barn/unge om barn/unge, foreldre eller hverandre
- respektere taushetsplikten og informasjonsplikten
- holde avtaler, være presis, møte forberedt
- vise ansvar overfor felles forpliktelser
- kjenne gjeldende lovverk
- evne til å takle etiske problemstillinger
Endrings og utviklingskompetanse:
- evne til å utnytte erfaringer systematisk for å videreutvikle egen profesjonalitet
- ha selvinnsikt, evaluere seg selv, diskutere andre løsninger
- evne til kreativitet og fleksibilitet
- evne til å utnytte veiledning (være forberedt, aktiv deltakelse i situasjonen)
- evne til å fornye praksis
- evne til å vise progresjon og utvikling
Veiledende vurdering / råd gis med med tanke på fremtidig utvikling og hva studenten må jobbe videre med i forhold til mål for praksis og studiet med tanke på videre utvikling
Skikkethet
Det vises også til forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene (F-60-99)§ 2: Vurderingskriterier.
Kriterier ved vurdering av om en student er skikket er:
a. studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg og til å lede læringsprosesser for barn og unge i samsvar til mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet
b. Studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over hva som foregår i en barnegruppe eller klasse og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barn og unges sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse.
c. Studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet
d. Studenten viser manglende vilje eller evne til å kommunisere og samarbeide med barn, unge og voksne
e. Studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser
f. Studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i lærerstudiet
g. Studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning.
|
Hjem 
Fagplaner 2007-2008 
