Omfang
Ordningen med skikkethetsvurdering gjelder alle studentene ved lærer- og helse- og sosialfagligeutdanninger ved Høgskolen i Nesna.

Ansvarsforhold
Høgskolestyret ved Høgskolen i Nesna har det overordnede ansvaret for skikkethetsvurderingen ved høgskolen.

Skikkethetsnemnd
Styret har oppnevnt en skikkethetsnemnd (iht. Forskift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning § 6) som har innstillende myndighet i forhold til styret.

Mandat for skikkethetsnemnda

• Skikkethetsnemndas oppgave er å behandle skikkethetssaker som er fremmet og saksbehandlet av institusjonsansvarlig for skikkethet ved institusjonen, og lage innstilling til styret med en vurdering om hvorvidt studenten er skikket eller ikke, hvorvidt studenten bør utestenges fra utdanningen, lengden på utestengingsperioden, og eventuelle vilkår for at studenten skal får gjenoppta utdanningen.
• Skikkethetsnemnda er forpliktet til å behandle saker som meldes til nemnda så raskt som mulig uten at det skal gå utover kravet til grundighet og forsvarlig saksbehandling.
• Skikkethetsnemnda skal sørge for at alle berørte parter i en sak får anledning til å legge fram sine synspunkter.
• Skikkethetsnemnda har ansvar for at interne retningslinjer og prosedyrer for skikkethetsvurderingen er i samsvar med overordnede retningslinjer. Dette innebærer å vurdere gjeldende retningslinjer og prosedyrer kontinuerlig og foreslå tillegg/ endringer dersom nemnda finner disse lite funksjonelle. Disse vedtas av høgskolestyret etter forslag fra skikkethetsnemnda.

• Institusjonsansvarlig for skikkethetssaker har ansvar for behandling av begrunnete tvilsmeldinger som kommer fra faglærere, pedagogikklærere, øvingslærere, studenter og administrative tilsatte.
• Når saken er blitt en særskilt skikkethetssak, er det institusjonsansvarlig som har ansvar for behandling av saken.
• Institusjonsansvarlig skal fremme en skikkethetssak til særskilt skikkethetsvurdering for skikkethetsnemnda.
• Institusjonsansvarlig skal drive opplæring av ansatte slik at de kan få den nødvendige kunnskap for å kunne ivareta en løpende skikkethetsvurdering.
• Institusjonsansvarlig skal medvirke til at studentene får informasjon om skikkethetsvurderingen og hva den innebærer.

1. Skikkethetsvurdering ved Høgskolen i Nesna (dette dokumentet)
   Dokumentet sier noe om hvem som har ansvaret for skikkethetsvurderingen ved Høgskolen i Nesna, hvorfor høgskolen skal ha skikkethetsvurdering og hvilke kriterier for vurdering som er satt av departementet.
2. Informasjon og opplæring om skikkethetsvurdering
   Dokumentet definerer hvilken informasjon og opplæring som skal gis vedrørende skikkethetsvurdering, og hvem som har ansvaret for denne informasjonen og opplæringen.
3. Saksgang vedrørende skikkethetsvurdering.
   Dokumentet viser saksgang, roller og beslutninger som fattes etter at det er oppstått tvil om studenters skikkethet.

Skikkethetsvurdering ved Høgskolen i Nesna
Skikkethetsvurderingen skal inngå i en helhetsvurdering av studentenes faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere i yrket. En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers eller pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet er ikke skikket for yrket.

I utgangspunktet vurderer institusjonen lærerstudentenes ferdigheter gjennom eksamener, prøver og praksis som må bestås. Etter gjeldende rammeplaner har en student som har strøket i praksis, som hovedregel mulighet til å gjennomføre kun én ny praksisperiode. I de aller fleste tilfeller vil en student som ikke er skikket til læreryrket, ha vanskeligheter med å bestå praksisperioden. Skikkethetsvurderingen kommer imidlertid i tillegg til disse formene for prøving av studentenes kvalifikasjoner.

Dersom en ser at en student ikke vil greie, eller vil ha store problemer med å fullføre lærerutdanningen, bør studenten få veiledning om dette, og eventuelt rådes til å avbryte lærerutdanningen.

Muligheten til å vurdere en student som ikke skikket etter en særskilt skikkethetsvurdering må bare benyttes i helt spesielle tilfeller, når andre formelle og uformelle virkemidler underveis i studiet som skal sikre at bare studenter som oppfyller rammeplanens krav får vitnemål ikke har avhjulpet situasjonen.

Utgangspunktet for en skikkethetsvurdering må først og fremst være hensynet til barn og unge. Den rollen læreren har i forhold til barns utvikling og læring, og den betydning hun/han har i forhold til barns oppvekstmiljø, gjør det nødvendig å sikre at lærerne gjennom sin utdanning kan virke til barns beste. Barn og foreldre har krav på at lærere fungerer godt og ivaretar barns og unges utvikling og læring og arbeider for å fremme de mål som er satt for barnehage og skole. Hensynet til studenten og ønsket om å kvalifisere seg til lærer, blir da underordnet dette perspektivet.

Forskriften om skikkethet i høyere utdanning skiller mellom løpende skikkethetsvurdering og særskilt skikkethetsvurdering.

Den løpende skikkethetsvurderingen skal foregå gjennom hele studietiden. En av grunnene til dette er hensynet til elever og barnehagebarn som studentene er i kontakt med i praksis. Den enkelte students skikkethet skal vurderes løpende både i den teoretiske og den praktiske delen av studiet. Det er institusjonens ansvar å sørge for at de ansatte ved lærerutdanningen har den nødvendige kunnskap og kompetanse til å kunne foreta en løpende vurdering av studentenes skikkethet.

Den særskilte skikkethetsvurderingen begynner med at en innlevert tvilsmelding blir behandlet av institusjonsansvarlig. Institusjonsansvarlig utreder saken og utarbeider eventuelt et utvidet veiledningsopplegg. Hvis utvidet veiledning ikke anses å være egnet til å hjelpe studenten, eller gjennomført utvidet veiledning ikke har medført den nødvendige endring og utvikling hos studenten, går saken til behandling i skikkethetsnemnda. Skikkethetsnemnda innstiller til styret, som fatter vedtak om studenten er skikket og eventuelt om utestenging. Departementet er klageinstans for styrets vedtak. Ved saksbehandlingen i forbindelse med særskilt skikkethetsvurdering, skal forvaltningslovens regler om habilitet, taushetsplikt, forhåndsvarsling, utredningsplikt, dokumentinnsyn, begrunnelse osv. følges.

Vurderingskriterier

Forskrift om skikkethetsvurdering i høyereutdanningene fastsetter kriterier for en skikkethetsvurdering. Kriteriene ansees som likeverdige, og angir hva som ikke kan aksepteres av holdninger og atferd for en person som ønsker å arbeide i de respektive yrkene.

Vurdeingskriterier i lærerutdanningen

Kriterier ved vurderingen av om en student er skikket er:

a. studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg og til å lede læringsprosesser for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet.

b. studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over hva som foregår i en barnegruppe eller klasse og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barn og unges sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse.

c. studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet.

d. studenten viser manglende vilje eller evne til å kommunisere og samarbeide med barn, unge og voksne.

e. studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser.

f. studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i lærerstudiet.

g. studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning.

Vurderingskriterier for helse- og sosialfagutdanningene

Kriterier ved vurderingen av om en student er skikket i utdanningene som nevnt i § 1 nr. 6 til 24 er: