Naturforvaltning, bachelorgradsstudium
180 studiepoeng
Innledning
BACHELORSTUDIET I NATURFORVALTNING ER IKKE UTLYST I 2008. MEN DE SOM FYLLER REALFAGSKRAVET, KAN SØKE OM OVERGANG FRA UTMARKSSTUDIET.
Bachelorstudiet i naturforvaltning gir en bred biologisk basiskunnskap som grunnlag for å kunne forvalte våre naturressurser. Biologi og geografi er sentrale deler av studiet i tillegg til naturforvaltning, arealplanlegging og GIS.
Opptakskrav
Generell studiekompetanse samt fordypning i realfag (2MX/2MY/3MZ + 3BI/3KJ/3FY/3MX/(2KJ + 3BT)/(2BI + 3BT) eller realkompetanse.
For studenter som starter på Utmarksforvaltning:
Det vil bli tilbudt kurs som tilsvarer 2MX og 3BI i løpet av første studieår, slik at de som mangler tilstrekkelig realfagskompetanse kan gå direkte videre fra årsstudiet i utmarksforvaltning til 2. studieår av bachelorstudiet i naturforvaltning.
Mål for studiet
Studiet i naturforvaltning har som mål å gi studentene:
• formell kompetanse for å arbeide med naturforvaltning og arealplanlegging.
• en utdanning som kvalifiserer til videre studier (mastergrad) på universitet eller andre høgskoler.
Innhold
Bachelorgradsstudiet i naturforvaltning er 3-årig. Innholdet i studiet preges av forvaltningsfag og biologiske fag. Studiet gir en bred biologisk basiskunnskap som grunnlag for å kunne forvalte våre naturressurser. Emner som miljø- og ressursgeografi, naturgeografi, økologi, zoologi, botanikk, naturforvaltning og arealplanlegging er sentrale. I tillegg inngår fag som forurensing, landskapsøkologi og kart/GIS (geografiske informasjonssystemer). Fagene i siste del av studiet legger vekt på å knytte undervisningen til reelle forvaltningssituasjoner i dagens samfunn.
I tredje studieår skal det skrives en bacheloroppgave (BAC350) på 15 studiepoeng. Tema for oppgaven velges i samråd med en av faglærerne på studiet. To studenter kan skrive denne oppgaven sammen, men du kan også skrive oppgaven alene. Metode og statistikk (MET301) er viktig i forhold til bacheloroppgaven og bør gjennomføres samtidig.Begge er obligatoriske deler av bachelorgraden enten man følger den ordinære studieplanen eller har en individuell studieplan. Oppgaven skrives i størst mulig utstrekning i samarbeid med ekstern partner/ oppdragsgiver.
Emnene fordelt på semester (utdanningsplan)
Organisering og arbeidsformer
Undervisningen foregår som forelesninger, laboratorieøvelser, gruppearbeid og øvinger. I mange fag inngår også feltkurs og ekskursjoner. I enkelte fag er deler av undervisningen nettbasert.
Valgfrihet i studiet og individuelle utdanningsplaner
Studiet har i utgangspunktet ingen valgfrie emner. Det kan godkjennes individuelle utdanningsplaner hvor enkelte obligatoriske emner erstattes med andre emner når studenten ønsker en individuell profil på studiet. Individuelle utdanningsplaner må godkjennes av studieadministrasjonen i samråd med fagansvarlig. Det er også mulig å supplere studiet med tilleggsemner for å få en spesiell fagsammensetning.
Studiet inneholder mange emner i biologi (40sp) og geografi (35sp). Ved å ta tilleggsemner kan den enkelte student oppnå årssstudium i biologi og/eller geografi. En slik supplering vil gir bedre muligheter for videre studier på masternivå innen disse fagområdene, i tillegg gir det undervisningskompetanse i skolen. For å oppnå et årsstudium i biologi eller geografi i tillegg til bachelorgraden, må studiet suppleres med følgende emner:
• Årsstudium i biologi: BIO109 Etologi (5sp), BIO107 Plantefysiologi (5sp) og BIO108 Zoofysiologi (10sp).
• Årsstudium i geografi: GEO105 Geografiske teorier og begreper (10 stp) og GEO108 Regional geografi og globalisering (15 stp).
Nedenfor står en liste over andre aktuelle tilleggsemner som ikke er oppsatt i ordinær studieplan. Dette er emner som kan erstatte enkelte obligatoriske emner etter søknad. De kan også tas i tillegg som ekstra studiebelastning underveis i studiet, eller i etterkant av normal studietid:
- BIO107 Plantefysiologi (5stp). Annethvert år. Neste gang høsten 2008.)
- BIO108 Zoofysiologi (10stp). Annethvert år. Neste gang høsten 2009).
- BIO109 Etologi (5stp)
- BIO208 Forvaltning av ferskvannsfisk (5stp)
- GEO105 Geografiske teorier og begreper (10stp)
- GEO108 Regional utvikling og globalisering (15stp)
- GEO312 GIS prosjekt (5stp)
- MET110 Matematikk (5stp)
- MET210 Videregående matematikk (5stp)
- MET220 Statistikk (5stp)
- NAT320 Naturbasert reiseliv (10stp)
Du kan ta emner ved andre høgskoler eller universitet i Norge eller i utlandet som en del av studiet i naturforvaltning. Det kan enten være enkeltemner eller hele semester. Hvis du ønsker slike ordninger kan dette avtales etter at du har startet studiet.
Internasjonalisering
HiNT har en avtale med University of Minnesota, College of Natural Resources som gir mulighet for å ta et semester der som en del av studiet. Det er også mulig for kandidater med B.Sc. i naturforvaltning å studere videre fram til Mastergrad (M.Sc). Avtalen gjør at studenter fra HiNT betaler ”residential” studieavgift (mye lavere enn for andre studenter). Studier i europeiske land eller i Canada, Australia og New Zealand kan også være aktuelt, enten man vil ta et semester som del av bachelorstudiet ved HiNT eller fortsette med en mastergrad.
Kompetanse og videre studier
Fullført studium (180 studiepoeng) gir vitnemål som Bachelor i naturforvaltning. Generelt vil studiet kvalifisere til arbeid innen:
• generell naturressurs- og utmarksforvaltning
• offentlig naturforvaltning/miljøforvaltning
• forvaltning av verneområder
• informasjon og undervisning
• privat næringsliv
Bachelorgradsstudiet i naturforvaltning gir gode muligheter til å fortsette på mastergradsstudier i biologi, geografi, naturforvaltning, arealplanlegging m.fl. ved universitetene, f.eks. Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Bachelorgradsstudiet i naturforvaltning kan også kombineres med andre studier, f.eks. årsstudier ved HiNT eller andre høgskoler. Aktuelle fagområder kan være miljøledelse, skogbruksfag, natur- og kulturminneoppsyn, GIS m.fl. Studenter som har planer om mastergradsstudier (i Norge eller i utlandet) etter bachelorgraden må være oppmerksom på inntakskrava til det studiestedet de overveier å søke til. Det kan være nødvendig med tilleggsemner eller individuell studieplan for å fylle opptakskravene til ulike mastergradsstudier. Studieveileder og lærere på studiene kan gi mer informasjon om dette.
