Kortnebbgås – jage eller la bli?

2007-10-25

KORTNEBB: Seminaret om kortnebbgåsa ble holdt på HiNT i samarbeid med Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Fra venstre Inge Hafstad, generalsekretær i Norsk Ornitologisk Forening; Jesper Madsen, Danmarks miljøundersøgelser; Jan E. Østnes, Høgskolen i Nord-Trøndelag; Ingunn Tombre, NINA; Per Ivar Nicolaisen, Feltassistent NINA; Eva Pauline Hedegart, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og og Paul Harald Pedersen, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, var noen av foredragsholderne. (Foto: Pål Iver Ødegård)

Forskerne mener at så å si hele bestanden av kortnebbgås mellomlander i Nord-Trøndelag om våren på veg til hekkeplassen på Svalbard. Det betyr hard beiting på åker og eng, og nylig samlet både forskere, forvaltere og gårdbrukere seg på Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) for å diskutere forvaltning av kortnebbgåsa.
- Det ble blant annet lagt fram en forskningsrapport om hvilken effekt det har at enkelte gårdbrukere får betalt for å la gåsa beite i fred på jordene sine, sier førsteamanuensis Jan Eivind Østnes ved HiNT.

Av Anne Sigrid Haugset

Om lag 50 personer møtte opp på dagsseminaret om kortnebbgåsa den 19. oktober. Kortnebbgåsa har lagt sin elsk på Nord-Trøndelag som vårbeiteområde siden slutten av 1980-årene. Det oppstår årlig konflikter mellom rastende kortnebbgjess og gårdbrukere som får avlingen sin oppspist av fuglene.

Betaling for å ikke jage
Det finnes en støtteordning for grunneiere som rammes hardt av gåsetrekket, der de kan få et tilskudd for å la gåsa beite i fred på jordene. I 2006 var det satt av en million kroner til denne ordningen i Nord-Trøndelag. Norsk institutt for naturforskning (NINA) har registrert og studert effekten av disse tiltakene.

- På seminaret fikk vi blant annet høre resultatene av forskningen deres. Både antall gjess på ulike områder, effekt av jaging og fuglenes kondisjon og hold ble målt i 2006, forteller Jan Eivind Østnes, førsteamanuensis og biolog ved HiNT i Steinkjer.

Traff bra i Steinkjer
Det viser seg at i Steinkjer kommune har man truffet ganske bra med ordningen med tilskudd for å la kortnebbgås beite, i alle fall hvis man ser det fra gjessenes perspektiv. Det var flest gjess i områdene der slike friarealer var etablert, og disse områdene lå ved hvileområder og vann.

- For Inderøy var forholdene noe annerledes. Her foretrakk de fleste grunneierne å jage kortnebbgåsa i stedet for å ta imot tilskuddet. Det ble registrert mye gås i de få frikjøpte områdene som fantes, men det ble også registrert mange gjess i jageområdene, heter det i forskningsrapporten fra NINA.

Også Verdal og Levanger kommuner var vurdert av NINA-forskerne med tanke på gås og vårbeiting.

Jaging flytter problemet
Rapporten konkluderer med gjessene har en positiv kondisjonsoppbygging, det vil si de øker vekta si, mens de raster i Nord-Trøndelag. Det ser dessuten ut som det er vanskelig å bli kvitt gåsa på jordene selv i områder der man driver massiv jaging.

- Sett fra et forvaltningssynspunkt vil det være optimalt dersom de mest populære beiteområdene for gåsa er med i ordningen med frikjøp av areal. Jaging medfører at gjessene spres til andre områder, og dermed flytter man bare på problemet, heter det i rapporten.