Videreutdanning og overgangsordninger
Etter endt utdannelse ved høgskolen i Oslo er det fullt mulig å fortsette studiene ved andre høgskoler og universiteter, både i inn- og utland. Et studium videre frem til en mastergrad (tidligere cand. scient- eller sivilingeniørgrad) kan skje i form av en "3+2"-modell, der den treårige utdannelsen ved Høgskolen etterfølges av to år ved et universitet. For å få nærmere opplysninger om etterutdanningsmuligheter og overgangsordninger for kjemistudenter kan du henvende deg til studielederen ved kjemilinjen.
Studenter fra Kjemilinja med ulike videreutdanningsforløp
Kristin Johnsen Jeg var ferdig på kjemilinjen ved Ingeniørutdanningen (IU) Høgskolen i Oslo våren 2006. I høst dro jeg til Universitetet i Stavanger. Her går jeg på Master i Offshore Teknologi, Teknisk Miljøvern. Overgangen til universitetet har til nå gått veldig fint. Jeg føler jeg har en stor fordel ved å ha tatt de tre første årene på IU, og at jeg fikk et veldig godt grunnlag for mastergraden. Det lille miljøet og den tette oppfølgingen fra lærerne ved IU har ført til at jeg har gode grunnkunnskaper til å bygge videre på til en mastergrad.
Universitetet i Stavanger er jo mye større enn HiO, men jeg føler at jeg får god oppfølging fra lærerne. De er veldig imøtekommende når det er noe vi lurer på. Forelesningene foregår som oftest i små klasserom sånn som det gjorde på IU. Mesteparten av undervisningen foregår på engelsk, men det er valgfritt om man leverer eksamensbesvarelsen på engelsk eller norsk. Universitetet har og god kontakt med industrien, og bedriftene besøker skolen ofte for å presentere seg selv. Mange av lærerne jobber også ute i industrien.
Livet utenom studiene er også bra her. Stavanger er en super by å gå ut i, med mange utesteder å velge mellom. Sentrum er ikke så stor, så det er kort avstand mellom barene. Alt i alt synes jeg at Stavanger er et godt alternativ for en mastergrad.
Toril Buaas Jeg ble ferdig på Ingeniørutdanningen ved Høgskolen i Oslo våren 2006, hvor jeg tok min bachelorgrad i kjemi/bioteknologi. Jeg bestemte meg da for å ta en Master i Biologisk kjemi ved Universitetet i Stavanger (UIS). Dette er en master i realfag og ikke et sivilingeniør studie, men forskjellen er bare at selve masteroppgaven er 30 studiepoeng større enn på siv.ing. Biologisk kjemi er et helt nytt masterstudie her på UIS, men fungerer allikevel veldig bra med mange interessante fag!! Klassen min er veldig liten, med bare 6 studenter, men mange av fagene deles med andre linjer, slik at studentmiljøet føles mye større! Jeg synes at jeg har fått et veldig bra grunnlag for videre studier ved å gå på IU (når det gjelder rapportskriving, har jeg fått igjen for at lærerne var så nøye...). Universitetet er mye større enn man er vant til på IU, med ca 8000 studenter, men allikevel ikke for stort. Stavanger er en super by å bo i, og rogalendinger er veldig imøtekommende og hyggelige folk!! Jeg vil virkelig anbefale studenter å videreutdanne seg ved UIS. Hilsen Toril Buaas
Magnus Christiansen var ferdig utdannet kjemiingeniør fra kjemilinjen ved IU våren 2000. Ved kjemilinja valgte han analytisk studieretning.
Magnus tok videreutdanning ved Heriot-Watt University i Edinburgh, der han ble MSc i "Sustainable process management". Denne graden tok for seg miljøledelse i bedrifter, og Magnus jobbet med vurdering av ulike miljøpåvirkninger knyttet til alle faser av produksjon, transport og omsetting av øl. I perioden 2002-2004 tok Magnus hovedfag i miljøkjemi ved Universitetet i Oslo, og han har siden 2005 jobbet som forsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt på Kjeller.
Kine Buchholdt Iversen, Hanne Tuven og Hanne Korvald var ferdig utdannet ved kjemilinja på IU, HiO, våren 2001. De valgte bioteknologi som studieretning.
Høsten 2001 begynte de på Instituttet for bioteknologi ved NTNU, hvor de etter to år vil få graden sivilingeniør. På NTNU er laboratoriearbeid en stor del av undervisningsopplegget, og de har erfart at arbeidet med hovedprosjektet ved IU kom godt med her. Selv om NTNU er et av Norges største universitet, vil de fleste forelesninger foregå i små klasser i likhet med på IU. Imidlertid må man ”stå litt mer på egne bein” i den forstand at professorene har mange studenter i tillegg til egne forskningsprosjekter.
Det ikke noe å legge skjul på at Trondheim er Norges største og beste studentby! Det mangler ikke på fritidsaktiviteter, men det forutsetter at man engasjerer seg. Byen kan tilby et vidt spekter av kaféer, utesteder, treningssentre og ellers alt til enhver smak.
Kort oppsummert vil de anbefale alle som ikke er skolelei å koste på seg to ekstra år!