Internasjonalisering er en prioriteringssak
– Forskerskoler gror opp som sopper i Sverige nå, sier spesialrådgiver Ulf Lie ved SIU.
Han la fram resultater fra den svenske undersøkelsen på et seminar om internasjonalisering for over 50 ledere og internasjonale kontakter ved HiO. Seminaret er et ledd i å sette fokus på HiOs nye handlingsplan for internasjonalisering, og seniorrådgiver Morten Kielland ved Internasjonalt kontor startet dagen med klaverstykket ”Oppfordring til dans”.
– Universitetet i Uppsala har omsorg for totaliteten når det gjelder internasjonalisering og er imponerende bevisste på hva de vil med dette arbeidet, sier Lie. – Nå er universitetet rett nok Sveriges eldste med røtter tilbake på 1400-tallet, og de har gode forutsetninger fordi Uppsala er en topp skole. De legger vekt på å skape et internasjonalt miljø på campus og har imponerende støtteordninger når det gjelder penger til både ut- og innreising. De har et informasjonssystem som reklamerer for hele studietilbudet sitt, ikke bare det akademiske, og vil skape et internasjonalt campus der mobilitet er en del av dette.
– Andre studiesteder som peker seg ut som interessante på visse områder er Høgskolen i Malmø og det Karolinske instituttet i Stockholm. Et eksempel som viser litt om prioriteringer av satsingsområder, er Handelshøgskolen i Stockholm, som har informasjon på kinesisk på sine vevsider. Dette er først og fremst beregnet på foreldrene til de kinesiske studentene.
Svensk samarbeid også innad
– Det er interessant å se at svenske utdanningssteder samarbeider godt både tematisk og strukturelt. Dette skjer ikke så mye i Norge, der vi heller søker samarbeid med utlandet enn å samarbeide med andre hjemme, sier Lie. – Det er stor forskjell mellom svenske institusjoner når det gjelder utreisende studenter, men dette har ingen sammenheng med størrelsen på institusjonen. Det er institusjonens prioriteringer som bestemmer hvor mange de sender ut eller tar inn, sammen med lærernes språkkompetanse.
Et team på tre svensker, en nordmann og en finne har undersøkt alle de 40 institusjonene i Sverige på vegne av det svenske høgskoleverket. Ut av dette er det kommet en egen bok og det skal arrangeres en konferanse med alle institusjonene der resultatene presenteres 9. mars.
– Vi fant at alle institusjonene hadde beskrivelser av internasjonalisering, men det var lite sammenheng mellom denne beskrivelsen, analyser, mål og strategi, sier Lie. – Det var også lite prioriteringer, men dette er nødvendig innen internasjonalisering på grunn av økonomien. Forskerskoler gror opp som sopper i Sverige nå. Når det gjelder Bolognaprosessen, er Norge langt foran Sverige på det nasjonale nivået.
Lie har vært spesielt interessert i informasjon på engelsk på nettet. Her har han funnet liet, med et hederlig unntak for Universitetet i Uppsala som har like mye engelsk som svensk på sine vevsider. – I tillegg har Universitetet i Lund informasjon på fire språk. Men det er generelt uklart hvem informasjonen på nettet er myntet på og hva veven skal brukes til.
Ulik organisering
Svenskene organiserer sin internasjonale virksomhet på mange ulike måter. – Det som er viktig er at administrasjonen må tjene det akademiske miljø ved institusjonen og ikke bare være et reisebyrå for mobilitet, sier Lie. – Svenskene har en database for registrering av student- og lærermobilitet. Her kan det legges inn rapporter fra studentene som andre studenter kan se på, men analysemulighetene som ligger her, brukes lite.
Sverige har mange utlendinger i ledelsen ved universiteter og høgskoler. Når det gjelder undervisning, er det klar språkpolitikk ved innreisende studenter at de undervises mye på engelsk først, for deretter å ha mer og mer undervisning på svensk. Sverige har mange innreisende studenter fra i-land, og hadde de tatt betaling, kunne de ha tjent penger på utdanningseksport. Når det gjelder studieavgifter for utenlandske studenter, vurderes dette i Sverige.
– Hva vil skje i framtida, undrer Lie. – Det internasjonale studiesamarbeidet har mange former fra løse nettverk til joint degrees. Vil samarbeidet utvide seg til at man også hyrer de samme lærerne? Vil internasjonalisering gi et fortrinn globalt? Jeg tror det vil bli færre nasjonale og flere internasjonale støtteordninger.
Fire faser
– I den internasjonale konkurransen blir det viktig å få tak i de beste hjernene, sier direktør Bernd Wächter ved ACC.
– Internasjonalisering kan bety så mangt, sier direktør Bernd Wächter fra den uavhengige europeiske organisasjonen Academic Cooperation Association i Belgia. – Utviklingen i Europa kan deles i fire faser etter andre verdenskrig. Fram til midten av 80-tallet var internasjonaliseringen marginal og fokuset var på individer som reiste ut. Fra 1985-95 økte volumet av aktiviteten og det ble mer systematisk samarbeid via nettverk.
– I den tredje fasen på slutten av 90-tallet, var det en strategi for alt, og internasjonalisering ble et nøkkeltema i høyere utdanning. Mange så på arbeidet som mer enn å organisere utveksling. Etter 2000 har det skjedd et paradigmeskifte og et kvantesprang og man tar i bruk det strukturelle systemet som bygger på Bologna-erklæringen. Vi har blant annet fått felles progamstruktur, felles studiepoeng og karakterskala, stadig mer undervisning på engelsk og via nettet, og utdanning blir sett på som en handelsvare.
Wächter mener institusjonene må konkurrere i det globale utdanningsmarkedet. Den internasjonale strategien som tidligere skjedde nasjonalt, skjer nå på et internasjonalt nivå. Asia nevnes tjue ganger mer enn tidligere. Globalisering er bedre som term enn internasjonalisering. Verden er blitt mindre, og vi er alle i ett nettverk. I den internasjonale konkurransen blir det viktig å få tak i de beste hjernene og de mest attraktive studentene og lærerne.
Hva vil HiO?
Når det gjelder HiOs internasjonale handlingsplan, mener Wächter at høgskolen må bestemme seg for hvilke studenter man ønsker å få til Oslo og hvordan disse skal nås. – Ønskes det en geografisk preferanse eller en mix, spør Wächter. – Ønsker dere at alle skal ha noe undervisning på engelsk eller skal noen grader være bare på engelsk? Når det gjelder strategiske midler, bør dere være mer brutale og påskjønne de som gjør noe, mens de som ikke gjør noe, kan få mindre.
– Et dilemma innen internasjonalisering er at internasjonalisering er en profesjon, samtidig som dette må kombineres med fagene, sier leder for internasjonalt kontor Dagrunn Kvammen. – Internasjonalisering må ikke bli en administrativ prosess, men mobilitet må ha en akademisk basis. Noe av det viktigste i internasjonaliseringsarbeidet nå er å legge til rette for kompetanseheving i engelsk for lærere. Her bruker vi Leonardo-programmet samtidig som det arrangeres engelskkurs ved Avdeling for lærerutdanning. Mens HiO i 2000 tilbød 188 studiepoeng på engelsk, har vi nå 648 studiepoeng.
Stor aktivitet på hele HiO
For å konkretisere HiOs handlingsplan, fortalte dekanene ved de ulike avdelingene om planer og utfordringer.
– Vi organiserer en ny internasjonal enhet med både faglig og administrative personer, sier dekan Sissel Østberg ved Avdeling for lærerutdanning. – Studentene får mulighet til studieopphold eller praksis i utlandet i andre semester i tredje studieår, og vi arbeider nå med å utvikle to mastergrader sammen med internasjonale samarbeidspartnere.
Avdeling for estetiske fag satser på flere samarbeidsavtaler med faglig interessante institusjoner i europeiske nettverk. Avdelingen deltar i et Erasmus-prosjekt innen fagdidaktikk med flerkulturelt perspektiv, og man har FoU-stipend.
– Studieleder Trine Ellekjær leder et internasjonalt utvalg som ble opprettet i høst, sier dekan Judy Kokkinn ved Avdeling for økonomi-, kommunal- og sosialfag. – Samtidig jobber vi med rekruttering til den nye engelskspråklige mastergraden vår i internasjonal helsepolitikk. Vi gir stipend til gjesteforskere, satser på støtte til engelsk språkvasking og utvikler en ny master i offentlig administrasjon sammen med blant annet Universitetet i Gøteborg.
I handlingsplanen for 2005 ved Avdeling for sykepleierutdanning satses det på mer studentutveksling, bedre tilrettelegging for innkomne studenter, øke studietilbudet på engelsk, få det internasjonale inn i den nye fagplanen og øke den flerkulturelle kompetansen gjennom et obligatorisk kurs i flerkulturell forståelse i andre studieår.
– Som Kirsten Flagstad bør HiO også satse på det vi er best til, sier dekan Øivind Frisvold fra Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag, med henvisning til at seminaret ble holdt i Kirsten Flagstad-salen. – Vi må ikke drive pakketurisme for folk som ikke forstår guiden og heller ikke produserer studiepoeng. Vi må sikre tilbud med god kvalitet, og huske på at de fleste reiser ikke ut. Dermed må det internasjonale aspektet koples til det faglige, slik vi blant annet gjør ved bibliotekskonferansen Bobcats. For oss er gode utvekslinger på masterstudiene høyeste prioritet.
Ved Avdeling for helsefag er hovedutfordringen hvordan få lærerne til å reise ut for dermed å delta i profesjonens utvikling både nasjonalt og internasjonalt. Dekanen fra Avdeling for ingeniørutdanning deltok ikke på seminaret.
– Jeg håper dette kan bli et årlig seminar og en av drivkreftene i det internasjonale arbeidet, sier rektor Per Lilleengen. – Det er viktig at vi kan stoppe opp og tenke gjennom hvor veien bør gå videre, og bidra til at internasjonalisering kan få fotfeste i hele HiO. Internasjonalisering på hjemmebane er viktig. Vi skal kvalifisere studenter til et internasjonalt arbeidsliv og et flerkulturelt samfunn.
 Prorektor Unni Knutstad ledet paneldebatten der dekanene fortalte om internasjonale aktiviteter ved egen avdeling. |
Flere studenter reiser ut
Ved HiO er det nå flere studenter som reiser ut i mer enn tre måneder. 204 studenter har vært utenlands i 2004, noe som er en økning fra 166 året før. Når det gjelder studenter som er ute i praksis, er det også her 50 flere som dro ut i 2004 og tallet er 199. De internasjonale studentene var i fjor 154, eller 30 flere enn året før. Dermed er det en økning på 120 personer som har reist ut eller kommet inn på internasjonale programmet ved HiO.
Koordinering i Norge
Senter for internasjonalisering av høyere utdanning, SIU, i Bergen er et kompetanse- og informasjonssenter for å fremme internasjonalt samarbeid innen utdanning og forsking. Senteret administrerer programmer som Sokrates og Erasmus. Senteret er omorganisert fra årsskiftet og skal i år blant annet se på profileringen av Norge som studie- og forskningsland. Nettstedet Stud-Norway.net skal fremstå i ny og bedre utgave i løpet av året, og man satser på daglige nyheter om internasjonalisering på SIUs nettsted. En internasjonaliseringshåndbok vil også være klar i løpet av året.
[Tekst og foto: Kari Aamli]
Les mer
- HiOs handlingsplan for internasjonalisering 2005-2007
- Det svenske høgskoleverket
- Senter for internasjonalisering av høyere utdanning
- Bologna-prosessen før møtet i Bergen i mai 2005
- Hvordan kan SIU bistå institusjonene i deres internasjonalisering? (pdf)
- Evaluering av internasjonaliseringen av svensk høgre utdanning (pdf)
- 2004 gav utvekslingsrekord (På Høyden 3. mars 2005)
- Utvekslingsboom (Universitas 23. februar 2005)