Hjem / Enheter / Avdeling for ingeniørutdanning (IU) / IU-nytt / Nyheter fra 2005 / IU-ansatt på Schrödingers katt

IU-ansatt på Schrödingers katt

Førsteamanuensis Harald S. Harung ved IU er en av forskerne bak innslaget om topprestasjoner som ble vist på sesongens første Schrödingers katt torsdag 1. september.

I innslaget setter får vi demonstrert hvordan måling av hjernebølger, det vil si elektriske svingninger i hjernen, henger sammen med prestasjonsnivå. Jo mer svingningene er i takt, jo bedre vil man prestere, lyder tesen. Det dreier seg altså om å ha et ”ryddig hode”. I programmet ser vi hvordan slike målinger utføres på Thomas Alsgaard.

Forsket på idrettsutøvere

Forskningen som er utført dreier seg om å måle hjernebølgene, moralsk vurderingsevne, livsglede, etc. hos 35 norske toppidrettsutøvere og 35 matchende gjennomsnittsutøvere. Forskningen er utført av Harald Harung ved IU, førsteamanuensis Anne Marte Pensgaard fra Norges Idrettshøgskole og Olympiatoppen, og Professor Fred Travis ved Maharishi University of Management, Iowa, USA.

Kriterier og utplukk

Harung og Travis har bestemt kriteriene for hvilke utøvere i som skulle omfattes av forsøkene. I gruppen med toppidrettsutøvere skulle deltakerne ha vært blant de ti beste i enten EM, VM eller OL i tre forskjellige sesonger. Dessuten ble det stilt etiske/moralske krav som for eksempel at det skulle være utøvere som hadde evne til å hjelpe andre fram, og som ikke hadde noen skandaler knyttet til seg.

Det ble også fastsatt kriterier for en kontrollgruppe for å få sammenlignbare resultater. For denne gruppen var kravene at de skulle ha vært aktiv i konkurranse og med trening i minst tre år. Samtidig skulle de ikke være blant topp 50 prosent i nasjonale mesterskap.

Idrettshøgskolen og Olympiatoppen plukket så ut de konkrete utøverne som skulle med i forsøket, 35 personer i hver av de to gruppene.

 
Harald Harung - passfoto

Harald Harung, aktuell med forskning på hjernebølger.

”Sonen”

I innslaget på Schrödingers katt kommer Harung inn på begrepet ”sonen”. – Sonen er en mental tilstand, en erfaring av høyere bevissthet hvor man har tatt i bruk en større del av sine mentale ressurser. Rent psykologisk oppleves dette som ekstrem glede, ekstrem fokus, ting glir lettere, alt stemmer og en føler en slags perfeksjon, forklarer han. Alsgaard sier han kan sette seg selv i en slik tilstand ved å på forhånd visualisere langrennsløpene – mentalt ”gå løpene på forhånd” i eget hode.

Pensgaard kommenterer at ”sonen” er en erfaring alle som er i en prestasjonssetting kan oppleve. Det kan gjelde så vel operasangere, kirurger og skuespillere som alle må prestere hvert på sitt felt. Hun mener at noe er talent, men at det å sette seg selv i en slik tilstand også kan læres på linje med ulike typer meditasjon og avspenningsmåter.

Omfattende prosess  

Bakgrunnen for at det ble TV-innslag av forskningen var blant annet en artikkel i Aftenposten for et halvt års tid siden som handlet om temaet. Opptakene til innslaget ga flere timer med tape som så ble redigert ned til om lag sju minutter sendetid.

- Jeg er godt fornøyd med innslaget og synes de har fått med veldig mye. De tre idrettsutøverne som var plukket ut ga gode eksempler på det vi forsker på, sier Harung. De tre utøverne var Thomas Alsgaard, Hanne Staff og Bjørnar Walstad.  

Rask tilvenning

Og Thomas? Han skåret usedvanlig høyt på EEG-målingene og viste hjernesvingningene som svinger godt i takt, eller et ryddig hode om en vil. Det betyr at han raskt venner seg til nye situasjoner og dermed forbruker mindre energi, noe som er en fordel for topprestasjoner.

Harung svarer på spørsmål på NRKs nett-chat i dag, fredag, og han er gjest i ”Verdt å vite” på NRK P2, sammen med en professor i hjerneforskning fra UiO.

Les mer: