• Om HiO
• Aktuelt
• HiO-nytt
• HiO-kalenderen
• Ledige stillinger
• Debatt
• Markedsplassen
• HiO-nettbokhandel
• For studenter
• For tilsatte
• Forskning og utvi...

Det er like før den gamle rammeplanen for barnehagene er historie, og den nye med kunnskapsminister Øystein Djupedals signatur kommer. Den bærer preg av at barnehagene har skiftet departement, fra barne- og familie, til det nye Kunnskapsdepartementet. I tillegg til rammeplanen kommer et eget temahefte som tar for seg IKT og barnehagen.

Derfor er over 200 barnehagefolk samlet på HiO denne uka for å diskutere hvordan digital teknologi kan brukes av også de minste barna. Interessen har vært så stor at 100 personer stod på venteliste, og det legges opp til en ny, tilsvarende konferanse til høsten.

– Barn er nysgjerrige på teknologi

Dekan Sissel Østberg tok utgangspunkt i den motsetningen noen ser mellom ny teknologi og barns frie lek, i sin velkomsttale til konferansedeltakerne.

– Teknologien oppfattes som det fremmede, kalde, et effektivt redskap på arbeidsplassen eller i skole, men ikke en del av barnets verden. Alle som har hatt nærkontakt med barn vet at dette ikke er sant. Barn elsker knapper som det kan trykkes på, bilder som beveger seg, barn er nysgjerrige på teknologi, sa Østberg, som ikke er redd for at en digitalisering av barnehagen vil gjøre den til en mindre trygg arena for de minste.

– Ved Høgskolen i Oslo er vi glade for at førskolelærerutdanningen har høy kompetanse på dette feltet – og vi føler oss sikre på at IKT i barnehagen alltid vil settes inn i rammen av det som er det overordnete formål med barnehagen, nemlig å gi barna gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse med barnas hjem, sa Østberg.

Statssekretæren vil ha mer EVU

Statssekretær Lisbeth Rugtvedt representerte Kunnskapsdepartementet på konferansen. Hun mente at høgskolene med denne satsingen er i takt med den tiden vi lever i.

– Barnehagene er et sted for pedagogisk virksomhet, kunnskap og læring. Det er bra og nyttig å løfte fram digitale verktøy i dette arbeidet, mente statssekretæren. Hun påpekte at enkelte miljøer ser på PC-en som en trussel mot lek og fysisk utfoldelse.

– Men andre mener at dette er et supplement til den pedagogiske virksomheten. Jeg har blitt gjort oppmerksom på at det er få tilbud om etter- og videreutdanning i dette, men det finnes her ved HiO og jeg håper at flere kommer etter, sa Rugtvedt, som ikke med seg friske penger i bagasjen for å sikre bedre opplæring av barnehagepersonalet i IKT.

– Men vi har delt ut 50 millioner kroner til kompetanseheving i år, og vi skal se på om opplæring i bruk av digitale verktøy kan bli en del av denne kompetansehevingen, sa statssekretæren.

IBM satser på barnehagene

Örjan Granqvist er ansvarlig for IT-selskapet IBMs samfunnskontakt i Norden. Han var tilstede på konferansen, og fortalte der om IBMs samarbeid med norske barnehager. Til nå har IBM gitt 100 spesialsydde PC-er til norske kommuner for at de skal brukes i barnehager, og ytterligere 25 er på plass før sommerferien.

– Her er Norge langt framme og dere er et eksempel for andre, mente Granqvist, som fortalte at dette arbeidet er svært stimulerende samfunnskontakt for IBM.

– Når vi stiller oss spørsmålet ”hvordan skal et selskap som vårt bidra i samfunnet?”, er svaret egentlig logisk: man må bidra med og dele det man kan. Nå har vi delt ut 100 KidsSmart PC-er, men dette er bare begynnelsen, sa Granqvist, som har samarbeidet tett med høgskolelektor Nina Bølgan i dette arbeidet.

Bølgan holdt foredraget ”Vil du være med så heng på! Personalet – nøkkelen til et aktivt digitalt miljø”, der hun grovskisserte hvordan norske barnehager i dag fordeler seg i forhold til hvordan de takler den nye teknologien. Hun hadde funnet fram til fire sentrale begreper som kjennetegner denne fordelingen.

Fire barnehagetyper

Den første barnehagen drives av de Bølgan kaller ikke-brukere. Her er man opptatt av den tradisjonelle kunnskapsformidlingen, tradisjoner, gjerne bruk av erfaringer fra egen barndom og man vil gjerne danne en motkultur ”til alt dette nye”, mente Bølgan.

I den andre barnehagen finner man nybegynnerne, de som har skaffet seg en PC, men bruker den lite. Her kjenner man ikke til spillene som ungene bruker, og det er viktig at aktivitet på PC-en ikke forstyrrer leken. Noen setter på varselur for å markere at tiden til PC-bruk er ute – nå er det nestemanns tur. Det til tross for at man kanskje var i gang med å løse en oppgave. – I hvilken annen barneaktivitet bruker man varselur for å markere at aktiviteten er over, spurte Bølgan retorisk.

I den tredje barnehagen mente Bølgan at det er et støttende miljø, der barna blir sett på som kjempekompetente i bruk av ny teknologi. Her har man skjønt at IKT handler om langt mer enn dataspill, og man sørger for at hver avdeling har sitt eget digitale kamera.

Den fjerde barnehagen mener Bølgan preges av et veiledende miljø som ser på digitale verktøy som en selvsagt ting. Mens andre barnehager gjerne ser på IKT som noen som stjeler tid fra andre aktiviter, mener man i denne barnehagen at det finnes meningsløse ting i dag som man kan erstatte med bruk av IKT.

PC-en er et pedagogisk verktøy

– Jeg ser to ufordringer nå framover. Og det er å få en forståelse av at en PC ikke først og fremst er et teknologisk verktøy, men et pedagogisk verktøy med kreative, skapende muligheter. Det andre er å finne gode eksempler, suksessfaktorer og flaskehalser. For å løse disse utfordringene må utdanningene jobbe sammen med Kunnskapsdepartementet, mente Bølgan.

Hun oppfordret KD til å gi mer penger til kompetanseheving på IKT-feltet – hun ba også om at det blir etablert en nasjonal nettportal for barnehagesektoren.

Merethe Frøyland fra ABM-utvikling holdt et inspirerende foredrag om kultur og læring i barnehagene. Hun er opprinnelig geolog, men har en doktorgrad i formidling og snakket varmt om viktigheten av å trekke inn fagkunnskap også i barnehagene.

– Læring er kjekt, læring involverer opplevelser, følelser og ferdigheter, læring kan skje overalt og læring er en bevisstgjøringsprosess, sa Frøyland.

Hun reflekterte over hvordan naturfagene ofte presenteres som fakta om verden vi lever i, mens kreativitet og skapende virksomhet som regel knyttes opp til kulturfagene.

– Alle fag er både faktafag og skapende fag, slo Frøyland fast, og oppfordret førskolelærerne til å være seg dette bevisst.

Andre foredragsholdere første dag av konferansen var Anna Bernemyr som fortalte om hvordan barnehagen Åkervegen i Stockholm lar 3-5-åringer prøve ut sine teorier om hvordan en PC fungerer, Arendal kommune fortalte sin satsing på IKT i barnehagene og Thomas Hepsø fra Barneombudet fortalte om sikkerhet på Internett.

[ Hege Fagerheim ]

Les mer

• Program for Klikk der!
• Nettressurser, undervisningsformer og digitale barnehagebarn (HiO-nytt 10. desember 2004)
• Banebrytende arbeid med IKT i barnehagen (artikkel av Nina Bølgan publisert på nettstedet naturfag.no)

Leserkommentarer til artikkelen

Si din mening!