Ibsen-kjennere fra Kina
I Kina studerer Zha europeisk og amerikansk drama, mens Xu spesialiserer seg i både vestlig og tradisjonell kinesisk teater. Og begge kjenner Ibsen godt fra før.
|
– Ibsen er en av de viktigste vestlige dramatikere i Kina, sier Zha. – Hans skuespill var de mest spilte så tidlig som på 20- og 30-tallet. Ibsens respekt for de fattige og undertrykte er noe som folk setter pris på. Hans sympati for kvinner finner også gjenklang i Kina. – For øvrig husker jeg at det var vanskelig å få tak i for eksempel Shakespeare i bokhandelen da jeg var liten. Men Ibsen var alltid lett å skaffe, forteller hun. Også Xu kjenner Ibsen fra før: Hun har studert flere av Ibsens stykker og har spilt kona til dr. Stockmann i En folkefiende. – Alle som studerer drama i Kina leser Ibsen, sier hun. – Vi har til og med noen institusjoner der man kan spesialisere seg på Ibsen. Han er av de personene som har størst innflytelse på kinesisk teater. |
Utvekslingsstudentene Xiaofen Zha (t.v) og Xiao Xiao Xu fra Nanjing har tilbrakt et semester ved HiO. Her viser Xu masken hun har laget til eksamensforestillingen. |
Veileder med Ibsen-doktorgrad
Zha begynte å lese Ibsen på ungdomsskolen og har studert Ibsen på universitetet. Hennes veileder, professor He, regnes for å være Kinas største Ibsen-ekspert og den eneste kineseren som har tatt doktorgrad i Ibsen ved Universitetet i Oslo. Gjennom en utvekslingsavtale HiO har med Nanjing-universitetet ivret han for å sende kinesiske studenter til maskespillstudiet, Zha og Xu er de første.
 Xa og Zhu ved Ibsenstatuen foran Nationaltheatret. (Foto: Anne Beate Aubert) |
– Som dramastudent ville jeg gjerne lære forskjellige tilnærminger til scenen, forteller Zha om hvorfor hun valgte å komme hit. – Maskespill-kurset var helt nytt for meg, og jeg hadde lyst til å lære mer om det. – Det er et krav om at man har noe erfaring, noe jeg hadde, og jeg interesserte meg for maskespill-kurset, forklarer Xu. Ibsen var også tema for maskespillstudentenes eksamen i forrige uke. Oppgaven var å forberede og framføre siste akt av Peer Gynt – og å lage masker for stykket. Eksamensformen, med utstrakt gruppearbeid, var en ny opplevelse for de to. – Eksamensformen er spennende og utfordrende. Jeg liker å samarbeide med andre, sier Xu. – I tillegg har jeg lært mye av gruppearbeid i løpet av semesteret. Jeg har studert drama i fem år i Kina, men der har vi mer teori, og setter opp forestillinger bare én eller to ganger i året. Og her må man gjøre alt selv, noe som er veldig nyttig for meg. I Kina behøver man bare å tenke på selve framføringen, fordi vi har folk som tar seg av alt det andre. |
Økt teater-interesse i Kina
– Hvilken rolle spiller teater i dagens kinesiske samfunn?
– Teater i Kina i dag spiller en temmelig viktig rolle. I løpet av de siste årene har unge, spesielt universitetsstudenter, vist større interesse for tradisjonell kinesisk opera, forteller Zha.
– På den annen side kommer også vestlig drama inn i hverdagen. I kinesiske teatre er det ikke vanskelig å finne vestlige stykker, ofte i en tilpasset kinesisk versjon. Flertallet av kineserne foretrekker fremdeles TV, men stadig flere mennesker er villige til å betale for teaterbilletter, spesielt i intellektuelle kretser.
– Men i noen mindre velstående områder i Kina er det ikke så mange stykker som settes opp, føyer Xu til. – Der kan man bare se tradisjonelle kinesiske operaer. Der vet ikke folk så mye om vestlig teater.
 |
 |
Zha Xiaofen (t.v.) og Xu Xiao Xiao har nylig spilt i hver sin imponerende eksamensforestilling av Peer Gynt – femte akt. (Foto: Erik Stewart)
– Hvilken rolle spiller masker i kinesisk drama?
– Man bruker ikke masker så mye i moderne drama i Kina, sier Xu. – Så selv har vi ikke så mye erfaring i å lage masker.
– I gamle dager brukte man mange masker i tradisjonell kinesisk drama, spesielt når man spilte ånder og overnaturlige krefter, forteller Zha. – Men gjennom utviklingen av operaen begynte folk å bruke mer sminke i stedet for masker. Hvis vi ser på sminke som en slags maske, da brukes masker overalt i Kina. Men i noen utkantområder, for eksempel i Tibet og Sezuan, har urinnvånerne beholdt tradisjoner med dansemasker.
Overgang å komme til Norge
– Hvordan var det å komme hit?
– Det var en overgang, og det tok noen uker å venne seg til omgivelsene, innrømmer Zha. Det var uvant å være i et tynt befolket og rolig land. – Det var for eksempel rart å se at alle butikkene er stengt på søndager, sier hun.
– HiO er ikke så stort (Universitetet i Nanjing har 40 000 studenter, red. adm.), men jeg liker lærerne og studentene, fordi de er vennlige og svært hjelpsomme. Jeg liker særlig studiet fordi jeg har lært nye ting hver dag. Og det oppfordres til kreativitet.
– Jeg liker HiO fordi jeg kan lære så mye her og jeg kan gjøre ting på min måte, mener Xu. – Lærerne er så snille. De har hjulpet oss mye, og de kan gi meg mulighet til å gjøre alt som jeg vil. Jeg føler meg fri til å forske og studere, og lærerne gir oss god veiledning når vi trenger det.
– Hva slags planer har dere når dere kommer hjem?
– Jeg vurderer å forsette med å studere Ibsen, sier Zha.
– Jeg har ingen konkrete planer, men jeg skal kanskje fortsette å studere i Kina. Og kanskje jeg kan komme tilbake til Norge for å undervise, sier Xu med et smil.
– Kunnskapsrike og disiplinerte
– Det er flott å ha studenter fra et annet kontinent på studiet, kommenterer høgskolelektor Niels Peter Underland ved Avdeling for estetiske fag, Drama og teaterkommunikasjon. – Selv om de på mange måter har en annen bakgrunn, fag og arbeidsmetoder enn våre studenter, så har vi naturligvis hatt svært mye å lære av dette. Kunnskapsrike, arbeidsomme og disiplinerte har de kastet seg inn i uvante fag med våre krav til improvisasjon og en "ikke disiplinert kropp". De har reist langt for å møte oss, og vi har måttet forflytte vår måte å løse faget på. Jeg håper på flere tilsvarende møter i framtiden, avslutter Underland.
[ Erik Stewart ]
Leserkommentarer til artikkelen
k
kult