Når det kvantitative blir hellig
Senter for profesjonsstudier, SPS, har analysert NOKUTs revisjon av akkrediteringen av bachelorstudiene i sykepleie og laget en rapport ført i pennen av seniorforsker Finn Daniel Raaen.
 Professor Lars Inge Terum, til venstre på første rad, inviterte til debatt og seniorforsker Finn Daniel Raaen presenterte funnene i rapporten for et fullsatt auditorium. |
– Først vil jeg si at tilbakemelding og kontroll må til om en skal få svar på om profesjonsutdanninger holder mål, sier Raaen. – Sykepleierutdanningen er den første av flere utdanninger som skal revideres.
Raaen har sett på de 31 bachelorutdanningene som åtte ulike komiteer har vurdert, før mulig reakkreditering ble behandlet av styret til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, NOKUT. Bare en av utdanningene ble reakkreditert.
– De fire hovedfunnene i rapporten er mangel på sammenheng og helhetlig bedømming av den enkelte utdanning, 20 prosent førstestillingskompetanse gjøres til utslagsgivende kriterium, det er mangel på begrunnelse og vurdering, og NOKUT konfirmerer dette, sier Raaen.
 Seniorforsker Finn Daniel Raaen mener NOKUTs styre og de sakskyndige komiteene innsnevrer forutsetningene for en helhetlig bedømming. |
 Førsteamanuensis Berit Karseth håper økt formalkompetanse vil øke kvaliteten på sykepleierutdanningen. |
– Som et eksempel kan jeg nevne at i 20 av rapportene vurderes ikke studieplanen opp mot andre forhold. Den helhetlige vurderingen er lite helhetlig. 25 av de 26 utdanningene får ikke revidert akkreditering på grunn av under 20 prosent førstekompetanse. Det kvantitative målet er blitt utslagsgivende. Hvordan førstekompetansen slår inn i utdanningen får man ikke svar på i rapportene. En utdanning får blant annet mange godord om studiet, samarbeid og så videre, men blir ikke kreditert på grunn av denne ene komponenten.
Mer byråkrat enn fagekspert
Raaen mener de sakkyndige er blitt mer byråkrater enn fageksperter. De mangler faglige vurderinger, begrunnelser og kontekstuell forankring. – De klargjør blant annet ikke fortolkninger av mandatet og viser bare til dokumenter. Deres korte anbefalinger er nærmest uten begrunnelser og blir vanskelige å skjønne.
– Bare fire av 30 rapporter tar opp temaet fagskole og akademisk tradisjon. Hvordan skal erfaringskunnskap koples mot akademisk kunnskap? Det gis ingen veiviser videre. Bare 12 rapporter nevner det sykepleiefaglige som premiss, og ni av disse er utført av to komiteer.
– Jeg hadde håpet at NOKUT hadde slått ned på all uregelmessigheten som jeg har funnet, men NOKUTs vedtak konfirmerer og forsterker de sakkyndiges bedømming, sier Raaen.
Flere syn på saken
Som seg hør og bør når en ny rapport legges fram, kommer også andre med sitt syn på rapporten. Først ut var en av de studerte i rapporten, førsteamanuensis Berit Karseth fra Universitetet i Oslo, som ledet en av de sakkyndige komiteene.
– Dette er godt sett, og litt overraskende for oss som sitter inne i det, men vi må også huske at vi ikke har levert noe forskningsarbeid, sier Karseth. – Dette evalueringsarbeidet skulle ikke ende i mer eller mindre tilfredsstillende, men et ja eller nei til akkreditering. Det er gode grunner for å øke den formelle utdanningen. Økt formalkompetanse øker kvaliteten i utdanningen.
– Det som blir viktig nå, er å se på om forskningsorienteringen er i tråd med rammeplanen og læreplanen, sier Karseth.
Et spørreskjema nok?
Førsteamanuensis Herdis Alvsvåg fra Universitetet i Bergen var komitemedlem og opptatt av disiplineringen av NOKUT inn i fagkomiteene. – Ble vi for samstemte på grunn av disiplineringen, spør hun. – Var det motstand og på hvilken måte lot vi oss disiplinere. Ville vi vært mindre samstemte om vi ikke hadde natt NOKUT-representant i komiteene?
 Førsteamanuensis Herdis Alvsvåg etterlyser en debatt om kunnskapssyn og kunnskapspolitikk. |
 Forskningsleder Bjørn Stensaker synes det er merkelig at politikerne innfører en konserverende metode når de er mest opptatt av innovasjon. |
– Dersom NOKUT bare var opptatt av 20 prosent førstekompetanse, kunne vil jo ha forenklet prosessen veldig ved å sende ut et spørreskjema til alle institusjoner og så bare reist rundt og kvalitetssikret de som kom gjennom nåløyet, sier Alvsvåg. – Men det bør også legges til at mange høgskoler har gjort meget godt arbeid, og mange har fått positive vurderingen, men hva gjør vi med den negative konklusjonen som bare er basert på et kvantitativt mål? Her er det uenighet om kunnskapssyn og kunnskapspolitikk.
Et raskt vedtak
– Jeg er ikke blitt studert, men studerer NOKUT og evalueringssystemet til NOKUT i forbindelse med kvalitetsreformen, sier forskningsleder Bjørn Stensaker ved NIFU-STEP. – Med evalueringen av sykepleierutdanningene ser vi konsekvensen av et akkrediteringssystem som er bestemt av Stortinget i løpet av et halvt minutt og uten forutgående debatt. Hvorfor er akkreditering som metode innført i Norge? Det ligger ikke noe om dette i Bolognaprosessen.
– Undertonen i Raaens rapport er at dette er en fagevaluering, men det er det ikke. Dette er en akkreditering, og det fører til en byråkratisering. Da snakkes det om bredde, standarder og minimumsstandarder. Vi kan si det er merkelig at 20 prosentregelen gis en hellig status, men dette er stort sett det eneste kriteriet som kan kvantifiseres. De andre kriteriene åpner for faglig skjønn.
– Det som er underlig i denne sammenheng er at akkreditering er en konserverende metode, mens politikerne skriker etter innovasjon. Hvordan kan de da lage en evalueringsmetode som begrenser innovasjon? Hvordan fungerer evalueringen i en samfunnssituasjon, spør Stensaker.
Hvor er praksis?
I debatten sto flere komitemedlemmer fram og fortalte blant annet om tidspress og ingen muligheter for komiteen til å møtes etter institusjonsbesøk, viktigheten av å løfte fram praksis og faren for at når 20 prosent nå skal kvalifisere seg til førstekompetanse, hvem skal da veilede studentene? Vil ufaglærte bli tatt inn i løpet av de to korte årene man har til dette?
Det ble uttrykt bekymring for om det var mulig å nå målet når doktorgradsprogram ved universitetene allerede var fylt opp, samtidig som toårsopplegget kunne devaluere kunnskapsbasert utvikling. Vil det ødelegge helt for den faglige debatten? Samtidig bør evalueringen brukes til å få mer penger til utdanningen.
Den dramatiske forskjellen mellom de ulike komiteen ble påpekt, sammen med mangel på klarhet i kritieriene. Hvordan kan vi som forskere sette foten mer ned når det går på integriteten løs og hvordan kan vi ta opp basisen for akkreditering og evaluering. Går det an å måle vitenskapelighet?
NOKUTs ledelse var invitert til seminaret, men forhindret fra å delta. Det ble opplyst at det nå foregår en diskusjon i NOKUT om hva det betyr å være sakkyndig, samtidig er det et dilemma i hvordan kvalitetssikre komiteene. Det å begrense mulighetene ved å standardisere, ligger ikke i metodens natur.
– SPS ønsket med dette seminaret å stimulere til debatt, avslutter leder for SPS, professor Lars Inge Terum, den to og en halvtimes lange seansen. – I dag ville vi diskutere NOKUTs faglige og uavhengige rolle, hvordan eksperter som trer inn i sammenhenger reflekterer over hvordan de deltar i systemet og hvilke implikasjoner dette hadde for sykepleierutdanningen.
Og denne diskusjonen ønsker alle deltakerne at fortsetter.
[Tekst og foto: Kari Aamli]
Les mer
- Upresist av NOKUT om førstekompetanse (HiO-nytt 16. mai 2006)
- 30 av 31 sykepleierutdanninger fikk stryk (HiO-nytt 11.november 2005)