Sluttrapport miljøledelse

Sluttrapport miljøledelse

MILJØLEDELSE VED HØGSKOLEN I OSLO

Bidrag til en bærekraftig utvikling på områdene innkjøp, avfall, transport og

energi

SLUTTRAPPORT- JUNI 2006

INNHOLDSFORTEGNELSE

Innledning s. 3
Oppsummering/sammendrag s. 4
Utgangspunkt for miljøvernpolitikken s. 5

3.1 Nasjonale strategier ogmål s. 5

3.2 Grønn stat s.5

3.3 Miljøledelse s. 6

4.Miljøledelse ved Høgskolen Oslo s. 8

4.1 Hvorfor miljøledelse ved HiO? s. 8

4.2 Krav til miljøvernpolitikken ved HiO s. 8

4.3 Ansvar s. 9

4.4 Miljøstyring ved HiO s. 9

5.Innkjøpsordninger s.10

5.1 Innkjøp – konsekvenser for miljøet s.10

5.2 Innkjøp- miljøtenkning i en norsk sammenhengs.10

5.3 Innkjøpsordninger ved HiO s.10

6. Avfallsordninger s. 12

6.1 Avfall – konsekvenser for miljøet s. 12

6.2 Avfall – miljøtenkning i en norsk sammenheng s. 12

6.3 Avfall ved HiO s. 13

7.Transport s. 14

7.1 Transport – konsekvenser for miljøet s. 14

7.2 Transport i en norsk sammenheng s. 14

7.3 Transport ved HiO s. 15

8. Energiordninger s. 16

8.1 Energi – konsekvenser for miljøet s. 16

8.2 Nasjonale perspektiver s. 17

8.3 Energiordninger ved HiO s. 18

9. Hvordan kan HiO lykkes med miljøledelse? s. 19

9.1 Forankring og engasjement hos lederne s. 19

9.2 Bevissthet og engasjement hos arbeidstakerne s. 20

9.3 Kunnskap og kompetanse s. 21

9.4 Belønning s. 22

9.5 Profilere miljøledelse internt og synliggjøre resultater underveis s. 23

9.6 Miljøledelse som del av etablert styringssystem s. 24

9.7 Miljøledelse i en utdanningsinstitusjon s. 24

Kilder og nettadresser s. 26

Vedlegg s. 28

Globale perspektiver
Handlingsplaner for innkjøp
Handlingsplan for avfall
Handlingsplan for transport
Handlingsplan for energi
Informasjon vedrørende handlingsplanene

1. INNLEDNING

Som ledd i det globale arbeidet for å fremme en bærekraftig utvikling, presenterte regjeringen Bondevik i 2002 en nasjonal strategi. Staten startet opp prosjektet Grønn stat som innebærer å redusere miljøbelastningene i alle statens virksomheter. Erfaringene med ti pilotprosjekter som ble gjennomført i 1998-2001, viste at miljøledelse dvs. en metode til å gjennomføre intensjonene med Grønn stat, er både økonomisk og miljømessig besparende.

Høgskolen i Oslo (HiO) gikk høsten 2004 inn for å innføre miljøledelse i egen virksomhet ved etablering av et prosjekt med en styringsgruppe og en prosjektgruppe, som skulle stå for arbeidet.

Styringsgruppa som består av teknisk direktør Bjørn Torvatn (leder), økonomidirektør Torill Erikson, organisasjons- og personaldirektør Else Bjørnæs og avdelingsdirektør Birger Emblem, har administrativt ansvar for at høgskolen innfører miljøledelse.

Prosjektgruppa bestående av seniorrådgiver Anna Svabø, Organisasjons- og personalseksjonen (leder), kontorsjef Sven Olav Hagen Teknisk seksjon, kontorsjef Arne Thy Økonomiseksjonen, senioringeniør Ingerid Wefring IU, seniorrådgiver Ole- Martin Vatvedt Organisasjons- og personalseksjonen og konsulent Anita Klinbajl Studieseksjonen skulle

utarbeide handlingsplaner på områdene avfall-, innkjøp-, transport- og energiordninger, og sørge for at de kunne iverksettes både på sentralt og lokalt nivå i høgskolen innen 1. april 2006. Etter denne datoen skal miljøledelse være en integrert del av høgskolens virksomhet.

Nærmere bestemt skulle prosjektgruppa:

Samle inn nødvendige data vedrørende den miljømessige siden ved avfall, transport, energibruk og innkjøp i høgskolen
Vurdere data i miljømessig sammenheng
Utforme miljømål, klargjøre tiltak og indikatorer for å evaluere resultatene
Planlegge og å gjennomføre informasjon om miljøledelse internt i høgskolen og i forhold til eksterne samarbeidsparter
Utarbeide forslag til opplæringsprogram i miljøledelse for aktuelle grupper
Innarbeide miljøledelse i høgskolens HMS-system
Samarbeide med styringsgruppa om innføring av miljøledelse

Prosjektgruppa startet sitt arbeid våren 2005 og i oktober samme år ble delrapport I som innholder handlingsplaner for områdene innkjøp og avfall sendt enhetene (avdelingene, den sentrale administrasjonen og sentrene), studentorganer og høgskolens styre.

Delrapport II med handlingsplaner for transport og energi ble godkjent i styringsgruppa i slutten av april 2006, og oversendt de samme målgruppene.

2. OPPSUMMERING/SAMMENDRAG

Programmet Grønn stat forutsetter at alle statlige virksomheter innen utgangen av 2005skal ha innført miljøledelse som en del av organisasjonens styringssystem. Det kreves årlig rapportering på området.

Høgskolen i Oslo startet arbeidet høsten 2004 og valgte å organisere arbeidet som et prosjekt med en styringsgruppe og en prosjektgruppe. Etter prosjektperioden skal miljøledelse inngå som en integrert del av høgskolens arbeidsmiljøarbeid.

En engasjert og motivert ledelse er en avgjørende faktor for at arbeidet med miljøledelse skal lykkes. Ledere som selv går foran med et godt eksempel og som viser at miljø er et prioritert satsingsområde, bidrar til engasjement og forståelse for dette i resten av organisasjonen.

Miljøpolitikken ved HiO vil innebære endrede rutiner og vaner og medføre tiltak som berører hele eller deler av organisasjonen. Alle som har sitt daglige virke ved HiO har et ansvar for å bidra til at høgskolen lever opp til sin miljøpolitikk.

Høgskolens miljøverninnsats rettes inn mot fire hovedområder, innkjøp, avfall, transport og energi.

Virksomhetenes innkjøp representerer forbruket. Derfor er innkjøpspolitikken en vesentlig faktor i et helhetlig miljøperspektiv. HiO kjøper inn varer og tjenester for om lag 200 millioner kroner i året og det stilles i for liten grad miljøkrav ved innkjøpene. Viktige tiltak blir derforå legge til rette for at dette blir gjort, blant annet ved informasjon og opplæring.

Avfall er årsak til en rekke miljøproblemer. Norge har som mål at innen 2010 skal 75 % av alt avfall gå til gjenvinning. Høgskolen i Oslo genererte 350 tonn avfall i 2004. Papir og restavfall utgjorde 96 %. Det ble frasortert i underkant av 30 % papir. Økt bevissthet rundt papirbruk skal gi redusert avfallsmenge og økt grad av kildesortering.

Transport er en betydelig kilde til forurensning og ventes å øke markant i årene som kommer. Høgskolen i Oslo ligger sentralt plassert i byen og bør derfor kunne stimulere tilsatte og studenter til i størst mulig grad å reise kollektivt til og fra jobb/studiested, og ellers til å ta miljøhensyn i valg av reisemåter i HiOs regi.

Høgskolen bruker i stor grad fjernvarme til oppvarming. Redusert energibruk oppnås gjennom økt bevisstgjøring blant studenter og tilsatte i forhold til eget energibruk og brukertilpasset styring av energibruken i høgskolens lokaler.

For å lykkes med miljøledelse er det viktig å starte med de tiltakene der man ser resultater raskt og derfor sparer utgifter. Arbeidet må forankres i ledelsen og høgskolens ledere må i større grad en hittil vise aktivt miljøengasjement, både i formidling av holdninger og i form av konkrete tiltak innenfor sine ansvarsområder.

3. UTGANGSPUNKT FOR MILJØVERNPOLITIKKEN

3.1 Nasjonale strategier/mål

Miljøvern er nedfelt i grunnloven i §110:

”Enhver har Ret til et Millieu som sikrer Sundhet og til en Natur hvis Productionsævne og Mangfold bevares. Naturens Ressourcer skulde disponeres ud fra en langsigtig og allsidig Betraktning, der ivaretager denne Ret ogsaa for Etterslægten. For at ivaretage deres Ret i Henhold til foregaaende Led, ere Borgerne berettigede til Kundskap om Naturmillieuets tilstand og om Virkningerne av planlagte og iværksatte indgrep i Naturen. Statens myndigheter give nærmere Bestemmelser til at gjennomføre disse Grundsætninger.”

Selv om Norge før 2002 ikke har hatt en samlet plan for miljøvernarbeid, har en rekke handlingsplaner, utredninger og programmer vært lansert for å fremme en bærekraftig utvikling. Dokumentet ”Nasjonal strategi for bærekraftig utvikling 2002”som er basert på internasjonale strategier og avtaler om en bærekraftig utvikling, er det første forsøket på å lage en samlet nasjonal strategi for å sikre at alle deler av samfunnet trekker i en bærekraftig retning. Overordnet målsetting er at utviklingen skal være økonomisk, sosialt og økologisk bærekraftig, og bidra til at verdens fattige får mulighet til materiell velferd og økt livskvalitet, samtidig med naturen bevares for våre etterkommere, innen og over landegrensene

Høyere utdanning skal også spille en aktiv rolle, lokalt, nasjonalt og internasjonalt for å øke kunnskap og handlekraft med tanke på bærekraftig utvikling gjennom forskning og utdanning, i samarbeid med samfunnet rundt. Perspektivet om utdanning for bærekraftig utvikling må innarbeides i lære- og kursplaner og undervisningspersonalet må ha relevant kompetanse for å kunne integrere bærekraftig utvikling i sin undervisning. Stimulere kompetanseutvikling av personalet i utdanningsinstitusjoner. (1)

3.2 Grønn stat

Offentlige etater er store produsenter og forbrukere av varer og tjenester. Deres anskaffelses- og driftspolitikk veier tungt ettersom de forventes å gå foran med et godt eksempel. Programmet ”Grønn stat – miljøledelse i departementene” forutsatte således at samtlige departement skulle innføre miljøledelse i løpet av 2002, og alle statlige virksomheter innen 2005. I dette arbeidet skal som minimum de fire områdene avfall, transport, energi og innkjøp, inngå. (2)

Pilotprosjekt

Grønn Stat er første gang nevnt i Stortingsmelding nummer 58 (1996-97) (3). Regjeringen ønsket å gjennomføre et prøveprosjekt for å vinne erfaringer med hvordan integrering av miljøhensyn i statlig virksomhet best kan skje. Regjeringen hadde en ambisiøs målsetting med satsingen: "Offentlig sektor skal være en drivende kraft og gå foran i arbeidet for et økologisk bærekraftig samfunn, noe som også må reflekteres i offentlig sektors drift av egen virksomhet".

Arbeidet med å integrere miljøhensyn i statlig virksomhet har sitt utspring i Agenda 21, ett av sluttdokumentene fra FN-konferansen om miljø og utvikling i 1992. I kapittel 4 om forbruk og produksjonsmønstre slås det fast at landenes regjeringer må vise lederskap gjennom en miljøtilpasning av offentlig sektors innkjøp. I 1996 vedtok dessuten OECD en anbefaling til de enkelte medlemsland om å integrere miljøhensyn i offentlig sektor.

Pilotprosjektet Grønn stat (1998-2001) ble gjennomført for å frembringe erfaringer med hvordan staten kan integrere miljøhensyn i sin drift. Ti statlige virksomheter deltok i pilotprosjektet. Det viste seg at potensialet for å oppnå miljøgevinst er stort, og resultatene blir enda mer synlige etter hvert som alle statlige virksomheter innfører miljøledelse.

Imidlertid slår sluttrapporten fra de ti pilotprosjektene fast at en klar forutsetning for at virksomhetene skal lykkes med miljøvern, er at dette skal være forankret i og fulgt opp av ledelsen. Kunnskaper og kompetanse om miljøvern er blant andre viktige forutsetninger for å nå miljøvernmålene. (4)

Fra prøveprosjekt til full skala

I Stortingsproposisjon nummer 1 (2001-2002) (2)heter det:

”Det legges stor vekt på å redusere miljøbelastningane frå staten si eiga drift, som er omfattende. Prosjektet Grøn Stat vil derfor bli gjennomført i full skala etter at prøveperioden er over i 2001. Ti verksemder har hittil delteke i prosjektet som skal integrere miljøomsyn i staten si eiga drift og dokumentere effektene av tiltaka som blir gjennomførte. I tillegg til konkrete miljøeffektar, har dette arbeidet òg gitt direkte økonomiske innsparingar. Ein grønare stat er òg eit viktig ledd i satsinga på å fornye og effektivisere forvaltninga. Alle statlege etatar skal innføre eit enkelt miljøleiingssystem innan 2005, og departementa skal gå føre i denne prosessen. Miljøleiingssystemet skal vere ein integrert del av styringssystemet i etatane.”

I Miljøhandlingsplan 2003-2005 fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet (5) heter det:

”Grønn stat handler om å ta miljøhensyn i driften av statlige virksomheter. Staten påvirker miljøet direkte, gjennom egen drift, eget forbruk, og gjennom produksjonen av varer og tjenester. Statlige virksomheter bidrar til utslipp av klimagasser og miljøgifter, forbruk av ikke-fornybare ressurser, forurensende transport og avfallsgenerering. De fleste statlige etater og virksomheter har en driftsform som ikke medfører store enkeltutslipp sammenlignet med tradisjonell industri, men omfanget av den totale statlige virksomhet medfører likevel betydelige miljøpåvirkninger. Staten påvirker også miljøet indirekte gjennom sin innkjøpspolitikk, og statlige innkjøp representerer en stor andel av omsetningen i næringslivet. Ved å stille miljøkrav ved anskaffelser vil statlige virksomheter være en viktig drivkraft i retning av et bærekraftig samfunn og rimeligere og bedre utvalg av mer ” miljøvennlige produkter.”

3.3 Miljøledelse

Miljøledelse er en systematisk metode som tar sikte på å øke bevisstheten for miljøvern, og å endre virksomheten i en miljøvennlig retning.

· Et miljøledelsessystem er den delen av virksomhetens totale styringssystem som utformer, gjennomfører og vedlikeholder virksomhetens miljøsatsing.

· Systemet er forankret i ledelsen, krever deltakelse fra alle ansatte, og skal sikre høy miljøstandard i virksomheten. Systemet inkluderer miljømål, planlegging, tiltak, ansvarsforhold, prosedyrer, rutiner, ressurser, overvåkning og revisjon.

· Systemet kan integreres i virksomhetens HMS-system, og miljømålene må gjenspeiles i virksomhetens øvrige mål og strategier.

· Miljøledelsessystem kan være sertifisert eller registrert etter ISO 14001, EMAS, eller Miljøfyrtårn. Sertifisering sikrer allmenn aksept for at et system er på plass.

Miljøledelsessystemet skal:

· være et effektivt verktøy som sikrer kontinuerlig forbedring av miljøarbeidet og stadig reduksjon i virksomheten miljøbelastning,

· gi en gjennomgang av eksisterende mål, rutiner og ansvar; - oversikt og kunnskap

· sikre at miljøarbeidet drives på en systematisk og effektiv måte,

· gi ledelse og eiere god kontroll med bedriftens miljøpåvirkning og de miljøtiltakene som iverksettes,

· redusere miljøbelastningen og kostnadene,

· sikre at lover overholdes,

· håndtere risiko og ansvar

· gi bedriften mulighet til å vise både internt overfor ansatte og eksternt overfor brukere, gjester, kunder og samarbeidspartnere at miljøutfordringene blir behandlet på en troverdig måte.

Miljøbevisstheten og det systematiske arbeidet skal omfatte minimum de fire områdene innkjøp, avfall, transport og energi. Det systematiske arbeidet omfatter:

– Kartlegging av miljøforholdene

– Utforme miljømål

– Klargjøre tiltak og indikatorer

Miljøledelse skal integreres i et av virksomhetens allerede eksisterende styringssystemer. (6)

Kilder:

(1) Hållbar utveckling, En ny kurs för Norden, Nordisk Ministerråd, København 2004

(2) Stortingsproposisjon nummer 1 (2001-2002)

(3) Stortingsmelding nummer 58 (1996-97), Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling

(4) Grønn stat, sluttrapport fra pilotprosjektet (1998-2001)

(5) Miljøhandlingsplan 2003-2005, Arbeids- og administrasjonsdepartementet

(6) Grønn stat

4. MILJØLEDELSE VED HØGSKOLEN I OSLO

4.1 Hvorfor miljøledelse ved HIO?

Som statlig virksomhet er Høgskolen i Oslo pålagt å innføre miljøledelse innen 2005 og departementet krever årlige rapporter om denne virksomheten. I tillegg til dette pålegget, kan høgskolen ikke ha unngått å legge merke til alle de rapporter som slår fast at ikke minst de rike nasjoner, deriblant Norge, bidrar til en overbeskatning på verdens naturressurser og en forsøpling av luft, vann og land, noe som kan få uheldige konsekvenser for fremtidige generasjoner. For å stoppe denne uheldige utviklingen, bør Høgskolen i Oslo i likhet med andre norske virksomheter bidra så langt det er økonomisk, faglig og sosialt mulig til en bærekraftig utvikling på de anbefalte områdene innkjøp, avfall, transport og energi.

Der hvor høgskolen kan bidra mest er i forhold til reduksjon av eget papirbruk. Statens forurensningstilsyn har grovt anslått at papirforbruket i staten vil kunne reduseres med 10-20 % med enkle midler. Dette vil utgjøre mellom 120-240 millioner ark, dvs. 600-1200 tonn papir. I tillegg til miljøgevinsten vil den økonomiske besparelsen ved dette ligge på mellom 6-11 millioner kroner. (1)

Høgskolen i Oslo forbruker store mengder papir, ca. 100 tonn i 2004. (Vanlig papir og papp/papirlignede gjenstander). Høgskolen kan spare ressurser ved å redusere papirbruken og ved kildesortering av papiravfallet.

HiO bruker kjemikalier og andre helsefarlige stoffer, særlig i laboratorier og verksteder. Selv om høgskolen forholder seg til lover og forskrifter på området, må en hele tiden påse at sikkerhetsrutiner følges, både ved bruk og avhendig av stoffene.

De fleste tjenestereiser ved HiO foretas med fly, en transportform som i betydelig grad forurenser av naturen. En del av HiOs tilsatte bruker i tillegg privatbil i reiser til og fra jobben og øker derfor de miljømessige belastningene. HiO som miljøvernorganisasjon, må derfor kritisk vurdere sin transportatferd.

Høgskolen i Oslo med sine mange bygninger og et stort antall tilsatte og studenter, er en storforbruker av energi. En bevisst holdning til miljøvennlig energibruk - er en utfordring for alle som arbeider og studerer ved høgskolen.

4.2 Krav til miljøpolitikken ved HiO

HiOs innkjøpspolitikk innebærer at:

· HiOs virksomhet skal være miljøvennlig og bidra til bærekraftig utvikling. Miljøhensyn skal integreres i hele virksomheten.

· HIO skal preges av en kultur som tar hensyn til det indre og ytre miljø, hvor mangler avdekkes og raskt rettes opp, og hvor individuelle bidrag til fellesskapets og miljøets beste verdsettes og stimuleres.

· HiOs ledelse har det overordnede ansvaret for at miljøpolitikken integreres i eksisterende styringssystem, og at den etterleves og videreutvikles. Alle ledere, medarbeidere og studenter skal ta miljøhensyn i sin daglige virksomhet. HiO skal arbeide kontinuerlig for å forbedre alle vesentlige miljøaspekter.

· HiO skal stille krav til samarbeidspartnere, operatører og leverandører slik at disse stimuleres til å miljøtilpasse egen virksomhet, tjenester, produksjon og produkter.

· HiOs miljøpolitikk skal formidles til allmennheten, tilsatte og studenter.

4.3 Ansvar

En engasjert og motivert ledelse er som tidligere nevnt nødvendig for å lykkes med miljøledelse. Ledere som selv går foran med et godt eksempel og motiverer medarbeidere og studenter, vil bidra til engasjement og forståelse for miljøvernarbeidet.

Tilsatte, studenter og alle som har sitt daglige virke ved HiO har imidlertid delansvar og skal medvirke til at høgskolen lever opp til sin miljøpolitikk.

Miljøpolitikken ved HiO innebærer at rutiner og vaner må endres, og tiltak som gjelder miljøvern iverksettes. Gjennom endring av holdninger til forbruk og håndtering av fornybare og ikke fornybare ressurser, er alle som har sitt daglige virke ved HiO delaktige i høgskolens miljøvernresultater.

4.4 Miljøstyring ved HiO

Departementet har anbefalt at miljøledelse skal integreres i et av virksomhetens allerede eksisterende styringssystemer. Høgskolen i Oslo har valgt å etablere miljøledelse som del av høgskolens systematiske helse-, miljø og sikkerhetsarbeid (HMS-systemet), fordi avfall og til dels energi allerede er deler av dette systemet.

Miljøledelse innebærer at krav og retningslinjer blir dokumentert i høgskolens Håndbok for systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS-håndboka) (2) og i kartleggingsdokumenter som vurderingsskjema for vernerunder. Dessuten bør den enkelte enhet etablere egne rutiner som ivaretar miljøledelseskravene ved HiO.

Kontroll av miljøledelsestiltak og resultater blir fulgt opp av de enkelte LAMU og gjennom årlige systemrevisjoner. Resultatene fra miljøledelse rapporteres til sentralt AMU og høgskolens styre.

Kilder:

(1) Grønn stat, sluttrapport fra pilotprosjektet (1998-2001)

(2) Håndbok for systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid ved Høgskolen i Oslo

5. INNKJØPSORDNINGER

5.1 Innkjøp – konsekvenser for miljøet

Med innkjøp og anskaffelser menes alle aktiviteter som foregår for å skaffe varer, tjenester, bygg og anlegg som virksomheten har behov for. Virksomhetenes innkjøp representerer derfor forbruket, og innkjøpspolitikken er derfor en vesentlig faktor i et helhetligmiljøperspektiv. Forbruket av varer og tjenester særlig i den rike del av verden (15 % av verdens befolkning bor i høyinntektsland og står for 56 % av forbruket i verden), er en av hovedårsakene til dagens miljøutfordringer. De rike landenes overforbruk vil påvirke innkjøpstenkningen både i forhold til egen produksjon, avfall, transport og energiforbruk og i forhold til hva som blir igjen av verdens ressurser for de fattige, og også mest folkerike landene. De miljømessige konsekvenser av innkjøpene vil være overforbruk av råvarer, ulike typer forurensende utslipp og avfallsgenerering fra produksjon, transport og drift av et produkt. (1)

5.2 Innkjøp – miljøtenkning i en norsk sammenheng

Innkjøp i offentlig sektor er regulert av Lov om offentlige anskaffelser, med forskrifter. (2)Lovens § 6 slår fast at det under planleggingen av den enkelte anskaffelse skal tas hensyn til livssykluskostnader og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen. Miljøkrav kan således stilles på lik linje med andre krav så sant de ikke er diskriminerende. Gjennom innkjøp kan det stilles miljøkrav til selve produktet eller ytelsen. Det er også mulig å sette kriterier for selve produksjonsprosessen. Det er imidlertid fortsatt mange norske virksomheter som ikke har vedtatt en innkjøpspolitikk eller retningslinjer for innkjøpsfunksjonen som ivaretar miljøhensyn.

Igangsettingen av Grønn stat innebærer blant annet at det settes søkelys på offentlige innkjøp som virkemiddel for å stimulere til bærekraftig produksjon og forbruk.

5.3 Innkjøpsordninger ved HiO

HiO kjøper årlig inn varer og tjenester for om lag 200 millioner kroner og aktivitetene skal organiseres som følger:

Økonomiseksjonen v/kontoret for Plan- og anskaffelser (PA) er tillagt overordnet ansvar for anskaffelser som for eksempel inngåelse av rammeavler, felles innkjøp, organisering og informasjon, oppfølging etc. om anskaffelsesregelverket. Enhetene disponerer selv tildelte midlerog prioriterer sine innkjøp av varer og tjenester. Ved enhetene er det en eller flere personer som håndterer innkjøp og foretar bestillinger.
HiO skal holde seg oppdatert om produkter og leverandører. Det må settes av tid til kontakt og oppfølging. Det er viktig at leverandørene oppfatter HiO som en krevende kunde. PA-kontoret i Økonomiseksjonen skal sørge for at enhetene får informasjon og opplæring. De enkelte enheter er forpliktet til å følge sentralt inngåtte rammeavtaler/avtaler.
HiO har inngått en rekke rammeavtaler/avtaler. På enkelte områder gjenstår det å fornye/oppdatere avtalene. Dette krever nye anbudsrunder og er tidkrevende. Det er lagt en plan for dette arbeidet. Bestilling av varer og tjenester gjøres av den enkelte enhet. Når det gjelder kopimaskiner, data-og AV-utstyr meldes behov til PA-kontoret som bestiller utstyret. Bøker og reiser bestilles ofte av hver enkelt tilsatt.
Fra og med september 2006 er nasjonal terskelverdi for kjøp av varer/tjenester kr. 500 000 eks mva i den sektor høgskolen i Oslo tilhører. Det vil si at kjøpet skal konkurranseutsettes ved offentlig kunngjøring, nasjonalt. Beløper anskaffelsen seg til over kr.1 700 000 eks mva skal anskaffelsen kunngjøres i EU-området. For alle kjøp over kr 100 000 skal det framlegges skatteattester og HMS-erklæring. Dette er protokollpliktig.
Økt ressursinnsats i Økonomiseksjonen, vektlegges for å kunne følge opp lov om anskaffelser m/forskrifter. HiO skal samarbeide og ha kontakt med andre høgskoler for aktuelle samarbeidstiltak på anskaffelsesområdet. Ved at arbeidet med anbud, avtaler etc. fordeles på flere, samt at volum på anskaffelsene økes er dette en vinn/vinn situasjon for de som samarbeider.
HiO gir opplæring, veiledning og informasjon til alle tilsatte om å unngå sløsing med ressursene, enten dette gjelder papir, andre produkter eller tjenester.
Det må stilles miljøkrav ved inngåelse av avtaler

Det framgår av datainnsamlingen som prosjektgruppen for innføring av miljøledelse ved HiO gjennomførte våren 2005, at enhetene i liten grad stiller miljøkrav ved innkjøpene. Dette gjelder både i forhold til leverandører og produkter. Denne praksisen avviker fra nasjonale krav om å ta miljøhensyn ved innkjøp, og også fra HiOs egne retningslinjer på området som sier atmiljøhensyn skal så langt regelverket tillater det forsøkes vektlagt ved alle innkjøp. Det har derfor vært nødvendig å utvikle en handlingsplan for innkjøp ved HiO med mål, tiltak og indikatorer som vektlegger miljøkrav.

Handlingsplan for HiOs innkjøpsordninger, se vedlegg 2.

Kilder:

(1) Nasjonal strategi for bærekraftig utvikling

(2) Lov om offentlige anskaffelser

(3) Delrapport I. Innkjøp- og avfallsordninger ved HiO

6. AVFALLSORDNINGER

6.1 Avfall – konsekvenser for miljøet

Avfall er en kilde til flere miljøproblemer. Ulikt avfall krever ulik behandling.

Avfall inneholder material- og energiressurser som kan utnyttes ved gjenvinning, men alt kan ikke resirkuleres eller gjenvinnes. Noe avfall må sluttbehandles ved deponering eller forbrenning. Disse to behandlingsformene gir ulike miljøproblemer:

· Deponering fører til utslipp av klimagassen metan. Gjennom sigevann fra deponeringen oppstår det utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier. Lekkasjer av ozonnedbrytende gasser fra gamle spraybokser, kjøleskap etc. bidrar til nedbrytingen av ozonlaget. Deponering av avfall overfører miljøproblemer til kommende generasjoner, fordi disse utslippene fortsetter i svært lang tid etter at avfallet er deponert.

· Forbrenning av avfall medfører utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier, støv og forurensninger som bl.a. medvirker til sur nedbør.

Avfall må vurderes i enhver innkjøpssammenheng. Hva et produkt består av vil være bestemmende for hvordan produktet kan avfallsbehandles. Innkjøpskrav er derfor et viktig verktøy. Når man inngår avtaler med leverandører av varer og tjenester, er det viktig å stille krav om at de tar ansvar for det avfallet deres produkter og tjenester fører til!

En miljøbevisst holdning til avfall handler om to ting:

· å redusere den totale avfallsmengden

· å sikre at mest mulig av avfallet som produseres går til ombruk eller gjenvinning

For å oppnå en vesentlig reduksjon av restavfallet gjennom ombruk og gjenvinning, er det behov for gode systemer for kildesortering. I tillegg viser erfaringene at informasjon og holdningsskapende kampanjer blant de ansatte har god effekt.

6.2 Avfall – miljøtenkning i en norsk sammenheng

De totale avfallsmengdene i Norge øker, men strenge rensekrav og ny teknologi har ført til at mange av utslippene knyttet til håndtering av avfall har gått sterkt ned. Hvilken innvirkning avfallet har på miljø og samfunn, avgjøres blant annet av hvordan avfallet håndteres. Avfall kan forårsake helse- og miljøproblemer, men kan ved riktig håndtering være en ressurs samtidig som miljøproblemene reduseres. (1)

Økt kildesortering og gjenvinning gjør at mengde avfall til sluttbehandling er redusert de siste årene. Skjerpede krav til utslipp fra sluttbehandling har også medvirket til at miljøproblemene reduseres, men likevel representerte for eksempel metangass fra avfallsdeponier 9 % av de samlede norske klimagassutslippene i 2004. (1)

Tall fra Statistisk byrå (1) viser at:

• Mengden avfall i Norge har økt med om lag 22 prosent fra 1995 til 2004 (farlig avfall ikke medregnet).

• Mengdene til materialgjenvinning (inkludert kompostering) og energiutnyttelse har i perioden 1995-2004 økt med 54 prosent. Andelen til gjenvinning av totale avfallsmengder med kjent håndtering var 70 prosent i 2004.

• Utslippene av metan fra fyllinger regnes som en av de alvorlige miljøvirkningene fra avfallshåndtering. Utslippene har stort sett vist en avtagende trend fra 1990, og utslippsnivået i 2004 er om lag 19 prosent lavere enn i 1990.

Foreløpige tall fra avfallsregnskapet viser at det i Norge oppsto rundt 8,6 millioner tonn avfall i 2004, hvorav om lag 820 000 tonn var farlig avfall. Undersøkelser viser også at av total mengde avfall med kjent håndtering ble 70 prosent gjenvunnet i 2002. (1)

Norge har et nasjonalt mål om at utviklingen i generert mengde avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten. Regjeringens mål er å øke andelen utnyttet avfall til 75 prosent innen 2010. Senere vil det tas sikte på å ytterligere øke denne gjenvinningsgraden til 80 prosent. (2)

6.3 Avfall ved HiO

Avfallsordninger omfatter alt avfall som blir produsert ved HiO.

HiO har en rekke typer avfall som glass, metall, EE-avfall og kjemikalier, noen i så små mengder at de utgjør under 1 % av høgskolens totale avfallsmengde. Høgskolen produserte i 2004 i underkant av 350 tonn avfall og avhendingen av dette kostet høgskolen 876 000 kroner.

I høgskolen fungerer kildesortering godt på visse områder som for eksempel kjemikalier, matavfall, miljøskadelige batterier og lysrør. Når det gjelder de resterende typer avfall, er det varierende grad av frasortering og ulikt kunnskapsnivå om hvilke ordninger som faktisk finnes ved HiO.

I 2004 utgjorde papir og restavfall over 96 % av avfallet i høgskolen og frasorteringsgraden av papir var på i underkant av 30 %. Prisene for avhending av restavfall var 1800 kroner pr. tonn, mens avhending av papir kostet 500 kroner pr. tonn. Avhending av restavfall er omtrent tre ganger så dyrt som avhending av papir. Både miljømessig og kostnadsmessig er det derfor mye å hente på en bedre kildesortering av papir.

I rene kontorbedrifter vil over 90 % av avfallet være papir. For en virksomhet som høgskolen, med ulike aktiviteter, vil man ligge noe lavere. Ved økt kildesortering og redusert forbruk av papir kan høgskolen skåne miljøet samtidig som det oppnås en kostnadsreduksjon.

Høgskolen skal i første omgang sette i verk tiltak på å redusere bruken av papir, samt forbedre kildesorteringen av dette. Et flertall av de ansatte forholder seg bare til papir og restavfall.

Mål for HiOs avfallsordninger er reduserte avfallsmengder, økt levetid på produkter og økt kildesortering. Se Handlingsplan for avfall, vedlegg 3.

Kilder:

(1) Naturressurser og miljø 2005, Statistisk sentralbyrå 2005

(2) Stortingsmelding nr. 25 (2002-2003), Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand

(3) Miljøledelse – delrapport I. Innkjøps- og avfallsordninger ved HiO

7. TRANSPORT

7.1 Transport- konsekvenser for miljøet

I dag er transport i all hovedsak basert på forbrenning av fossilt brensel, det vil si ikke fornybare energikilder. Transportsektoren truer miljøet først og fremst gjennom transport av varer og tjenester med trailere og fly. Transportsektoren bidrar med 20 % av klimagassutslippene på verdensbasis og gir et betydelig bidrag til forringelse av lokalt miljø fra avgasser og veislitasje.

7.2 Transport i norsk sammenheng

Den norske stat bruker hvert år over 1 milliard kroner på transport eller reiserelaterte innkjøp. De samlede utslippene av CO2 som stammer fra mobile kilder eid av staten er av Statistisk Sentralbyrå anslått til ca 360.000 tonn på årsbasis. Av dette utgjør forsvarets andel alene hele 97 %. I tillegg til tjenestereisene representerer de statsansattes reiser til og fra jobb et betydelig transportarbeid. Veitrafikk er den største kilden til lokal luftforurensning (nitrogendioksider og svevestøv) fra utslipp av eksos og asfaltslitasje fra piggdekkbruk. (1)

Veitrafikk er også den dominerende utslippskilden i Oslo og stod for mer en 50 prosent i 2004. Beregninger viser at over 230 000 mennesker i Oslo ble i 2003 utsatt for overskridelser av nasjonale mål for svevestøv, en økning på 8 prosent fra 2001, med de konsekvenser dette får ikke minst for allergikere og mennesker med luftveisproblemer. Vegtrafikken har således en lang rekke negative miljøeffekter som har konsekvenser for helse og nærmiljø, friluftsliv, naturmiljø, kulturmiljø og landskapsbilde.

Ved siden av støv, er støy en uheldig konsekvens av veitrafikken. Foreløpige tall viser at støy fra veitrafikken stod for 78 prosent av støyplagene i Norge i 2003. (1)

Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse viser at 5 prosent av den norske befolkning, godt i overkant av 200 000 mennesker, har søvnplager på grunn av støy. (2)

En del virksomheter som Oljedirektoratet, Ericsson og Simens i Sverige har benyttet seg av videokonferanser for å erstatte tradisjonelle møter og tjenestereiser. Erfaringene viser at det er mulig å høste gevinster i form av økt effektivitet, spart tid og penger, og ikke minst gjennom at man reduserer miljøpåvirkningen.

Statens forurensningstilsyn (SFT) startet en aksjon for å oppmuntre de ansatte til å sykle eller gå til jobben framfor å kjøre bil eller reise kollektivt. Små positive virkemidler ble benyttet: I hvilken grad gå - og sykkelaksjonen har påvirket andelen gående og syklende i aksjonsperioden kan man ikke si noe sikkert om. Det man kan likevel anslå at de syklende og gående i løpet av sommeren 2000 har spart inn ca 20.000 bilkilometer og ca 40.000 kollektivkilometer. Bare i spart bilbruk gir dette en innsparing på ca 4.800 kg CO2. Enda viktigere er kanskje den lokale miljøgevinsten. De sparte bilkilometerne er lokalisert i et område og en tid på døgnet der kø - og forurensningsproblemene er store. I tillegg kommer helsegevinstene. (2)

7.2 Transport ved HiO

Reiser ved HiO omfatter i det alt vesentlige studieturer og fagreiser til virksomheter i inn- og utland, interne seminarer og kurs som legges utenfor høgskolen, faglige konferanser og kurs med eksterne arrangører samt oppfølging av studenter i praksis.

HiO benytter seg i hovedsak av flytransport ved utenlandsreiser og vedreiser utenom Osloregionen. Buss- og togtransport brukes i noe mindre grad. Video- og telefonkonferanser benyttes svært lite. (4)

Høgskolens sentrale beliggenhet tilsier at tilsatte og studenter har god anledning til å bruke kollektivtransport til jobb/studiested.

HiO har lite egen vare- oggodstransport. Varer og gods til høgskolen blir tilkjørt av leverandørene.

Reiser med privatbil brukes for det meste av tilsatte som skal følge opp studenter i praksis. Drosje benyttes en del innen Oslo.

Høgskolen disponerer et fåtall parkeringsplasser forbeholdt tilsatte og studenter med spesielle behov. Det er begrenset antall gratis parkeringsplasser i høgskolens omegn, og avgiftsbelagt parkering er dyrt.

Høgskolens område er godt tilrettelagt for sykkelparkering og dusj- og garderobeforholdene ved høgskolen er gode.

Mange tilsatte og studenter sykler til jobben/studiestedet i sommerhalvåret.

Transportforholdene ved HiO kan dreies i en miljøvennlig retning ved at høgskolens tilsatte og studenter velger miljøvennlig transport. Dette kan oppnås ved at HiO:

tar miljøhensyn i planlegging av reiser
legger til rette for bruk av video- og telefonkonferanser.

motiverer tilsatte og studenter til å reise kollektivt
benytter høgskolens kurs- og konferanselokaler maksimalt

Mer utførlig om tiltak og intensiver finnes i Handlingsplan for transport, se vedlegg 3.

Kilder:

(1) Samferdsel og miljø, Statistisk sentralbyrå 2005

Statistisk

(2) Grønn stat, sluttrapport fra pilotprosjektet (1998-2001)

(3) Miljøledelse – delrapport II. Transport- og energiordninger ved HiO.

8. ENERGIORDNINGER

8. 1 Energi - konsekvenser for miljøet

Energi brukes blant annet til oppvarming, til elektrisk utstyr, til transport og i industriprosesser. De vanligste energitypene er elektrisitet, råolje, oljeprodukter, naturgass, annen gass, damp, kull, koks og biomasse.

Norge er forunt med store naturressurser og vi har historisk sett hatt god tilgang på billig vannkraft. Elektrisk kraft til det norske markedet er fortsatt hovedsakelig basert på vannkraft, selv om Norge i dag er en av verdens største produsenter av olje og en betydelig gassleverandør.

Olje inneholder mer energi enn kull (pr. tonn), fordi det inneholder mer hydrogen. I tillegg inneholder den små mengder oksygen, nitrogen og svovel. Olje er i likhet med gass og kull en ikke-fornybar ressurs, men nye funn og forbedret utvinningsteknologi har gjort at verdens oljereserver har vært tilnærmet konstante siden 1989. De påviste utvinnbare oljereserver vil med dagens forbruk og teknikk vare i ca 40 år. På den norske kontinentalsokkelen er de forventede oljeressurser (både oppdagede, uoppdagede og utnyttede) på noe over 6,1 milliarder Sm³ oljeekvivalenter som tilsvarer 1,0 % av verdens samlede oljereserver.

Kull som er den vanligste oppvarmingskilde i verden, kan utnyttes direkte til oppvarming i prosessindustrien og til å lage elektrisitet i et varmekraftverk. Varmekraftverk er den vanligste måten å produsere elektrisitet på i hele verden, og kull er det mest benyttede brenselet. Et varmekraftverk med kull som brensel klarer bare å utnytte 30-47% av energien. Kull er rimelig å utvinne, men gir stor utslupp. For hver kg kull som forbrennes, slippes det ut ca. 2.5-3 kg CO2. I tillegg slipper det ut relativt mye støv sammenlignet med andre fossile brenseltyper (olje gass). Forbrenning av kull blir derfor sett på som en relativt stor forurensningskilde og årsak til sur nedbør. Dagens teknologi gjør det mulig å fjerne de fleste utslippene utenom CO2, men det er en relativt kostbar prosess. Derfor har mange land ikke økonomi til å fjerne utslippene eller til å benytte kull av høyere kvalitet (svartkull). (1)

Alle kjente former for kraftproduksjon har negative effekter på miljøet. Selv vannkraft, som oppfattes som ”ren” energi, har negative ringvirkninger for flora og fauna, i tillegg til at den beslaglegger store areal. (1)

Forbrenning av ikke-fornybare energikilder som olje, gass og kull (fossile brensler) dekker globalt den største delen av energiforbruket og bidrar til klimaendringer og til regionale miljøproblemer. CO2 er den klimagassen med størst betydning. Selv om CO2 bare utgjør 0,05 % av lufta, fører økende konsentrasjonen til at den truer miljøet. Utslipp bidrar i stor grad til lokal luftforurensning i form av for eksempel svevestøv, svoveldioksid og nitrogendioksid. Disse utslippene kan ha negativ påvirkning på både miljø og helse.

Fornybare energikilder som vannkraft, vindkraft, solkraft og ulike former for bioenergi er de beste energikildene, sett i et miljøperspektiv.
Det er derfor god økonomi i å koble energitiltak og miljøbevissthet, både for husholdningene og næringslivet. Erfaringer som er gjort viser at selv om enøk-tiltak noen ganger medfører større engangsinvesteringer, vil driftskostnadene over tid reduseres betydelig.

8.2 Nasjonale perspektiver

Elektrisk kraft til det norske markedet er hovedsakelig basert på vannkraft, selv om Norge i dag er en av verdens største produsenter av olje, og en betydelig gassleverandør.

Staten er en storforbruker av energi. (2) Næringsbygg i Norge utgjorde i 2000 ca. 118 millioner m² gulvareal, eller ca. 35 % av bygningsmassen som totalt utgjør ca. 330 millioner m². En av de viktigste miljøutfordringene for bygg- og eiendomssektoren er et høyt energiforbruk. Energi til drift av bygninger utgjør i dag ca. 82 TWh i et normalår, eller 38 % av landets stasjonære energibruk. Ingen annen sektor har hatt større vekst i energibruk de siste 30 årene enn byggsektoren (bolig og næringsbygg). Energibruk i næringsbygg utgjorde 35 TWh i 2001. Av dette gikk omtrent halvparten til oppvarming. Resten fordeles på teknisk utstyr, ventilasjon, kjøling og belysning. I likhet med energibruk i boliger utgjør oppvarming en vesentlig del av energibehovet, men til forskjell fra boliger så har næringsbygg et vesentlig større behov for ventilasjon og kjøling. Knapt 50 % av energibruken i næringsbygg generelt går til oppvarming. Den høye energibruken til drift av bygninger i Norge kan delvis forklares med vårt kalde klima. Energibruken er imidlertid stadig økende, også uavhengig av klimaet. (2)

Ulike næringsbygg har forskjellige brukere med forskjellig energibehov. Dette henger nært sammen med hva bygget brukes til. Forhold som påvirker energibruk i næringsbygg vil være:

· Brukerkrav og type næring i bygget

· Nytt vs. gammelt bygg

· Energipriser

· Teknologisk utvikling

· Eie eller leie

· Konjunkturendringer, økonomisk vekst

· Klima

Teknisk utstyr i næringsbygg varierer med bruken av bygget. Den teknologiske utviklingen har ført til at produktene er blitt mer energieffektive de siste årene, men totalt bruker vi likevel mer teknikk og flere apparater i dag. Mye av forbruket skyldes at utstyret bruker elektrisitet selv om ikke noen aktivt bruker det (stand-by).

Multifunksjonsmaskiner som har skriver, kopimaskin og faks i samme enhet er både plassbesparende og har redusert strømforbruk i forhold til separate enheter. På det meste går nær halvparten av den totale energibruken i næringsbygg til forskjellig teknisk utstyr. Teknisk utstyr avgir varme og flere næringsbygg har kjølebehov også på den kalde årstid. Utstyr som er energieffektivt avgir også mindre varme. Dette gir positive utslag for total energibruk i næringsbygg.

I næringsbygg utgjør belysning gjennomsnittlig rundt 15 % av energibruken. Det er stor variasjon mellom forskjellige typer brukere av næringsbygg. Ethvert lysanlegg skal oppfylle et behov og ulike arbeidsoppgaver stiller ulike krav til belysning. Energibruk til belysning gir varme i bygningene. I noen tilfeller gir dette et positivt varmetilskudd, men kan også i deler av året medføre dårligere inneklima og økt behov for kjøling. Energieffektive belysningsløsninger gir mindre varmetilskudd. Staten må spare energi. (3)

Uansett hvilke behov privathusholdninger og næringslivet har for elektrisitet, medfører stadig høyere strømpriser og kravet om miljøvern at det norske samfunnet må vurdere alternative og mer effektive energikilder. Med effektive lyskilder, kostnadseffektive armaturer og styringssystemer er det et stort sparepotensial i lys og belysning. Ser vi på lyssystemer i dag sammenliknet med for 30 år siden, snakker vi om en effektivisering og energibesparelse på opp mot 80 prosent.

8.3 Energiordninger ved HiO

Høgskolen i Oslo kjøper elektrisk energi av store leverandører og har derfor ingen innflytelse på valg av råstoff i kraftproduksjonen. (4)

Høgskolen har, på bakgrunn av enøk-analyser, montert elektrisk effektstyringsanlegg i P50 og satt inn nye vinduer med solkontrollglass (energisparende glass) i deler av P52. På Frydenlund er også driftstidene analysert og justert slik at de er tilpasset de aktiviteter som til en hver tid foregår, det vil si at ventilasjonsanleggene kjøres ned i perioder med lav eller ingen aktivitet. Det er gjennom slike justeringer oppnådd betydelige strømsparingsgevinster. Teknisk seksjon vurderer det imidlertid slik at det fremdeles er noe å hente på energisparingsområdet, og derfor settes energisparing opp som et av de områdene som det bør jobbes aktivt med i tiden fremover.

Ca. ¾ av HiOs energibruk er elektrisitet og ca. ¼ fjernvarme. Med unntak av P50 er alle byggene på Frydenlund oppvarmet med fjernvarme. Dette har sammenheng med byggenes beskaffenhet noe som HiO har liten innflytelse på.

HiO skal ha en miljøvennlig energibruk som er tilpasset virksomheten.

Dette kan oppnås ved å:

- bevisstgjøre tilsatte og studenter i forhold til energibruk

- avdekke muligheter for ytterligere energibesparelser

- justere driftstider for ventilasjon tilpasset aktiviteten i byggene

- sørge for samsvar mellom antall brukere og størrelse på undervisningsrom/auditorium slik at temperatur og ventilasjon er tilpasset bruken til enhver tid.

Tiltak og intensiver er nærmere spesifisert i handlingsplanen for energi, se vedlegg 4.

Delrapport II omhandler transport og ener gi.

(Kilder: (1)Energi og miljøpåvirkning

(2) Energibruk i statens bygninger 2004

(3) Stort energifokus i statsbygg

(4) NVE legger rammene for landets energisystem

9. HVORDAN KAN HIO LYKKES MED MILJØLEDELSE?

Pilotprosjektet Grønn stat som ble gjennomført i 1998-2001 viste at miljøgevinsten fra enkelttiltakene kan isolert sett synes liten. Staten som helhet derimot er en stor forbruker, og tiltakene vil i sum monne dersom erfaringene fra pilotvirksomhetene blir overført til alle statlige etater. Pilotperioden har gitt et bredt empirisk grunnlag for å slå fast at staten ved å ta miljøhensyn også kan oppnå økonomisk gevinst, eksempelvis innenfor energibruk. (1)

Det ble ikke bevilget midler til gjennomføring av prosjektet Grønn stat i pilotvirksomhetene og derfor måtte alle tiltakene gjennomføres innenfor virksomhetenes egne, økonomiske rammer. Erfaringene har vist at en bør begynne med de tiltakene som gir økonomisk gevinst på kort sikt. Det at man ser resultater raskt og sparer kostnader har vist seg å være en viktig motivasjonsfaktor. Et grunnleggende prinsipp er imidlertid at samfunnsøkonomiske vurderinger skal ligge til grunn for statlige aktiviteter. Det innebærer at tiltak som viser regnskapsøkonomisk underskudd bør gjennomføres dersom miljøgevinsten bidrar til at tiltaket gir samfunnsøkonomisk overskudd. Økt bevissthet omkring dette vil kunne bidra til økt måloppnåelse i videreføringen av Grønn Stat. (1)

Erfaringene fra pilotprosjektet viser også at forutsetningene for å lykkes med miljøledelse er at det er: 1) Forankring og engasjement hos ledere, 2) Bevissthet og engasjement hos tilsatte, 3) Tilstrekkelig kunnskap og kompetanse på området, 4) Ulike former for belønning, 5) Miljøledelse er internt profilert og resultater synliggjøres underveis, 6) Miljøledelse er en del av et etablert styringssystem. ( 1)

Vi skal i det følgende se på hvert av disse punktene i forhold til situasjonen ved Høgskolen i Oslo. Vi vil også ta med et punkt 7) om HiO som utdanningsinstitusjon - og den betydning dette har for miljøvernarbeidet.

9.1 Forankring og engasjement hos lederne

Lederne må ha et tydelig engasjement for miljøledelse og sørge for at nødvendige ressurser stilles til rådighet gjennom virksomhets- og budsjettplanleggingen. De virksomhetene som har arbeidet målbevisst med å sikre nødvendig forankring har også oppnådd mest og vil sannsynligvis også ha størst potensial for å nå langt. (1)

HiO har i innføringsperioden av miljøledelse vært bevisst på å forankre arbeidet i det øvre ledersjikt. Dette har hittil vært gjennomført ved å etablere en styringsgruppe som har bestått av tre seksjonsdirektører og en avdelingsdirektør som har deltatt aktivt i prosjektprosessen allerede fra oppstart. Lederne ved HiO har allerede i oppstartsfasen blitt orientert om høgskolens miljøpolitikk, prosjektets hensikt og arbeidsplanen for innføring av miljøledelse ved høgskolen.

Gjennomføring av et seminar for HiOs ledere 7. juni 2006, med foredragsholdere som tidligere miljøvernminister Torbjørn Berntsen og styreleder for World Watch Institute og Worldwatch Norden Øystein Dahle, har til hensikt å gi lederne mer informasjon og kunnskaper om miljøvern både på globalt og nasjonalt plan. Kunnskaper som forhåpentligvis kan øke engasjementet for miljøledelsesarbeidet ved høgskolen.

Lederne ved HiO skal informere egne medarbeidere og studenter om høgskolens miljøvernarbeid og hva den enkeltes oppgave i denne sammenheng består i. Lederne skal også motivere for deltakelse i miljøvernarbeidet innenfor eget ansvarsområde.

Delrapport I som omhandler innkjøps- og avfallsordninger ble sendt enhetene (avdelingene, seksjonene og sentra i administrasjon, styret, studentrådet, Læringssenteret og OAS) i august 2005. Enhetenes oppfølging av anbefalingene i delrapporten ble kontrollert ved systemrevisjonen 2006. Resultatene så langt viser at enhetene har informert tilsatte og studentene om HiOs miljøledelsesarbeid, men tiltak har hittil ikke vært fulgt tilstrekkelig opp.

Det kan derfor synes som om miljøledelse ennå ikke har nådd full forankring og engasjement hos HiOs ledere.

Departementet har anbefalt virksomhetene å organisere miljøledelse som del av et allerede etablert styringssystem. Ved Høgskolen i Oslo gikk styringsgruppa inn for at miljøledelse skulle integreres i høgskolens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS-arbeidet).

I følge arbeidsmiljølovens § 2.1 skal arbeidsgiver sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av denne lov blir overholdt. Kravene til arbeidsgiver er nærmere spesifisert i aml.§ 3.1-3.5 og § 4.1-4.5. Siden miljøledelsesarbeidet er del av HiOs systematiske helse-, miljø og sikkerhetsarbeid, har alle lederne ansvar for at arbeidsgiveransvaret blir ivaretatt. (2)

Anbefaling

Alle lederne ved HiO skal:

skaffe seg innsikt i miljøvern og miljøledelse for å kunne rettlede sine medarbeidere i dette arbeidet

· skape engasjement og motivasjon hos sine medarbeidere og studenter for å delta i høgskolens miljøvernarbeid

· legge til rette for at nøkkelpersoner får mulighet til å øke sine kunnskaper og kompetanse i miljøvernarbeid

· gå foran i arbeidet for å følge opp HiOs miljøpolitikk

· eliminere rammer som kan hindre gjennomføring av miljøverntiltak

· samarbeide med egne tilsatte og studenter om kreative løsninger i miljøvernarbeidet

· debattere miljøledelsesspørsmål i lederfora og andre aktuelle fora

· dokumentere årlig enhetens innsats i miljøvern

9.2. Bevissthet og engasjement hos arbeidstakere

I følge arbeidsmiljølovens § 2-3 punkt 1 skal ”Arbeidstaker medvirke ved utforming, gjennomføring og oppfølging av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Arbeidstaker skal delta i det organiserte verne- og miljøarbeidet i virksomheten og skal medvirke ved gjennomføring av de tiltak som blir satt i verk for å skape et godt og sikkert arbeidsmiljø.” (2)

Denne lovparagrafen tilsier at lederne skal legge til rette for at arbeidstakerne kan delta i arbeidsmiljøarbeidet, men arbeidstakerne må også selv engasjere seg for eksempel ved å skaffe seg informasjon om miljøvern, HiOs retningslinjer på området og hva som er egne oppgaver i miljøvernarbeidet.

Anbefaling

HiOs arbeidstakere skal:

· søke kunnskap og kompetanse om miljøledelse

· følge opp arbeidsstedets rutiner for miljøvern og krav til dokumentasjon på området

· engasjere seg i miljøvern, for eksempel ved å invitere til- og delta i diskusjoner om miljøvern på egen arbeidsplass

· samarbeide med egne ledere om å finne kreative løsninger for miljøvern

9.3 Kunnskap og kompetanse

Prosjektgruppas kompetanse.

De fleste virksomhetene som deltok i pilotprosjektet Grønn stat (1998-2001), har pekt på kompetanse som en viktig faktor for å oppnå resultater. Det handler både om kompetanse i prosjektledelse og miljøkunnskap. Omkring halvparten av prosjektlederne i pilotprosjektene hadde tidligere erfaring med å lede prosjekter. Erfaringene viste at de beste resultatene ble oppnådd der hvor det ble er gjort godt prosjekthåndverk fra starten av. Det innebar blant annet en god planleggingsprosess og utarbeidelse av en god prosjektplan, som klart uttrykte ambisjonsnivået og fungerte som effektivt styringsredskap. Det var imidlertid ikke avgjørende at prosjektleder hadde miljøkompetanse, men de fleste virksomhetene sørget for å knytte til seg slik kompetanse i prosjektet. Øvrig kompetanseoppbygging skjedde i den enkelte virksomheters regi. Statsbygg hadde for eksempel meget god erfaring med egenproduserte kurs, hvor det ble lagt mye arbeid i å tilpasse innholdet til den enkeltes hverdag. Denne type kursvirksomhet gir sannsynligvis større læring enn standardkurs i generell miljølære. (1)

Medlemmene av prosjektgruppa for innføring av miljøledelse ved HiO har deltatt på kurs/seminarer i GRIPs regi for å erverve seg kunnskaper og kompetanse for arbeidet. I tillegg har Grønn stat nettinformasjon og andre kilder som miljøledelse på nettsidene til norske universiteter, vært benyttet.

Ved HiO utarbeidet prosjektgruppa prosjekt- og informasjonsplan for arbeidet, hvor det ble beskrevet i detalj oppgaver som skulle gjennomføres, til hvilke tider og ansvarsforhold. Planene som ble godkjent i styringsgruppa, har i stor grad vært fulgt gjennom hele prosjektperioden. (Høst 2004- juni 2006).

Kunnskaper og kompetanse om miljøledelse ved HiO

Prosjektgruppa for innføring av miljøledelse ved høgskolen har i et notat i februar 2005 informert enhetene, styret og studentorganene om at høgskolen i likhet med andre statlige virksomheter er pålagt å innføre miljøledelse innen 2005, og hva dette styringssystemet består i. I oktober 2005 ble delrapport I med handlingsplan for innkjøp- og avfallsordninger sendt enhetene. Delrapport II med handlingsplan for transport og energi er sendt til de samme målgruppene i mai 2006. Begge delrapportene inneholder teori, handlingsplaner, referanser og linker til aktuelt stoff om miljøvern og miljøledelse.

Miljøledelse som del av høgskolens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, følges opp og evalueres blant annet ved de årlige systemrevisjoner. Ved systemrevisjonen våren 2006 rapporterte avdelingene om at tilsatte og studenter har blitt orientert om handlingsplanen for innkjøp- og avfall, og hva dette betyr av ansvar for den enkelte. Noen pekte imidlertid på at det sannsynligvis er for lite kunnskaper generelt om miljøvern ved høgskolen, og at materialet som er sendt enhetene ikke blir godt nok lest. Om denne beskrivelsen er dekkende for alle enhetene ved høgskolen, er vanskelig å få bekreftet.

Erfaringsmessig vet man imidlertid at det tar tid for å engasjere seg i et nytt saksfelt, og til å erverve seg kunnskaper og kompetanse som gjør en i stand til å gå aktivt inn for oppgavene som ligger til området. Tar vi dette som utgangspunkt, må vi regne med at tilsatte og studenter ved HiO trenger tid for å tilegne seg nødvendig beredskap i miljøledelse.

Handlingsplanene for miljøledelse viser at oppgavene som skal utføres er tillagt forskjellige personer. Noen oppgaver er for eksempel tillagt lederne; andre oppgaver har alle tilsatte ansvar for, osv. Derfor kan det være aktuelt for HiO å utarbeide og gjennomføre forskjellige opplæringsprogram.

Anbefaling

· enhetenes HMS-saksbehandlere og verneombud skal tilegne seg kunnskaper og kompetanse om miljøledelse

· Økonomiseksjonen gir opplæring om miljøvennlige innkjøpsordninger

· Teknisk seksjon gir opplæring i energisparing for nøkkelpersonale

· HiO utarbeider et opplæringsprogram i miljøledelse for tilsatte og studenter - for gjennomføring i enhetene

· de enkelte enhetene i høgskolen oppdaterer seg på nettet om miljøvern og miljøledelse, og tematiserer dette i aktuelle fora

· de enkelte enheter utarbeider egne rutiner for gjennomføring av miljøledelse basert på handlingsplanene for innkjøp, avfall, transport og energi

9.4 Belønning

Et effektivt virkemiddel for å øke måloppnåelsen i miljøledelse, er å innføre ulike former for belønning. Den vanligste form for belønning som ble tatt i bruk i pilotprosjektet Grønn stat, var gevinster/ små oppmuntringer i forbindelse med gå - og sykkelaksjoner. Andre typer belønning var det lite fokus på. Snarere ble det trukket fram begrensninger i regelverket som hindrer mer miljøvennlig atferd. Det har også vært pekt på at premier i forbindelse med gå - og sykkelaksjoner må beskattes. Likedan vil arbeidsgivers sponsing av sesongkort på buss, T-bane og trikk være gjenstand for fordelsbeskatning, mens subsidierte parkeringsplasser ikke er det.

I rapporten fra pilotprosjektene ble det imidlertid understreket at det også må finnes andre incentiver enn de rent økonomiske som kan motivere den enkelte medarbeider til miljøvennlig atferd. Blant annet kan endring av rutiner for eksempel for avfallshåndtering eller innkjøp, utformes slik at de oppfattes som enkle og logiske og bidrar til å skape positive holdninger. (1)

Prosjektgruppa for innføring av miljøledelse ved HiO vil også peke på at økonomisk belønning ikke må være drivkraften i miljøledelsearbeidet. Det kan komme som en positiv bieffekt. Derimot bør miljøledelsearbeidet preges av ønske om å oppnå resultater som beskytter miljøet – et altruistisk samfunnsengasjement som kan bli en gevinst både for en selv og for etterslekten.

Belønning for miljøinnsats ved HiO

I arbeidet med handlingsplanene ved HiO er det vist til at det er mulig å redusere papirforbruket. Dette medfører også mindre papiravfall.

Mindre papirforbruk, økt kildesortering og redusert energiforbruk medfører noe lavere utgifter, og derved kroner sparte. Imidlertid er det HiOs bidrag til reduserte miljøbelastninger og at HiO forhåpentligvis kan bli kjent som en virksomhet for bærekraftig utvikling, som bør bli den største gevinsten.

Anbefaling

· Høgskolens tilsatte og studenter motiveres til handlinger som bidrar til en bærekraftig utvikling

· En miljøpris som innebærer sosial, ikke økonomisk belønning, innføres ved HiO

· HiO arbeider for å oppnå miljøsertifisering på forskjellige områder

9.5 Profilere miljøledelse intern og synliggjøre resultater underveis

En annen viktig forutsetning for å lykkes med miljøledelse, er å profilere prosjektet internt og synliggjøre resultater underveis. Av pilotvirksomhetene var det Landbrukshøgskolen på Ås (NLH), nå Universitet for miljø- og biovitenskap (UMB) som gikk lengst når det gjelder intern og ekstern profilering, hvor det ble utarbeidet egen intern prosjektavis og publisering av miljørapport. Statsbygg gikk også langt i å profilere egen miljøinnsats ved å publisere handlingsplaner og miljørapport. Oljedirektoratet og Statens forvaltningstjeneste har vært særlig bevisste på å utnytte ny teknologi, og har gått foran når det gjelder bruk av Intranett til å spre informasjon om prosjektet og resultatene. Prosjekter av typen Grønn Stat krever oppmerksomhet og et bevisst forhold til kommunikasjon dersom en skal lykkes i å skape eierforhold til prosjektet internt. Fremtidige prosjekter bør utnytte den erfaringen som er vunnet gjennom pilotprosjektet om å dokumentere og profilere resultater tidlig i prosjektet. (1)

Profilering og synliggjøring av resultater ved HiO

I innføringsfasen har profileringen av miljøledelse ved HiO kun bestått i informasjon til enhetene, styret og studentorganene, hvor delrapporter med handlingsplaner har vært sentrale budskap. Miljøledelse har dessuten vært fokusert på HiOs nettside samt en egen nettside er under utarbeidelse. Seminaret 7. juni 2006 og en filmsnutt om miljøledelse utarbeidet av fire studenter fra bachelorstudiet medier- og kommunikasjon ved Avdeling for journalist- bibliotek- og informasjonsfag, er også tenkt å profilere HiO som miljøvernvirksomhet. Resultatene fra enhetenes oppfølging av handlingsplanen for innkjøp og avfallsordninger, vurdert ved systemrevisjonen våren 2006, vil bli rapportert til AMU, HiOs styre og høgskolens tillitsvalgte. Rapportene legges ut på HiO-veven.

I det videre arbeidet med miljøledelse bør høgskolen legge stor vekt på profilering.

Anbefalinger

· profilering av HiOs miljøvernsatsning - dekkes over høgskolens profileringsbudsjett

· en bestemt person gis ansvar for HiOs miljøvernprofilering

· det utarbeides en HiO miljøprofil

· artikler med HiO som miljøvernvirksomhet på, anskaffes (skjorter m.v)

· det henges opp plakater på sentrale steder i høgskolen - hvor HiO profileres som miljøvernvirksomhet

· det etableres et samarbeidsorgan mellom tilsatte og studenter som arbeider med en miljøavis

· miljøledelse – gis plass på nytilsattdagen

· spesielle miljøvernkampanjer arrangeres - eks. sykkelaksjonen, fjernsøppeletaksjonen

· nettstedet for miljøledelse ved HiO videreutvikles, fast ansvarlig

· resultater vedrørende enhetenes miljøledelse publiseres på egen HMS-side

· studentenes miljøfilm- vises i enhetene, evt. leies ut til andre

· etablering av miljøpris – utarbeidelse av kriterier, vinnere presenteres

· presentasjon av økonomiske resultater

· presentasjon av forbedringer, for eksempel miljøvennlig innkjøpsordninger

· arbeide for å oppnå miljøsertifisering - på aktuelle områder

9.6 Miljøledelse som del av etablert styringssystem

I anbefalingsbrevet fra departementet påpekes det at miljøledelse skal integreres som del av virksomhetenes allerede eksisterende styringssystem. HiO valgte som tidligere nevnt å integrere miljøledelse i høgskolens systematiske helse, miljø - og sikkerhetsarbeid. Arbeidet med integreringen er allerede satt i verk ved at sentrale HMS-dokumenter som HMS-håndboka er revidert i forhold til bestemmelser om miljøledelse. En del av høgskolens sentrale HMS-rutiner er også revidert for samme formål.

Enhetene skal i følge høgskolens bestemmelser utforme egne HMS -mål, retningslinjer og etablere rutiner. Relatert til miljøledelse er enhetenes arbeid i startfasen.

Anbefalinger

Enhetene skal:

revidere eksisterende HMS - dokumenter i forhold til HiOs miljøledelsesbestemmelser
etablere egne rutiner for oppfølging av anbefalingene i handlingsplanene for miljøledelse
dokumentere resultater av egen miljøledelsesatferd på de fire områdene innkjøp, avfall, transport og energi, og rapportere til AMU og avdelingsstyret

9. 7 Miljøledelse i en utdanningsinstitusjon

På FNs toppmøte i Johannesburg i 2002 ble det understreket behovet for utdanning og forskning for å fremme en økonomisk, sosial og miljømessig utvikling som kan komme både enkeltindividet og samfunnet til gode. Det ble påpekt at kunnskap er nødvendig for å kunne ta de strategiske valg som må gjøres i samfunnet og for bedømning av hva valgene kan medføre. Kunnskapstilegnelsen for en bærekraftig utvikling skal være av livslang karakter.

Relatert til norske utdanningsforhold bør opplæringen fokusert på en bærekraftig utvikling ideelt starte allerede i barnehaven og fortsette gjennom hele barne- og ungdomstrinnet i skolen, og videre i høgskoler og universiteter.

Høgskolen i Oslo med ansvar for tusener av unge menneskers yrkesutdanning, bør sørge for at utdanningen bidrar til en bærekraftig økonomisk, sosialt og miljømessige utvikling.

Enkelte utdanninger har en fagspesifikk fokusering på miljøvern. Dette gjelder for eksempel utdanninger hvor man benytter seg av helsefarlige stoffer. Et fokus på sikkerhetsrutiner i forbindelse med håndtering og avhendig av disse farlige stoffene er miljøvern i praksis. Uavhengig av fagenes egenart, bør imidlertid alle utdanningene ved HiO legge inn miljøvern som del av sitt pensum. Dette vil ikke bare styrke HiOs ry som miljøvernvirksomhet, men også øke studentenes bevissthet og engasjement for vern av naturen og en bærekraftig utvikling, som de vil bringe med seg senere i yrkeslivet.

Anbefaling

Studentene ved HiO skal møte en utdanningsinstitusjon som:

integrerer miljøvernkunnskaper og høgskolens retningslinjer for miljøledelse i den daglige virksomheten
har utdannings - og forskningspersonalet som er kvalifisert og motivert for oppgaven, og som formidler kunnskaper om økonomisk - sosial- og miljømessig bærekraftig utvikling, og hva den enkelte tilsatt og students oppgave i denne sammenheng består i
ansvarliggjør og motiverer studentene til å delta i aktiviteter som ivaretar miljøet
informerer om høgskolens miljøpolitikk og bestemmelser for nye studenter
inviterer studentorganisasjonene til å bidra med å dokumentere og rapportere

Kilder

(1) Grønn stat, sluttrapport fra pilotprosjektet (1998-2001)

(2) Arbeidsmiljøloven

KAPITTEL 10. REFERANSER OG NETTADRESSER

Arbeidsmiljøloven: http://www.lovdata.no/all/nl-20050617-062.html

Grønn stat: http://www.gronnstat.no/start.asp

Grønn stat, sluttrapport fra pilotprosjektet (1998-2001):
http://www.odin.dep.no/md/gronnstat/pilotprosjekt/022051-220010/dok-bn.html

Hållbar utveckling, En ny kurs för Norden, Nordisk Ministerråd, København 2004:
http://www.norden.org/pub/ovrigt/baeredygtig/sk/TN2004567.pdf

Håndbok for systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid ved Høgskolen i Oslo:
http://www.hio.no/content/view/full/3253

Miljøhandlingsplan 2003-2005, Arbeids- og administrasjonsdepartementet:
http://odin.dep.no/filarkiv/162814/miljoh.pl.pc4

Miljøledelse – delrapport I. Innkjøps- og avfallsordninger ved HiO:
http://www.hio.no/for_tilsatte/arbeidsmilj/milj/milj_ledelse_delrapport_innkj_p_avfall

Miljøledelse – delrapport II. Transport- og energiordninger ved HiO.

Naturressurser og miljø 2005, Statistisk sentralbyrå 2005: http://www.ssb.no/emner/01/sa_nrm/nrm2005/hele.pdf

Samferdsel og miljø, Statistisk sentralbyrå 2005
http://www.ssb.no/emner/01/rapp_200526/rapp_200526.pdf

Statistisk levekårsundersøkelse 2005

Stortingsmelding nr. 25 (2002-2003), Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand: http://www.odin.no/filarkiv/207665/STM0203025-TS.pdf

Stortingsmelding nummer 58 (1996-97), Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling:
http://odin.dep.no/md/norsk/dok/regpubl/stmeld/022005-040003/dok-bn.html

Stortingsproposisjon nummer 1 (2001-2002):
http://www.odin.dep.no/md/norsk/publ/stprp/022001-030006/dok-bn.html

Nettadresser som har gitt bakgrunnsmateriale til arbeidet:

Grip.no

Gronnstat.no

Miljostatus.no

Admin.uio.no/opa/hms/tjenester/

Umb.no

Nasjonal strategi for bærekraftig utvikling2002

Ecolabel.no

Statistikk sentralbyrå: http://www.ssb.no/emner/01/sa_nrm/

Nordisk miljøhandlingsprogram 2005-2008:

http://www.norden.org/pub/miljø/miljø/sk/ANP2004796.pdf

Lov om offentlige anskaffelser:

http://www.lovdata.no/all/nl-19990716-069.html

Forskrift om offentlige anskaffelser:

http://www.lovdata.no/for/sf/mo/mo-20010615-0616.html

Administrative prosedyrer for HiO (prosedyrehåndbok) med etiske

retningslinjer:

http://www.hio.no/for_tilsatte/fellestjenester/okonomiseksjonen/anskaffelser/innkjpshndb/

HiOs økonomiinstruks: http://www.hio.co/content/view/full/17595

Miljøinnkjøp: http://www.miljoinnkjop.no/

Avfallsforskriften. Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall:

http://www.lovdata.no/for/sf/md/md/-20040601-0930.html

Miljøhandlingsplan 2003-2005. Arbeids og administrasjonsdepartementet:

http://odin.dep.no/filarkiv/162814/Milljoh.pl.pdf

HiOs egne retningslinjer for avfallshåndtering

Stortingsmelding nr. 19 (2001-2002)

Grip.no.transport: http://www.grip.no/Transport/Transporttiltak/transportledelse.htm

Reisepolitikk for HiO: http://www.hio.no/for_tilsatte/eget_arbeidsforhold/reiser

Bedre transportløsninger for bedrifter:

http://www.grip.no/transport/Nedlasting/Transportbrosjyre.pdf

Energiloven: http://www.lovdata.no/all/nl-19900629-050.html

Plan og bygningsloven: http://www.lovdata.no/all/nl-19850614-077.html

Tiltak for å redusere energibruken i statens bygninger:

http://.www.statsbygg.no/Miljo/EnergiredGronnStat.doc

Norges vassdrags- og energidirektorat: http://www.nve.no/

Universitetet i Oslo, energi: http://www.admin.uio.no/opa/hms/tjenester/inforark-energi.pdf

VEDLEGG

I. GLOBALE PERSPEKTIVER

Bærekraftig utvikling

Uttrykket bærekraftig utvikling ble lansert av Verdenskommisjonen for utvikling og miljø, den såkalte Brundtland-kommisjonen, som definerer det som ”en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine”.

En bærekraftig utvikling krever at vi må se våre handlinger i et generasjonsperspektiv og være nøye når vi treffer valg som setter varige spor og som påvirker våre etterkommeres handlefrihet og mulighet til å dekke egne behov, sogar til å overleve. Et grunnleggende

prinsipp er derfor at vi må respektere naturens tålegrense og basere politikken på førevar-prinsippet.

En bærekraftig utvikling innebærer at det skapes en bedre integrering mellom de tre innbyrdes avhengige dimensjonene, den økonomiske, den sosiale og den økologiske, der den økologiske setter de ytre rammene.

En overordnet målsetting om at utviklingen skal være økonomisk, sosialt og økologisk bærekraftig både i det norske samfunnet og i verdenssamfunnet må bygge på solidaritet, i tid og i rom:

· Solidaritet i tid, med fremtidige generasjoner, som innebærer at vi bruker jorden slik at den kan brødfø og huse også våre etterkommere og gi dem en god tilværelse.

· Solidaritet i rom, både innen og over landegrensene, fordi en bærekraftig utvikling i dag betinger en jevnere fordeling av jordens goder.

Noen av vår tids største og vanskeligste utfordringer handler om å skape forutsetninger for velstand i alle land uten av det fører til ødeleggelse av jordas klima og økosystem og menneskenes helse.

Mens store deler av verdens befolkning lever på eller nær eksistensminimum, har menneskenes samlede produksjon og forbruk fått et omfang som truer naturgrunnlaget. En global politikk for bærekraftig utvikling må derfor prioritere grunnleggende behov, i dag og i fremtiden, og den må bidra til en jevnere fordeling mellom land og sosiale grupper.

Fattigdom er på mange måter uforenlig med bærekraftig utvikling. Nyere forskning viser at det er en klar sammenheng mellom fattigdom og miljøforringelse. Miljøforringelse rammer ofte fattige befolkningsgrupper hardest og er en faktor som både skaper og vedlikeholder fattigdom som fenomen. Samtidig er fattige befolkningsgrupper ofte tvunget til å prioritere kortsiktig gevinst for å overleve. Kampen mot fattigdom er den største enkeltutfordringen verdenssamfunnet vil stå overfor i tiårene fremover. (1)

Global oppvarming og klimaendringer truer med å gjøre store områder ufruktbare og oversvømme andre, avskogingen fortsetter, befolkningen vokser, store deler av jordens folk mangler nok og rent ferskvann, mange fiskebestander er overfisket og andre utnyttes på randen av yteevnen.

Vi tærer på selve naturkapitalen og ikke bare på avkastningen av den, det motsatte av en bærekraftig utvikling. Tross det høye forbruket lever fortsatt en femtedel av jordas folk under fattigdomsgrensen, mens en annen femtedel nyter høyere materiell velstand enn noen sinne, og forskjellen mellom de rikeste og de fattigste bare øker.

Bærekraftig utvikling krever helhetstenking i planlegging og forvaltning. Internasjonalt ligger utfordringene i å få mer forpliktende avtaler. Nasjonalt krever bærekraftig utvikling handling i alle sektorer i samfunnet. Det kan være vanskelig å oppnå forståelse for krevende tiltak som først gir gevinst mange år inn i fremtiden. Tiltak må forankres gjennom medvirkningsprosesser som fremmer erkjennelsen av at alle har interesse i å bidra til at felles mål blir nådd.

Produksjon og forbruk må bli mer miljøeffektive, slik at naturgrunnlaget nyttes til større verdiskapning i forhold til forurensning, råvare - og energibruk uten at naturens tålegrenser overskrides. (2)

En forutsetning for å lykkes i arbeidet med en bærekraftig utvikling, er utvikling av kunnskap og kompetanse. En slik beredskap er nødvendig for å kunne ta riktige valg og gjennomføre fornuftige handlinger. Satsning på opplæring bør starte allerede i grunnskolen og fortsette på høyere utdanningstrinn. Det er dessuten nødvendig med et samarbeid mellom næringslivet og utdanningsinstitusjonene for å sikre en kunnskapsutvikling om bærekraftig utvikling som bygger på både vitenskapelig og på praktisk forståelse.

Biologisk mangfold

Biologisk mangfold er en forutsetning for at mennesket skal få dekket grunnleggende behov som, mat, luft, medisiner og vern mot kulde og varme i form av brensel, klær og skjul, men også indirekte fra ulike økologiske tjenester som stoffomsetning og rensing av vann og luft. Mangfoldet er også en forutsetning for dekning av mange sekundære behov knyttet til opplevelse, utdanning, arbeid, trygghet, estetikk og avkobling. (3)

Det mest håndfaste eksempelet på verdier av det biologiske mangfoldet er bruk og konsum av biomasse. Mat, urter, krydder, nytelsesmidler, medisiner, biobrensel, tømmer, papir, trevirke, er eksempler på dette. Mer diffuse er de verdier som er knyttet til opplevelse, estetikk rekreasjon, friluftsliv, utdanning og grunnforskning. Mennesker har levd og utviklet seg i natur i millioner av år, og mange mennesker har et grunnleggende behov for å oppleve natur. Mangfoldet av arter og naturtyper er en forutsetning for en rik naturopplevelse og er en viktig kilde til rekreasjon.

I en verden der økt produktivitet er et mål, kan det være godt å bli minnet på at det er de grønne plantene på jorda og i vannet som står for den største og absolutt viktigste produksjonen. Selv den minste skapning har sin plass i en sammenheng med andre organismer. Arter eksisterer ikke alene og forsvinner en, får vi en dominoeffekt av reaksjoner. (3)

Når vi i vår del av verden handler det vi trenger i bugnende supermarkeder, kan det være vanskelig å ta inn over seg viktigheten av å bevare en viltvoksende plante i en avkrok på kloden. I dag er verdens matforsyning basert på bare en håndfull arter. Rammes våre avlinger av alvorlige sykdomsangrep faller matproduksjonen verden over. Bare innføring av friske gener fra ville planter kan redde verden fra sult. Ville planter er selvfølgelig også utgangspunktet for de avlingene vi dyrker i dag, og gener fra ville arter bidrar til å forbedre de dyrkede. Uten klodens yrende mangfold av liv, står genteknologien uten råstoffer. (3)

Biologisk mangfold er livets egen forsikring. Variasjonen av økosystemer er en garanti for framtidig bærekraftig utvikling for menneskene. Ved endring i det fysiske og det kjemiske miljøet sikrer et rikt biologisk mangfold større motstandskraft. FN påpeker at det globale tapet av biologisk mangfold er urovekkende høyt og så omfattende at det etter hvert vil kunne undergrave grunnlaget for en bærekraftig utvilkling. (4)

Truslene mot det biologiske mangfoldet har endret seg i løpet av de siste 20 årene. På 1970- og 80-tallet ble forurensing, bl.a. sur nedbør, ansett for å være den viktigste trusselen mot biologisk mangfold i Norge. I dag framstår fysiske inngrep og endret arealbruk som den viktigste negative påvirkningen av det biologisk mangfoldet. Summen av mange små inngrep, som hver for seg synes ubetydelige, kan få betydelige følger for arters og bestanders muligheter til å overleve og for økosystemenes produksjonsevne. Områdevern er et viktig tiltak. Per 1. januar 2005 var 39 266 km2 eller 12,1 % av Norges areal vernet. Dette er en økning på 15 % fra året før og skyldes etablering av 3 nye nasjonalparker og opprettelse av en rekke nye naturreservater og landskapsvernområder.(5)

Klima

Regnskogene ble lenge beskrevet som jordas lunger, men faktum er at regnskogen som økosystem forbruker omtrent like mye oksygen som den produserer. Det er produksjonen til de mikroskopiske små plantene i havet, planteplanktonet som gjennom millioner av år har gitt oss det overskuddet av oksygen som vi mennesker nyter godt av i dag. (3)

Det er imidlertid uomstridt at regnskogen lokalt og regionalt har en enorm betydning for klimaet, i og med at den kontrollerer fordampning, luftfuktighet og temperatur. De store skogene langs ekvator er viktige for klimabalansen på hele kloden. Regnskogen fanger store mengder av drivhusgassen (CO2), og den absorberer og reflekterer innkommende sollys. Vanndamp og karbondioksid er de viktigste naturlige drivhusgassene i atmosfæren, og er avgjørende for klimabalansen. (3)

Klimaproblematikken er et globalt miljøproblem og kanskje det største hinderet for en bærekraftig utvikling. Klimaforandringer kan få konsekvenser for enkeltarter av vekster og dyr og for hele økosystem. Landbruk, skogbruk, og fiske er sårbare for klimaendringer, som trolig vil føre til reduksjon i det biologiske mangfold. (2)

Mengden drivhusgasser i atmosfæren øker som følge av menneskelig aktivitet. Den viktigste årsaken er utslipp av karbondioksid (CO2) fra fossilt brensel, som allerede har gitt de høyeste CO2-konsentrasjoner i atmosfæren på 400 000 år (6). Dette fører til at atmosfæren fanger opp mer av varmestrålingen fra jorda, noe som vil gi økning i den globale middeltemperaturen og endringer i klimaforholdene. Dette kalles den menneskeskapte drivhuseffekten. Dersom utslippene av drivhusgasser fortsetter å øke, vil det øke risikoen for omfattende og ødeleggende effekter av klimaendringer. For å løse problemet kreves en omlegging av verdens energibruk, som er viktigste kilde til klimagassutslippene.

Arktis er et interessant område i klimasammenheng, dels fordi mye tyder på at flertallet av klimaeffekter først vil vise seg der og dels fordi de økologiske konsekvensene forventes å bli spesielt store i de arktiske områdene. Arktis har sin helt spesielle økologi med lav produktivitet og korte vekstperioder som begge deler fører til at innhenting etter påvirkning og forstyrrelser går meget langsomt. Endringer i ismengde og havstrømmer kan påvirke klima ytterligere. Mye tyder på at flere klimaeffekter kommer til å vise seg først i de arktiske områdene og Arktis kan gi oss et vindu mot fremtidige klimaforandringer og en advarsel om mulige regionale og globale konsekvenser av klimaforandringene. (6)

På lang sikt er det ikke mulig å få til en stabilisering av atmosfærens konsentrasjoner av drivhusgasser uten vesentlige begrensninger i utslippene også fra utviklingsland. Det vil derfor være av gjørende med global dialog for å redusere polariseringen mellom industriland og utviklingsland. (2)

Kjemikalier (6)

Det moderne samfunnet anvender et stort antall kjemiske stoffer som både i antall og volum er stadig økende. Samtidig som kjemikalieforbruket har bidratt til økt velstand har det ført til helse- og miljøproblemer. Økt bruk av kjemikalier er i stor grad knyttet til produksjons- og forbruksmønsteret, altså folks livsstil og konsumvaner.

Kjemikalier kan ha både akutte effekter og langtidseffekter på helse og miljø. Mens de akutte effektene gjerne oppdages raskt, er det vanskeligere å oppdage langtidseffektene. Uheldige konsekvenser viser seg ofte først etter lang tid. Vi har mindre kunnskap om sammenhengen mellom langtidspåvirkninger og omfanget av de skadene som kan oppstå. Dette skyldes at skadene først oppstår etter lang tid, at vi utsettes for påvirkning fra en mengde stoffer og at vi ikke har tilstrekkelig kunnskap om hvordan disse virker sammen.

Mangel på kunnskap om helse- og miljørisikoen ved bruk av kjemikalier i ulike produkter. Stoffene transporters ofte over lange strekninger med luft- og havstrømmer. Sikker kjemikaliebruk en av de utfordringene for en bærekraftig utvikling.

Flere kjemikalier brytes svært langsomt ned i naturen og kan derfor hope seg opp i næringskjedene. Dette kan være en alvorlig trussel mot det biologiske mangfoldet, matforsyning og helse for både nåværende og kommende generasjoner. For mange av de farligste kjemikaliene har det skjedd vesentlige reduksjoner i utslippene, men det avdekkes stadig nye problemer. Først og fremst ser vi en generell økning i bruk av kjemikalier, og kjemikalier brukes i stadig nye typer produkter.

Førevar-prinsippet er et viktig styrende prinsipp i arbeidet med kjemikalier. Dette innebærer at myndighetene kan iverksette tiltak på grunnlag av sterk mistanke om effekter, uten at effektene er vitenskapelig "bevist". Myndighetene ønsker en overgang til bruk av mindre farlige kjemikalier og legger vekt på at utslippene av kjemikalier skal være minst mulig fra alle ledd; fra kjemikaliene inngår som råvare i produksjonsprosessen til de ender som avfall når produkter kastes. I en slik produktorientert miljøvernstrategi er det nødvendig at næringslivet er en aktiv part.

Forurensning

Endringer i miljøtilstanden skjer ofte gradvis over lang tid og er derfor lite synlige. Miljøproblemenes karakter endrer seg, og dagens miljøproblemer er mer grenseoverskridende og globale enn tidligere. (1)

Tidligere var det liten tvil om hvem som var hovedansvarlig for forurensningene. I nærheten av industribedrifter og gruver var ofte miljøet svært forurenset. Samfunnet har derfor satset store ressurser på å komme utslippene fra slike store punktkilder til livs. Takket være pålegg, mer effektiv renseteknikk og bruk av mindre forurensende prosessteknikk er dagens punktutslipp mye mindre enn det som var tilfellet på midten av 1980-tallet.

I de senere årene har diffuse kilder blitt en viktigere forurensningskilde. Diffuse kilder omfatter blant annet utslipp fra forurenset grunn, avfallsdeponier, kloakkanlegg og produkter som inneholder skadelige stoffer. Produkter utgjør betydelige kilder for diffus forurensning. Diffuse kilder kjennetegnes av å være mange, små og spredte. Til sammen er utslippene de fra diffuse kilder store.

Forurensning av de store havene er et globalt problem som truer marine miljøer og havets produktivitet. Havet utgjør en livsviktig lenke i det globale økosystemet og klimasystemet. Forstyrrelser det marine biomangfold kan få langtrekkende konsekvenser.

Langtransporterte luftforurensninger akkumuleres i næringskjedene i Arktis. Mange stoffer kan spres svært langt fra de opprinnelige utslippskildene med vind og havstrømmer. Langtransportert forurensning via luftstrømmer er en viktig årsak til forhøyede konsentrasjoner av miljøgifter i norsk natur. Tilførslene av velkjente miljøgifter som PCB, DDT, kvikksølv og kadmium skyldes i stor grad utslipp andre steder i Europa. Nedfallet av disse stoffene har blitt redusert de siste årene, men nye miljøgifter som for eksempel bromerte flammehemmere, blir stadig tilført miljøet via hav- og luftstrømmer. (6)

Problemene med menneskeskapte organiske miljøgifter i nordområdene er først og fremst knyttet til det marine økosystemet. Nivåene i landlevende arter som rein, rype og gås er til sammenlikning svært lave. En årsak er trolig at det er færre ledd i økosystemene på land og derfor mindre biomagnifisering.

Store fettlagre gjør arktiske dyr sårbare for miljøgifter. Den største bekymringen når det gjelder arktiske dyr er knyttet til persistente organiske miljøgifter og særlig PCB. Konsentrasjonene av PCB hos isbjørn, polarrev og polarmåke er like høye eller høyere enn konsentrasjonene som forårsaker biologiske effekter på sjøfugl og sjøpattedyr i Østersjøen og Nordsjøen. Vi vet imidlertid enda for lite om de spesifikke effektene på arktiske dyr. Generelt er disse godt tilpasset tøffe levekår med store variasjoner. Men miljøgifter som hoper seg opp i fettvevet representerer en ny utfordring som de blir særlig sårbare for. I Arktis er store fettlagre en forutsetning for å overleve i lange perioder med lite mat. Når dyrene sulter, forsvinner fettet, mens miljøgiftene skilles ut så nivåene i blodet og sårbare organer stiger kraftig. (5)

Sur nedbør er fremdeles et miljøproblem i Norge, til tross for at utslippsreduksjoner har ført til redusert forsuring. Sur nedbør skyldes utslipp av svovel- og nitrogenforbindelser til luft. Disse forbindelsene transporteres over lange avstander, og utslipp fra andre land i Europa står for omtrent 90 prosent av den sure nedbøren som faller ned over Norge. Det er spesielt Sør-Norge som er utsatt for sur nedbør, men deler av Øst-Finnmark har også betydelig påvirkning. Den mest synlige effekten er skader på fiskebestander. Forsuring kan også bidra til skader på skogen. Tilførsler av nitrogenoksider og ammoniakk kan også gi overgjødsling. (6)

Ren luft er viktig for helse og trivsel. Lokale luftforurensninger gir i perioder betydelige helse- og trivselsproblemer i de største byer og tettsteder i Norge. I de største byene blir en stor del av befolkningen tidvis utsatt for konsentrasjoner av luftforurensning som øker risiko for helseplager og fremskyndet død, som for eksempel luftveisinfeksjoner, lungesykdommer og kreft. (6)

Europeisk samarbeid

I Europa inntar nå EU-landene en dominerende plass, politisk, økonomisk og miljømessig. Til tross for skjerping av miljøkravene over 25 år kan man ikke registrere noen generell forbedring av miljøkvaliteten, på enkelte områder blir miljøkvaliteten dårligere.

Norge er nært knyttet til EU, først og fremst gjennom EØS-avtalen, men også fordi de er våre naboland. Det er derfor av stor betydning for Norge hvordan EU legger opp sitt arbeid for bærekraftig utvikling, og en sentral utfordring for oss blir å samarbeide med Unionen og dens enkelte medlemsland for at denne utviklingen blir bærekraftig og mest mulig sammenfallende med våre egne interesser og prioriteringer. (1)

Nordisk samarbeid

De nordiske land er blant de rikeste i verden og har, sammen med andre rike grupper, et særlig ansvar for å bidra til en bærekraftig utvikling. En nordisk strategi for bærekraftig utvikling konsentrerer seg om de sektorovergripende innsatsområdene klima, biodiversitet, hav, kjemikalier og matvaresikkerhet, og arbeidet med integrasjon av miljøhensyn og bærekraftig utvikling i sektorene energi, transport, landbruk, næringsliv, fiskeri og skogbruk.

Det nordiske samarbeidet legger opp til en strategi der man følger det landet som har det høyeste ambisjonsnivået. (2)

Båndene mellom økonomisk tilvekst og alvorlig miljøbelastning på viktige områder må brytes. For å få til dette er samarbeid mellom myndigheter, næringsliv, kommuner og organisasjoner av avgjørende betydning. Aktiv dialog for å skape rammebetingelser. Det er et klart uttalt felles mål for de nordiske landene at alle offentlige virksomheter i stat og kommune skal ha en grønn innkjøpspolitikk og et miljøledelsessystem for å bidra til bærekraftig produksjon og forbruk.

Samarbeid med Russland (5)

Miljøproblemene i Nordvest-Russland har et omfang, en karakter og en nærhet til norske områder som gjør at Norge har betydelig egeninteresse i å bidra til å redusere problemene. Samtidig har de nasjonale ressursene i Russland vært utilstrekkelige til å håndtere landets miljøutfordringer.

Det er klare indikasjoner på at nordvest-Russland, med elvene som munner ut i Barentshavet, er en vesentlig kilde til PCB og andre miljøgifter i Arktis. Det er betydelig risiko for radioaktiv forurensning fra atomkraftverk, flåteenheter og usikre avfallslagre på Kolahalvøya. Bistand til atomsikkerhet og opprydding i nordvest-Russland er den mest omfattende aktiviteten innen miljøsamarbeidet med Russland.

Det bilaterale samarbeidet med Russland/Sovjetunionen har pågått siden 1988, og er basert på en regjeringsavtale.

Samarbeidet fokuserer på å gjøre russisk forvaltning og næringsliv i stand til å løse egne miljøproblemer gjennom å bygge opp kompetanse og virkemidler, i tillegg til å gjennomføre mindre prosjekter som eksempler på gode løsninger. Hovedområdene for miljøsamarbeidet med Russland er:

· Politisk dialog på ministernivå og gjennom en felles norsk-russisk miljøvernkommisjon, som møtes en gang i året.

· Faglig samarbeid om prioriterte miljøtiltak på områdene radioaktivitet, havmiljø, oljevernberedskap, industriforurensning, biologisk mangfold og kulturminnevern.

· Oppbygging av miljøkompetanse i industrien gjennom programmet Renere produksjon.

· Kompetanseutvikling i miljøvernforvaltningen.

· Samarbeid mellom miljøvernforvaltningen i Finnmark og Murmansk.

Det er også viktig å få etablert et regionalt samarbeid om vern av internasjonalt viktige naturområder, og å bidra til å utvikle forvaltningsstrategier for bærekraftig utnyttelse av naturressurser. Samarbeidet om restaurering og gjenoppbygging av kulturminner i nordvest-Russland har allerede gitt konkrete resultater, og gir gode muligheter til å styrke båndene mellom kultur og miljø innenfor samarbeidet med Russland.

Kilder:

(1)Nasjonal strategi for bærekraftig utvikling, Utenriksdepartementet
http://odin.dep.no/filarkiv/158507/Baerekraftigutvikling.pdf

(2)Hållbar utveckling, En ny kurs för Norden, Nordisk Ministerråd, København 2004
http://www.norden.org/pub/ovrigt/baeredygtig/sk/TN2004567.pdf

(3)Regnskogfondet
http://www.rainforest.no/html/a27.htm

(4)Stortingsmelding nr.: 25 (2002–2003), Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand
http://odin.dep.no/filarkiv/207665/STM0203025-TS.pdf

(5)Miljøstatus i Norge
http://www.miljøstatus.no

(6)Naturressurser og miljø 2005, Statistisk sentralbyrå 2005 http://www.ssb.no/emner/01/sa_nrm/nrm2005/hele.pdf

VEDLEGG 2. HANDLINGSPLAN FOR INNKJØPSORDNINGER

Mål vedrørende innkjøpsordninger

I handlingsplanen står det:

”Mål for innkjøpsarbeidet ved HiO er optimal tilgang på varer og tjenester som høgskolen har behov for gjennom en best mulig utnyttelse av høgskolens samlede økonomiske ressurser.

Dette skal oppnås ved effektive, innkjøpsfaglige rutiner og retningslinjer i samsvar med regelverket.

Høgskolen som kunde skal være krevende, profesjonell og opptre på en ryddig og tillitvekkende måte.

Alle anskaffelser skal, uansett innkjøpsprosedyre, baseres på konkurranse, likebehandling og ikke-diskriminering av leverandørene. Innkjøpsprosessene skal i tillegg være gjennomsiktige og etterprøvbare. Innkjøpene skal gjøres på den måten som etter en samlet vurdering er økonomisk mest fordelaktig for staten. Kontakten med leverandørene skal være åpen, saklig og ærlig.

Ressurs- og miljøhensyn skal vektlegges. Det skal påsees at egenerklæring om at regler for helse, miljø og sikkerhet (HMS) er overholdt samt at skatteattest er framlagt i alle tilfeller dette kreves i henhold til regelverket.

Høgskolens etiske prinsipper for innkjøpsarbeid skal følges”.

Tiltak vedrørende innkjøpsordninger

I handlingsplanen står det:

”Utfordringene i forhold til HiOs innkjøpsordninger viser at det er behov for opplæring, veiledning og informasjon til alle tilsatte om å unngå sløsing med ressursene, enten dette gjelder papir, andre produkter eller tjenester.

Dessuten er det en forutsetning for en vellykket miljøpolitikk at høgskolen lykkes i sitt arbeid med å inngå avtaler med miljøbevisste leverandører, samarbeide med andre aktører om innkjøp og anskaffe varer og tjenester som oppfyller miljøkrav.”

I det følgende presenteres enhetenes (avdelingene, inkl SEFIA, seksjoner og sentra) oppgaver vedrørendeinnkjøpsordninger. En samlet oversikt over tiltak, ansvarlige og tidsfrister vedrørende innkjøpsordninger finnes i delrapportens punkt 3.4.

Enhetenes ledelse skal påse at:

varer og tjenester er miljømerket i størst mulig utstrekning
det stilles krav til leverandører om å levere miljøvennlige produkter
det stilles krav om returordninger og at disse gjøres kjent for brukerne
det kreves dokumentasjon om produktenes miljømessige egenskaper
det kjøpes inn kopimaskiner/skrivere med muligheter for tosidig utskrift/kopi som standard
alle tilsatte har fokus på miljøaspekter i sine krav om, og sitt forbruk av varer og tjenester

Indikatorer

Høgskolen skal måleresultatene av tiltakene ved:

økning i andel miljøsertifiserte leverandører pr. år
økning av andel miljømerkede produkter pr. år
reduksjon i årlig papirbruk ved økt andel tosidig kopi/print/nettbruk

VEDLEGG 3. HANDLINGSPLAN FOR AVFALLSORDNINGER

Mål vedrørende avfallsordninger

I handlingsplanen står det:
” Mål vedrørende avfallordninger:

1) Reduserte avfallsmengder.

2) Økt kildesortering.

3) Maksimal levetid på produkter.

Dette skal vi få til ved hjelp av gode avfallsforebyggende tiltak, gode ordninger for kildesortering av avfall, gode returordninger med leverandører, oversiktlig og lett tilgjengelig informasjon for tilsatte og studenter, adekvat opplæring for dem som trenger det og engasjerte, tydelige ledere som bidrar til å utvikle positive holdninger og bevisst miljøtenkning hos medarbeidere og studenter. Dessuten må vi ha oppfølging og forbedring av rutiner og kontrollen med dem. ”

Tiltak vedrørende avfallsordninger

I Handlingsplanen står det:

”Høgskolen måi første omgang sette i verk tiltak på å redusere bruken av papir, samt forbedre kildesorteringen av dette. Et flertall av de ansatte forholder seg bare til papir og restavfall. Dersom hovedinnsatsen rettes inn på dette feltet, når man alle tilsatte uten å trette dem med problemstillinger som synes irrelevante.

Forholdene målegges til rette for riktig sortering av alle de andre avfallsgruppene, og adekvat informasjon må gis til dem som trenger det.”

I det følgende presenteres enhetenes oppgaver vedr papp og papiravfall. Det skal imidlertid understrekes at den enkelte enhet også må følge opp de foreslåtte tiltakene (tiltak på enhetsnivå) for andre typer avfall som enheten har. En samlet oversikt over tiltak, ansvarlige og tidsfrister vedrørende avfall finnes i delrapportens punkt 4.3.

Enhetens ledelse skal påse at

alle tilsatte og studenter er orientert om kildesortering
alt studentmateriell kopieres tosidig
alle tilsatte og studenter kopierer/skriver ut tosidig
skrivere og kopimaskiner med mulighet for tosidig trykking som standard trykker tosidig som standard der det er mulig

Indikatorer

Høgskolen skal måleresultatene av tiltakene ved:

· total mengde avfall pr. år / kostnader pr. år.

· prosentvis reduksjon i total avfallsmengde pr. år.

· prosentvis økning av frasortert papir.

VEDLEGG 4. HANDLINGSPLAN FOR TRANSPORTORDNINGER

Mål og utfordringer ved HiOs transportordninger

Målet er at høgskolens tilsatte og studenter velger miljøvennlig transport

Dette kan oppnås ved at HiO:

tar miljøhensyn i planlegging av reiser
legger til rette for bruk av video- og telefonkonferanser.

motiverer tilsatte og studenter til å reise kollektivt
benytter høgskolens kurs- og konferanselokaler maksimalt

Tiltak vedrørende transportordninger ved HiO

Høgskolens administrative skal:

· Vurdere innkjøp av video- og konferanseutstyr til kurs- og konferansesenteret

· Motivere for bruk av video og telefonkonferanser

· Kartlegge muligheten for spesialavtale med trafikkselskap om reduserte priser på kupongkort/månedskort/flerreisekort for HiOs studenter og tilsatte

· Samarbeide med Oslo kommune om tilrettelegging av kollektivtrafikkens stoppesteder – tilpasset høgskolens behov

· Kartlegge muligheten for leie av parkeringsplasser for EL-bil i nærheten av høgskolen

· Kartlegge muligheten for bruk av bysykkel

· Kartlegge muligheten for og rabattordninger ved kjøp av sykkel

· Forbedre informasjonen om sykkelparkeringsordninger og dusj-/garderobeforhold

(Utføres av Økonomiseksjonen/Teknisk seksjon)

· Gi opplæring i bruk av video- og telefonkonferanseutstyr (Utføres av AV-tjenesten)

Tilsatte og studenter skal:

Vurdere miljøhensyn i planlegging av reiser

Indikatorer

Aktiviteter som er foreslått for å oppnå miljøvennlige transportordninger ved HiO omfatter i det vesentligste å kartlegge mulighetene for å iverksette bestemte tiltak. Det er derfor på nåværende tidspunkt ikke aktuelt å foreslå indikatorer som kan måle utviklingen i forhold til miljøvennlig transport ved høgskolen.

VEDLEGG 5. HANDLINGSPLAN FOR ENERGIORDNINGER

Mål og utfordringer vedrørende energi

HiO skal ha en miljøvennlig energibruk som er tilpasset virksomheten.

Dette kan oppnås ved å:

- bevisstgjøre ansatte og studenter i forhold til energibruk.

- avdekke muligheter for ytterligere energibesparelser.

- justere driftstider for ventilasjon tilpasset aktiviteten i byggene.

- sørge for samsvar mellom antall brukere og størrelse på undervisningsrom/auditorium slik at temperatur og ventilasjon er tilpasset bruken til enhver tid.

Tiltak for å forbedre energibruken ved høgskolen

Bygningseier/leietaker skal:

utbedre eventuelt energisløsende bygninger/lokaler (utette vinduer, dårlig isolering osv.)

HiOs administrative skal:

gjennomføre enøkanalyser ved behov
gjennomføre energi- og vedlikeholdsbefaring ved behov seksjon)
gjennomføre enøkkonkurranser ved behov
installere lavenergiarmaturer
motivere bygningseier for innkjøp av miljøvennlig energi til HiO
kontrollere at det er samsvar mellom størrelse på lokaler og antall brukere
kontrollere temperaturen i høgskolens lokaler
Informere HiOs tilsatte og studenter om energisparende tiltak

Tilsatte og studenter skal:

Slokke lyset og lukke vinduene når man forlater lokalet
Bruke solskjerming (gardiner, persienner) i sommerhalvåret
Vurdere å bruke trapp i stedet for heis

Indikatorer

Utviklingen i HiOs energibruk kan måles ved:

energibruk i forhold til høgskolens totale areal
energibruk i forhold til m2/tilsatte (totalt kontorareal delt på antall tilsatte)
energibruk pr. bygg og totalt

VEDLEGG 6. INFORMASJON VEDRØRENDE HANDLINGSPLANENE

Enhetene informerer egne tilsatte og studenter om enhetens og den enkeltes ansvar og oppgaver i forbindelse med gjennomføring av handlingsplanene
Studentorganisasjonene /OAS informerer studentene om handlingsplanene og studentenes ansvar og oppgaver i denne sammenheng

Enhetene og studentorganene står imidlertid fritt til å finne kreative løsninger for å nå tilsatte og studenter med informasjon om miljøledelse vedrørende innkjøp- og avfallsordninger.

Oppdatert: 14. august 2007 16:17:01
Redigert av: Wilfred Mørch