Masterstudium for en mer human verden
– Dette masterstudiet er avdelingens forsøk på å engasjere seg og gjøre noe for å gjøre verden mer human, sa dekan ved Avdeling ØKS Judy Kokkinn under mandagens velkomsttale til studentene.
– Kunnskapen dere vil få under studiet vil forhåpentligvis gjøre dere i stand til å bli ”endrings-agenter”, sa Kokkinn og siktet til muligheten for at studentene senere vil kunne involvere seg i sosial- og helsepolitikk i praksis.
– Vi trenger dere. Og vår verden trenger internasjonale eksperter, understreket Kokkinn.
![]() Det nye masterstudiet ved Avdeling for økonomi-, kommunal- og sosialfag (ØKS) har studenter som representerer 13 nasjonaliteter og kommerfra Afrika, Asia, USA og Europa. |
![]() Professor Einar Øverbye (t.v) var blant de mange som presenterte seg for studentene under mandagens studiestart. T.h: faglig koordinator Knut Halvorsen og førstekonsulent Anne Thorsen. |
Henvendelser fra hele verden
– Det er en gledens dag for oss, sier professor og faglig koordinator Knut Halvorsen ved masterstudiet i internasjonal sosial- og helsepolitikk til HiO-nytt. – Interessen for studiet har vært stor. Det viser alle henvendelsene fra hele verden. Dette er studenter som er internasjonalt orientert og som ønsker, og forventer, et globalt perspektiv på utdanningen.
Rundt 30 studenter har tatt i mot tilbud om studieplass. De har fra før utdanning som sykepleiere, sosialarbeidere og fysioterapeuter samt innenfor samfunnsfag. Studentene representerer 13 nasjonaliteter.
– For høgskolen og avdelingen betyr dette at vi har fått en engelskspråklig master der vi rekrutterer studenter fra hele verden, noe som er i tråd med HiOs bestrebelser på å bli mer internasjonalt orientert, mener Halvorsen.
Sterkt trykk på studentene
– Hva slags faglige utfordringer har studiet?
– De faglige utfordringene ligger i at dette er et 90 studiepoengs masterstudium som skal avvikles over tre semestre, forteller Halvorsen. – Det betyr at vi må ha et sterkt trykk på studentene for at flest mulig skal kunne bli ferdig innen normert tid. Utfordringen blir ellers utvilsom å få til et studiemiljø som tar hensyn til den ulike kulturbakgrunnen som studentene har. En annen utfordring blir å ikke betrakte Norge som "verdens navle", selv om vår velferdsstat til en viss grad blir en felles referanseramme.
Lærerene på masterstudiet har alle sin eksamen fra engelskspråklige universiteter eller har hatt lengre utenlandsopphold i engelsktalende land.
– Det er likevel med spent forventning vi går i gang med å undervise på engelsk i en multikulturell setting, sier Halvorsen.
Over fem års planlegging
Det er mer enn fem år siden forslaget om studiet kom i en utredning som Halvorsen ledet. Halvorsen forteller at forslaget opprinnelig kom fra utvalgsmedlem Ivar Lødemel. Han var den gang ansatt ved Fafo, men er nå professor ved Avdeling ØKS.
– Professor Steinar Stjernø har stått for det meste ved å få studieplanen NOKUT-godkjent, sier Halvorsen. – Selv har jeg hatt koordinatorfunksjonen siden i fjor med sikte på å få alt det praktiske på plass og dessuten å gjøre tilbudet kjent nasjonalt og internasjonalt.
Og Halvorsen håper på å få en større basisbevilgning for å styrke bemanningssituasjonen.
– I dag har vi basisfinansiering for 10 studieplasser, mens rundt 30 går i gang med studiet, avslutter Knut Halvorsen.
[ Tekst og foto: Erik Stewart ]
Leserkommentarer til artikkelen
scholarship for studenter fra de fattigste landene?
Dette er bra. Jeg håper det vil bli en ordning med stipend for studenter fra de fattigste delene av verden, hvis det ikke alt er slike på plass.
Fattigdom kan være av flere typer
Fattigdom kan ha ulike utrykk: sosiale, økonomiske, kulturell, menneskelig derfor er dette studiet en mulighet til å bekjempe all slags fattigdom, også i Norge fordi ulike fattigdom fører også til mange sosiale og helse problemer også i vår del av verden.
HiO har scholarships for de fattige landene
HiO har for tiden 21 stipend fra det såkalte Kvoteprogrammet (Norad-finansiert). Disse fordeler vi særlig til studenter ved de engelskspråklige masterstudiene i samsvar med retningslinjene i programmet. Vi argumenterer stadig for at antallet stipend bør økes og ar HiO bør få flere av den totale potten.
Fokus på sosial bakgrunn
At programmene er på engelsk utelukker allerede en stor del av de som bør få stipendene. Å skrive og snakke engelsk er i veldig mange tilfeller forvunnet med det å ha ressurser til å lære engelsk på et så høyt nivå. Kan noen av stipendene utvides slik at opplæring i engelsk kan være del av et lengre program? Dette ville kunne inkludere mennesker med få økonomiske ressurser i andre land. Når det gjelder vår type fattigsom i vår del av verden satser jeg på at andre lands folk og deres rikdom kan berike oss her i Nord.






