• Om HiO
• Aktuelt
• HiO-nytt
• HiO-kalenderen
• Ledige stillinger
• Debatt
• Markedsplassen
• HiO-nettbokhandel
• For studenter
• For tilsatte
• Forskning og utvi...

– Bruker en sensor uttrykk som ”meget godt” i begrunnelsen for karaktersettingen – og studenten får en C – får vedkommende feil inntrykk av vurderingen, sier dekan Vigdis Granum om problemstillingen som lå til grunn for seminaret.

– Studentene er svært opptatt av at karaktersetting og skriftlig begrunnelser blir "rettferdig" og "korrekt". Dessuten er dette er en landsomfattende diskusjon, og det er et tema som er felles for flere fag, forteller Granum. Det var også grunnen til at representanter fra avdelingene LU og HF deltok som deltakende observatører under seminaret.

– Alle høgskoler og universitet arbeider med å finne nivå og innhold med gode skriftlige begrunnelser som samsvarer godt med bokstavkarakteren. Og vi ønsker en faglig-pedagogisk utvikling angående sensur og begrunnelser, og dette er en måte å videreutvikle våre ferdigheter, sier Granum.

Faglige innspill og gruppearbeid Seminaret ble innledet med innspill fra blant annet høgskolelektor Liv Bjørvik fra Avdeling for sykepleierutdanning og førsteamanuensis Anton Havnes fra Pedagogisk utviklingssenter. Dessuten deltok professor Per Lauvås fra Høgskolen i Østfold. Lauvås regnes som en av landets fremste fagpersoner innefor høgskolepedagogikk.

Hver deltaker ble i forkant bedt om å vurdere en tilsendt eksamensoppgave og satte en bokstavkarakter sammen med en skriftlig begrunnelse. Denne tok deltakerne med til en gruppediskusjon som skulle ende med en felles begrunnelse for hver gruppe. (Foto: Erik Stewart)

Heftige diskusjoner Gruppene besto av personale fra alle studieår i bachelorutdanningen, representanter fra videreutdanningen og 1-2 studenter. – Gruppene hadde faglige, interessante og til dels heftige diskusjoner, forteller Granum. – Studentene var aktive i diskusjonen og ga utrykk for at de hadde lært mye. Dessuten skjønte de at det ikke er lett å sensurere oppgaver. De uttrykte også at det var veldig positivt å være med å diskutere oppgaver sammen med sensorene. – Gjennom gruppearbeidet kom det klart fram at det er rom for forskjellig tolkning både av oppgavetekster og retningslinjer for sensur, sier Granum. – Dette kan man neppe gardere seg helt mot, hvilket internasjonal forskning også viser. Men bevisstheten omkring både oppgavetekst og retningslinjer kan økes og arbeides videre med. Granum forteller at det kunne se ut som om spriket i gruppene var størst i karakterforslaget der utgangspunktet var en A-oppgave. For de oppgavene som i utgangspunktet var vurdert til C eller E, lå gruppenes forslag tett opptil den opprinnelige karakteren. – En kan også stille spørsmål ved om deltakerne kanskje var mer kritisk enn til vanlig ettersom man var på et seminar, spør Granum.

Problemstillinger som ble tatt opp i diskusjonen: Hvordan skal formativ og summativ vurdering kombineres? Hvordan skal studiekrav kombineres med eksamen? Skal begrunnelse for sensur primært ha et læringsaspekt eller primært et kontrollaspekt? Lar dette seg kombinere? Hvordan anvendes kriteriene for sensur? Skal alle kriterier telle likt? Dersom man legger vekt på forskjellig aspekter ved sensur, for eksempel innhold versus form, er det et spørsmål om oppgaveteksten er for upresis? Hvordan skal man vite at alle ledd i en oppgavetekst skal veie like tungt? Hva gjøres når man mener at student ikke har svart på problemstillingen, men likevel viser at han/hun har god faglig innsikt?

Eksempelbank

– Vi anser det som svært viktig å videreutvikle kompetansen innenfor vurdering og sensur, understreker Granum. – Arbeidet med dagens tema fortsetter utover vinteren, dels i Faglig forum og dels på personalseminaret til våren.

– Et mål er også å lage en "bank" med gode eksempler på begrunnelser, også med tanke på opplæring av nytilsatte som ikke har erfaring med sensurering.

– Et annet viktig moment er "av-privatisering" av egne tolkninger. Derfor er det nyttig at både interne og eksterne sensorer kontinuerlig diskuterer kriterier og oppgavetekster.

Eksterne sensorer

Flere av innspillene under seminaret tok opp spørsmålet om man trenger flere eksterne sensorer.

– Det er mer et spørsmål om hvordan de eksterne sensorene brukes, mener Granum. – For eksempel kan man trekke ut flere oppgaver som alle må lese, som utgangspunkt for diskusjon og sensurering.

– Utrolig mange gode innspill og refleksjoner kom frem under det som var en veldig nyttig dag. Og vi ser frem til videreutvikle vår kompetanse på dette området, avslutter Vigdis Granum

[ Erik Stewart ]

Leserkommentarer til artikkelen

Si din mening!