Rune Slagstad inviterer til kamp

I blant refleksjonene som må være på ulike nivå ( personlige, toveis, grupperefleksjon. institusjonsrefleksjon osv) ønker jeg å høre hvordan den enkelte skal reflektere kritisk rundt eget ståsted, holdninger, praksiser osv som tar høyde for at vi er et flerkulturelt samfunn og har vært det i mange hundre år i følge trebindsverket: Norsk innvandringhistorie. Det vil derfor være interessant om hvilke perspektiver Finland har på dette området siden det er Finland Norsk skole skal sammenliknes med.
Med erfaring i fra chilensk skole vil jeg gjerne si at allmennlæreren har ansvar for altfor mange fag. Dette gjør det igjen at idelane om en tilpasset opplæring for alle ikke kommer alle til gode. Minoritetselever blir ofte sjøvet ned over listen på prioriteringer, noe som på lnag sikt ikke er i trå med idelaer om en likeverdig skole for alle.

Synes for øvrig at initiativet om et møtested for refleksjon er veldig god.

Sender kopi av et brev sendt av en mor til skolen barnet går på:

Til læreren i X skole:

Benytter anledningen til å fortelle at vi har hatt noen angsfylte episoder denne
uken med lekser barnet mitt ikke får tid til å gjøre. I dag holdt hun på med en
mattelekse klokka 0810!. Hun gråt og sa at hun heller ville være hjemme enn å
komme sent til X`s time fordi hun var så ekkel. Dette kunne jeg selvfølgelig
ikke tillatte siden hun ikke var syk og jeg måtte på jobb.
Vi har også hatt problemer med innleveringer på Europa oppgaven hun ikke finner.Hvorfor har dere ikke snakket om at Europa er flerkulturell?
Postkassen hennes er full av papirer. Hun mister da lett ark. Det hender ofte
jeg ikke får ukebrevet. I dag gråt jeg fordi jeg følte avmakt: at jeg ikke
klarte å følge henne opp godt nok nå.

Hva kan gjøres tror du?

Selv foreslår jeg/går jeg inn for å få til lengre og mer effektive skoledager og
leksefri etter arbeidstid/skoledagen slik skoler i Sverige har gått inn for.

Økt bruk av internett. Få ukebrevet på internett og se det på jobben. Eventuell
andre formidlingsmåter( foreldretavle?) for de uten pc.

Langåpne kultursentre/skoler. Da kunne vi benyttet skolebiblioteket. Vi har ikke
pc hjemme. Dere vil ikke ha lanngåpen fordi dere tror alle er like og klarer
seg.


Hvordan skal vi få virkeligjort en skole for alle tror du? Akkurat nå har jeg
ikke tid til å hjelpe mitt barn med lekser.


Glem for all del ikke varmamten og kantine. Det er synd å se forfallne kantiner i mange skoler. Utearealet og innearelaet kunne ha vært vakrere. Det bør vi kunne ha råd til i et rikt land. Enkelte steder er det så stygt at barna drømmer seg vekk fra skolen. Sånn kan vi ikke fortsette å ha det. Gå gjerne inn på arkitekten Forde Svane sine sider. Der vil dere se at endring er mulig. Vi må bare ville det/refletere over det og ikke minst: handle.


En mor

Forskerforbundet oppfordrer medlemmer og andre til å slutte opp om dette initiativet. Vi vet at det er en rekke faglige - og fagpolitiske spørsmål som bør bringes opp og formuleres noe tydeligere i miljøet vårt. Siden det går mot vinter - og vannet er stengt av - er det mindre grunn en noen gang til å gå over bekken vår etter vann.

Lykke til!

For vel ti år siden strøk 52 % av lærerstudentene ved lærerhøyskolen i Levanger i norsk. De var blitt gitt en enkel grammatikkprøve, jeg hadde nær sagt på et nivå som mine britiske settere hadde tatt - og settere tilhører ikke "IQ-adelen" i hundeverden, men de har andre vanvittig gode egenskaper. Daværende leder for Norsk Lærerlag, Helga Hjetland, ble gitt prøven, hun bestod takket være en snill sensur. Hva sa hun da? Jo, sa hun, grammatikk var ut, den tilhørte den gamle skolen, nå hadde vi en ny, basert på den moderne pedagogikken, intet mindre.
Noen år senere utbryter en åndsfrende, Kristin Halvorsen, i nyfrelst internettrus at nå er det slutt på puggeskolen, hurra, kunnskapen kan hun fortelle ligger bare et tastetrykk unna. Noen elever tok den "Halvorsen-metoden" i bruk, trykket på knappen, gikk inn på noen ytre høyre sider og kom ut med den oppfatning at Holocaust ikke var så gale, litt streng straff javel, men folkemord, nei på ingen måte.
Hva er dette? Det er uttrykk for en utopi, eller skal jeg kalle det en fiksjon. Denne fiksjonen har et navn og kalles moderne - enda bedre - progressiv pedagogikk. Den har ridd vår skole i flere tiår, den tror at har man bare rett metode kan gråstein bli gull. Det er noe religiøst over denne troen. Man skal kunne gjøre fjordinger og dølagamper til fartsfylte fyrrige araberhingster, man putter i et og samme klasserom mennesker på faglig og intellektuelt sjette divisjonsnivå sammen med den ypperste elite og under misforstått Eggen- godfot-ideologi forventer man at denne gruppen skal kunne bli kunnskapsmessige seriemestre. Fordi man har metoden! Kombiner dette med en elevdilling og devaluering av den kyndige og myndige lærer og vips, så får man egget til å lære høna å verpe.
Joda, jeg spisser litt, men ikke svært mye. Er det noe å gjøre? Ja, men det trenges mange dynamittladninger i mange borrehull. Man kan begynne med en tsunami på de pedagogiske institutter, dernest renske ut i et enormt byråkrati fylt av pedagogisk-politisk korrekte som ikke helt sjelden er kommet hvor de er fordi de ikke fikset klasserommet, deres hypoteser er ikke av denne verden og falt i møte med klasseromsvirkeligheten. Vil dette skje? Nei, i alle fall ikke på mange år, den pedagogisk korrekte apparatsjikk-kulturen er for sterk, viljen og evnen til å si fra for svak, mange i skolen er redd for å åpne nebbet, faren for å bli kalt inn på teppet for stor. Derfor viskes det og bannes det i krokene, vi har fått en feig lærerstand. Dette har økt som følge av feminseringen og pedokratiseringen. Dette har redusert fagligheten og derved også lærestandens faglige identitet. Sammen med dette løper en holdning som undergraver den faglig oppgående selvstendige lærer, han - det er gjerne en han - blir nedsettende kalt den privatpraktiserende læreren. Stadig nye topper av korrekthet nås, det siste er er direktiv på en skole med nær bare kvinnelige lærere som har vedtatt at også guttene må sitte når de skal late sitt rennende fornødende. Molboland blir nær normalt.
Konkret trenger vi flere lektorer i skolen. Vi trenger langt flere menn. Vi trenger færre SV-sosionom-pedagog-tanter. Vi trenger flere mannlige lektorale bergensere med hjertet i Brann! De har kunnskap, de har trøkk og engasjment, og de har lært seg å vente, de vet at veien fram er lang og krever jevnt og trutt arbeid. Og de lar seg ikke målbinde av alt det - unnskyld uttrykket- pisspreiket som flommer over skolen. Skolen er først og fremst det faglige, svikter vi der, svikter vi i vår viktigste omsorg for dem som kommer etter oss. Og alt krever høyere verdsetting av lærere og lektorer, ikke bare vebalt, men også i tidens viktigste språk, pengespråket.

Her gjelder det å være realistisk: etter at fag er "ut" og "fritid" er inn, tror jeg nok det blir mer "vi snakker sammen" og mindre fag også i fremtidens skole. De evige fraser om "det multikulturelle samfunn" vil selvfølgelig blomstre, det samme gjelder kjærligheten til "de svake", som SV-tantene i skolen dytter foran seg. Individualitet og kunnskap? Tvilsomme greier.

Det realistiske er å se at overgangen mellom fag og fritid ikke står i en stelt dikotomi, men at dette kan komplementeres over tid i ulike læringsarenaer. En slik læringsarena kunne ha vært en interaktiv museum, planetarium, forskingslaboratoriet osv der barn og voksne kan opplve sammen og lære. For å få til dette mener jeg at skolen må holde lngre åpent. Til gjengjeld bør barna og foreldrene få leksefri. På den måten kunne foreldrene få tid til å lage middag og faktisk spise i fred før man går til andre aktiviteter. Hverdagen må tilnærme seg skolehverdagen mer med andre ord. Dette betyr ikke at det faglige skal komme i bakgrunnen, tvertimot. Faglærere som underviser i sitt fag og holder seg oppdaterte nasjonalt og internasjonalt vil øke lærelsyten hos barna. Ellers synes jeg det er mange nedsettende ord om kvinner i teksten. de blir omtalt som tanter o.l. forstår samtidig at man prøver å henvise til omsorgpersoner som er gammeldagse? Til og med dem bør få en sjanse til oppdatering, nygiv og oppfølging i en skole for alle.
Når det gjelder SV vil jeg gjerne påpeke at skolen i Norge holdt på å bli privatisert. Noe som ville komme de rike til gode. Heldigvis ble dette stoppet av SV og vi har fortsatt enhetskolen. Når enhetsskolen endres og tar i seg/erkejnner Norge som eb\n del av verden og verden i Norge kan vi også snakke om at skolen er for alle uansett lommebok eller bakgrunn.

Dessverre tok det ikke lang tid før de politiske kjepphester kom frem i kommentarene til Rune Slagstads invitasjon til seminaret "FrokostSlag", kfr. innleggene ovenfor.

Kanskje selve tittelen inviterer til kjepphesteri? I så fall burde kanskje seminarene forandre tittel til f. eks. "FrokostDebatten", FrokostForumet, FyrtårnsDebatten, FyrDebatten etc. for å legge vekt på det faglige og kunnskapsmessige, som vel var intensjonen?

På ingeniørutdanningen har vi lenge hatt faglige debattfora og såkalte torsdagsmøter. Når vi omsider kommer inn i P35 vil det sikkert ligge bedre tilrette for at noe av det faglige, som ingeniørene driver med, også kan vekke en bredere interesse som en "Fyrtårns"-presentasjon.

F.eks. kunne følgende bli et tema siden de fleste vel har et mer eller mindre bevisst forhold til sin bokvalitet:

"Hva risikerer du i det som er bygd, sett ut i fra kvalitets- og miljømessige hensyn?

Dette temaet, og sikkert mange andre faglige områder, burde også tilrettelegge for flere "brobyggende" aktiviteter mellom avdelingene slik at de som nå sitter i sine faglige "elfenbernstårn" (ivory towers), kan komme over i Fyrtårnet og kaste sitt kunnskapslys over oss andre.

Jeg takker for respons, og jeg er enig i dine forslag om mangfold av undervisningsmuligheter. Jeg er IKKE enig i at skolen i Norge holdt på å bli privatisert, det er et politisk utsagn. Tilstrømningen til friskoler øker, og i Oslo har det høyst sannsylig sammenheng med flukten fra indre by, og ellers en velbegrunnet skepsis til enhetsskolen. Jeg er i motsetning til deg tilhenger av et skolemangfold, ikke en skole der middelmådigheter skal bestemme innholdet. Jeg har mer tillit til foreldre enn til skolemyndigheter, og større tiltro til at foreldre vet best, bedre enn den kvantitativt oppblåste stand kalt "pedagoger". Som nevnt tidligere har jeg ingen illusjon om å bli hørt under det sittende formynderregimet vi nå har innsatt i skolen, men her er jeg og Zuleta uenige, noe vi sikkert begge kan leve godt med!

Hei. Har lovt noen å fokusere mer på mine studier og ikke skrive innlegg, men det er samtidig ikke noen motsetinger: man kan være faglig fokusert og engasjert:-)

Jeg er vokst opp i et samfunn hvor foreldrene har friheten til å velge skole for sine barn. De med penger velger de private. de private har mer anseelse og produserer dermed elever systemet trenger i nøkkelposisjoner. På den måten opprettholdes klasseforskjeller. Som sagt er tanken om enhetskolen verdt å ta vare på, selv om innholdet i hva dette innebærer i dag i et flerkulturelt/globalt samtid må revurderes. Dette står igjen ikke i motsetning til å ha friskoler så lenge skolen generelt kan hente inpulser fra friskolen og at friskoler ikke har skolepenger satser som bare er tilgjengelig for folk med god råd. Men som sagt må vi gjerne være uenige: ingen fascisme ger hos meg, nei.

Kanskje er litt av problemet at vi med friskoler automatisk tenker privatskoler for de rike. Jeg har en sønn på såkalt privatskole (St Sunniva) fordi det er en god skole, der han slipper unna det politiserte tøvet i "KRL-faget". Det er ingen rikmannsskole, har etterhvert knapt elever fra vestkanten (den franske skole har vel tatt disse?), og har en meget stort mangfold hva gjelder elevenes etniske bakgrunn. Nå trues denne skolen av det sittende regimet i Norge av store nedskjæringer fordi SV-tantene ikke kan se forskjell på gode skoler som St Sunniva og ekstreme sekt-skoler på Sørlandet. Men i SV-staten skiller man vel uansett ikke på kvalitet og ikke-kvalitet, så for all del... Stoltenvberg trivdes vel på Steinerskolen, men det skal altså ikke gjelde andre. Til enhetsskolen: Den er selvfølgelig død. Forskjellen på en skole indre øst Oslo og en skole på for eks Majorstua er enorm, men for all del, man må gjerne fortsette å snakke i orwelske termer om "enhetsskole". Hva gjelder det multikulturelle: SV-pedagogene bruker dette som en kjærkommen anledning til å senke nivået, sette mindre krav. Og foreldrene flykter så godt de kan... Dette er den reelle virkelighet i skolen. Ikke et vondt ord om Slagstads artige seminarer og bøker, men de angår for så vidt ikke saken. Nuvel, nå må vi vel jobbe litt...

Jeg har snart 30 år bak meg som lektor i videregående. Det du sier er korrekt, vi snakker om enhetsskolen, den er en fiksjon, den er en fiksjon bl.a fordi den bygger på en utopisk pedagogikk med begge bena godt plassert der de hører hjemme, i den tomme luft. Denne pedagogikken, som har medvirket til at lærerne er blitt mindre faglig kompetente, gjør i neste omgang at de abdiserer, overlater ansvaret til elevene og forsterker de skjevheter som de drar med seg hjemmefra. De fra møblerte hjem, de med forventninger knyttet til seg, gjør noe, de andre flyter mer eller mindre ut.
Jeg er politisk ukorrekt og derfor fortsatt gift med samme kvinne. Vi har tre barn, to studerer på lukkede studium, den siste har et halvt år igjen på videregående. De har gjort det bra, ikke på grunn av skolen først og fremst, men fordi vi hjemme forventer noe, de forventer noe av seg selv og de har heldigvis i en del fag møtt gode gammeldagse lærere/lektorer som har gitt blanke f... i alt det tullpratet som er blitt servert. De har konsentrert seg om fagene.
Det fascinerende nå er at også SV-er, særlig de akademisk utdannede i skolen, ser hva som skjer. Flere av disse, ofte menn, krymper seg når de hører på tantevåset, de sender gjerne sine barn til "private" skoler fordi de vet hvordan "stoda" - den virkelige - er i skolen. Flere av dem maktet ikke å stemme på partiet sitt i 2005, nok er nok for mange av dem.
Enhetsskolen er i økende grad en enfoldighetsskole der alle skal gå i takt. Der er det ikke rom for den myndige og kyndige lærer, den spesielle karakter som står på egne, ikke andres ben, det er kollektiv gange under de politisk-pedagogisk-korrkte faner. I et slikt miljø oppstår unnasluntring, bak-ryggen-visking og feighet. Når Helga Hjetland i dag ber lærerne engasjere seg, er det til å le av. Hun har jo føreren for devalueringen av læreren som selvstendig kunnskapformidler. Pål Veiden har rett, og foreldre som er glad i barna se bør se seg om etter alternativer til sandkassen som heter enhetsskolen

Sett med utenfra og etter hvert også med innenfra øyne siden jeg har bodd her i noen år vil jeg påstå at Norge ikke hadde vært så egalitær som det er nå hvis dere/vi ikke hadde hatt enhetskolen. Jeg er ellers enig i mye av kritikken som rettes mot enhetskolen, men jeg ser det slik at det er andre faktorer som spiller inn her enn selvet enhetskoletanken alene. For eksempel norsk ukultur: konformitetspress, jantelov, manglende evne til å se det unike i hver person.

Jeg stiller ellers spørsmålstegn med det flerkulturelle og nivåsenking. Det er enorm mangfold i barn med minoritetsbakgrunn. mange klarer seg veldig bra. Når mange likevel ikke klarer seg skyldes det ikke at de har et lavt nivå, men at skolen ikke endrer seg i takt med de ulike elever den får.
Men lat dette er komplekse saker og jeg har desverre ikke anledning til å gå inn i alle dimesjoner. Bare nevne at boligpolitikk og markedsliberaliseme har ført til at ikke alle kan bosette seg der de vil. Rasisme på begge sider: svart rasime og hvit rasisme (hvit gethoisering) er i blant de andre dimensjonene.

Den norske egalitære tradisjon går langt tilbake, den henger bl.a. sammen med vår topografi, det lå ikke til rette for storadel her, jordflatene var for små. Vi fikk relativt mange selveiende bønder. Forklaringen er selvsagt mer omfattende enn dette, det får jeg la ligge her.
Men virkeligheten i den norske enhetsskolen er ikke slik at den fungerer utjevnende. Vår skole er den i OECD-området som minst makter å utjevne de skiller elevene har med seg hjemmefra. Det henger i tung grad sammen med at vi har valgt en pedagogikk som, mot sin uttalte og ønskede hensikt, gjør seg best for dem som har støtte og forventninger fra egne hjem. Å overlate for mye til elevene selv rammer nettopp dem som har minst ballast med seg, og derved minst trening i å "gå for egen motor".
For øvrig er (etniske) nordmenn verdensmestre i å løse problem på avstand. Vi er styrtrike som følge av vår likplyndring ute i Nordsjøen, vi omgir oss med en Berlinmur av beskyttelse for å hindre at fattige land skal få komme inn på de markedene hvor de har både naturlige og komparative fortrinn for å vinne frem. Vi skal jaggu være glad det ikke er mer enn vel fire millioner av oss!

Jacqueline Zuleta har flere gode poeng, at "mange fremmedkulturelle klarer seg bra" er dessverre bare en frase. Jeg har selvfølgelig mange veldig flinke såkalte fremmedkulturelle elever, det skulle da bare mange. Men gjør en liten test og svar ærlig: ville et etnisk norsk par med et barn på 5 år bosette seg i Lakkegata i Oslo? Svaret - tror jeg - gir seg selv. Dette har intet med rasisme å gjøre, men ganske enkelt en oppfatning om at foreldre vil det de tror er det beste for sine barn. Og min oppfatning er at stort sett vet de det bedre enn Store Mor Stat og hennes fraser om "multi-kulturelt mangfold". Friskoler behøver ikke bety overklasseskoler, det er et økonomisk spørsmål om støtte til slike skoler. Men under det rød-grønne (hvor ble grønnfargen av forresten?) regimet blir frie valg vanskeligere fordi Staten jo vet best. Jeg tror og håper at selv nåværende skolemyndigheter snart kan oppdage at mange folk innen den pedagogiske sektor sprer ufaglige fraser, dytter på oss alle (som høgskolelærere) politiske fraser, sannsynligvis fordi de selv ikke har nevneverdig faglig ballast å bygge på.

Ja. Det stemmer det du sier om utjevning. Jeg ser det slikt at alle behandles som om de var like, selv om det ville være riktigere å behandle alle som unike og likeverdige.
Allerede ved inmatrikulering/registrering av barna i skolen bør det skje et intervju som kan gi et foreløpig bilde av barnet og familien ( inntekt, levevilkår, utdannelse, interesser osv) Dette ville gjøre det lettere å finne frem til undervisningsmetoder som kan utvikle den enkelte og felleskapet. På en annen side ble det gjort en underøkelse som konkluderte med at det ikke var barnas sosioønomiske bakgrunn som var så avgjordende som vi har trodd hittil, men mer de metodene som ble brukt i undervisningen og selvet barnets interesser. Det emosjonelle her spilte en like stor og likeverdig rolle som det intelektuelle ( skal prøve å finne studiet og sende den til deg)
Ellers synes jeg det er bra at du er kritisk. Man blir ofte mobbet, utfriset, trakassert når man er kritisk. Men slik kan det ikke fortsette å være og møteplasser, forum. diskusjoner er en velkommen pustehull i det mange opplever som en gorotex bekledd fengsel. En nå bortresit veninne mente at det var mye fascisme i Norge og at demokratiet ikke gjaldt for alle som ikke fulgte flokken. Jeg håper det ikke stemmer. Det ville bety at vi stagnerer istedenfor å utvikle oss.

Det er mye fascisme i Norge sa din vennine. Hun hadde mye rett. Men den kommer ikke fra høyre, men fra venstre, ledet av gutte- og jenteklubben God og Grei, vi som ikke bare mener godt, men også er de gode, vi står for alle de rette gode verdiene. I skolen er disse representert av de progressive pedagoger, deres forhold til pedagogikk har nær religiøs karakter, de vet og stakkars den som opponerer. Å ha de rette meninger, bruke de rette floskler, være progressiv som det heter, sikrer plass i menigheten. Kritikk møtes med et batteri av sanksjoner, liberaliteten er en ytre ferniss, jeg vet noe om det, jeg har ytret meg ukorrekt, det gir gode muligheter for å bli kalt inn på teppet. Det vet jeg og noe om.
Søndag offentliggjorde Aftenposten en undersøkelse om varslere. Den viste at mennesker i offentlig sektor var mest engstelig for å si fra. Særlig i skolen er frykten stor. Her er andelen SV-tanter og andre dogoodere høyest. Kan det være en sammenheng? Ja, det er det. Og disse menneskene har sterkt medvirket til en svakere skole, det medfører at stadig flere tar sine barn ut. Hvordan møter Djupedal og Hjetland dette? Med åpen debatt, med å imøtekomme krav om en faglig skole? Nei, gjennom forbud. Å etablere alternative skoler, friskoler, er i økende grad også blitt et demokratisk imperativ i dette landet. Det er selvsagt ikke problemfritt med friskoler, men det (langt) flere ved den monopoliserte og dikterende offentlig vi nå har utviklet.

Skole dreier seg om politikk. I følge artikkelen ”skolens nye samfunnsprosjekt (Norsk pedagogisk tidskrift-2006-nr 02) er skolen i Norge inne i sitt tredje store politiske prosjekt: Det nye nasjonale og sosiale prosjektet. Dette prosjektet dreier seg om å tenke gjennom hva nasjonen i dag skal være. I det første store prosjekt var basert på den klassiske tyske forståelsen der elementer som historisk etnisistet er sentralt. En slik forståelse legger vekt på at man hører til et folk som er blitt til gjennom historie, språk, samliv (kultur) Denne forståelsen er fortsatt utbredt i mange nasjoner.
I vår samtid er denne forståelsen ikke vidtrekkende nok til også å inkludere nykommeres kulturelle bagasje (historie, språk, kunnskap, erfaringer). I frankrike har man i tilegg anvendt prinsippet om at man er fransk om man slutter seg til den politiske enheten. Dette prinsippet er på en annen side sterkt assimilatorisk. Det trenges derfor et tredje måte å se nasjon på. I følge Kjeldtadli er en slik forståelse en dynamisk prosess der ” noen gamle elementer forsvinner, noen varer ved, noen kommer til-både via impulser utenfra og med mennesker som flytter inn i området.”( S. 14 op.sit) Dermed må nasjon da forståes som både mangfold og enhet, som forskjell og felleskap. For skolen og opplæring generelt betyr det:
-satsing på barnehager (Selv går jeg inn for forskole for alle fra tre års alderen)
-en opprustning av språkfagene (FN og barnekonvensjonen) jf. Bakken (2003) Elever med innvandrerbakgrunn som har gått i barnehage og hatt morsmålsundervisning på småskole og mellom trinnet, oppnår bedre resultater enn andre. 42 % av de som i løpet av 4 til 6 år får karakterer som ligger over gjennomsnittet. Altså ikke bare som en vei til å lære norsk om lag som i 1898 i Finmark. ”forlat dem ikke, ti de vet hva de gjør”.
- Kritisk overhaling/ gjennomgang og oppdatering av fagene.
- Trening i å ikke ta egne holdinger som selvsagte og samtidig være klar over at de ikke alltid heller er gale (eksempel med ulike holdninger til Hitler)
I 1888 skrev O.A. Øverland ” Norge har fra uminnelig tid været bebygget ab nordmændene”. En mer prosessorientert forståelse åpner opp for historiene til de som er kommet til dette området gjennom tidene (Norsk Innvandringhistorie) Dermed ville det være lettere å kjenne igjen noen av de menneskelige erfaringer det gir å flytte mellom land (s. 16) Med andre ord å kunne følge røttene for det nåtidige bakover til Pakistan, Vietnam, Sør- Amerika uten å repetere den eurosentriske stafetthistorie (s.16)
- I læreutdanningen må den flerkulturelle virkeligheten taes som gitt. Komplekse årsaker til at det ikke blir gjort:
( Artikkelen til SEFIA og artikkelen ” ledelse i en multikulturell skole)
_ Viktig poeng: Klasse forveksles ofte med etnisitet eller kultur (s 6)
- se og høre dominerer over se-gjøre. Det selvsagte og gitte kan være like fremmed og knugende som internatskolen samiske barn møtte i Finmark (s.6)
- Kritisk om individuell og tilpasset opplæring. Et uintendert angrep på arbeiderklassens ungdom?
- Endre skoleinnholdet. Jf Øzerk.
- Hverdagspraksis: Den strukturelle makta. Stafettpinnen: Hellas-Roma-Kristendom, Europa, USA, Stiklestad-Statfjord. Verden som noe europeere oppdaget og møtte.
- Rekruttering av lærere
- Bevaring av allmennskolen: Rettferdighet, samfunnsreform: Tvinge klassehadet tilbake
- 197o Norge fortsatt industrikapitalistisk. Muligheter og sysselsetting. Etterspørsel etter arbeidskraft. Nå en service og tjenestekapitaleisme (beh. Informasjon) Ca 30% i følge Haug faller utenfor skolesytemet. En hel verden holder på å forsvinne. Lamont (2000) undersøkelser av ungdom i USA, Nord-afrikanere i Frankrike: Verdighet. ”Vi” og ”de andre”
- Skikkelig utdanning for morsmållærere.
- Minoriteter i Akademia
- En stor skolekommisjon som i 1889
- -økonomisk omfordeling, arbeid til alle, inkludering av etniske norske arbeiderklasseungdom, nydefinering av det nasjonale, inkluderende flyktingpolitikk. Allmennpolitikken; her må skolen være (s 19)