Slaget om normaliteten
”Som [den franske filosofen] Georges Canguilhem påpekte allerede i 1943, har det unormale forrang fremfor det normale; vi oppdager avviket først, normen etterpå.” skriver Hylland Eriksen i boken ”Normalitet” som han skrev sammen med blant annet førsteamanuensis Elisabeth Eide i fjor. Fredag var Hylland Eriksen invitert på FrokostSlag.
– Jeg skal ikke si så mye om boka, men i dag er det tildekkende muslimske kvinner som forbindes med avvikende. I løpet av de siste 25 år har det skjedd noen interessante ideologiske dreininger. Det å tilhøre en gruppe er noe annet enn det var, og trygghetsverdier betyr også noe annet enn på 80-tallet, innledet Hylland Eriksen.
Sosialantropologen, forfatteren og samfunnsdebattanten professor Thomas Hylland Eriksen bidro med et engasjerende med innlegg om normalitet.
– I et samfunn har normalitet grunnlag i felles verdier, men hva disse er, er et annet spørsmål. Hva må man ha felles, spurte Hylland Eriksen og viste til en uttalelse av Margareth Thatcher: ”There is no such thing as society, only individuals and families”. – Men en familie er noe av det uvanligste som finnes i dag, føyde han.
Deretter viste Hylland Eriksen til et litterært eksempel om det normale: novellen ”Country om the Blind” av H. G. Wells fra 1904 om en mann som går seg vill i Andesfjellende og møter et folkeslag der alle var blinde.
– Hovedpersonen i novellen tenkte at folket ville være lett å herske over, men det var det ikke fordi hele samfunnet var bygget opp rundt blindhet. Det er en radikal tolkning av normalitet, understreket Hylland Eriksen.
Gull, forbrytere og aldersfascisme
Et annet eksempel Hylland Eriksen tok opp fra sin bok var gullstandarden som ble forlatt under Nixon-perioden. Hundre dollar var deretter ikke lenger verdt hundre dollar i gull.
– Fra da av var det bare psykologi som gjorde hvor mye penger er verdt, sa han. Også normalitetsregimer på andre områder endrer seg. I vår type samfunn har vi en kontinuerlig forhandlingssituasjon der det ikke er et grunnfjell av normalitet. Et eksempel er homoseksualitet, man kan ikke lenger si at dette er noe unormalt.
– Også det å være forbryter var for eksempel unormalt på 70-tallet, fortsatte Hylland Eriksen. – Andre grupper som ble definert som unormale var narkomane, forbrytere, homofile og to-tre grupper til. Jeg tror forbrytere i dag er blitt en del av ”oss”. For eksempel hvordan man ser på David Toska: En vanlig forbryter det er deg og meg med litt uflaks.
Hylland Eriksen mente at forskningsmiljøer bør være mer interessert i at 600 000 personer i Norge er uten jobb ved at de har uføretrygd eller er på attføring. – Dette er et høyt tall. Jeg tror ikke det er stigmatiserende å være uten jobb lenger.
– Og aldersfascisme er noe man ser ganske mye til i dagens samfunn, fortsatte han. – I dag er det en ekstrem ungdomsdyrking. Du kan være 60 – så lenge du later som du er over 19. Du skal være dynamisk, omstillingsdyktig hele livet – kort sagt 19 år. Også når det gjelder det utseendemessige er det blitt mer nådeløst. Forskning viser at arbeidsgivere foretrekker pene mennesker. Hvis du ikke er pen er det ”din egen feil”. Veksten i plastisk kirurgi er like stor som veksten i mobiltelefoner på 90-tallet, understreket Hylland Eriksen. – Vi er blitt nådeløse.
Det ”normale” og ”unormale” illustrerte Hylland Eriksen gjennom bildet av en muslimske kvinner som respekterer sharia og som er tildekket.
– Slike kvinner ser man på som ”unormale”. Men for en generasjon siden var det imidlertid positivt å være gudfryktig og familiekjær. De som sier de er gudfryktige i dag regnes for å være hjernevaskede, mente han.
 |
Fyrhuset var fullsatt til siste stol under fredagens FrokostSlag om normaliteten i det flerkulturelle.
Hverdagsperspektivet
Dekan Sissel Østberg ved Avdeling for lærerutdanning kommenterte Hylland Eriksens bidrag gjennom å presentere et media-, et forsknings- og et profesjonsperspektiv.
– Forskningsperspektivet bidrar til en overordnet teoretisering av temaet. I min egen forskning av unge norsk-pakistanere har jeg forsket på ”det andre”, sa hun. – Mange er skeptiske med å forske på en bestemt gruppe på grunnlag av et begrenset materiale. Min metode å overvinne denne faren var å fokusere påhverdagsperspektivet. Ja vel, noe annerledes var det med disse ungdommene, men svært mye var til felles med andre. Mange hadde stor tro på evnen til å vinne fram, men det kom også opp alvorlige temaer som for eksempel arrangert ekteskap.
– Min hovedkonlusjon er at de unge har en integrert plural identitet – de navigerer mellom sosiale kontekster, de er autentiske mer enn de er lydige, selv i forholdet til islam, sa Østberg.
Lite interessant for mediene
I 2003 ga hun ut boka ”Muslim i Norge. Religion og og hverdagsliv blant unge norsk-pakistanere”. – Boka ble i forbausende liten grad anmeldt. Dette er oppsiktsvekkende sett i lys av oppmerksomheten rundt islam.
Østberg mente at det var hverdagsperspektivet som gjorde temaet lite interessant for mediene, og hun mente at mediene er problemfiksert.
– Blir den norske normaliteten truet av mangfold, eller er det visse sider ved mangfoldet som er vanskelig å svelge, spurte Østberg og viste til et eksempel fra et annet forskningsprosjekt som hun ledet i fjor om barn som går på skole i Pakistan.
– Her hadde jeg problemer med å få fram hovedpoenget for en journalist. Barna ble nemlig ikke sendt dit, men dro med familiemedlemmer. Journalisten likte ikke at jeg brukte ordet ”trygghet”, journalisten insisterte på at det handlet om kontroll. Normaliteten blir en trussel når den visker ut skillet mellom ”de” og ”oss”, la Østberg til.
Det flerkulturelle som normalperspektiv
– Når det gjelder profesjonsaspektet kan man i dagens samfunn ikke være toneangivende uten at et flerkulturelt perspektiv blir normalperspektivet på HiO, mente Østberg og viste til tre punkter.
– For det første å hvordan man forholder seg til studenter, slik som for eksempel Avdeling for ingeniørutdanning – her er det allerede en stor prosentandel av flerkulturelle studenter, understreket Østberg. – Det dreier seg om å se enkeltmennesker og ikke stereotyper. Og subkulturer dreier seg ikke bare om kjønn og klasse, men også religion.
– For det andre gjelder det innhold i fag- og studieplaner. Hvordan er det mulig å utdanne sykepleiere i dag uten at man blir forberedt på å omgås andre kulturer? En allmennlærerutdanning som ikke forholder seg til norsk som andrespråk er gått ut på dato, sa Østberg.
– For det tredje er kanskje det mest utfordrende selve kunnskapsgrunnlaget utfordret av det flerkulturelle – et møte med andre kulturers verdier. Ny kunnskap kan skapes og ny praksis kan etableres.
– Den nye kulturelle kompleksiteten er ikke bare et interessant forskningsfelt, men er en teoretisk og praktisk utfordring og meget spennende oppgave, mente Østberg.
Normalitetens grunnlag
Under den påfølgende debatten ble Thomas Hylland Eriksen utfordret av flere HiO-fagfolk, blant annet førsteamanuensis Elisabeth Eide (Avd. JBI) og professor Joron Pihl (Avd. LU).
– Den norske kulturen er fremdeles lite inkluderende. Det at det rekrutteres flere journalister med flerkulturell bakgrunn hjelper litt, mente Elisabeth Eide.
Professor Joron Pihl (Avd. LU) tok opp normalitetens grunnlag og opphav der hun pekte på flere forutsetninger.
– I hele nasjonsbyggingsprosjektet har historikere og medisinere bidratt til forståelsen av hvem som tilhører nasjonen og hvem som ikke gjør det. Derfor tror jeg at vitenskapens rolle er viktig, mente hun. Et annet poeng er profesjonens rolle: Profesjonene betjener seg av vitenskapen. Og et tredje punkt er rollen til markedet og markedsliberalismen i vår tid. Jeg har lyst til å spørre: Mener du at normalitetsbegrepet er utvidet? Jeg er ikke så sikker på det, mente Pihl.
Forskjeller som det primære
– Og det er faktisk slik at samfunnsforskningen har forsket på andre og dermed faktisk har bidratt til reproduksjon av dikotomien om ”det andre”, la hun til. Hun tok dessuten opp filosofiske forutsetninger ved å sammenligne Deleuze og Platon.
– Deleuze ser på forskjeller som det primære, noe som er et helt annet utgangspunkt enn for eksempel Platon. Hvis vi tar forskjellen som det primære blir utgangspunktet en helt annen.
– Frihet som en absolutt verdi er en ideologi i våre dager, svarte Hylland Eriksen. – Er det da ikke et paradoks at spekteret om hva det vil si å være normal blir smalere og smalere? Det jeg tror: Mangfoldet har fått større bredde, men mindre dybde. Men vi er ikke ferdig med temaet. Jeg er glad for at diskusjonen fortsetter, avsluttet han.
[ Tekst og foto: Erik Stewart ]
FrokostSlag er en felles møteplass for faglig debatt og refleksjon. Det ledes av professor Rune Slagstad og er åpent for alle. Neste FrokostSlag finner arrangeres 16. mars med feminisme som tema. Førsteamanuensis Cathrine Holst ved Universitetet i Bergen er hovedinnleder.
Les mer
- Om Thomas Hylland Eriksen (Wikipedia)
Leserkommentarer til artikkelen
Når dårlig norsk betraktes som avvik
I skolen behandles mennesker som har andre morsmål enn norsk som avvikere/unormale. Større kunnskap og en kristisk holdning i blant alle skoleansatte kan få oss alle på mer konstruktive veier da det er nå vi skaper fremtiden. I den ser jeg får meg en skole som behandler alle som unike og likeverdige.
http://www.utrop.no/art.html?artid=12059&catid=1