Veiledende mal for fag- og studieplaner revidert februar 2006
Malen er i tråd med rundskriv nr. 1/2006 Etablering av studier. Arbeid med og godkjenning av fag- og studieplaner. Søknad om akkreditering av masterstudier.
FORSIDE
FAG-/STUDIEPLAN FOR
(NB: Enten fag- eller studieplan!)
…………………………………………………………
Studiets navn
Fagplaner: Samme navn som i rammeplanen.
Studieplaner: Dekkende, enkelt, kort og i samsvar med styrets/departementets bestemmelse dersom studiet er tillatt etablert.
Det skal også fastsettes engelsk betegnelse.
……………………………
Omfang i studiepoeng
Nivåalternativer: f eks bachelorstudium, masterstudium, videreutdanning, påbyggingsstudium
Statusalternativer: Arbeidsutkast
/Høringsutkast
/Endelig utkast
/Godkjent av
- studieutvalget (studieplan)
- avd. styret (fagplan)
- rektor
Tidspunkt Dato og år
Endringer Endringer vedtatt av ...
Tidspunkt Dato og år
Innholdsfortegnelse
Fag-/studieplaner bør innledes med en innholdsfortegnelse der planens inndeling/struktur framgår. For fagplaner kan rammeplanens inndeling følges.
Hvor detaljert innholdsfortegnelsen bør være kan variere.
Innledning
Kort presentasjon av:
- bakgrunn for studietilbudet
- hva studiet gir kompetanse/kvalifikasjoner for
- (eventuelt) hvilket mer omfattende utdanningsløp dette studiet kan inngå som en del av
- målgruppe for studiet
- opptakskrav
Mål
Dette kapitlet må vurderes i nær sammenheng med planens øvrige kapitler hva angår detaljeringsnivå. Man bør unngå å gi samme informasjon flere steder.
Under Innhold og Pensum, eventuelt også under Organisering og arbeidsmåter, vil det være nødvendig med relativt detaljerte beskrivelser. For at planen som helhet skal få en viss oversiktlig stramhet, kan det være hensiktsmessig med et mindre antall kortfattede og mer overordnede formuleringer under Mål.
Målet skal beskrive den kompetanse studenten forventes å utvikle, skal rettes mot studentene og mot kvaliteter (ikke opplisting av innhold). Målene bør uttrykkes kort.
Et standardoppsett som bidrar til oversikt, angir et bredt læringsfelt og utpeker studentene som ansvarlige for egen læring er følgende:
Gjennom arbeidet med faget skal studentene tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger slik at de kan:
- (1. strekpunkt)
- (2. strekpunkt)
- (osv)
Innhold
For studieplaner bør innholdet struktureres i emner.
For fagplaner kan innholdsstrukturen i rammeplanene kreve andre løsninger.
I FS brukes betegnelsen ”emne” i betydningen ”minste studiepoenggivende enhet”.
For ytterligere å tydeliggjøre studiets profil, det vil si hvor mye studentene forventes å arbeide med hva, er det hensiktsmessig å angi antall studiepoeng for de ulike emnene.
Emnene kan
-
enten være relativt få og ha samlende betegnelser som suppleres med nærmere
innholdsbeskrivelser, -
eller være tilsvarende flere og ha detaljeringsgrad som overflødiggjør ytterligere
presiseringer.
Dersom det tilbys valgfrie emner må disse presenteres på en klar og entydig måte.
Innholdet bør presenteres i prosatekst, i sammenhengende setninger, ikke bare som strekpunkter. Ofte kan det være hensiktsmessig å formulere innhold som spørsmål/ problemstillinger som studiet skal ta opp.
Organisering og arbeidsmåter
Spesielle krav/retningslinjer/råd/opplysninger om varighet, heltids-/deltidsstudier, læringsansvar, undervisnings-/arbeidsformer, gruppe-/klassestørrelse, læremidler, skriftlige oppgaver o.a. presenteres i dette kapitlet. Studieplaner skal beskrive hvordan hovedemnene står i forhold til hverandre, spesielt med tanke på progresjon.
Eventuell
- praksis
- prosjektarbeid/-oppgave
- emneorganisering
bør i første rekke også behandles her. Den tiden studentene forventes å bruke på praksis og prosjektarbeid/-oppgave, må imidlertid regnes med når studiepoengene fordeles mellom de berørte hovedemnene.
Hvis et prosjektarbeid m/oppgave står friere i forhold til studiets øvrige innhold, for eksempel som en masteroppgave i forhold til resten av studiet, vil det kunne være aktuelt å definere prosjektet som et separat hovedemne med egen tildeling av studiepoeng.
For studier som omfatter både teori og praksis, må fag-/studieplanen vise tydelig hvordan disse komponentene står i forhold til hverandre samt avklare eventuelle ulike praksisformer. Spesielt viktig er det å fastsette hvilket omfang praksisdelen skal ha i tid og hvor i studiet den skal plasseres, eventuelt hvordan teori og praksis er integrert.
Det skal legges opp til arbeidsmåter som fremmer studentaktivitet.
Hvordan man mest hensiktsmessig fordeler innholdskomponentene mellom kapitlene Innhold og Organisering og arbeidsmåter kan være en problematisk avveining. Kapitlene er knyttet nært sammen, og det er viktig at man får til en logisk framstilling og progresjon kapitlene i mellom.
Studie-/arbeidskrav
I en del studier vil det være aktuelt å kreve at studentene skal tilfredsstille visse krav underveis. Slike studie-/arbeidskrav kan være obligatoriske oppgaver, perioder, kurs, fag og liknende. Det må komme klart fram om et studie-/arbeidskrav sikter mot studentens læring eller om det også er knyttet opp til vurdering. Bestemmelser av denne typen kan plasseres i dette kapitlet, eventuelt under Vurdering.
Planen må forøvrig definere:
- i hvilke deler av undervisningen det (eventuelt) skal være obligatorisk tilstedeværelse, hvorfor det er nødvendig, hvor stort fravær som kan aksepteres, og hvilke følger det får for studentene om kravet om tilstedeværelse ikke er oppfylt,
- hvilke arbeidsoppgaver som skal være utført før studentene får gå opp til eksamen, og hvilke semestre de skal være utført,
Internasjonalisering
Det skal i fag-/studieplan legges til rette for at studenter som ønsker det kan ta deler av studiet i utlandet. Studier av 60 studiepoengs omfang eller mer bør organiseres på en slik måte at det er rom for studentutveksling i en periode på minimum seks uker.
I alle gradsstudier skal litteratur og undervisning bidra til at studentene tilegner seg komparativ og internasjonal kunnskap.
Vurdering
Kapitlet bør innledes med en henvisning til generelle bestemmelser vedrørende vurdering, dvs lov om universiteter og høgskoler, eventuell rammeplan/forskrift fastsatt av departementet og forskrifter fastsatt av høgskolen.
Opplegg for og gjennomføring av faglig vurdering og eksamen må sikre samsvar mellom målformuleringene og de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som prøves.
I redegjørelsen for vurderingsformer må det presiseres hvilken vurderingsform/kombinasjon av vurderingsformer høgskolen har valgt for studiet. Dette skal være vurderingsformer som fremmer læring, sikrer kvalitet og ivaretar studentenes rettssikkerhet. Eksempler på slike vurderingsformer kan være mappevurdering, tilbakemelding og veiledning til studentene underveis, medstudentvurdering som del av tilbakemeldingsprosessen i tillegg til lærervurderingen, samt skriftlig eksamen under tilsyn.
Eksamensprøven(e)s antall, plassering i studiet, form, omfang (antall sider/ord) og varighet må angis presist.
Det skal gå tydelig fram av fag-/studieplan hvilke vurderinger underveis i studieløpet som skal inngå på vitnemålet. Videre må det oppgis hvordan ekstern sensor skal benyttes.
Dersom ekstern sensor skal vurdere en andel av besvarelsene, må det framgå hvor stor denne andelen skal være.
Ved eventuelle vektingsregler for karaktersetting brukes enkle forholdstall.
Vurderingsuttrykk
Vurderingsuttrykket ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering skal være Bestått/Ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.
Pensum
Med Pensum menes her en oversikt over de bøker, rapporter, artikler, videoer, kunstverk, musikkstykker og liknende som studentene skal sette seg inn i.
Deler av pensum bør være på et fremmedspråk.
Før planforslag sendes på høring eller legges fram til godkjenning, skal utkast/forslag til pensumliste foreligge. Dette skal imidlertid ikke være til hinder for at deler av pensum kan fastsettes på et senere tidspunkt, gjerne i samarbeid mellom lærer og studenter. Det må også være åpning for revisjon gjennom studieåret. Dersom pensum ikke oppgis i fag-/studieplaner, må dette begrunnes faglig/pedagogisk. Det må også framkomme hvordan pensum vil bli valgt ut og fastsatt.
Avdelingene må være konsekvente i sine oppsett av pensumlister. Listene skal følge vanlig oppsett for faglig/vitenskapelig litteratur. Det skal framgå antall sider for hver pensumtittel. For øvrig kan pensumlistene settes opp i henhold til den mal som gjelder innenfor hver avdeling.
AMSu 06.02.06