Stadig flere vil kreve masterstudium
Professor Kaare Skagen skal veilede masterstudent Bente Blaker ved Avdeling for lærerutdanning i hennes masteroppgave. (Foto: Kari Aamli)
Bente Blaker er en av åtte masterstudenter i det andre kullet på masterstudium i grunnskoledidaktikk ved Avdeling for lærerudanning. Mens Blaker har jobbet noen år etter endt utdanning, er halvparten av hennes medstudenter på masterstudiet rekruttert direkte fra allmennlærerutdanningen.
– De som ønsker å gå rett på masteren, kan etter tredje året ved allmennlærerutdanningen, ta fjerde året av allmennlærerutdanningen som første år av masteren og etter fem års studier komme ut med lektorkompetanse, sier professor Kaare Skagen, som underviser på masterstudiet og skal veilede Blaker på masteroppgaven.
Både læreren og studenten tror kravet fra arbeidslivet etter hvert vil bli master. – De som går rett på masteren, vil dermed spare ett år i forhold til å først ta fireårig lærerutdanning og så toårig master.
Fra skolebarn til praksisveiledning
Blaker har nå midt i andre semester bestemt seg for masteroppgave. – Før jeg startet på studiet, så jeg for meg at jeg skulle skrive oppgave om noe i forhold til skolebarna, men slik ble det ikke. Nå er jeg en del av et større forskningsprosjekt som skal se på forholdet mellom praksis i lærerutdanningen og veiledning. Jeg skal studere studentenes og øvingslærernes forventninger til veiledningen og praksisen generelt.
Fordi denne masteroppgaven inngår i det store forskningsprosjektet ”Nyutdannede læreres mestring av yrket: om kvalifisering i høgskole og grunnskole” som Senter for profesjonsstudier, SPS, i fjor fikk støtte til fra Norges forskningsråd, har Blaker sammen med masterstudent Anita Godager fått SPS sitt masterstipend på 3000 kroner i ti måneder fra august i år. Samtidig vil de to dele kontorfellesskap med de andre forskerne på dette store prosjektet.
– Begge studentene vil komme inn i et forskningsmiljø og dermed se hvordan man jobber i et stort forskningsprosjekt, sier Skagen, som også er en del av forskningsprosjektet gjennom å ha ansvaret for praksisopplæringen. I tillegg deltar en forsker til fra Avdeling for lærerutdanning, høgskolelektor Frøydis Oma Ohnstad. – Vi regner med at forskningen også vil føre til noe publisering og en tilbakeføring til lærerutdanningen.
Kompetanse og kunnskap
– I prosjektet inngår forskningsspørsmål om lærerutdanning, nyutdannede læreres mestring og om praksisopplæringen i lærerutdanningen. Spørsmål som blir undersøkt dreier seg blant annet om hvilke faglige krav som blir stilt til lærerstudenter, hvilket faglig nivå de har ved avsluttet utdannelse og lærerutdanneres syn på kompetanse og kunnskap. En rekke spørsmål dreier seg om nyutdannede læreres kvalifisering i yrket, deres møte med grunnskolen og forholdet mellom nyutdannede og erfarne lærere.
Praksisopplæringen i lærerutdanningen er en del av prosjektet, og der deltar Skagen med faglig ansvar og egen forskningsoppgave. – Vi ønsker å klarlegge hvilke intensjoner det er bak praksisopplæringen, og hvordan disse intensjonene blir realisert i praksis. Vi vil finne ut mer om lærerutdannere og studenter sine erfaringer. Forskjeller og likheter i syn er interessante. Også typen og mengden av veiledning som studenten får, er interessant å kartlegge. De to studentenes oppgaver vil inngå i dette feltet, sier Skagen.
– Det er klart at stipendet betyr mye for meg, men det var enda viktigere at oppgavene var relevante for det jeg ønsket å arbeide med, sier Blaker.
Akkurat nå lyser SPS ut to nye masterstipend. Disse er knyttet til et forskningsprosjekt ”Velferdsstatens yrker: Motivasjon, kvalifisering og yrkeskarrierere”. Stipendene vil gå til to masterstudenter, og søknadsfristen er 1. mai.
[Kari Aamli]