- Det var Roma som valgte meg
Utenlandsstipend gjør at førsteamanuensis Herner Sæverot kan være i Roma fra oktober til desember.
Siden det fortsatt står 200 000 kroner udisponert på kontoen for utenlandsstipend, har rektor bestemt at det skal være en ny utlysningsrunde i år. Pengene skal brukes til å realisere utenlandsopphold for doktorgradsstipendiater og fagtilsatte som arbeider med postdoktorprosjekt.
– Stipendet skal være et bidrag til å realisere målrettet kompetanseutvikling mot professornivå, til å stimulere til økt internasjonalt forskningserfaring og til å styrke fagmiljøers involvering i internasjonale forskernettverk, sier rektor Per Lilleengen.
Det er dette førsteamanuensis Herner Sæverot nå har startet på. Etter at han fikk stipendet i vinter, har han planlagt høsten som blant annet skal brukes til studieopphold i Roma. Og det er mange grunner til at han valgte Roma.
– Jeg har alltid hatt et sterkt forhold til Italia, starter han. – Kan for eksempel nevne at jeg, sammen med mine gode kollegaer Elisabeth Juell og Peter Cooper, tar med studentene på faglærerutdanningen hvert år for å reise på en ”syd-italiensk dannelsesreise”. Ved Napolibukten får studentene møte det ukjente og fremmede i form av kultur, natur og kunst.
– Når det gjelder Roma, gir denne byen opphav til den europeiske kultur. Her kan man ta på bygninger fra keiser Augustus tid – ja, enda lenger tilbake i tid enn som så. Roma har enormt mye historie å by på, og det er historien som opptar meg. Vi kan ikke se bort fra vår fortid. Det er akkurat som Kierkegaard sier: Livet kan bare forstås baklengs, men må leves forlengs. Men det må også sies at Roma er en hypermoderne by. Den antikke- og hypermoderne kulturen står der, side om side. Du verden, for en spennende kontrast!
– Det var nettopp Romas historie og kontrasten mellom det gamle og det nye som kallet meg da jeg hadde fått et stipend av min avdeling i fjor. Dette stipendet brukte jeg på en 14-dagers reise til Den evige stad. Under denne perioden besøkte jeg et av universitetene der nede, og fikk en invitasjon om å komme tilbake for å forske sammen med dyktige og anerkjente fagpersoner innen estetikk, pedagogikk og hermeneutikk. Jeg fant ut at disse fagpersonene innehar den type kompetanse som jeg ønsker å aktivt til-egne meg.
– Strengt tatt var det Roma som valgte meg.
Planen er klar
Planene er klare for stipendbruken, og det hele starter med et tre dagers forskertreff i slutten av august på Universitetet i Oslo. Dette skal Sæverot lede sammen med professor Lars Løvlie, som er gruppeleder for Humaniora studier i pedagogikk (HUMSTUD). Tema vil være kunst, estetikk og pedagogikk, og det er et samarbeid mellom Pedagogisk forskningsinstitutt (PFI) og Avdeling for estetiske fag (EST). På dette forskertreffet vil Sæverot gi en kort innføring i sitt post.doc.-prosjekt, noe som er en ypperlig anledning til å få konstruktive tilbakemeldinger fra forskerkollegaer.
– Så bærer det av sted til Roma, hvor jeg vil oppholde meg fra begynnelsen av oktober til desember. Der vil jeg arbeide med resepsjonsproblematikk i lys av tredimensjonal kunst. Tidligere har jeg jobbet mye med dannelse og romantekster, men nå vil jeg undersøke nye temaer og steder. Nå har jeg allerede begynt å utforske temaet resepsjon, blant annet i min siste artikkel, som er publisert i Norsk Filosofisk Tidsskrift. Imidlertid var jeg her mest opptatt av det jeg kaller audio-haptisk resepsjon, altså hvordan en tekst ”berører” og kaller på en leser. I Roma vil jeg vri perspektivet og forske på det jeg omtaler som visuell-haptisk resepsjon. Slik utfordrer jeg det hegemoniet synssansen har hatt siden antikkens dager. Det var først med den tyske filosofen Martin Heidegger at hansken ble kastet til dette hegemoniet.
Post.doc.-perioden rundes av med et tre dagers forskertreff om etiske- og estetiske spørsmål knyttet til kunstpedagogikk. Også det vil være et samarbeid mellom PFI og avdeling EST. – Her vil jeg redegjøre for det jeg har skrevet frem i løpet av Romaoppholdet.
Fremmede tanker kan bringe frukter
For Sæverot er det et mål å hele tiden utvide sin egen og avdelingens kompetanse. – Slik sett er det helt nødvendig å bygge nasjonale- og internasjonale nettverk mellom ulike institusjoner og fagpersoner. Å være i kretsen av fremmede tanker, kan bringe frukter, sier han.
– En annen ting er at det gjøres mye spennende på vår avdeling. For eksempel gjøres det mye godt arbeid innen design og arkitektur, men det er også helt nødvendig å drive forskning innen kunstområdet – sett i lys av pedagogikk og fagdidaktikk.
Sæverot anbefaler gjerne andre å søke stipend. – Det skrives så enormt mye selvfølgeligheter innenfor akademia i dag, og det er sikkert mange grunner til det. Én av grunnene, skulle jeg tro, er dette stadig økende presset om å publisere mye. Svært mange får ikke den nødvendige tiden som en må ha for å kunne komme frem til noe ”nytt”. Men det får man med et post.doc.-stipend. Selvsagt skal det publiseres noe her også, det skulle bare mangle, men en får i det minste god tid og mulighet til å gå i dybden av det som skal undersøkes, sier Sæverot.
[Kari Aamli]
Les mer
Leserkommentarer til artikkelen
Congratulations Herner!
This is well deserved! I know how hard you work and I know, too, that you are involved in work that is vital to us at the faculty and at the college. Your perspective of reception is very exciting and offers us a way out of some of the restrictions that we still have in this field. kepp up the good work!