• Om HiO
• Aktuelt
• HiO-nytt
• HiO-kalenderen
• Ledige stillinger
• Debatt
• Markedsplassen
• HiO-nettbokhandel
• For studenter
• For tilsatte
• Forskning og utvi...

Mette Mo Jakobsen

Jakobsen kommer fra stillingen som dekan ved Avdeling for produktdesign ved Høgskolen i Akershus (HiAk) til studielederstillingen for de to studieprogrammene elektro og maskin ved Avdeling for ingeniørutdanning ved HiO. Ved HiAk har hun også vært forskningsleder ved et forskningsprogram innen innovasjon ved egen avdeling de siste tre årene.

Tidligere har Jakobsen arbeidet som førsteamanuensis ved NTNU og hatt lengre forskningsopphold i Tyskland.

Ikke bare er Jakobsen første kvinne som blir studieleder ved Avd. IU, hun er også første studieleder ved avdelingen som har doktorgrad. Og det innen maskinfag, produksjons- og kvalitetsteknikk.

Ikke problematisk

– Hvordan har det vært å være kvinne i maskiningeniørmiljøer, det kanskje mest mannsdominerte av alle ingeniørmiljøer?

– I studietiden var vi rundt 10 prosent jenter, det vil si 15 jenter som startet sammen. Det var mange nok til at vi aldri følte det som noe problem. I jobbsammenheng har jeg senere ofte vært sammen med kun menn, så spørsmålet har jeg ofte fått. Men de aller fleste har behandlet meg som en hvem som helst annen.

Bevisste valg

– Hvor kom interessen fra i utgangspunktet for å bli maskiningeniør, og så fortsette videre helt opp til doktorgrad?

– Jeg bodde to år i Trondheim i ungdomstiden, og trivdes veldig godt. Jeg bestemte meg derfor allerede da at jeg ville tilbake dit for å studere. Hjemme har jeg alltid blitt oppfordret til å tenke og velge utradisjonelt, og også til å tenke godt gjennom hvilke muligheter og hvilken fleksibilitet ulike yrker kunne gi meg. Dette førte til at valget falt på å søke meg til NTH, og fordi jeg ville holde flest mulige videre valgmuligheter åpne falt valget på maskin.

– Etter at jeg var ferdig siv.ing. startet jeg som vit.ass. Da jeg etter noen måneder skulle ut i svangerskapspermisjon med mitt andre barn mente en professor ved instituttet at jeg burde bruke tiden til å ta et fag eller to som kunne inngå i et doktorgradsstudium, noe jeg gjorde. Etter dette ble jeg oppfordret til å søke et stipend, som jeg også fikk. Dermed var jeg i gang.

– Valget om å fortsette hele veien videre var altså et bevisst valg i forhold til en mulighet som oppsto, ikke noe jeg hadde planlagt på forhånd. Tvert i mot hadde jeg bestemt meg for at jeg ville ut i næringslivet. Men jeg har alltid også vært opptatt av å fullføre det jeg begynner på, så når jeg først hadde sagt ja til stipendet jobbet jeg strukturert for å fullføre.

Liker å være både idealist og realist

- Dine hovedinteresser innen forskning og undervisning virker å være produktutvikling og da særskilt miljøaspekter knyttet til produktutvikling. Hvorfor har du valgt å forske og undervise innen akkurat dette feltet?

– For meg har interesse for næringsliv, nyskapning og helhetstenkning alltid vært viktige drivkrefter for valg jeg har gjort. Jeg startet på studieretningen Produkt, og temaet integrert produktutvikling var et naturlig valg for doktorgraden fordi det ga mulighet til utstrakt samarbeid med næringslivet.

– Jeg ble etter doktorgraden ansatt som førsteamanuensis i designmetodikk og produktstrategier ved Institutt for produktdesign, linje for teknisk design. Der fikk jeg ansvar for å bygge opp undervisning og aktivitet i forhold til temaet miljø, som på det tidspunktet kom inn som en viktig egenskap ved produkter og prosesser. Jeg fikk også ansvaret for industriprosjektene ved instituttet.

– Helhetstenkning og spesielt helhetlig produktutvikling, som innebærer bevisste valg av løsning på mange ulike, og ofte motstridende krav til produkter og prosesser har vært og er min hovedinteresse. Men jeg har alltid likt kombinasjonen av å være idealist og realist, og fokus på miljøaspekter for produkter var et område hvor jeg kunne bidra.

Dreining mot ledelse

– Dine interesser virker i de senere år å ha dreiet fra forskning og undervisning over mot ledelse? Hvorfor?

– Dette var igjen et resultat av å ta et bevisst valg i forhold til en mulighet som oppsto. Jeg trivdes svært godt i min stilling som førsteamanuensis ved NTNU, men mannen min fikk tilbud om ny jobb hos Siemens i Oslo, så vi valgte å flytte sørover. Jeg pendlet i en periode, men det ble etter hvert slitsomt, så jeg begynte å se aktivt etter en ny jobb. Jeg fikk da stillingen ved HiAk.

Samarbeid med industri og næringsliv

– Du har erfaring fra forskning, undervisning og ledelse, men ikke erfaring fra å arbeide i industrien eller næringsliv. Tror du det vil være en ulempe all den tid Avd. IU i hovedsak leverer ingeniører til industrien?

– Som nevnt har jeg jobbet veldig nært med industri og næringsliv helt fra studietiden. Det har for meg vært en forutsetning for å trives i de jobbene jeg har hatt. Slik jeg ser det er det nødvendig å ha et godt samarbeid mellom samfunn, næringsliv, utdanning og forskning, mellom praksis og teori, for at vi alle skal kunne bidra til en god utvikling.

– Jobbene mine har gitt meg en bred erfaring med samarbeid med mange ulike bedrifter og bransjer. Jeg tror denne bredden er vel så nyttig erfaring å ta med til Avd. IU som inngående kjennskap til en enkelt bedrift. For meg er det også viktig å gjøre en jobb som jeg føler virkelig betyr noe i et større perspektiv, og derfor tror jeg at mitt bidrag innen utdanning er nyttig.

Nyttig med ulike perspektiver

– Hvorfor søkte du stillingen som studieleder på Elektro og maskin ved Avd. IU?

– Dekanstillingen ved HiAk er en åremålstilling som går ut dette semesteret, og det var naturlig for meg å bruke en slik milepæl til å søke og vurdere andre alternativ. Jeg gleder meg til å komme nærmere ingeniørfagene igjen, men også til å fortsette med ledelse.

– Har du allerede nå noen tanker om hvordan de to studieprogrammene for Elektro og Maskin ved Avd. IU bør utvikle seg framover?

– For meg starter all god utvikling med god kjennskap til det som skal videreutvikles. Dette ser jeg fram til å få, gjennom møte med studieprogrammene, alle de som jobber der og studentene, og sammen skal vi finne frem til hvor veien går videre. Det gleder jeg meg veldig til!

– Jeg har også et ønske og et håp om at ingeniørutdanning skal bli et mer interessant studievalg for jenter. Jeg tror alle yrker har nytte av ulike perspektiver, og det vil et mangfold av personer med ulik bakgrunn, kompetanse og erfaring gi.

[Narve Strand]

Legg til i favoritter

Tips en venn