Kirsten Røvig Håberg - HiOs augustforfatter
Kirsten Røvig Håberg arbeider for tiden med en utgivelse der den historiske samlingen på Avdeling for estetiske fag blir presentert fra 1875 til 1950. (Foto: Hege Fagerheim)
Det er alltid forlaget som har kommet til førstelektor Kisten Røvig Håberg ved Avdeling for estetiske fag og spurt om hun kunne skrive bøker, som når ut til flere enn målgruppen.
Som førstelektor med fagområdene kunsthistorie, kunstformidling, tekstil- og drakthistorie, og designhistorie har hun skrevet lærebøker innen emner som hun har undervist i. Den første læreboken hun skrev alene kom ut i 1994, og før det hadde hun bare skrevet kapitler i bøker.
Til sammen er det blitt fem bøker alene, mens hun har vært medforfatter i åtte andre. Det dreier seg om lærebøker for grunnskolen i faget kunst og håndverk og lærebøker for videregående skole i tekstilhistorie, kunst og kulturhistorie og designhistorie.
– Hvordan er forfatterskapet knyttet til ditt arbeid på HiO?
– Emnene dreier seg om fagområder jeg underviser i på HiO, men det er ikke alltid at målgruppen er den samme. Det er snakk om elever på forskjellige alderstrinn og utviklingsnivå og da må også innholdet legges fram på forskjellig måte. Jeg har aldri hatt vikarstipend i forbindelse med utgivelse av bøker.
– Hvordan er hverdagen med på å påvirke ditt forfatterskap?
– Forberedelse til forelesningstemaer kan være viktig utgangspunkt for videre arbeid med stoff for en lærebok. Dessuten har studenter på HiO og KHiO gitt meg viktige tilbakemeldinger når det gjelder innhold i forelesninger og presentasjoner, det er også viktig inspirasjon til videre arbeid.
– Hvem er dine lesere?
– Det er først og fremst elever og en bok: Den myke historien har også studenter som målgruppe. Men fordi mange av bøkene mine handler om klær, mote og tekstiler leses noen av dem også av andre. Det er hyggelig å få positive tilbakemeldinger for eksempel fra folk som har lest en anmeldelse av Den myke historien i Pensjonisten nr 1, 2007. Det er et tidsskrift for eldre. Jeg har altså i heldige tilfeller nådd ut over den tenkte målgruppen.
– Beskriv følelsen av å stå der med sin egen bok i hendene for første gang?
– Det var hyggelig, kanskje først og fremst fordi flere i forlagsbransjen syntes at boken; Kunst og kulturhistorie var blitt vakker. Senere har kanskje møtet med studenter som har brukt boken på den videregående skolen og sagt til meg at de har likt den, vært den største gleden.
– Hvis du skulle skrive ”drømmeboken”, - hva slags bok skulle det vært?
– Kanskje en bok om produksjon og design av klær og tekstiler fra 1850 til 2000 med utgangspunkt i Norden og Norge. En bok der innholdet støttes oppe av mange flotte fotografier, malerier og bilder så mange som jeg bare kunne ønske meg, uten å tenke på hva bildene kostet.
– Hvilke forbilder har du blant andre forfattere?
– Det er mange, og på forskjellige områder. Andre Bjerke brukte språket på en elegant måte, så jeg leser gjerne hans dikt og hans noveller. Barnebøker som sier noe til både voksne og barn fascinerer meg, det gjelder forfatterne Astrid Lindgren og Tove Janson. Når det gjelder kulturhistorie synes jeg at Mentz Schulerud og Richard Hermann var dyktige norske skribenter, men Egon Friedel er en av mine favoritter når det gjelder europeiske forfattere innen denne genren.
– Hvilke råd har du til den som drømmer om å skrive en bok eller kanskje har et ferdig manus liggende i skuffen?
– Er manuset ferdig, må rådet være å oppsøke et forlag og legge det fram for en forlagsredaktør. Er det på planleggingsstadiet, er det fint å diskutere emnene med andre, arbeidskollegaer eller venner, som en har god kontakt med.
– Kunne du tenke deg å være forfatter på heltid?
– Det er OK å undervise ved siden av når en skriver lærebøker, selv om det er slitsomt å gjøre det om kvelden og på fridager. Undervisningen kan gi ideer og inspirasjon.
– Hvem eller hva inspirere deg til å starte med et nytt bokprosjekt?
– Det har gjerne vært en forespørsel fra et forlag som har satt meg i gang. Noen ganger går det veldig greit, andre ganger som det prosjektet jeg holder på med nå, en europeisk kunst og kulturhistorie fra førhistorisk tid til 1600, har ikke gått så lett. Det henger sammen med at det hele tiden er mange andre oppgaver og ikke så lett å konsentrere seg om den fjerne fortiden. Men det er alltid spennende å fordype seg i et emne eller en periode.
– Hvilken bok av en annen forfatter vil du anbefale til andre?
– Jeg vil anbefale journalist Helena Henschens bok: I skuggan av et brott. Boken er en blanding av biografi og roman. Hun skriver om en virkelig dramatisk og katastrofal hendelse i sin egen familie.
– Forfatterens onkel drepte sin far, to tjenere, sin kone og selv den 7. mars 1932. Forfatteren som er født på begynnelsen av 1940-tallet, hadde ikke hørt om dette før hun var tenåring. Da var det ikke moren som fortalte dette, men hun fikk vite det gjennom et teaterstykket som var laget på 1960-tallet. Dette er en av de sterkeste og mest omtalte kriminalsaker i Sverige. De såkalte südowska morden, sammenlignes ofte med mordet på Olof Palme og Anna Lindh.
– Moren til forfatteren som var 16 år da dette skjedde, mistet hele sin nærmeste familie, og snakket aldri og ville aldri snakke om hendelsen. Så kraftig hadde hun lagt lokk på saken så ingen av barna ante noe om den dramatiske familiehendelsen. Helena Henschen ville vite hva som hendte, og finne hvilke årsaker som kunne ligge bak at onkelen hadde utført en så fæl handling. Hun gir et meget godt bilde av 1930-tallet og livet slik det artet seg i den svenske overklassen.
– Det er ikke skildringen av tidsbildet, eller det faktum at boken er kjempegodt skrevet som gjør at jeg ikke kan glemme boken. Det som gjorde sterkest inntrykk var det sterke ønske om å glemme, ikke snakke om, skjule for seg og andre det grusomme som hadde skjedd. Men det ser ut som om det ikke går, kanskje det er riktig at slike ting kommer fram? Det måten forfatteren fikk vite det på, var ikke riktig. Så det er kanskje best å ha åpenhet tross alt om de fleste ting i menneskelivet, for det ser ut som om alt kommer for en dag. Svensk presse skrev om boken: Som roman er den strålende, som dokument over en familietragedie er den gripende, og som debutroman er den enestående.
– Hvilke nye bokprosjekter har du?
– Jeg arbeider med en utgivelse der den historiske samlingen på Avdeling for estetiske fag blir presentert fra 1875 til 1950. Det som mangler er perioden 1900- 1930, med vevlærer Annette Schirmer som hovedperson.
Lærebøker:
-
Håberg, Kirsten Røvig (2007): Kunst og Formkultur 2
Fra de eldste tider til 1620
Oslo Gyldendal Norsk Forlag -
Håberg, Kirsten Røvig (2006): Impulser – design- og håndverkshistorie
Oslo: Gyldendal Norsk Forlag -
Håberg, Kirsten Røvig (2002): Den myke historien. Om tekstiler, klær og moter. Vollen : Tell forlag 2002.
(Dette er en tekstilhistorie for studenter som studerer tekstil- og drakthistorie ved høgskole eller universitet) -
Håberg, Kirsten Røvig (2000): Tekstilhistorie. Vollen: Tell forlag
(Boken er skrevet for den videregående skolen.) -
Håberg, Kirsten Røvig (1997): Hovedstad på middelaldergrunn
Liv og virke sett gjennom kunstverkene i Rådhuset
Oslo: Rådhusets forvaltningstjeneste -
Håberg, Kirsten Røvig (1994): Kunst- og kulturhistorie.
Oslo: Yrkesopplæring, 1994. (Boken er skrevet for grunnkurs i den videregående skole, 4. opplag, Oslo:Gyldendal. 2005.) - Til lydboken Kunst og kulturhistorie leste jeg inn egne kommentarer til hvert kapittel. Lydboken kom ut på Norsk Språkinstitutt, 1995.
- Lærebøker skrevet sammen med andre til fagene Kunst og håndverk for grunnskolen, L97, og Design og tekstil faget for elever i den videregående skolen.
-
Håberg, Kirsten Røvig m. fl (2004): Design og tekstil
Vollen: Tell forlag 2004 (skrevet for den videregående skolen) - Håberg, Kirsten Røvig m. fl.( 1999): Rom for ideer. Lærerbok i Kunst og håndverk, 10. klasse. Vollen: Tell forlag.
- Håberg, Kirsten Røvig m.fl.(1998): SE OG BLI SETT. Lærebok i Kunst og håndverk, 9. klasse. Vollen: Tell forlag
- Håberg, Kirsten Røvig m fl.(1998):Mønster på vandring. Lærebok i Kunst og håndverk, 7. klasse Vollen: Tell forlag
- Håberg, Kirsten Røvig m.fl.( 1998) Lyse sider. Lærebok i Kunst og håndverk 6. klasse.Vollen: Tell forlag
- Håberg, Kirsten Røvig m.fl.(1997): Kom inn! Kom ut! Lærebok i Kunst og håndverk 5. klasse.Vollen: Tell forlag 1997
- Håberg, Kirsten Røvig m.fl.(1997): 2D, 3D, SE DET! Lærerbok i Kunst og håndverk, 8. klasse.Vollen: Tell forlag
- Til samtlige lærerbøker for grunnskolen ble det utarbeidet egne lærerveiledninger. I alle bøkene har jeg hatt ansvar for kunsthistorie, mote- og tekstilhistorie innholdet samt noe av stoffet til den eldste delen av filmhistorien.
Redaksjonsarbeid og artikler:
-
Barn og unges meninger om museer
Redaktør Merethe Frøyland og Kirsten Røvig Håberg
ABM skrift nr. 1, ABM- Utvikling 2007. -
Artikkel i boken ; Strikking – rett og slett? ei annleis historie on strikking.
Fagbokforlaget 2007
Tittel på artikkel: Med klamme hender og knirkende pinner – om kunnskapsoverføring og det å lære å strikke i hjem og skole. -
Medlem av redaksjonen og medforfatter i jubileumsbok i forbindelse med Høgskolen i Oslos ti års jubileum, september 2004. Tittel: Høgskoleliv i Pilestredet – om Grotid og tids-Cleme(t)
Oslo : J.W. Damm & Søn, 2004.