Mot en flerkulturell praksis ved HiO
Senter for flerkulturelt og internasjonalt arbeid ble lagt ned 1. august, og arbeidet for å bedre studiesituasjonen for minoritetsspråklige studenter fortsetter som en del av virksomheten til Pedagogisk utviklingssenter, PUS.
I forbindelsen med denne overgangen har det vært naturlig å oppsummere arbeidet som er gjort i årene 1996 – 2007, og å synliggjøre erfaringer og funn og foreslå prioriteringer for videre arbeid. Resultatet har blitt rapporten Mot en flerkulturell praksis ved Høgskolen i Oslo, (HiO-rapport 2007 nr 10).
Marit Greek (t.v.) og Kari Mari Jonsmoen skriver at vi kan møte mangfoldet på to måter: Enten ved å gi begrepet ”majoritet” et snevrere innhold og samtidig et videre innhold på begrepet ”minoritet”, eller ved det motsatte, nemlig et utvidet normalitetsbegrep der den normale studenten kan være både tradisjonell og ikke-tradisjonell. (Arkivbilder Erik Stewart og SEFIA)
Skulle fjerne barrierer
Norsk fagspråk startet sin virksomhet i 1996 ut i fra følgende mandat: ”Å bidra til å fjerne barrierer for innvandrere i høyere utdanning”. Mandatet står uendret, mens arbeidet for å oppfylle mandatet har endret karakter i takt med økt kunnskap og erfaring.
Fra et ensidig fokus på minoritetenes problem, blir det i dag i langt større grad lagt vekt på arbeidet med studiemiljøet som helhet. Barrierene kan bare fjernes ved at miljøet, studenter og lærere, utøver flerkulturell praksis, en praksis der samhandlingsmønsteret blant annet preges av en vilje til å lytte til hverandre til tross for forskjeller. For å etablere denne praksisen trenger både studenter og lærere kunnskap og ferdigheter som gjør dem i stand til å svare hverandre med situasjonsrelevante og konstruktive handlinger.
Fokus på minoritetsstudenter
Studier gjort både i allmennskoleverket og i høyere utdanning i Norge innenfor det flerkulturelle feltet, har i hovedsak hatt fokus på minoritetsstudenter og deres situasjon. Målet har vært, og er, integrasjon i et norsk skole- og studiemiljø og tilgang til høyere utdanning og arbeidsmarked.
Kompetanseutvikling blant undervisningspersonalet har hatt til hensikt å øke personalets kompetanse i møtet med minoriteter i skolen/studiene; hvordan tilrettelegge undervisningen og ikke minst hvordan øke minoritetenes norskspråklige ferdigheter. Denne kompetansen har vært spesielt vektlagt i grunn- og videregående skole.
Hva som faktisk skjer i møtet mellom minoritet og majoritet i høyere utdanning og i samhandlingen mellom majoritet og minoritet i denne konteksten, har vært lite vektlagt i forskning og utdanning. Likeledes har det i liten grad vært stilt spørsmål ved hvilke konsekvenser ulike pedagogiske valg har for språklige minoritetsstudenter og for samhandlingen mellom majoritet og minoritet. Et eksempel på dette er manglende debatt når det gjelder høgskolens sterke vektlegging av studentaktive metoder i et heterogent studie- og læringsmiljø.
Skal HiO bidra til et flerkulturelt læringsmiljø, et læringsmiljø som er godt for alle, må høgskolen prioritere FoU-arbeid som er nyskapende og som rettes mot høgskolens eget læringsmiljø. Den etablerte problemorienteringen har ingen reell virkning bortsett fra at den tjener utmerket til å stille en diagnose, og denne diagnosen er klar og entydig: Høgskolens forventninger stemmer ikke overens med studentenes forutsetninger. Det er ikke mulig for høgskolen å modellere alle framtidige studenter i sitt bilde, men høgskolen kan ta egne forventninger opp til ny vurdering.
Stort mangfold
Dokumentasjon og drøfting av situasjonen ved HiO, har gitt ny erkjennelse og indikerer klart at vi må tenke nytt med hensyn til hvem som tilhører majoriteten og hvem som tilhører minoriteten. Minoriteter i læringsmiljøet kan være studenter som er de første i sine familier til å ta høyere utdanning, studenter med en etnisk og språklig minoritetsbakgrunn, studenter med realkompetansebakgrunn, studenter som ønsker omskolering, studenter med en spesiell sosial eller lokal bakgrunn eller kanskje bare en som har lest uvanlig lite her i livet.
Vi kan møte dette mangfoldet på to måter. Enten ved å gi begrepet ”majoritet” et snevrere innhold og samtidig et videre innhold på begrepet ”minoritet”, eller ved det motsatte, nemlig et utvidet normalitetsbegrep der den normale studenten kan være både tradisjonell og ikke-tradisjonell.
Det ser ut til at høgskolen ubevisst har valgt det første alternativet og at tiltak rettes mot en tilpasning til det eksisterende. Spørsmålet er imidlertid om en slik strategi er rasjonell og om den tjener høgskolens interesser og øker kvaliteten i utdanningsinstitusjonen. Det er lite som tyder på at studentbefolkningen vil bli mindre heterogen når det gjelder språklig og kulturell bakgrunn, snarere tvert i mot. Det er dermed også svært tvilsomt om høgskolen vil lykkes i sine bestrebelser.
Ikke senke kravene
Å ta hensyn til studentenes forberedthet når det gjelder studienes innhold og læringsmetoder, betyr ikke nødvendigvis at vi senker kravene og dermed utdanner mindre kvalifiserte profesjonsutøvere. Å la nye tenkemåter, andre perspektiver influere på miljøet, på den faglige forståelsen, på innholdet i og tilnærmingen til studentene, handler om å nå målene på nye måter.
Skal vi møte dagens mangfoldige studentbefolkning, en studentbefolkning med både tradisjonelle og ikke-tradisjonelle studenter, ut fra deres studieforutsetninger, må institusjonens rammer være fleksible. Dersom høgskolen svarer med fleksibilitet i møte med mangfold, vil dette bidra til at kløften mellom høgskolens forventninger og studentenes forutsetninger minsker i stedet for å øke. Institusjonens rammer kan ikke betraktes som en uforanderlig jernramme, men snarere som en strikk som kan tøyes i ulike retninger og som likevel er fast nok til å holde det essensielle innenfor. Dette krever mot og det krever nytenkning. Begge deler er sentrale og uttalte verdier ved HiO.
Eksperimentering
En vellykket håndtering av mangfold handler i stor grad om å slippe taket, om å eksperimentere og om å våge å se sine egne begrensninger. Vi trenger en pedagogikk som oppmuntrer til å synliggjøre og verdsette ulike menneskers kulturelle og individuelle ressurser. HiO-rapport 2007 nr 10 kommer med klare anbefalinger for videre arbeid mot en kvalitetssikret flerkulturell praksis ved HiO og begrunnelser for disse anbefalingene. I kortform anbefaler den:
- institusjonell fleksibilitet
- analyser av etablert pedagogisk praksis
- rekruttering av minoriteter i høyere utdanning, både blant studenter og personale
- flerkulturell kompetanse blant høgskolens lærere
- vektlegging av kommunikative ferdigheter hos studenter
- skrivekurs for studenter
- utredning av språkkurs for studenter med norsk som andrespråk
- integrasjonsprosesser i høgskolen
- innhenting av ny kunnskap i arbeidet for å skape en inkluderende og flerkulturell høgskole
Det vil være fornuftig at HiO utarbeider en plan for videre arbeid mot en flerkulturell praksis ved høgskolen og vurderer kostnadene for gjennomføring av en slik plan.
[Høgskolelektorene Marit Greek og Kari Mari Jonsmoen, tidligere SEFIA, nå PUS]
]
Leserkommentarer til artikkelen
skrivekurs for studenter
Vi på Masterstudium i flerkulturell og internasjonal utdanning kommer til å ha skrivekurs for studenter i høsten. Jeg mener at dette er viktig for alle studenter.