Flerkulturell og dypøkologisk markering i P35
Høgskolelektor Anders Bjørnsen har fått utstillingen ”Norge i 100” til HiOs egne lokaler. (Foto: Kari Aamli)
– Afrikansk dans drar i gang utstillingen ”Norge i 100” om 15 ulike innvandrerhistorier tirsdag 28. august klokka 16, sier en av initiativtakerne, høgskolelektor Anders Bjørnsen. Han underviser i flerkulturell forståelse på barnevernspedagogutdanningen ved Avdeling for samfunnsfag. – Utstillingen er en vandreutstilling som vi har leid fra Internasjonalt kulturverksted og museum her i Oslo. Den skal stå oppe fram til desember.
Åpningen i morgen ettermiddag starter med dans i utstillingsområdet, før alle framøtte får møte filosofen Arne Næss i samtale med Petter Mejlænder i Auditorium 1.
– Jeg kan ikke huske at Arne Næss har vært på HiO før, så dette blir veldig spennende. Han skal snakke om flerkulturalitet, lek, aktivitet og det å være tilstede i eget liv sammen med andre. Deretter kommer sjørøverne fra Solfjell ved Lillesand og HiOs egen førsteamanuensis Magid Al-Araki ved Avdeling for samfunnsfag skal snakke om sin nye bok om kulturanalyse. Deretter blir det guidet tur rundt i utstillingen.
Bjørnsen oppfordre alle studenter og lærere ved HiO til å delta på denne spennende utstillingsåpningen. Han har også tidligere har arbeidet med utstillinger ved avdeling SAM. Blant annet en utstilling om rasisme da avdelingen holdt til i Pilestredet 56.
[Kari Aamli]
Program
-
16:00 Triangel Performance
Sulekha Ali Omar, Marianne Næss og Ida Wigdel - 16:10 Velkommen - introduksjon
- 16:20 Arne Næss og Petter Mejlænder P35-PH170 Auditorium 1
- 17:15 Sjørøverne fra Solfjellparken kommer - mingling
- 18:00 Skal vi snakke sammen? Magid Al-araki snakker om kulguranalyse som redskap til god kommunikasjon
- 18:45 Guidet tur i utstillingen.
Les mer
- Sitater fra Arne Næss' bok "Sva marga" (ppt-fil)
- Det dypøkoligiske manifest (pdf-fil)
Leserkommentarer til artikkelen
Interessante dimensjoner i det antirasistiske arbeidet
Jeg ser frem til å delta på dette. Jeg tenker samtidig at dette representerer noen av dimensjonene som bør være tilstedet i det antirasistiske arbeidet. Andre dimennoner er de som har med demokratiutvikling å gjøre, altså det politiske som i bunn handler om hvordan makten skal fordeles. Nå råder etnosentrisme. Det går ut på at en bestemt gruppe har større privilegier enn andre med tanke på jobb, bolig, utdanning. Det går også ut på at en gruppe anser seg selv som subjekt de andre skal være en objekt for. Dette sees blant annet i arrogante og nedlatende måter å komunisere på, ved å ikke lytte ordentlig men bare på likksom. Komunikasjonskurset er dermed en viktig del av dette arrangementet. Etnosentrisme innebærer også at mennesker som ansees/oppfattes å være "fra en egen gruppe" dekker hverandre i konfliktsituasjoner eller når urett mot minoriteter begåes. Eksempler er drapet på Obiora og saken der ambulanse personell lot en pasient med afrikansk bakgrunn ligge igjen uten hjelp. I dagliglivet kan man tenke seg til hvor omfattende dette problemet er. Jeg mener at ingen kurs noensinne kan lære bort hva som må til fordi det er i hvert enkelt individ at evnen til å tenke kritisk, analytisk, undersøkende kan utvikles. Disse evnene må ligge i bunn når den enklete kommer inn i situasjoner der skylden for det som skjer legges på feil person hvis etnisiteten ikke er den samme. Dette gjøres også mellom minoriteter, men når en etnisk majoritet har ressursene og definisjonsmakten i egenskap av å snakke flertallspråket sier det seg selv at disse egenskaper må utvikles ekstra mye. I bunn bør ligge en sterk overbevisning om at mennesket uansett bakgrunn er ukrenkelig. Tid er også sentralt. Tid og nødvendig avstand til å la den enkelte få ha et rom i seg til å vise hvem han/hun er så vi slutter å klassifisere hverandre ut i fra klisjeer. Alle er vanskelige oppgaver for oss alle, men man må likevel aldri stoppe å ha en pågående ønske om at det er mulig å skape et samfunn med gode og likeverdige relasjoner.