Hærverk i kontrollerte former
I FULL OFFENTLIGHET: Tidligere har testingen alltid foregått i forelesningssalen, men i år var åstedet vestibylen i P35. Finn-Erik Nilsen legger forsiktig på kilo for kilo ...
Vanligvis blir studentarbeider av mer praktisk art gjerne utstilt og bedømt etter utseende, eventuelt etter hvordan en gjenstand fungerer i bruk. Ved konkurransen i brubygging for førsteårsstudentene ved studieprogram for bygg ved Avd. IU er betingelsene noe annerledes.
Bruene er kun utført i balsatre, hyssing og stifter og veier ikke mange grammene. Like fullt lastes det ubønnhørlig på kilo etter kilo med blylodd til modellbruene bryter sammen og balsatreet fyker. Metoden kalles beskrivende nok ”destruktiv testing”.
Fag og miljø
– Hvorfor all denne ødeleggelsen?
– Når studentene utfører denne oppgaven får de en liten smakebit å konstruere, som jo er en viktig del av byggstudiet. Hvordan skal de stabilisere brua, og hvordan fordele kreftene som virker på brua slik at den tåler mest mulig?, forteller høgskolelektor ved byggingeniørutdanningen, Finn-Erik Nilsen.
... men så ble det for tungt selv for vinnerbrua.
– Dessuten er tiltaket en ”bli kjent”-øvelse. Vi fortsetter nemlig med de samme gruppene i gruppearbeidet i et par av emnene slik at studentene også skal møte noen kjente ansikter senere i studiet.
Hele 35 bruer ble testet i årets konkurranse, og vinnerbrua tålte 25,5 kilo før den sa takk for seg. Den sterkeste brua i fjor holdt stand mye lenger og knakk først på 70 kilo.
– Hvorfor tålte brua i fjor så mye mer?
– Årsaken til det var nok først og fremst at at vi i år hadde satt en begrensning ved at brua kunne være maks 30 cm fra høyeste til laveste punkt. Det høres kanskje ikke så viktig ut, men det har mye å bety for hvordan kreftene fordeles i konstruksjonen. Bruer med større konstruksjonshøyde som vi kaller det kan tåle mye større belastning, forklarer Nilsen.
Kontrollerte kreftene
DET ENKLE ER OFTE DET BESTE: Karl Johan Staff og Ansten Tøsti kan stolte vise fram den enkle men solide vinnerbrua.
– Hvordan var det å se brua knekke sammen?
– Bittert, kommer det fra Karl Johan Staff, en av studentene i gruppa som vant kokurransen. – Brua skulle jo ha tålt så mye mer. Vi hadde håpet på at den skulle ta over 30 kilo, sier han. – Vi skulle nok ha brukt de balsatredelene vi hadde til overs til å stive av brua enda litt til, kommer det fra medkonstuktør Ansten Tøsti.
– Hvorfor valgte dere konstruksjonen med en rett bjelke med et tau hengende under?
– Fordi det var en enkel konstruksjon. Da blir det ikke så mye krefter å holde styr på, og de går ikke i så mange retninger. Det blir lettere å kontrollere. Vi tenkte at så lenge bjelken da er stiv nok burde det gå greit, sier de to.
– Hva var det vanskeligste med å bygge brua?
– Det var vanskelig å bygge nøye. For eksempel å få pusset ned delene så de satt godt sammen og tvinne hyssingen så den ble stram.
|
Filosofien var at en dårlig konstruksjon som er godt bygd holder bedre enn en god konstruksjon som er dårlig bygd, konkluderer de to seierherrene. [Narve Strand] |
 Denne brua vant prisen for beste design som ble delt ut for første gang i år. |
|
Eksempler på andre bruer i konkurransen:
