Noe å tygge på i praksis
Med alt slitet på avstand, tror Helga Johannesdottir at denne boka kanskje ikke blir den siste. (Arkivfoto: Erik Stewart)
Det var studieleder Eva Berthling Herberg ved barnevernpedagogutdanningen ved Avdeling for samfunnsfag som spurte sin kollega høgskolelektor Helga Johannesdottir om hun ville være med å skrive tekster som både studenter og veiledere kunne bruke. Dermed ble det deres første bok sammen, og med alt slitet på avstand, tror Johannesdottir at det kanskje ikke blir den siste.
Dette semesteret er hun gjestelektor ved Universitetet på Island og har tatt med seg boka dit. – Jeg vil bruke den som utgangspunkt i forelesninger her, og det blir spennende å se hvordan det blir mottatt, sier Johannesdottir.
– Vi la vekt på å gjøre teksten mest mulig forståelig, selv om det var vanskelig til tider.
Boka er beregnet på studenter i profesjonsstudier som har praksis som en viktig del av sin utdanning. Siden vi er sosialarbeidere var det naturlig å tenke mest på det feltet. Da tenkte vi på studenter, lærere og veiledere som målgruppe, sier Johannesdottir.
Hvordan lære i praksis?
– Praksis er en forholdsvis stor del av studiet på utdanningen, og det er ikke gitt at studentene lærer i praksis, fortsetter Eva Berthling Herberg. – Boka Kunnskap og læring i praksis med undertittelen Fra student til profesjonell sosialarbeider er laget ut fra mitt mangeårige engasjement for praksislæring, og jeg håper boka kan være et bidrag i å kvalitetssikre praksis og øke læringsutbytte for den enkelte student når de er i praksis.
Hovedoppgaven til nåværende studieleder Eva Berthling Herberg ved Avdeling for samfunnsfag er nå utvidet til boka Kunnskap og Læring i praksis. Boka har hun skrevet sammen med høgskolelektor Helga Johannesdottir. (Foto: Kari Aamli)
Berthling Herbergs hovedoppgave i sosialt arbeid hadde tittel: Å være i praksis og å lære av det. – Denne har vært pensum ved vår utdanning, og jeg oppdaget etter hvert at den også var det på en rekke andre sosialarbeiderutdanninger i Norge. En hovedoppgave er ingen god lærebok, og jeg tenkte at det var det behov for en pensumbok, og kanskje kunne jeg prøve.
– I skriveprosessen ble det svært viktig å skrive både lettfattet og med en teoretisk tyngde. Det skulle være en bok som skulle stimulere til egenlæring hos studenter som er i praksis, og et innspill til veiledere og lærere ved utdanningene i å tilrettelegge for læring. Både er studenter svært forskjellig og praksisfeltet er stort og mangfoldig. Derfor ble det viktig å veksle mellom eksempler og teoretisk stoff samtidig som eksemplene skulle representere en bredde.
Å kombinere bokskriving med HiO-jobben har ikke vært lett. – Det er umulig å gjøre dette på 25 prosent FoU, sier Berthling Herberg. – Når en skriver en bok, er en nødt til å være i stoffet sammenhengende over tid, og da må en prøve å gjøre så lite så mulig av andre ting. Fritiden må brukes, og i vårsemesteret i siste innspurt ble det mange lange kvelder.
Praksis som læringsarena
Berthling Herberg er studieleder for et bachelorstudium som har praksis som læringsarena, og en nylig godkjent erfaringsbasert master i familiebehandling hvor praksis også skal ha en sentral plass.
– Å rette fokus mot praksis betyr ikke bare å se mot praksisperioden. En yrkesrettet utdanning bør ha fokus på praksis fra flere innfallsvinkler. Våre forskningstemaer skal være relevante for praksisfeltet og bør formidles på ulike måter. Både til studentene ved det som karakteriseres som forskningsbasert undervisning og i ulike formidlingskanaler til praksisfeltet. Som studieleder ser jeg det som særlig viktig å vektlegge en nær kontakt mellom utdanning forskning og praksisfelt, sier studielederen. Som nyansatt studieleder tror hun ikke det blir noen flere bøker på en stund, men revideringer må nok gjøres etterhvert, avslutter Berthling Herberg.
[Kari Aamli]