Bøker til bymenn og bønder
– Det har vært veldig spennende å arbeide med et tema som har vært lite utforsket tidligere, sier Lis Byberg. (Foto: Erik Stewart)
Byberg, som til daglig underviser ved bibliotekarutdanningen, disputerte med avhandlingen Brukte bøker til bymann og bonde. Bokauksjonen i den norske litterære offentlighet 1750-1815 ved Institutt for arkeologi, konservering og historiske studier ved Universitetet i Oslo.
Hun forteller at bøkene som ble lagt ut for salg var svært internasjonale: Man kunne finne bøker på tysk, fransk, dansk, latinsk og nederlandsk.
Det var gjerne personer i høyere sosiale lag som importerte bøker som senere ble solgt på bokauksjonene.
I auksjonskatalogene er det kort informasjon om hver bok som ble lagt ut for salg. Noen ganger sto det også når og hvor boka ble trykket.
– Katalogene er for øvrig satt opp etter bokformatet, ikke alfabetisk, legger Byberg til. – De største bøkene listes opp først, deretter de mindre bøkene.
De største bøkene var dyre, noen kunne være verdt like mye som flere kuer. Likevel var det stor prisvariasjon – hele to tredjedeler av bøkene var i mindre format og dermed billigere.
Mange av bøkene var nyttige fir folk flest, som denne om potetdyrking. Den beskriver også hvordan poteten kan kokes og brukes i matlagningen.
– Mange bøker ble omsatt for noen få skilling. Det var en overkommelig pris for folk flest, forteller hun.
140 000 bøker
I katalogene Byberg har sett på, var det listet opp 140 000 bøker. I tillegg til bokstørrelsen og pris var det også stor variasjon på innholdet. Men mange av bøkene var av typen ”tips hvordan bli bedre”. Det var også en god del underholdingslitteratur og romaner i tillegg til sladrehistorier og reiseskildringer.
– Jeg fant også en del bøker om hvordan man kan frelse sin sjel, bønnebøker og salmebøker. Jeg fant også noen bibler, men de fleste bibler gikk i arv. Dessuten fant jeg også akademisk litteratur, for eksempel bunter med disputaser. Det ble også solgt bunter med gamle aviser og tidsskrifter, av det sistnevnte var det både årganger og enkelteksemplarer.
Til og med gamle auksjonskataloger ble solgt på auksjonene. Byberg tror at folk brukte katalogene for å følge med på hva som var verdt å lese.
Gjennomregulerte auksjoner
Bokauksjonene var regulert gjennom en forordning allerede på 1600-tallet. Blant annet måtte det være en formell ansvarlig for auksjonen. Ofte var dette myndighetspersoner som for eksempel sorenskriveren. I tillegg måtte det føres auksjonsprotokoll.
– Hovedregelen var at bøkene skulle betales kontant, sier Byberg. – Men i virkeligheten noterte man kjøperens navn i protokollen og betalingsfristen var seks uker. Betalingen gikk rett til selgeren.
Selve auksjonene foregikk ofte i private hjem. Men etter hvert begynte det å komme profesjonelle auksjonslokaler.
Og auksjonene innbrakte ofte mye penger. En av auksjonene Byberg undersøkte innbrakte 6000 riksdaler, noe som tilsvarte verdien av 1500 kyr.
– Det er opplagt at det var mye penger i bøker, mener Byberg.
 |
Biografien om Uhlefeld, ”Dannemarks Riges Forræder”. Ifølge Lis Byberg en bok som kanskje bør klassifiseres som underholdende litteratur.
Auksjonene i den første delen av perioden Byberg undersøkte foregikk stort sett i Oslo. Men etter 1780 var det Trondheim som tok over. Hun har imidlertid ikke funnet mange auksjonskataloger fra Bergen – bokauksjonene var først og fremst et fenomen i Trondheim og Oslo.
– Når det gjelder Bergen, mener jeg at de har hatt andre omsetningsmønstre for brukte bøker, sier Byberg.
Byberg synes særlig prestegårdsauksjonene var interessante.
– Det var interessant å se på om det var forskjell på de som kjøpte i byen og på landet. I byene var det ikke mange bønder som kjøpte, men på landet utgjorde bøndene 17 prosent av kjøperne. Det viste at også bøndene var interessert i bøker når de hadde tilgang. Til og med husmenn uten jord kjøpte, selv om disse gjerne også arbeidet som lærere.
 |
Erik Pontoppidans Norges naturhistorie er et imponerende verk med mange gode plansjer. Bildene av de to typene norske sjøormer er nok de minst vitenskapelige.
[Erik Stewart]