Komplekse problemstillinger rundt plagiering
Jude Carroll fra Oxford Brookes University i England møtte engasjerte HiO-fagfolk da hun foreleste over temaet ”Læringssentrert inngang til å forebygge plagiering” ved HiO mandag. Carroll er nestleder ved Centre for Excellence in Assessment ved Oxford

Jude Carroll (t.h.) diskuterer hvor grensen går for plagiering med Anton Havnes og Lawrence Habib ved Pedagogisk utviklingssenter.
Brookes University. Hun utga i 2007 boken ”A Handbook for Deterring Plagiarism in Higher Education”. Nå reiser hun verden rundt for å snakke om plagiering.
– Studentplagiering er en problemstilling som diskuteres over hele verden, sier Carroll, som har jobbet med undervisning og læring i over 30 år. – Siden 2001 har studentplagiering nesten tatt over livet mitt. Utfordringene rundt plagiering går rett inn i utdanningsinstitusjonenes kjerne. Det handler om høyere utdannings verdier og studentenes læring. Jeg har en holistisk innfallsvinkel, og plagiering er komplekst. Det løses ikke ved ett tiltak.
– Plagiering er et komplekst fenomen, og det dreier seg både om etikk og om korrekt akademisk skriving, sier rektor Sissel Østberg. – Som institusjon bør vi på HiO gripe fatt i dette og ikke bare overlate det til den enkelte lærers veiledning.
Flere aktiviteter
– Vi må kombinere aktiviteter som vi vever sammen til et nett, sier Carroll. – Studentene må lære de ferdigheter som trengs, og plagiering er mer enn å ikke sitere referanser. Det som er viktig for oss, er å designe program som gjør at studentene kan lære. Vi må gi studentene oppgaver så de må arbeide og gjøre et arbeid. Gjennom arbeidet deres må vi kunne se en forandring som viser at noe er forstått og lært.
Carroll mener at studiestedene må være klar over at plagiering skjer, se det og stoppe det. I dag finnes svært mye informasjon på internett. Fra den spede begynnelse i 1995 til dagens internett med blant annet wikipedia og andre kilder har det skjedd en formidabel økning av tilgang på ressurser.
– Samtidig med denne økningen, har oppgaveformen forandret seg blant annet i England. Fra å vektlegge kanskje 10 prosent på ulike prosjektoppgaver, er dette i noen kurs 100 prosent av evalueringen. Det er også stadig flere firmaer som tilbyr oppgaver på nettet, og vi har fått tekstgjenfinningssystemer som Turnitin og andre, men vi skal huske på at disse bare finner halvparten. Annet systematisk arbeid er like viktig.
Vite hva som skjer
Carroll mener at studentene må lære seg og vite når de bryter regler for plagiering, samtidig må de vite hva som skjer dersom de bryter reglene. I dette arbeidet må vi være eksplisitte, og fokus på temaet kan gis gjennom oppgaver der studentene får sjekke ut sine ideer.
– Jeg har satt opp åtte punkter som et universitet eller en høgskole kan bruke som elementer i sitt arbeid med studentplagiering. Her kan man starte med hvilket som helst punkt, men det tar trolig fem år å komme gjennom hele listen. De åtte punktene er å vite hvilke regler som gjelder, lære studentene hvordan de lærer, få vekk de opplagte mulighetene til å jukse eller kopiere, se på muligheter for underveisevaluering, være proaktiv når det gjelder problemstillingen, lage prosedyrer som ikke gir medarbeid for de som sier fra, være enige om hvor mye bevismateriale som trengs og arbeide med forholdet raskt og konsistent.
Økende mengde
Ved hennes eget universitet med 18 000 studenter er plagiering en stadig økende utfordring. Fra å ha seks saker angående plagiering i år 2000, var det 750 saker i fjor.
– For å kunne hanskes med dette, har vi opprettet et desentralisert system. Når lærerne oppdager plagiering, sendes saken over til 15 lærerspesialister på plagiering, som så tar saken videre. De er fagspesialister og bruker mange ulike strategier i arbeidet. De står for all bevisinnhenting, og det skal toppen ta en uke før prosessen starter til den er avsluttet. Fra å bruke 16 timer på en plagieringssak, er vi nå nede i rundt 20 minutter på hver sak, sier Carroll.
Oppfølgingsseminar
Etter morgenens forelesning, holdt Carroll også et oppfølgingsseminar med blant annet fagpersoner fra sykepleierutdanningen, lærerutdanningen, læringssenteret og studieseksjonen. Carroll var hentet til HiO av professorene Anton Havnes og Per Lauvås ved Pedagogisk utviklingssenter.
– Vi må begynne fra dag én med å lære studentene opp og ikke vente til studentene skal begynne med større skrivearbeider, sier Havnes. – I undervisningen må vi blant annet gjøre studentene fortrolige med hva som er riktig, hva som er gal kildebruk og hva som kan være i gråsonen. Samtidig må vi være oppmerksomme i veiledningen mens arbeidet pågår, på mistenkelige arbeidsformer og si fra før arbeidet leveres.
Havnes mener også det er viktig at høgskolen definerer tydelig hva som er høgskolens ambisjoner og tilsiktede praksis. – Plagieringssaker er saker med bare tapere, noe alle helst vil være foruten, sier Havnes.
[Tekst og foto: Kari Aamli]




