Stjernø overalt
Tunge, store regndråper falt fra morgenhimmelen da folk fylte Fyrhuset til randen denne fredagsmorgenen. Både over, ved siden og foran talerstolen møtte dagens hovedtaler interessert blikk mot lysarkene om Stjernøutvalget innstilling Sett under ett – Ny struktur i høyere utdanning.
En engasjert professor Steinar Stjernø snakker om utvalget som har sett på ny struktur i høyere utdanning.
Etter en uke med Steinar i alle medier, fikk tilskuerne mulighet til å høre han i en litt lengre og mer sammenhengende bolk. – Jeg snakker som utvalgsleder, og skal ikke blande meg inn i HiO-spørsmål, startet Stjernø.
Han startet i den internasjonale konteksten med blant annet å vise til hvordan andre land konsentrerer de faglige og økonomiske ressursene i større fagmiljøer. – I bløte Danmark opplever man at styringen er autoritær, finnene går for sammenslåing, mens Tyskland jobber mot toppinstitusjoner. I Kina og India eksploderer antall utdanningsinstitusjoner. Det vil bli en økende internasjonal konkurranse om talentene.
– I Norge derimot brøt Hernes sin strategi med knutepunkt sammen, og Mjøs skapte et incentiv- og konkurransebasert system. Dagens 38 statlige institusjoner konkurrerer om studenter, ansatte og forskningsmidler. Konkurransen bestemmer utviklingen og retningen i høyere utdanning. Politikken har abdisert, og det er ingen nasjonal strategi for utviklingen.
Forskjeller viskes ut
– Arbeidsdelingen brytes ned. Nå har åtte høgskoler universitetsambisjoner. I 2020 vil vi kanskje ha 12 universiteter i Norge, bare tre av dem vil være klassiske breddeuniversiteter. Som sykepleierstudent vil du kunne ta din utdanning både ved et universitet og en høgskole. I 2020 vil rundt halvparten av studentene i korte profesjonsutdanning være universitetsstudenter. Det vil bli mindre forskjell mellom universiteter og høgskoler, men større forskjeller både universitetene i mellom og høgskolene i mellom.
Stjernø var også inne på at dagens system fragmenterer forskerutdanningen. Det er kommet 16 doktorgradsutdanninger til høgskolene siden årtusenskiftet, og høgskolene ønsker seg 20 til 25 nye. Det er små miljøer og få uteksaminerte fra de nye doktorgradsutdanningene, noe som gir lavere kvalitet. Konkurransen mellom institusjonene skaper også små mastermiljøer.
– Det er også økt konkurranse om studentene og dette vil særlig skje etter 2015 når ungdomskullene blir mindre, særlig i Nord-Norge og i distriktene.
– Vi har fått et nytt universitetsbegrep, og utviklingen fører til stadig mer heterogene institusjoner og flere små forskningsmiljøer, fortsetter Stjernø. – Dette nye universitetsbegrepet har mange vanskelig for å la sige inn over seg. Institusjonene vil skjerme autonomien fra Mjøsutvalget og er lite opptatt av nasjonal politikk.
På frierføtter
– Utvalget har gått inn for en prosess- og differensieringsmodell. Det er institusjonene selv som skal velge hvem de skal slå seg sammen med. På bakgrunn av dette kan vi kanskje få ned antall institusjoner til åtte eller ti. Da kan man skape institusjoner som kan ta samlede grep både når det gjelder doktorgrad og mastergrad og ha en arbeidsdeling på bachelorstudier.
– De nye institusjonene må utvikle sin profil og sine prioriteringer i dialog med departementet. Noen vil kunne bli internasjonalt ledende på sitt felt, og det bør lages avtaler hvor i landet det bør strebes etter det ypperste nivået. De store institusjonene vil være dominerende i dette. Vi foreslår også et nytt organ med internasjonale eksperter som kan gi råd til departementet om institusjonenes profiler. Dette arbeidet bør følges av 300 til 400 millioner kroner årlig i fire til fem år.
Stjernø tror at alle institusjoner vil hete universitet om noen år. Universitetsbegrepet er under endring i andre land, så også i Norge. For å unngå et kappløp mot fire doktorgrader, foreslår utvalget at et universitet er en institusjon som har minst en doktorutdanning, at det stilles strengere krav til omfang og stabilitet, og at den minst skal ha 5000 studenter.
– Vi går også inn for at det tas et nasjonalt grep for å styrke doktorgradsutdanningen gjennom at all forskerutdanning skal skje gjennom forskerskoler eller liknende opplegg. Nye doktorgradsutdanninger i høgskolene bør baseres på tverrinstiusjonelt samarbeid, og dette vil koste 300 millioner kroner årlig.
Ikke noe eliteuniversitet
Som ordstyrer for FrokostSlag er Rune Slagstad opptatt av at Norge skal få et eliteuniversitet. Her måtte Stjernø skuffe han. Utvalget går ikke inn for en nasjonal satsing på eliteuniversitet. – Men vi går inn for å videreutvikle strategien med sentre for fremragende forskning til også å gjelde fremragende utdanninger.
Professor og utvalgsleder Steinar Stjernø (tv.) må skuffe professor Rune Slagstad i hans ønske om UiO som eliteuniversitet.
– Når det gjelder finansieringssystemet ønsker vi at dette skal muliggjøre økt konsentrasjon, arbeidsdeling og strategisk utvikling. Basisfinansieringen gjøres gjennomsiktig, og den resultatbaserte finansieringen svekkes noe. En strategisk pott bør introduseres. Langsiktige avtaler mellom institusjonene og departementet skal styrke prioriteringer og arbeidsdeling.
Stjernøutvalget går også inn for et nasjonalt kompetanseutviklingsprogram for de korte profesjonsutdanningene, og at det settes av 50 til 100 millioner kroner i fem år til dette.
– Gevinstene i det vi har foreslått vil være større fagmiljøer og høyere kvalitet, en bedre forskerutdanning, mindre konkurranse, mer samarbeid og arbeidsdeling, konsentrasjon om fag og mindre om universitetstittel, mer tydelige institusjonsprofiler og prioritering, mer langsiktighet og alt dette vil sette landet i bedre stand til å møte utfordringene rundt oss, avsluttet en ikke så lavmælt Stjernø.
Feil fokus
Tidligere rektor ved Universitetet i Oslo, Arild Underdal, var invitert for å kommentere utvalgsleder Stjernø. Han hadde respekt for arbeidet, som inneholdt interessante og viktige analyser om blant annet arkitektoniske hovedgrep i makro. – Men jeg mener at utvalgets flertall kom skjevt ut fordi blant de to perspektivene geografi og funksjon, så valgte utvalget å overordne geografi. Jeg ville prioritert funksjon, og det ville gitt en annerledes analyse.
– Vi må spesifisere funksjonen. Når det gjelder forskningen, må vi bestemme oss for hvor det skal investeres i infrastruktur. Når det gjelder nanovitenskap, er det naturlig at NTNU, Sintef og UiO samarbeider, og det er uinteressant hvor de fysisk ligger i landet. Når det gjelder utdanningene, må vi også begynne i denne enden. Den faglige tenkningen må ligge i bunn. Nå vil i stedet det meste av den politiske energien ligge i det regionale perspektivet.
 – Jeg er særlig kritisk til forslaget om lovbestemt enhetlig leder, sier rektor Sissel Østberg. |
 – Jeg ville ha vektlagt funksjon og ikke geografi om jeg hadde sittet i utvalget ditt, sier professor Arild Underdal, tidligere rektor ved UiO. |
– Mitt andre hovedpunkt er presisering av kvalitet. Vi må overføre sentre for fremragende forskning til også å gjelde utdanninger. Til nå har vi vært altfor opptatt av å heve de svakeste i pakt med Soria Moria-samfunnets dokumenter. Vi må gi det aller beste vi har muligheter til å konkurrere ute. Kvalitetsreformen var skapt for å hjelpe de svakeste, og det ga lite hjelp til de aller beste. Når det gjelder forskerutdanning og nettverk, er det bare i Norge vi har tro på intellektuell energi i et nettverk uten kraftstasjoner. Vi kan ikke møte toppuniversitet i Tyskland og Kina med Vest-Viken regionale utdanningsforetak.
Relevansen for HiO
Morgenens andre opponent rektor Sissel Østberg, ga både ros til innstillingen, kom med noen kritiske spørsmål og tok opp relevansen for HiO. – Utredningen gir en god samlet analyse av sektoren, den inneholder mange viktige enkeltsaker og vektlegger
En travel Steinar Stjernø haster videre til møte med departementet.
samarbeid og politisk styring nasjonalt, sier Østberg.
Rektor reiste kritiske spørsmål angående hvor mye staten bør styre og hvordan, hvor stor masse som er nødvendig for å sikre vitenskapelig kvalitet, og om få og store universiteter vil kunne profilere seg i internasjonal sammenheng. Hun var særlig kritisk til omkampen fra Ryssdalutvalget om styring og ledelse ved å foreslå lovbestemt enhetlig leder.
– For HiO passer innstillingen godt, sier Østberg. – Vi kan i det videre arbeidet konsentrere oss om de kvalitative føringer. Vi trenger ikke fusjonere, men det er heller ingen grunn til å være negative til samarbeid i regionen. Nå skal vi ha høringsprosess internt og jobbe videre med å utvikle profesjonsuniversitetet, sier Østberg. Dette utdyper hun mer i sitt neste Rektors hjørne.
Med disse tre innleggene ble klokka rask ti, så noen debatt med tilhørerne i salen var ikke mulig. Stjernø løp videre nedover langs Bislettbekken i sol til møtet i departementet, og deretter skal stemmen holde til tre nye foredrag, før han kan ta seg litt ferie.
Ved HiO vil nå administrasjonen, som vanlig i større høringssaker, utarbeide et forslag til høringsuttalelse med vekt på de mest sentrale problemstillinger for HiO i forhold til Stjernøutvalgets innstilling. Et utkast sendes ut ca. 20. februar på høring til avdelinger, sentre, Studentparlamentet og organisasjoner. Fristen for å uttale seg blir 28. mars. Deretter skal saken opp i styremøtet 24. april. Departementets høringsfrist er 1. mai.
Profesjoner og institusjoner
Vårens tema for FrokostSlag er profesjoner og institusjoner, og neste morgensamling på Fyrhuset blir fredag 29. februar. Da kommer direktør i Norges forskningsråd, Arvid Hallen, for å snakke om: Hvorfor forske på profesjonene?
Deretter håper ordstyrer Rune Slagsrad på å få tidligere statsråd Gudmund Hernes til frokostsamling i april under temaet Hernes-Stjernø-tur-retur. Kan man ha ambisjoner i Norge?
[Tekst: Kari Aamli, foto: Tomas Rolland]
Les mer
- Ingen store overaskelser for HiO (HiO-nytt 22. januar)
- FrokostSlag
- NTL-konferanse om Stjernøutvalgets innstilling 26. februar
Si din mening!
Leserkommentarer til artikkelen
Til den som skrev denne artikkelen
Tror du virkelig at noen kan få med seg hele denne sinnssykt tunge artikkelen? Kan du lære deg å fatte deg i korthet? BORING!
Erik Lae (29. januar 2008)
Takk for nyttig sammendrag!
Jeg forbeholder meg retten til å være uenig med forrige innlegg; for de av oss som dessverre gikk grep av seminaret var dette et grundig og veldig nyttig referat.
Eivind Vad Petersson (05. februar 2008)