Gettoer i Oslo?
Hva slags FoU-prosjekt jobber du med nå?
– Det er gjentatte ganger blitt hevdet at Oslo er en segregert by, der visse kategorier mennesker enten er rommelig eller sosialt isolerte. Hvorfor bor folk der de bor? Er det frivillig, eller er det mer for at de må? Hvor stor grad av valg snakker man om? spør Andersen.
Han er formelt tilknyttet avdeling LUI og har fra begynnelsen av 2007 vært er en av storbystipendiatene i forskningsprogrammet Kommunikasjon, læring, oppvekst og kultur (KLOK).
– Det er mange som faktisk trives i Groruddalen, selv om man ikke skulle tro det når man leser i avisene, sier Bengt Andersen.
Prosjektet heter formelt ”Ghettorisering” og i sin leting etter gettoer i Oslo tok han utgangspunkt i noen av bydelene på østkanten, som kommer dårligst ut på levekårsstatistikken til Oslo kommune. Som oslogutt er Andersen født og oppvokst i Groruddalen, det mange vil kalle en ghetto. Han liker ikke begrepet og mener det er riktigere å snakke om en segregering, eller en geografisk separering av folkegrupper.
– Det er jo bydeler som ofte er stigmatiserte og har et rykte på seg. Jeg er jo fra Groruddalen sjøl og vet jo det. At østkanten har en annen status en vestkanten er det jo ingen tvil om, sier Andersen. Han mener allikevel at det ikke er noen direkte sammenheng mellom hvor man bor og hvordan man egentlig har det. Og velger mennesker selv hvor de vil bo, eller blir de tvunget på grunn av økonomi også videre?
– Det er mange som faktisk trives i Groruddalen, selv om man ikke skulle tro det når man leser i avisene. Jeg tenkte jo aldri over det da jeg vokste opp, sier han.
Hva er fagfeltet ditt?
– Jeg er en sosialantropolog som er mest interessert i urban antropologi.
Har du et faglig forbilde?
Andersen føler han fortsatt er såpass fersk som forsker og leter fortsatt etter klare forbilder.
– Jeg har jo selvsagt mange jeg er influert av, sier han og nevner veilederen sin, sosialantropologen Odd Are Berkaak fra UiO, antropologen og psykologen Setha M. Low og vitenskapsfilosofen Ian Hacking.
– Jeg har vel ikke noen sånne store faglige forbilder, det er mer det at jeg liker folk som skriver og klarer å formidle tankene sine klart. Det er veldig mange som har lite å si, og desto mer uklart skriver de, sier han.
Hva er ditt viktigste funn?
Andersen ligger foreløpig i startgropen på forskningsarbeidet sitt, og ønsker ikke å spekulere for mye i hva han tror han vil finne.
– Mennesker er forskjellige. Man bør være forsiktig med å sette mennesker i bås, enten det gjelder etnisitet, kjønn eller klasse. Det er jo ikke noe funn, men det er alltid morsomt når stereotypene faller litt, sier han.
Så langt har han nok av eksempler på det, og nevner et eksempel:
– Jeg hadde i all min dumhet en idé om hva somaliske kvinner kunne gjøre på fritiden, sier han og innrømmer han ble overasket da de han snakket med fortalte at de pleide å dra til Huk badestrand på Bygdøy for å bade om sommeren.
Hva er best med å forske eller drive utviklingsarbeid?
– Det er at man får utløp for nysgjerrighet og kreativitet. Nye ideer er ikke farlige, sier han og peker på at det er et privilegium å få grave seg ned i et tema man er interessert i.
– Også er jo grunnen til at jeg valgte sosialantropologi at jeg synes mennesker er morsomme. Jeg hadde nok ikke gjort meg som en ren skrivebordskforsker, så det med feltarbeid og kunne møte mennesker, er det mest spennende med forskningen, sier han.
Og det verste?
– Det verste er vel at man noen ganger kan lure på om det jeg driver med er fornuftig, sier han og forklarer at det av og til kan være lett å miste fokus på målet.
Og på samme måte som friheten til å disponere egen tid kan være et gode, kan det av og til være vanskelig.
– Av og til savner man kanskje en klarere struktur, at noen forteller meg hva jeg skal gjøre, ler han.
[Tomas Rolland]
|
Segregasjon (av lat. segregare, skille ut, til grex, flokk), eg. utskillelse fra flokken; raseskille; atskillelse av mennesker etter hudfarge og rase. Mots. integrasjon.* Kilde: Caplex.no |